7.1 Sammendrag

Ved borettslagsloven har andelseierne fått en borett til boligene i borettslag. Det følger av borettslagsloven at hver andel i et borettslag gir enerett til å bruke en bolig i borettslaget. Formålet med endringen fra leierett til borett var bl.a. å understreke at borettslag er en indirekte eiermodell for boliger og ikke en variant av leieboliger.

Det forslås også enkelte endringer i reglene om adkomstdokumenter til husrom i bl.a. panteloven og tvangsfullbyrdelsesloven. Forslaget går for det første ut på enkelte terminologiske endringer som følge av at aksjeeiere i boligaksjeselskaper med den nye borettslagsloven har fått en "borett" i stedet for en "leierett" til sine boliger. For det annet går det ut på en endring i rettsvernsregelen for pant i adkomstdokumenter til aksjeleiligheter, som går ut på at det ikke lenger skal være et krav om at aksjebeviset overleveres for at panteretten skal få rettsvern.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen er enig i Regjeringens forslag. Forslaget innebærer for det første enkelte terminologiske endringer som følge av at aksjeeiere i boligaksjeselskaper med den nye borettslagsloven har fått en "borett" i stedet for en "leierett" til sine boliger. For det annet går det ut på en endring i rettsvernsregelen for pant i adkomstdokumenter til aksjeleiligheter, som innebærer at det ikke lenger skal være et krav om at aksjebeviset overleveres for at panteretten skal få rettsvern.

Når det gjelder endringer i rettshjelpsloven, opphevelse av en endring i domstolloven § 33a som aldri ble satt i kraft, to endringer i politiloven, rettelser av enkelte feil i panteloven, stiftelsesloven, bustadbyggjelagslova, burettslagslova, straffeloven og straffeprosessloven, har komiteen har ingen innvendinger mot disse forslagene. De er alle av formell karakter og det vises for øvrig til merknadene til de enkelte bestemmelsene i proposisjonen pkt. 8.