Til Odelstinget
Departementet foreslår i proposisjonen midlertidige
endringer i friskoleloven med tilhørende endringer i fagskoleloven.
Forslaget går ut på at adgangen til å få godkjent
nye friskoler midlertidig oppheves. Det foreslås videre
at godkjente skoler som ikke var kommet i drift pr. 13. desember
2005, ikke får drive virksomhet etter friskoleloven.
Forslaget er begrunnet med Regjeringens ønske om å stoppe
veksten i friskoler ut fra en målsetting om å styrke
fellesskolen. Flertallet av barn og ungdom skal få sin
opplæring i offentlige skoler som avspeiler mangfoldet
i det norske samfunnet. Det vises til at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen
gikk inn for "å stramme inn utbredelsen av private skoler
som ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk
alternativ til den offentlige skolen".
Departementet vil senere legge fram forslag til mer helhetlige
lovendringer og har startet arbeidet med dette. Den nye loven vil
vesentlig bygge på hovedprinsippet i den tidligere privatskoleloven.
Departementet mener utviklingen i norsk skole de siste 10-15 årene
og samfunnsutviklingen generelt gjør det nødvendig å utrede
grundig hva som skal regnes som pedagogiske alternativer, og på hvilket
grunnlag religiøse skoler skal kunne opprettes. Det foreliggende
forslag til midlertidige lovendringer (trinn 1) har til hensikt å stoppe
veksten i friskoler inntil en ny lov er på plass. Forslaget
til mer omfattende og permanente endringer i friskoleloven vil bli
sendt på høring høsten 2006 og lagt fram
for Stortinget våren 2007 (trinn 2).
Departementet foreslår å fjerne adgangen til å få godkjent
nye skoler etter friskoleloven. Nye søkere som oppfyller
lovens vilkår vil dermed ikke lenger ha krav på godkjenning,
verken etter §§ 1-5, 2-1, 2-2 eller 6A-1.
Departementet mener den nåværende godkjenningsordning
ikke kan opprettholdes i påvente av ny lov. Det ligger
i dag omkring150 ubehandlede søknader om godkjenning etter
friskoleloven i Utdanningsdirektoratet. I betraktning av det store
antall søknader er det avgjørende for at omleggingen
av friskoleordningen skal få reelle konsekvenser, at søknadene
ikke blir innvilget nå.
Departementets forslag til midlertidige lovendringer omfatter
også skoler som har fått godkjenning, men som
ikke har startet opp pr. 13. desember 2005. Disse mister
godkjenningen etter friskoleloven. Av 18 nye grunnskoler som Utdanningsdirektoratet
godkjente våren og sommeren 2005, vil 11 ikke kunne starte
virksomhet. Disse 11 grunnskolene omfatter 5 såkalte L97-skoler
(skoler som følger det offentlige læreplanverket),
1 muslimsk skole, 2 kristne skoler, 2 steinerskoler og 1 montessoriskole.
Av 38 godkjente videregående skoler vil 26 ikke kunne starte.
Med unntak av 1 steinerskole er alle disse såkalte Reform 94-skoler,
det vil si skoler som følger det offentlige læreplanverket.
Departementet foreslår at det i særlige tilfeller skal
være mulig å gjøre unntak fra den midlertidige godkjenningsstoppen.
Det presiseres at det er tale om en smal unntakshjemmel i helt spesielle
tilfeller. Unntak er først og fremst aktuelt for såkalte
grendeskoler. Med dette mener departementet en lokal skole, som
foreldre ønsker å opprettholde eller etablere når
den offentlige skolen nedlegges eller sentraliseres, eller når
en friskole nedlegges. Departementet utelukker ikke at det kan være
helt spesielle tilfeller der det også for andre skoler
bør gjøres unntak. Unntaksbestemmelser er nedfelt
i §§ 2-1, 2-2 og 6A-1.
Departementets forslag innebærer at skoler som allerede
har startet opp på grunnlag av godkjenning, får
fortsette sin virksomhet. Departementet vil imidlertid være
restriktiv når det gjelder godkjenning av flere plasser
ved disse skolene. Det vil ellers ikke bli gitt tillatelse til forsøksvirksomhet
eller til forlenget forsøksperiode. Dersom tidligere godkjente
skoler som ikke i er i drift, skulle ønske å starte
opp uten tilskudd, vil det være mulig å få godkjenning
etter opplæringsloven § 2-12. For videregående
skoler er det ingen godkjenningsordning og dermed fri etableringsrett.
Departementet viser til Lovavdelingen i Justisdepartementet,
som finner at det klart ikke vil være i strid med Grunnloven § 97
gjennom lov å trekke tilbake tillatelser til drift av friskole
i tilfeller der virksomheten ikke er startet opp. Det gjelder selv
om det ikke gis erstatning for økonomisk tap som følge
av endringen. Lovavdelingen kan heller ikke se at det på annet
grunnlag generelt skulle være rom for erstatningsansvar
for staten. Departementet peker i den forbindelse på at
spørsmålet om tilbakevirkning dreier seg om lovgivning
og ikke forvaltning. For enkelte skoler som ikke er kommet i drift,
vil endringene kunne medføre spilte kostnader. Men departementet mener
disse ikke overskrider det en må regne med på et
samfunnsområde der drift er betinget av offentlig godkjenning.
Departementet sendte 16. desember 2005 ut varsel til den
enkelte friskole om de planlagte lovendringene.
Departementet redegjør i proposisjonen for Norges folkerettslige
forpliktelser, særlig de folkerettslige avtaler som er
gjort i norsk rett ved menneskerettsloven. Det gjelder Den europeiske
menneskerettskonvensjonen samt De forente nasjoners internasjonale
konvensjoner om henholdsvis økonomiske, sosiale og kulturelle
rettigheter, om sivile og politiske rettigheter, samt om barnets
rettigheter. Departementet gjennomgår også andre
folkerettslige forpliktelser og konkluderer med at Norge ikke er
forpliktet til å bidra økonomisk, eller på annen
måte, til driften av ikke-offentlige skoler. Dersom økonomisk
bidrag gis til slike skoler, stilles det visse krav til at det skjer
på en ikke-diskriminerende måte. Departementet
finner det på denne bakgrunnen utvilsomt at de foreliggende
endringsforslag ikke kommer i strid med folkerettslige forpliktelser.
Når det gjelder fagskoleloven, er dagens bestemmelser
i § 8 utformet slik at det lett vil kunne bli
en bevegelse fra friskoleloven til fagskoleloven når godkjenning
av friskoler fryses midlertidig. Departementet mener dette ville
være uheldig. Fagskoleloven foreslås derfor endret
slik at det bare vil være friskoler som er godkjent etter
fagskoleloven innen 16. desember 2005, som skal ha rettskrav
på tilskudd etter reglene i friskoleloven. Forslaget vil
i første omgang berøre de friskoler som er i en
søknadsprosess for å få fagskolegodkjenning.
Dette gjelder 6 skoler, herav 5 kunstfagskoler og 1 dykkerskole.
Også andre skoler med godkjenning etter friskoleloven kap.
6A er aktuelle i forhold til søknad om godkjenning etter fagskoleloven.
Skoler som har søknader om fagskolegodkjenning til behandling,
vil kunne fortsette å drive som friskoler uavhengig av
eventuell fagskolegodkjenning. De vil da ikke få endret
finansiering som følge av forslaget. Skoler som i dag har
finansiering etter friskoleloven kap. 6A, vil imidlertid ikke lenger
ha rettskrav på slik finansiering dersom de aktiverer en
fagskolegodkjenning.
Departementet viser til behovet for å se friskoleloven
og fagskoleloven under ett, jf. Innst. O. nr. 1 (2004-2005) Om endringer
i friskoleloven. Departementet vil foreta en grundig vurdering av
begge lover og grenseflaten mellom dem. Forståelsen av
begrepet yrkesrettet utdanning vil måtte vurderes som ledd
i denne gjennomgangen.
Når det gjelder godkjenning av utdanninger for støtterett
gjennom Statens lånekasse for utdanning, er departementet
oppmerksom på de problemstillinger som kan oppstå ved
at godkjenning etter friskoleloven blir begrenset i overgangsperioden.
Departementet vil arbeide videre med en avklaring av disse.
Budsjettmessige konsekvenser av endringsforslagene i proposisjonen
vil departementet komme tilbake til i forslag til statsbudsjettsammenheng.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Anniken Huitfeldt, Gerd Janne Kristoffersen, Anna
Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen,
Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt,
fra Høyre, lederen Ine Marie Eriksen og Gunnar Gundersen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og Rolf Reikvam, fra
Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, fra Senterpartiet,
Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum,
viser til forslaget til midlertidige endringer.
Komiteen viser til at de norske skolene
i Kenya og Etiopia gjennom en del år har fått
godkjent av departementet prøveordninger med desentralisert
undervisning for småskoleelever, og en samarbeidsordning
med internasjonal skole for ungdomsskoleelever. Denne undervisningen
gjør at en kan få god undervisning lokalt istedenfor å benytte
skoleinternat. Prøveordningen har vært godkjent
etter § 1-5.
Komiteen ønsker i påvente
av ny lov at forsøksordningen med desentralisert undervisning
for småskoleelever, og en samarbeidsordning med internasjonal
skole for ungdomsskoleelever, ved de norske skolene i Kenya og Etiopia
får fortsette.
Komiteen viser til at foreldres frihet
til å opprette og drive friskoler er sikret gjennom FN-konvensjonen
om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs
barnekonvensjon. Norge har gjennom internasjonale konvensjoner akseptert
denne retten for den enkelte til å etablere friskoler og
til å bruke disse skolene. Komiteen ser
denne retten som en demokratisk rett. Foreldreretten verner om minoritetenes
rettigheter, fordi den gir mulighet til å fylle opplæringen
med et annet innhold enn det den offentlige skolen gir. Komiteen viser til at departementet i
sin gjennomgang av Norges folkerettslige forpliktelser mener Norge
kun er forpliktet til å la foreldrene velge alternative
skoler, men ikke er forpliktet til å bidra økonomisk
eller på annen måte til driften av friskoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er uenig i
en slik praktisering av folkeretten og mener det i praksis fører
til en uthuling av foreldreretten. Det vil i realiteten ekskludere de
fleste vanlige elever fra å velge en alternativ skole fordi
egenbetalingen vil bli for høy. På denne måten bidrar
departementet til å skape en forskjellsskole i Norge, hvor
kun elever med svært ressurssterke foreldre/foresatte
vil være i stand til å finansiere et alternativt
skolevalg. Disse medlemmer ser ikke
noe saklig behov for midlertidige lovbestemmelser på friskolelovens
område, og mener at dagens friskolelov må gjelde
- og praktiseres - inntil Stortinget har fått anledning
til å vurdere Regjeringens forslag til ny permanent friskolelov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det viktig med en sterk offentlig skole. Et visst innslag
av private skoler som representerer et religiøst eller
pedagogisk alternativ til det offentlige tilbudet, er et positivt
supplement til den offentlige skolen.
Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen der
flertallsregjeringen varsler en gjennomgang av regelverk og støtteordninger
for private skoler godkjent etter friskoleloven for å stramme
inn utbredelsen av private skoler som ikke representerer et religiøst
eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen.
Flertallet vil at flertallet av barn
og ungdom får sin opplæring i den offentlige skolen
som avspeiler mangfoldet i det norske samfunnet. Den offentlige
skolen må oppleves så trygg og god at den er det naturlige
valget for de fleste foreldre. Frittstående skoler er et
supplement til den offentlige skolen, men det er viktig at det ikke
utvikler seg et delt skoletilbud. Alternative skoletilbud må heller
ikke bidra til økonomisk usikkerhet i den offentlige skolen.
Den nåværende loven representerer en trussel mot
mange offentlige skoler, og flertallet mener
derfor det har vært nødvendig å stoppe
denne ukontrollerte veksten i antallet friskoler. Flertallet mener
styrking av fellesskolen må være en sentral målsetting
i det videre arbeidet, og at de økonomiske midlene må prioriteres
i den offentlige skolen.
Flertallet viser til forslaget til
endringer i friskoleloven og fagskoleloven der en midlertidig bestemmelse
innebærer at friskoler som er godkjent, men som ikke var
startet opp da forslaget ble gjort kjent, ikke får drive
sin virksomhet etter friskoleloven. Videre vises det til at den
foreslåtte endringen ikke er til hinder for at det gis
godkjenning til ordinære opptrappinger og endringer ved
godkjente friskoler som er i drift.
Fagskolene mottar i dag svært ulik finansiering fra
det offentlige. Blant annet med tanke på helse- og sosialfagutdanningenes
plass i fagskolestrukturen, mener flertallet at
det er behov for en gjennomgang av loven og finansieringsordningene.
De av de såkalte 6A-skolene som ønsker å bli fagskoler,
vil ikke lenger ha noe rettskrav på å beholde
tilskuddet etter friskoleloven dersom de tar i bruk en eventuell
fagskolegodkjenning. På samme måte som i dag kan
imidlertid disse skolene fortsette sin virksomhet og motta støtte
etter friskoleloven kap. 6A. Flertallet mener
at elevene, både på 6A-skolene og i fagskoler, må være
berettiget til lån og stipend i Statens lånekasse
for utdanning gjennom hele studieløpet.
Flertallet mener det er viktig at
en midlertidig frys i friskoleloven ikke får negative konsekvenser for
elevene. Flertallet er derfor tilfreds
med at Utdanningsdirektoratet gis hjemmel til å gjøre
unntak i særlige tilfeller, der unntaket først
og fremst gjelder etablering av såkalte grendeskoler. Flertallet viser til at med grendeskoler
mener departementet en lokal skole som foreldre ønsker å opprettholde
eller etablere når den offentlige skolen nedlegges eller sentraliseres,
eller når en friskole legges ned. Flertallet viser
til at dette både gjelder skoler som følger L97
og skoler som utgjør et pedagogisk eller religiøst
alternativ.
Flertallet viser til at flertallsregjeringen
i proposisjonen varsler en grundig gjennomgang av hva som skal regnes
som pedagogiske alternativer og på hvilket grunnlag religiøse
skoler skal kunne opprettes. Flertallet støtter
flertallsregjeringens kursendring og mener det er nødvendige
grep som nå er tatt for å stanse den ukontrollerte
veksten i antallet friskoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer
at det er full politisk enighet om ønskeligheten og viktigheten
av en sterk offentlig skole. Den offentlige skolen er - og vil forbli
- det dominerende utdanningstilbud innenfor grunnutdanningen. Samtidig
er det viktig å holde fast på at det ikke er noen
motsetning mellom å arbeide for en sterk offentlig skole
og å sikre foreldrene rett og mulighet til å velge
en annen opplæring for sine barn, i tråd med egne
idealer eller ønsker. Disse medlemmer mener
det er liten grunn til å frykte at ikke den offentlige
skolen vil være det naturlige valg for det store flertall
av foreldrene, og disse medlemmer er
samtidig forbauset over at Regjeringen og regjeringspartiene vurderer
det marginale innslaget av friskoler som en så sterk trussel
mot de offentlige skolene at man går til restriktive tiltak
i et slikt omfang som i det foreliggende forslag til midlertidig lov.
Disse medlemmer har merket seg at
Regjeringen i sin iver etter å stanse utviklingen av friskoler har
tatt meget utradisjonelle virkemidler i bruk, og etter disse medlemmers oppfatning satt viktige forvaltningsrettslige
prinsipper på prøve. Regjeringen har ikke bare
trukket tilbake gitte tillatelser til å starte friskoler,
men også gjennom departementalt påbud stoppet
enhver behandling av friskolesøknader i Utdanningsdirektoratet,
og derved hindret at disse søknadene får den behandling
de etter loven har krav på. Disse
medlemmer er av den oppfatning at en av Stortinget vedtatt
lov har ubetinget gyldighet inntil ny lov er vedtatt av Stortinget,
uavhengig av hvilken oppfatning den til enhver tid sittende regjering
måtte ha av lovens konsekvenser. Disse medlemmer mener
det vil medføre en uholdbar rettslig situasjon dersom departementet
står fritt til å sette til side lovvedtak og god
forvaltningsskikk ved å instruere underliggende organer
til behandlingsstopp.
Disse medlemmer vil påpeke
det oppsiktsvekkende ved at Regjeringen foreslår en midlertidig lov
som i praksis får tilbakevirkende kraft for allerede godkjente
skoler. Disse medlemmer er bekymret
for hvordan dette vil virke inn på folks tillit til at
en skal kunne stole på lovlig fattede vedtak gitt av statlige
myndigheter. Disse medlemmer viser til
at flere av skolene hadde lagt ned store økonomiske og
menneskelige ressurser i forbindelse med godkjennelsen.
Disse medlemmer viser til at den
midlertidige friskoleloven rammer både de skolene Regjeringen ønsket å ramme,
og de skolene den på forhånd uttrykkelig sa at
den ikke ville ramme. I den siste kategorien kommer skoler som er
religiøse eller pedagogiske alternativer til den offentlige
skolen, og som nå nektes oppstart til tross for at de er
godkjente. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringens forslag til unntaksbestemmelse er ment å være
en svært smal unntakshjemmel. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til Soria Moria-erklæringen
der Regjeringen sier den vil stramme inn utbredelsen av friskoler
som ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ. Disse medlemmer ber departementet åpne
for at det kan gis unntak for blant annet religiøse skoler
og skoler med alternativ pedagogikk.
Disse medlemmer viser videre til
at loven har store konsekvenser for ulike typer skoler. Disse konsekvensene
ser ikke Regjeringen ut til å ha tenkt gjennom, siden de
ikke står nevnt noe sted i proposisjonen. Regjeringens ønske
om å stoppe noen skoler slår altså svært
negativt ut for et stort spekter av andre skoler.
Disse medlemmer vil påpeke
at forslaget om midlertidig lov får store negative følger
blant annet for de såkalte § 6A-skolene.
Dette er skoler som gjennom lang skolehistorie i Norge oppfyller
viktige samfunnsoppdrag.
Disse medlemmer viser til de uheldige
konsekvensene lovforslaget får for en rekke § 6A-skoler som
allerede er i drift, og som utgjør et supplement til det
offentlige skoletilbudet. Skolene tilbyr korte yrkesrettede utdanninger
som ikke tilbys av det offentlige utdanningssystemet, blant annet
innen kunst- og kulturfag. Skolene rammes blant annet ved at noen mister
retten til utdanningsstøtte i Statens lånekasse for
utdanning, noen mister finansieringsordningen ved overgang fra § 6A-skole
til fagskole, og noen har en midlertidig friskolegodkjenning som
utløper i 2007 og må få søknaden
behandlet i 2006 for å kunne drive videre.
Disse medlemmer konstaterer at til
tross for løftet i høringsnotatet om at skoler
som er i drift ikke skulle rammes av den midlertidige loven, så vil
skoler som allerede er i drift rammes til dels hardt av den. Ved å stanse
all saksbehandling i en lengre tidsperiode vil det kunne oppstå alvorlige
vansker for foreldre og ideelle organisasjoner som kjemper for å opprettholde
denne type skoler og utdanningstilbud.
Disse medlemmer merker seg at flertallet uttrykker
at "elevene, både på 6A-skolene og i fagskoler,
må være berettiget til lån og stipend
i Statens lånekasse for utdanning gjennom hele studieløpet". Disse medlemmer legger derfor til grunn
at ingen skoler skal miste studiestøtten som en følge
av den midlertidige lovendringen. Disse medlemmer mener
at skoler som utelukkende driver med hjemmel i utdanningsstøtteloven
må være sikret slik godkjenning, gjennom en forlengelse
av overgangsordningen beskrevet i gjeldende forskrift, inntil søknad
om godkjenning etter friskoleloven eller fagskoleloven er ferdig
behandlet.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at usikkerheten rundt fagskolene og deres plass i utdanningssystemet
nå forsterkes ytterligere. Dette påvirker de fagskolene
som tilbyr helse- og sosialfaglig utdanning og muligheten til å etablere
nye fagskoler med dette tilbudet. Disse medlemmer ser
en klar svekkelse av muligheten for at Norge vil kunne fremskaffe
nok kvalifisert fagpersonell innen helse- og sosialsektoren når
fagskolene fryses. Disse medlemmer vil
også fremheve den klart kjønnsdiskriminerende
effekt som nå vil bli videreført innenfor helse-
og omsorgsfag kontra tekniske fag.
Disse medlemmer vil påpeke
at også en rekke internasjonale skoler rammes som følge
av det midlertidige lovforslaget. De internasjonale skolene har
en lang tradisjon i Norge, og flere søknader om å få opprette
slike skoler var sendt inn til behandling før "frys"-vedtaket
kom 13. desember 2005. Mange steder er de internasjonale
skolene en viktig faktor for å tiltrekke kompetent utenlandsk
arbeidskraft til Norge. I tillegg beriker de internasjonale skolene nærmiljøet
på de stedene de er lokalisert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiet mener friskolene er et godt og viktig supplement
til den offentlige skolen. Disse medlemmer vil
likebehandle alle elever uavhengig av om de ønsker å gå i
en offentlig skole eller en friskole, også økonomisk. Disse medlemmer viser til sine merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) hvor partiet foreslår å øke
tilskuddet til friskoler fra 85 pst. til 100 pst. slik at elever
som velger friskoler skal slippe å betale egenandel. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
er mer opptatt av å sikre kvalitet på den undervisningen
som tilbys, fremfor å fokusere på hvem som eier
og driver den enkelte skole. Disse medlemmer tar
imidlertid til etterretning at Regjeringen er mer opptatt av eierskap
enn av innhold, hvilket totalt sett er uheldig for elevene.
Disse medlemmer mener friskolene
lå an til å bli en garantist for en bedre faglig
utvikling også av den offentlige skolen. Rapporten "Konkurrens
bildar skola", utgitt av Expertgruppen för studier i offentlig ekonomi
(ESO) 2001, viser at det er en positiv sammenheng mellom kommunenes
friskoleandel og elevenes resultater i den offentlige skolen i Sverige. Rapporten
gir med andre ord uttrykk for at kvaliteten i de offentlige skolene
blir skjerpet som følge av konkurransen friskolene tilbyr.
Rapporten "Mer kunnskap för pengarna - en analys av resurser
och resultat i grundskolan", utgitt av skolverket 2004, viser at
friskolene som gruppe er mer effektiv enn de offentlige skolene.
Rapporten viser imidlertid også at de offentlige skolene
i kommuner med friskoler er mer effektive enn offentlige skoler
i kommuner uten konkurranse fra friskoler.
Etter disse medlemmers syn finnes
det neppe empiri som dokumenterer at friskoler vil bidra til å skape
mindre åpne og allsidige skoler. Departementet har valgt å bidra
med flere honnørord enn empiri for å få frem
sitt budskap om den offentlige skoles fortreffelighet og friskolenes
destruktive natur i forhold til det norske skolesystemet samlet
sett. Dette er verdt å merke seg. Disse
medlemmer mener det ville vært en betydelig fordel
om departementet hadde lagt opp til en ryddig og normal saksgang
i dette spørsmålet fordi det ville gitt anledning
til å avdekke om påstandene fra departementet
om konsekvensene ved etablering av flere friskoler, holder mål
eller ikke. Disse medlemmer mener flere
friskoler ville bidra til å skape et positivt mangfold
som den offentlige skolen i dag representerer i for liten grad.
Disse medlemmer vil advare mot å legge
til grunn at økt utbredelse av friskoler ville medført
en mindre inkluderende allmenn skole.
Disse medlemmer konstaterer at det
i dag er fri etablering av videregående skoler. Friskoleloven skulle
gi alle elever en reell valgfrihet med mulighet til å velge
en alternativ skole. Regjeringen har i andre sammenhenger vært
opptatt av at valgfrihet er noe relativt og at en ved bruk av eksempelvis
egenbetaling reduserer den reelle valgfriheten til brukere. I dette lovforslaget åpner
departementet for fortsatt etablering av privatskoler etter opplæringslovens § 2-12, uten
noen form for statlig finansiering. Det vil i praksis ekskludere
de fleste vanlige elever fra å velge en alternativ skole
fordi egenbetalingen vil bli for høy. På denne
måten bidrar departementet til å skape en forskjellsskole
i Norge, hvor kun elever med svært ressurssterke foreldre/foresatte
vil være i stand til å finansiere et alternativt
skolevalg. Elever med foreldre som har lavere og midlere inntekt
vil aldri ha muligheten til å velge en annen skole enn
den offentlige. Departementet prioriterer på denne måten
de ressurssterke elevene og foreldrene/foresatte på bekostning av
elever med mindre ressurstilgang.
Disse medlemmer har merket seg at
et flertall av høringsinstansene, når unntas departementer og
offentlige høringsinstanser, er imot eller skeptiske til
endringene foreslått av departementet. Flere av høringsinstansene
peker på at departementets handlingsmåte setter
viktige forvaltningsprinsipper som forholdet til likebehandling
og forsvarlighet på prøve, samtidig som hensynet
stabiliteten og forutsigbarheten i offentlige beslutninger synes
forduftet i denne saken. Disse medlemmer deler
dette syn.
Disse medlemmer viser særlig
til at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) mener lovforslaget
strider mot foreldrenes grunnleggende rett til å velge
skole for egne barn. Disse medlemmer er enige
med FUG i at det er et viktig prinsipp at alle barn skal ha like
muligheter til opplæring uavhengig av evner og anlegg,
kjønn, geografi og økonomi og av kulturell, religiøs
og livssynsmessig tilhørighet. Dette prinsippet er så sentralt
at det må innebære at alle elever skal ha like
muligheter til å velge en annen skole enn den offentlige
grunnskolen.
Disse medlemmer har med en viss undring registrert
lovavdelingens sikkerhet i at det ikke kan være spørsmål
om at tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97
kommer til anvendelse. Disse medlemmer er
ikke overbevist om at graden av sikkerhet hos lovavdelingen vil
bli stadfestet av domstolene. Det er imidlertid ikke disse medlemmers oppgave å bidra
til rettslig prøving av grensene for Grunnloven § 97,
men disse medlemmer finner likevel grunn
til å kommentere noen momenter.
Lovavdelingen er klar på at en ikke engang befinner
seg i grenseområdet for tilbakevirkningsforbudet fordi
det her ikke er tale om en sterkt urimelig eller urettferdig tilbakevirkning.
Lovavdelingen konkluderer slik i forhold til alle de 40 skolene
som tilbakevirkningen vil gjelde for, uten å ta et eneste
individuelt forbehold. Disse medlemmer vil
peke på at en i slike saker ofte finner grunn til å vurdere
de aktuelle søkerne individuelt fordi graden av innretning
etter vedtaket kan være ulik, de økonomiske konsekvensene
kan være av sterkt varierende grad og det virker underlig
at lovavdelingen ikke tar slike hensyn.
Grunnloven § 97 er meget enkel i formen. Den lyder
slik: "Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft". Disse
medlemmer finner grunn til å peke på at
det ved tvil om innholdet av lovbestemmelser, herunder grunnlovsbestemmelser,
er nødvendig at Stortinget klargjør sin oppfatning
av den aktuelle bestemmelsen. Disse medlemmer er
kjent med at det i juridisk teori og i praktiseringen av bestemmelsen
er lagt til grunn en vesentlig innsnevring i forhold til Grunnloven § 97s
ordlyd.
Disse medlemmer finner grunn til å påpeke at
en selv om en skulle konkludere med at tilbakevirkningsforbudet
i Grunnloven § 97 her ikke kommer til anvendelse,
burde borgere i en fri og demokratisk nasjon være spart
for belastingen av en så ustabil og inkonsekvent styring. Disse medlemmer vil derfor vurdere å følge
dette opp i form av et forslag som klargjør Stortingets
holdning til bestemmelsen.
Disse medlemmer registrerer at departementet
peker på at det er forventet at Regjeringen stanser økningen
av antall etablerte friskoler etter valgløftene som ble
gitt høsten 2005. Disse medlemmer synes
det er interessant at Regjeringen er blitt opptatt av å oppfylle
valgløfter og ser frem til oppfølgingen av det
også på områder som styrking av pleie-
og omsorgssektoren, økonomisk løft for Skole-Norge
og økte samferdselsinvesteringer. Imidlertid fremgår
det lite informasjon fra regjeringspartienes side i valgkampen om
at de også skal sette ut av kraft vanlige forvaltningsprinsipper
og frata 40 godkjente skoler godkjenningen.
En undersøkelse av Analysehuset, gjennomført på oppdrag
av HSH, viser at 71 pst. av de spurte mener det er riktig at elever
og foreldre skal ha mulighet til å velge andre skoletilbud
enn det offentlige hvis de ønsker det.
73 pst. av de spurte mener det er galt å trekke tilbake
godkjenningen for de 40 skolene som har fått godkjenning,
men som nå skal nektes oppstart. Henholdsvis 57 pst. av
Sosialistisk Venstrepartis velgere, 59 pst. av Arbeiderpartiets
velgere og 73 pst. av Senterpartiets velgere mener, i denne undersøkelsen,
at det er galt å trekke tilbake gitte godkjenninger. Disse medlemmer mener dette er verdt
en viss refleksjon også fra flertallets side.
Disse medlemmer viser videre til
at en svensk rapport "Attityder i skolan 2003" viser at 75 pst.
av foreldre er positive til friskoler. 85 pst. av den yngre befolkningen
(20-40 år) synes det er bra å ha mulighet til å velge
friskoler. Disse medlemmer trekker frem
denne rapporten fordi den viser at et land som Sverige, som har
hatt friskoletilbud og erfaring med et slikt tilbud siden begynnelsen
av 1990-tallet, fortsatt slutter sterkt opp om friskolene.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det må innføres en foreløpig finansieringsordning
for nye fagskoler bl.a. innen helse- og sosialfag, ut fra prinsippet
om å prioritere viktige samfunnsområder. Disse medlemmer vil komme tilbake til
dette i Revidert nasjonalbudsjett 2006.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i friskoleloven og fagskoleloven
I
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova) blir det gjort følgende endringer:
§ 1-1 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det skal mellombels ikkje givast godkjenning til nye frittståande skolar eller tilskot til godkjende skolar som ikkje er i drift 13. desember 2005, jf. §§ 1-5, 2-1, 2-2 og 6A-1.
§ 1-5 skal lyde:
Det skal mellombels ikkje givast løyve til avvik frå lova i samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk. Berre godkjende skolar som er i drift 13. desember 2005, har rett til tilskot etter lova.
§ 2-1 første til tredje ledd skal lyde:
Det skal mellombels ikkje givast godkjenning til nye frittståande grunnskolar. Berre godkjende skolar som er i drift 13. desember 2005, har rett til tilskot og til å drive verksemd etter lova.
Departementet kan i særlege tilfelle gjere unntak frå første ledd dersom skolen oppfyllar krava i lova. Departementet kan godkjenne driftsendringar. Den enkelte skolen må gi opplæring på norsk eller samisk, dette gjeld likevel ikkje internasjonale skolar.
Høvet til godkjenning gjeld berre dersom etableringa av skolen ikkje vil medføre vesentlege negative følgjer for vertskommunen. Vertskommunen skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka.
§ 2-2 første til tredje ledd skal lyde:
Det skal mellombels ikkje givast godkjenning til nye frittståande vidaregåande skolar. Berre godkjende skolar som er i drift 13. desember 2005, har rett til tilskot og til å drive verksemd etter lova.
Departementet kan i særlege tilfelle gjere unntak frå første ledd dersom skolen oppfyllar krava i lova. Departementet kan godkjenne driftsendringar.
Høvet til godkjenning gjeld berre dersom etableringa av skolen ikkje vil medføre vesentlege negative konsekvensar for vertsfylket. Vertsfylket skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka.
§ 6A-1 første ledd skal lyde:
Det skal mellombels ikkje givast godkjenning til nye vidaregåande skolar i Noreg som har til føremål å gi yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved offentlege vidaregåande skolar. Berre godkjende skolar som er i drift 13. desember 2005, har rett til tilskot og til å drive verksemd etter lova. Departementet kan i særlege tilfelle gjere unntak frå første og andre punktum dersom skolen oppfyllar krava i lova. Departementet kan godkjenne driftsendringar. For skolar som er godkjende etter paragrafen her, gjeld reglane i dette kapitlet.
II
I lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven) skal § 8 annet ledd lyde:
Skoler som er godkjent etter denne loven innen 16. desember 2005, og som er godkjent etter lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar kap. 6A, har rett til tilskudd etter reglene i friskolelova.
III
Loven trer i kraft straks.
Vi viser til brev av 04.04.06 fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
vedrørende endringer i friskole- og fagskoleloven.
Komiteen er gjort kjent med at flere av de såkalte 6A
skolene, som ikke driver i konkurranse med offentlige skoler, ser
ut til å bli rammet hardt av den foreslåtte midlertidige
lovendringen. Flere av disse skolene har søkt A6-godkjenning
for å kunne beholde statlig godkjenning etter overgangsordningen
i 2007, mens andre skoler har gjennomført hele prosessen
med å tilpasse læreplanene til fagskolekravene,
i tillit til at stortingsvedtaket fra 2003 gjelder.
Ingen 6A-skoler har fått fagskolegodkjenning for sitt
utdanningstilbud etter skjæringstidspunktet den 16. desember
2005, men fem slike skoler har søknader om fagskolegodkjenning
av utdanningstilbud inne hos NOKUT. Disse er følgende:
Asker kunstskole (Fabrikken), Mølla kunstskole, Ålesund kunstskole,
Einar Granum kunstfagskole og Kunstfagskolen i Bergen. Disse skolene
har bedt NOKUT avvente behandlingen i påvente av en lovavklaring.
Det må presiseres at lovforslaget ikke innebærer dårligere økonomiske
rammevilkår for skoler som har godkjenning etter friskoleloven
kap. 6A, ettersom de fortsatt kan få finansiering som friskole.
Forslaget til lovendring innebærer at de 6A skolene som får
fagskolegodkjenning etter 16.desember 2005 og velger å drive
sin virksomhet etter fagskoleloven, ikke lenger vil ha rettskrav
på finansiering etter reglene i friskoleloven slik de har
i dag. Hvis skolen ønsker å drive som fagskole,
vil departementet kunne vurdere finansieringen også i lys
av annen fagskoleutdanning.
Blant 6A-skolene er det følgelig kunstskolene som har
kommet lengst i prosessen med omlegging til fagskoleutdanning, og
det er derfor rimelig å tro at disse skolene er sterkest
berørt av lovforslaget. For øvrig vil lovforslaget
også berøre evt andre 6A skoler som har til hensikt å søke
om fagskolegodkjenning av utdanningstilbud. Det er 52 skoler med
yrkesrettet utdanning uten paralleller i offentlig videregående skole,
dvs. 6A-skoler, som i dag er i drift. Blant dem er det 26 livssynskoler,
9 er kunstskoler, mens det blant de øvrige finnes grafiske
skoler/ reklameskoler og skoler med utdanning i dans og
musikk, De dominerende utdanningsretningene er altså livssynsbaserte
utdanninger og kunst- og kulturrelaterte utdanninger.
Ingen av 6-A skolene tilbyr utdanning innen helse- og omsorgsfag.
De helse- og omsorgsutdanningene som har fått fagskolegodkjenning,
foregår i hovedsak i tilknytning til offentlige videregående
skoler og har finansiering fra Sosial- og helsedirektoratet.
Stortinget ba i InnstO.nr. 1 (2004-2005) om en avklaring av
forholdet mellom friskoleloven kap 6A og fagskoleloven. Det ble
vist til at det er problematisk at utdanninger som etter objektive
kriterier ligger på samme nivå, nå kan
bli godkjent etter to ulike lover og at dette skaper uklarhet. I
Ot.prp.nr. 43 (2005-2006) varsler departementet at denne avklaringen
vil foretas i forbindelse med gjennomgangen av friskoleloven som
skal legges fram for Stortinget i vårsesjonen 2007.
Som uttalt i proposisjonen ønsker departementet å foreta
en grundig vurdering av begge lover og grenseflaten mellom dem.
I denne sammenheng vil en også vurdere begrepet yrkesrettet
utdanning. I en situasjon der det skal foretas en avklaring mellom
de to lovene, og der finansieringsordning for fagskolene skal utredes,
ser departementet det som uheldig å få en bevegelse
fra friskolelovens kap. 6A til fagskoleloven, slik at flere institusjoner
får rettskrav på finansiering etter friskolelovens
regler, uavhengig av framtidig finansieringsordning for fagskoler.
Dette var bakgrunnen for å foreslå å endre § 8
annet ledd i fagskoleloven. Departementet ser ikke behov for å legge
opp til en overgangsordning i perioden fram til at en slik avklaring
finner sted. Dette vil etter forutsetningen skje våren
2007.
Utdanninger som kan gis samlebetegnelsen kunst- og kulturrelaterte
utdanninger tilbys av tolv skoler, hvorav fire er filialer under
samme skole. Som vist over har fem kunstskoler søknader
om godkjenning av fagskoleutdanninger inne hos NOKUT.
Til og med undervisningsåret 2003-2004 kunne private
utdanninger godkjennes for støtterett gjennom Lånekassen,
uten at det foreslå en annen, faglig godkjenning av tilbudet.
Fra og med 2004-2005 ble det lagt nye forutsetninger for godkjenning
av utdanninger for støtterett gjennom Lånekassen.
Generelt er det slik at nye utdanningsopplegg må være
godkjent etter en utdanningslov for at Lånekassen skal
godkjenne utdanningen for støtterett. Med "utdanningslov"
menes for eksempel folkehøyskoleloven, lov om fagskoleutdanning,
universitets- og høyskoleloven eller friskoleloven. Hvilken
instans som skal foreta godkjenning av tilbudet, er avhengig av
hva slags tilbud det er snakk om. Hvis det er snakk om en fagskoleutdanning,
er det NOKUT som har ansvaret for den faglige godkjenningen.
Ved innføringen av det nye systemet ble det lagt inn
en treårig overgangsordning for utdanningsopplegg som allerede
var godkjent for støtterett. Overgangsordningen innebærer
at læresteder som tilbyr utdanninger som kun er godkjent
for støtterett gjennom Lånekassen, og ikke etter
noen utdanningslov, må ha godkjenning etter utdanningslov
innen utgangen av undervisningsåret 2006-2007 for fortsatt
støtte i undervisningsåret 2007-2008.
I utgangspunktet er det ingen skoler som rammes av den foreslåtte
midlertidige endringen. Overgangsordningen i forskriftene for tildeling
av studiestøtte gjelder t.o.m. skoleåret 2006-2007.
Etter det departementet kjenner til er det bare en skole som tidligere kun
var godkjent for støtterett i lånekassen som er rammet
direkte av forslaget til midlertidig lov, dvs. at de nå fikk
godkjenning etter friskoleloven, men ikke har startet opp med tilskudd.
Dette tilbudet omfattes imidlertid av overgangsordningen i Lånekassen
slik at skolens elevene fortsatt har rett til studiestøtte.
I merknaden til § 2-1 i proposisjonens kap.
7 er begrepet "grendeskole" avgrenset slik:
"Med grendeskoler mener departementet en lokal skole som
foreldre ønsker å opprettholde eller etablere
når den offentlige skolen nedlegges eller sentraliseres
eller når en friskole nedlegges."
Proposisjonen legger opp til at det kan gjøres unntak
også for grendeskoler som ikke følger L97, det
vil si skoler som utgjør et pedagogisk/faglig
eller religiøst alternativ.
b) Unntak
fra den midlertidige friskoleloven er i proposisjonen angitt til å gis
kun i helt spesielle tilfeller. Vil Regjeringen åpne for
at internasjonale skoler kan omfattes av unntaksordningen, og dermed
vil kunne starte skoleriften? Vil Regjeringen sørge for
at internasjonale skoler som søker inntil permanent lov
trer i kraft, får søknadene sine behandlet?
Det må ut fra søknaden i det enkelte tilfelle
vurderes hvorvidt den omfattes av unntaksordningen. Rent prinsipielt
vil også en internasjonal skole kunne omfattes av unntaksordningen
om den blir vurdert som et helt spesielt tilfelle. Det er i proposisjonen presisert
at det er tale om en svært smal unntakshjemmel.
Behandlingen av søknader etter denne hjemmel vil kunne
starte når Stortinget evt. har fattet vedtak om lovendring.
Jeg har på forespørsel svart enkeltskoler at søknad
må sendes Utdanningsdirektoratet etter at Stortinget har
tatt stilling til det fremlagte lovforslag.
Forslaget i proposisjonen innebærer at friskoleloven § 1-5
endres slik at det ikke kan gis tillatelse til pedagogiske eller
organisatoriske forsøk under "frysperioden". Begrunnelsen
for dette er behovet for å hindre omgåelse av
dette ved søknader om forsøk fra skoler som er
paralleller til det offentlige.
Formålet med den forsøkshjemmelen som i dag er
nedfelt i friskoleloven er å vinne erfaringer med ordninger
som avviker fra loven med tanke på mulige fremtidige regelendringer.
Det betyr at hjemmelen ikke kan benyttes bare med den begrunnelse
at de vanlige reglene ikke passer i den situasjon skolen står ovenfor.
Det kan ikke innvilges permanente avvik etter § 1-5.
Forsøk skal således være tidsavgrenset
og det er forutsatt at forsøket må evalueres.
På grunnlag av de erfaringer som gjøres, kan det
så være aktuelt å endre regelverket.
I en fase hvor man er i ferd med å utrede nye permanente
endringer av loven med sikte på å fremme en lovproposisjon
våren 2007, vil det være uheldig å sette
i gang nye forsøk.
Det er per i dag kun en skole som har godkjenning for forsøk.
Forsøket har pågått siden skoleåret 2002/2003
og løper ut skoleåret 2005/2006. Skolen fikk
allerede i brev datert 24.06.2005 fra Utdanningsdirektoratet varsel
om at forsøket ikke ville bli forlenget etter skoleåret
2005/2006. I brevet redegjorde direktoratet for at bestemmelsen
i friskoleloven er knyttet til forsøk og ikke er en ordinær
unntakshjemmel.
Utdanningsdirektoratet har fått inn en ny søknad om
forsøk. Dette er imidlertid en søknad om å få godkjent
den samme forsøksordningen som den ovenfor nevnte skolen.
Det er i denne sammenheng også grunn til å peke på at
friskoleloven da den trådte i kraft 01.10,2003 ikke inneholdt
noen forsøksbestemmelse, en slik kom først inn
i loven med ikrafttredelse 01.12.2004.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen,den 15. mai 2006
Ine Marie Eriksenleder |
Anniken Huitfeldtordfører |