Lov om supplerande stønad til personar med kort butid
i Noreg tok til å verke frå 1. januar
2006. Lova skal sikre at personar med kort butid i Noreg, og som av
den grunn har tilsvarande redusert rett til ytingar frå folketrygda,
er garantert ei minste samla inntekt.
Lova blei vedteken utan ei nærare skattemessig regulering.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i brev til Finansdepartementet
gjort greie for korleis dei meiner ytinga skattemessig bør
handsamast. Deira oppfatning er at ytinga bør skattleggjast
som pensjonsinntekt. Finansdepartementet deler dette synet. Ein
peiker særleg på at mottakarane i regelen ikkje vil
ha arbeidsinntekter, slik at ytinga får preg av å vere
ei erstatning for varig bortfallen arbeidsinntekt slik som alders-
og uførepensjon. På tross av at ytinga er behovsprøvd
og berre gis for tolv månader om gongen, vil den ha meir
likskap med pensjonsytingar enn trygdeytingar som skal erstatte
midlertidig bortfallen arbeidsinntekt, så som sykepengar,
tidsavgrensa uførestønad mv.
Om ein skattemessig skal likestille supplerande stønad
med pensjonsinntekter, vil dette få fleire konsekvensar.
For det første er det nødvendig å endre
skattelova § 12-2 slik at ytinga inngår
i mottakarens personinntekt. Ytinga skal då ileggjast trygdeavgift
etter folketrygdlova § 23-3. Utgangspunktet er
at det skal svaras trygdeavgift med høg sats, med mindre
det er fastsett mellom- eller låg sats. På pensjonsinntekter,
som ikkje er pensjonsgivande, svaras det låg sats. Sidan den
supplerande stønaden skal gis i staden for, eller som tillegg
til, alderspensjon, bør den heller ikkje vere pensjonsgivande.
I samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår
derfor Finansdepartementet å endre folketrygdlova § 3-15,
som omhandlar kva som reknas som pensjonsgivande inntekt. Sidan
ytinga etter dette ikkje er pensjonsgivande, fremmar departementet
forslag om å endre folketrygdlova § 23-3
andre ledd, slik at det uttrykkeleg går fram at det skal
bereknast trygdeavgift med låg sats.
Mottakarar av supplerande stønad har ikkje same rett
til særfrådrag for alder og uførleik
og skattebegrensing frå fylte 67 år som alders-
og uførepensjonistar. Departementet foreslår at
også mottakarar av supplerande stønad skal få skattebegrensing
etter skattelova § 17-1. Da vil verknaden av trygdeavgiftsplikta
for ein stor del motverkas. Etter denne føresegna har pensjonistar
rett til eit skattefritt bunnbeløp på 95 300
kroner for einslege og 156 300 kroner for ektepar (2006-tal).
Eit mogleg særfrådrag for alder etter skattelova § 6-81
vil da normalt få liten sjølvstendig verknad. Årsaka
er det låge inntektsnivået kombinert med skattebegrensing.
Likskapen mellom stønaden og vanleg minstepensjon tilseier
likevel at ytingane handsamast på same vis også i
forhold til dette særfrådraget.
Departementet meiner såleis at supplerande stønad
skattemessig skal handsamast som pensjonsinntekt. Ein visar til
forslag til endringar i skattelova §§ 6-81
første ledd bokstav b første punktum og 12-2 samt
i folketrygdlova §§ 3-15 andre ledd og
23-3 andre ledd nr. 1 bokstav a. Endringa i skattelova § 6-81
leder til at mottakarane av supplerande stønad også kjem
under føresegna om skattebegrensing i skattelova § 17-1,
sidan denne gjeld for personar med rett til særfrådrag
etter § 6-81 første ledd.
Ein foreslår at endringa i skattelova § 6-81
første ledd bokstav b første punktum trer i kraft
straks og med verknad frå 1. januar 2006. Tilbakeverknaden
er til gunst for skatteytarane og er såleis ikkje problematisk.
Ein foreslår at endringane i skattelova § 12-2,
folketrygdlova § 3-15 andre ledd og § 23-3
andre ledd nr. 1 bokstav a trer i kraft straks og med verknad frå og
med 1. januar 2007.
Ein antar at forslaget ikkje vil medføre særlege økonomiske
eller administrative konsekvensar.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om endringar i skattelova §§ 6-81
første ledd bokstav b første punktum og 12-2 og
i folketrygdlova §§ 3-15 andre ledd og
23-3 andre ledd nr. 1 bokstav a.