6.1 Sammendrag

6.1.1 Lovregulering av "flertallsvalg som forholdsvalg" - avtalevalg

Departementet fremmer forslag om at kommuneloven får bestemmelser om at valg til folkevalgte organ kan foregå etter prinsippet om flertallsvalg som forholdsvalg. Valgformen bør gis betegnelsen avtalevalg, for å markere at den bygger på en avtale mellom de partiene/gruppene som er representert i den velgende forsamlingen.

Forslaget får bred oppslutning i høringsrunden. Mange kommuner og flere fylkeskommuner påpeker at de allerede praktiserer denne måten ved valg til folkevalgte organer.

Departementet foreslår at følgende hovedprinsipper skal følges for gjennomføringen av et avtalevalg:

• 1. Bruk av avtalevalg må bygge på enstemmighet - enten stilltiende eller uttrykkelig vedtatt - i den velgende forsamling. Dersom ett medlem krever forholdsvalg, må dette gjennomføres.

• 2. Valget gjennomføres på grunnlag av en innstilling som legges fram av for eksempel en valgnemnd. Det enkelte medlems gruppetilhørighet skal opplyses på listeforslaget. I tillegg kan innstillingen inneholde et antall vararepresentanter for hver gruppe som tilsvarer antall medlemmer gruppen skal ha med et tillegg av to.

• 3. Innstillingen vedtas enstemmig av kommunestyret/fylkestinget. Dersom ett medlem stemmer imot innstillingen, vil konsekvensen måtte bli at man går over til å avvikle valget som forholdsvalg.

• 4. Lovens regler om kjønnsmessig balanse i folkevalgte organer skal gjelde slik at man ser på vedkommende organ som helhet, ikke den enkelte gruppes representasjon. Skal det velges to eller tre representanter, skal begge kjønn være representert. Lovforslaget inneholder en modifikasjon når det gjelder kravet til kjønnsmessig balanse. Dersom det etter lov bare skal velges medlemmer av kommunestyre/fylkesting - eller arbeidsutvalg for folkevalgte organer - skal reglene følges så langt det er mulig. Denne modifikasjonen er nødvendig fordi man i slike tilfeller har en begrenset gruppe av valgbare personer å forholde seg til, og ikke kan gå utenom denne for å kunne avhjelpe kjønnsmessig ubalanse. Det er likevel grunn til å presisere at man ikke skal se bort fra kravet om kjønnskvotering. Departementet vil presisere at unntaket fra kjønnskvoteringsbestemmelsene bare kommer til anvendelse i de tilfelle hvor det er lovbestemmelser som begrenser kretsen av valgbare.

• 5. Reglene om kjønnskvotering gjelder også for varamedlemmene. Departementet vil understreke at det ikke stilles krav om at varamedlemmer skal nomineres i en bestemt rekkefølge når det gjelder mannlige og kvinnelige kandidater. Reglene om kjønnskvotering gjelder ikke det enkelte møte i organet.

Det er ikke kommet noen høringsuttalelser som går inn for å opprettholde prinsippet om flertallsvalg til folkevalgte organ. Departementet vil derfor fremme forslag om at denne valgformen oppheves som et alternativ ved valg til folkevalgte organ. Flertallsvalg som valgform skal opprettholdes når det gjelder valg av leder/nestleder til folkevalgte organer og ansettelser, jf. loven § 35 nr. 3. Denne valgformen vil være aktuell også i andre situasjoner der det er snakk om å velge enkeltrepresentanter, for eksempel som kommunens representant i et organ utenfor kommunen eller ved suppleringsvalg til folkevalgte. Gjeldende § 38 endres i samsvar med dette.

Departementet foreslår at loven § 35 nr. 4 endres, slik at valg av folkevalgte organ holdes som avtalevalg dersom ikke noe medlem av den velgende forsamlingen krever forholdsvalg. Reglene om avtalevalg foreslås tatt inn i en ny § 38 a i loven. I denne paragrafen foreslås tatt inn bestemmelsene i gjeldende § 38 nr. 2 og 3, om kjønnskvotering.

6.1.2 Suppleringsvalg til formannskap og fylkesutvalg

Dersom et medlem av kommunestyret eller fylkestinget, formannskapet eller fylkesutvalget trer ut eller får varig forfall skjer suppleringen ved opprykk av varamedlem.

Reglene om varamedlemmers opprykk til formannskap/fylkesutvalg skiller seg fra reglene for andre folkevalgte organer i kommunen/fylkeskommunen, for eksempel faste utvalg. For disse organene er reglene at det skal velges nytt medlem selv om det er valgt varamedlem.

Departementet mener det er et viktig prinsipp at den politiske balansen i formannskap og fylkesutvalg kan opprettholdes hele perioden. Dette vil ha stor betydning for å sikre ro og stabilitet i det politiske arbeidet i kommuner og fylkeskommuner. Departementet viser til den store oppslutningen forslaget om å holde nyvalg når en plass i formannskapet/fylkesutvalget er blitt ledig, har fått i høringsrunden.

På denne bakgrunn vil departementet fremme forslag om at det skal holdes suppleringsvalg når en plass i formannskapet/fylkesutvalget er blitt ledig. Bestemmelsen om at varamedlem automatisk trer inn i formannskapet og fylkesutvalget foreslås opphevet.

Departementet mener det kan være hensiktsmessig å ta inn i loven regler om hvordan en skal gjennomføre suppleringsvalget. Bestemmelsene bør tilsvare valgloven § 14-2 tredje ledd, som omhandler suppleringsvalg til kommunestyret/fylkestinget. Dette vil innebære at partiet/gruppen selv kan peke ut den som skal velges ved suppleringsvalget, og at kommunestyret/fylkestinget deretter velger vedkommende dersom de formelle vilkårene (valgbarhetsvilkårene og kravet til kjønnsmessig balanse) er oppfylt. Det samme bør gjelde dersom formannskapet/fylkesutvalget foretar suppleringsvalg i henhold til delegert myndighet, jf. § 16 nr. 5 siste punktum. Bestemmelsene foreslås tatt inn som nytt nr. 6 i § 16.

6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, stiller seg bak Regjeringens forslag og har ellers ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil poengtere at likebehandling er et prinsipp som står sterkt i Norge, og at det på den bakgrunn ikke er aktuelt å gi noen grupper, uansett opphav, særordninger andre ikke har. Disse medlemmer vil også påpeke at dette likebehandlingsprinsippet gjør at enhver form for positiv eller negativ diskriminering på grunnlag av religion, kjønn, legning, etnisk eller politisk tilhørighet er uakseptabel. Disse medlemmer viser til at en del av de foreslåtte tiltakene for å øke kvinners deltagelse i politikken, som for eksempel forslaget om å legge møter på dagtid, i praksis vil utestenge alle som ikke jobber i offentlig sektor. Disse medlemmer er langt mer opptatt av at kvinner og menn kan bidra i politikken og næringslivet med ekte engasjement og mulighet til å levere resultater, enn tiltak som går ut på å fremme et kjønn på bekostning av det andre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot forslaget til ny § 38 a nr. 3.