Til Odelstinget
I proposisjonen fremmer Kommunal- og regionaldepartementet forslag
til endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner
og fylkeskommuner (kommuneloven). Det fremmes dessuten forslag til
endringer i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard (svalbardloven)
som vedrører Longyearbyen lokalstyres organisering.
Kommuneloven utgjør det rettslige rammeverket rundt
virksomheten i kommuner og fylkeskommuner. Departementet har som
målsetting at loven skal være rammepreget og fleksibel
og dermed anvendelig for hele kommunesektoren. Det skjer hele tiden
en utvikling i kommunal organisering og det er fokus på organisering
og styring i kommuner og fylkeskommuner. Det vil derfor fra tid
til annen være behov for å endre enkelte bestemmelser
i lys av samfunnsutviklingen.
Ved brev 9. september 2005 sendte Kommunal- og regionaldepartementet
på høring forslag om endringer i kommuneloven.
Høringsfristen ble satt til 15. desember 2005.
Det er kommet inn til sammen 157 uttalelser. Hovedtyngden er
fra kommuner og fylkeskommuner, men også fylkesmenn, arbeidstakerorganisasjoner
og andre organisasjoner har avgitt uttalelser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen
Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia Kristoffersen Kosmo, Inger Løite
og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge
Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og
Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam,
fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet,
Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, sier seg
enig i målsetningen om at kommuneloven bør oppdateres
i samsvar med samfunnsutviklingen samt være fleksibel nok
til at den er anvendelig for hele kommunesektoren. Komiteen er
opptatt av lokaldemokrati og ønsker å gi landets
innbyggere økt innflytelse over sitt eget nærmiljø,
blant annet gjennom å styrke lokaldemokratiet i plan- og
byggesaker.
Komiteen ønsker at beslutninger skal
fattes så nærme landets innbyggere som mulig.
Dette innebærer en betydelig desentralisering av makt der
innbyggerne får større påvirkningsmulighet
over sin egen tilværelse enn i dag. Kommunene skal ikke
bare administrere statlige ordninger, men ha reell innflytelse over
politikken på områder som angår kommunens innbyggere.
Etter gjeldende regelverk i kommuneloven velges ordfører
indirekte ved at det er kommunestyret som står for valget.
Gjennom omfattende forsøksvirksomhet både ved
lokalvalget i 1999 og i 2003, har det i flere kommuner vært
prøvd ut en ordning med direkte valg av ordfører.
Det betyr at kommunenes innbyggere selv får anledning til å velge
hvem som skal være ordfører den neste valgperioden.
Ordningen har fått stor oppslutning.
Forslaget i høringsnotatet bygger på forsøksvirksomheten
og internasjonale valgordninger og utviklingstrekk.
Departementet foreslo i høringsnotatet at det i kommuneloven § 9
nr. 1 skulle tas inn en bestemmelse som gir kommunestyret myndighet
til å vedta at det skal avholdes direkte valg på ordfører
i kommuner og fylkeskommuner.
I høringsnotatet var det et sentralt tema om direkte
valg skulle skje som flertallsvalg eller preferansevalg.
Høringsnotatet viste til at preferansevalg vil være en
ny valgordning i norsk sammenheng, i alle fall for lokalvalg. Det
ble blant annet på denne bakgrunn lagt vekt på at
preferansevalgmodellen måtte være enkel å forstå for
velgeren og at valgoppgjøret vil la seg gjennomføre
både raskt, sikkert og effektivt.
Departementet foreslo i høringsnotatet at et direktevalg
av ordfører skal foregå etter metoden med supplerende
stemmegivning, der velgerne gis anledning til å uttrykke
to preferanser ved å rangere to kandidater.
Departementet har, med bakgrunn i forsøksvirksomheten
og høringsinstansenes merknader, vurdert det slik at ordningen
med direkte valg av ordfører ikke lovfestes nå.
Selve ordningen med å åpne for at kommunene selv
kan bestemme om ordfører skal velges ved direkte valg får
stor oppslutning blant høringsinstansene. Det er imidlertid
skepsis til forslaget om at valget skal gjennomføres som
et preferansevalg etter metoden kalt "alternativ stemmegivning",
slik det ble foreslått i høringsnotatet. Departementet
er enig i at preferansevalg ikke i tilstrekkelig grad er utprøvd
i lokalvalgsammenheng i Norge. Det er av avgjørende betydning
for slike institusjonelle endringer at de er utredet i betryggende
grad, slik at de kan oppnå den nødvendige legitimitet
og tillit blant velgerne og de lokale folkevalgte. En ny valgordning
innebærer innføring av nye oppgjørsmetoder
som kan reise problemstillinger vi ikke fullt ut har oversikt over.
Selv om denne valgmetoden er i bruk i andre land, er dette i begrenset
grad og under forhold som ikke alltid vil være direkte
sammenlignbare med lokalvalg i Norge. På denne bakgrunn
mener departementet at ordningen bør videreføres
som en forsøksordning, der det sentrale blir å prøve
ut preferansevalgmodellen som ble foreslått i høringsnotatet.
Det vil også være naturlig å se forsøkene
med direktevalg av ordfører i sammenheng med forsøkene med
utvidet myndighet. En videreføring av forsøkene
med utvidet myndighet for ordfører i neste periode, vil
gi en mulighet til å kombinere disse elementene i noen
av forsøkskommunene, og vurdere lovfesting på et
senere tidspunkt. Videre forsøksvirksomhet vil bli undergitt
fortsatt ekstern evaluering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har
merket seg Regjeringens vurderinger vedrørende behovet
for mer kunnskap og at forsøksordningen med direktevalg
av ordfører derfor forlenges. Flertallet slutter
seg til dette. Flertallet mener imidlertid at behovet
for kunnskapsinnhenting er noe begrenset og ser på denne
bakgrunn ikke behovet for en omfattende forsøksordning
fremover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at forsøksordningen
med direkte ordførervalg gjorde at det i 1999 ble gjennomført
direktevalg på ordførere i 20 kommuner, og at
antall kommuner omfattet av ordningen økte til 37 i 2003. Disse
medlemmer viser videre til at kommunene som ønsket å gjennomføre
direkte ordførervalg har måttet søke
Kommunal- og regionaldepartementet om tillatelse, og at ikke alle
som har søkt har fått lov. Disse medlemmer påpeker
at forsøksordningen ved lokalvalgene i 1999 og 2003 har
blitt grundig evaluert, blant annet i rapporten "Når folket
får velge - Forsøkene med direkte valg av ordfører
som deltakelses- og styringsreform" av Marcus Buck, Helge O. Larsen
og Tord Willumsen. Disse medlemmer mener evalueringene
av forsøksordningen betyr at lokalpolitikere nå har
et godt beslutningsgrunnlag til å selv vurdere hvorvidt direkte
ordførervalg vil være hensiktsmessig i deres egen
kommune. Disse medlemmer viser til at kommunene som
har deltatt i forsøkene har hatt en viss frihet til selv å bestemme
reglene for valget, slik at det i kommune-Norge også finnes
kompetanse om ulike former for direkte ordførervalg.
Disse medlemmer merker seg at direkte ordførervalg
i dag reguleres av lokale forskrifter i de kommunene som har fått
lov til å avholde direkte ordførervalg, og at
disse forskriftene bygger på en forskriftsmal utarbeidet
av Kommunal- og regionaldepartementet der en del av paragrafene
er obligatoriske for samtlige kommuner. Disse medlemmer viser
videre til at direkte ordførervalg i tillegg til disse
forskriftene reguleres av kommuneloven, med unntak for enkelte bestemmelser,
og valgloven.
Disse medlemmer mener på bakgrunn av erfaringene
og analysene av forsøksordningen at det ikke er noe behov
for videre forsøk og prøveordninger, men ønsker
isteden å lovfeste muligheten til direkte ordførervalg.
Dette betyr ikke at direkte ordførervalg skal bli obligatorisk,
men at norske kommunestyrer gis muligheten til på selvstendig
grunnlag å bestemme hvorvidt de ønsker direkte
ordførervalg i egen kommune. Disse medlemmer kan
ikke se at forsøk med preferansevalg er noe godt argument mot
lovfesting på det nåværende tidspunkt.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til endringer
i kommuneloven og valgloven slik at kommunestyrer og fylkesting
selv velger valgmetode for valg av ordfører og varaordfører."
Departementet foreslår å lovfeste ordningen
med komitéorganisering. Det foreslås en ny § 10
a i kommuneloven om komitéorganisering. En ny bestemmelse
markerer at komiteene anses som egne folkevalgte organ.
Komitémodellen har utviklet seg de siste 10-15 årene
etter mønster fra stortingskomiteene, men er ikke regulert
i kommuneloven. Komiteene har derfor ikke blitt betraktet som folkevalgte
organer i kommunelovens forstand. Departementet mener det er uheldig
at denne formen for organisering ikke er klargjort i kommuneloven.
Komitémodellen er i praksis et alternativ til hovedutvalgsmodellen
eller modellen med faste utvalg inndelt etter funksjonsprinsippet
eller lignende.
Formålet med komitémodellen er å skape
klarere politiske ansvarsforhold og et klart skille mellom politikk
og administrasjon. Politikerne skal være overordnede premissleverandører
for kommunenes og fylkeskommunenes politikk og ha ansvar for prinsipielle
saker gjennom mål- og resultatstyring, ressursfordeling,
idéskaping og nye løsninger - i stedet for detaljstyring
og fokus på enkeltsaker. Innføring av modellen
karakteriseres ofte av et ønske om vitalisering av politikerrollen,
der kommunestyret og fylkestinget gjøres til en mer attraktiv
arena for politisk arbeid. Vedtaksmyndigheten flyttes til kommunestyret og
fylkestinget på bekostning av hovedutvalgene. De som fatter
beslutningene er kommunestyrets og fylkestingets medlemmer, som
i forkant har vært med på saksforberedelsen gjennom
arbeid i den aktuelle komiteen. Modellen gir kommunestyret og fylkestinget
en bedre samordnings- og styringsfunksjon som kommunens og fylkeskommunens øverste
myndighet.
Flertallet av de høringsinstansene som uttaler seg gir
tilslutning til eller har ingen merknader til departementets forslag
om lovregulering av komitéorganisering.
Selve ideen bak komitémodellen utgjør en viktig premiss
ved departementets forslag til lovregulering. Kjernen i komitémodellen
er at kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer deler seg inn
i komiteer som fungerer som saksforberedende organ for saker som
skal avgjøres i kommunestyret eller fylkestinget. Komiteene
har ingen avgjørelsesmyndighet. I tilegg til å avgi
innstilling overfor kommunestyret og fylkestinget, kan komiteene
også arrangere høringer, ta opp saker etter eget
initiativ m.m.
Et annet vesentlig element ved modellen, er kravet til gjennomgående
representasjon. I samsvar med de motiver som begrunner opprettelsen,
er det derfor kun kommunestyrets og fylkestingets medlemmer som
er valgbare. I høringsnotatet foreslo departementet at
regler for kjønnsmessig balanse bør gjelde "så langt
det er mulig", slik regelen er for andre folkevalgte organ, som
formannskap og fylkesutvalg, med krav til gjennomgående
representasjon. Daværende Likestillingsombud og Likestillingssenter
uttrykker i høringsrunden at departementets forslag er et
tilbakeskritt for kjønnslikestillingen i lokaldemokratiet.
De mener gjennomgående representasjon vil føre
til færre medlemmer av underrepresentert kjønn i
kommunale underutvalg så lenge det ikke er krav til kjønnsmessig
balanse på listeforslag ved valg.
Når kretsen av valgbare er gitt og det foreslås
at hvert medlem kun kan sitte i én komité, skaper
dette særlige utfordringer når det gjelder kjønnsmessig
balanse. Departementet foreslår i proposisjonen at det
i ny § 10 a innføres særregler
for valg til komiteene ved at det stilles krav om at komiteene skal
sammensettes etter den kjønnsmessige balansen blant de
som skal velges. Dette sikrer en best mulig kjønnsmessig fordeling
i den enkelte komité og gir etter departementets mening
en bedre kjønnsmessig sammensetning enn valg etter kommunelovens
regler for valg til organ med krav til gjennomgående representasjon ville
gjort.
Lovens ordinære regler for valg til komiteene gjøres
ikke gjeldende. Det er derfor nødvendig å gjøre
unntak fra disse reglene og det foreslås derfor et nytt
nr. 6 i kommuneloven § 29 om dette.
Departementet foreslår å gjøre lovens
kapittel 6 om saksbehandling i folkevalgte organ obligatorisk for
arbeidet i komiteene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag og har ellers ingen merknader.
Komiteens medlem fra Venstre ber Regjeringen
fremme et lovforslag som ikke er basert på gjennomgående
representasjon. Slik kan kommunelovens øvrige bestemmelser
om kjønnsbalanse og valgbarhet, blant annet valg av personer
under 18 år, ivaretas.
Departementet foreslår enkelte justeringer i regelverket
for organisering med kommunedeler. Kommuneloven gir i dag ikke adgang
til direkte delegasjon fra et kommunedelsutvalg til administrasjonen
i vedkommende kommunedel. Delegasjon til egen administrasjon må gå via
administrasjonssjef eller kommunerådet som øverste
ledelse for samlet administrasjon. Dette systemet er basert på ønsket om
en helhetlig administrativ ledelse. Det skaper imidlertid problemer
i de tilfeller kommunen desentraliserer store deler av kommunens
primærfunksjoner med tilsvarende politiske fullmakter til
kommunedelsutvalgene på kommunedelsnivå.
Direkte delegasjon fra kommunedelsutvalg til egen administrasjon
har vært gjenstand for forsøk i Oslo kommune i
flere år. Gjennom forskningsbasert evaluering er det dokumentert
at et slikt system i praksis viser seg å være
et lite konfliktfylt system. Departementet foreslår at
det i kommuneloven åpnes for direkte delegasjon fra kommunedelsutvalgene
til egen administrasjon. Av høringsinstansene som uttalte
seg var alle, med ett unntak, positive til departementets forslag.
Departementet påpeker imidlertid at doble delegasjonslinjer
(delegasjon til kommunedelsadministrasjon både fra kommunedelsutvalg
og sentraladministrasjon) kan innebære en utfordring for
den helhetlige administrative ledelsen av kommunen. For administrasjonssjefen
i kommunedelene kan det også være krevende å måtte
forholde seg til to styringslinjer. Det er derfor svært
viktig at ansvarsforholdene mellom administrasjonssjefen/kommunerådet
og kommunedelsutvalget i forhold til slik delegasjon klargjøres.
Rapporteringslinjene må være i samsvar med delegeringslinjene,
slik at ikke interne ansvars- og instrukslinjer tilsløres.
Det er også viktig å lage rapporterings- og styringsrutiner
av administrativ art som sikrer sentraladministrasjonen den nødvendige kunnskap
om forholdene i den enkelte kommunedel. For øvrig vises
det til at Oslo kommune, som har lang erfaring med en slik delegasjonsstruktur,
ikke opplever slike doble delegasjonslinjer som problematiske.
Departementet gjør for øvrig oppmerksom på at det
ikke er aktuelt å gi kommunedelsutvalgene myndighet til
delegasjon direkte til deler av egen administrasjon. Delegasjon
må i tråd med kommunelovens prinsipp skje til
leder av administrasjonen i kommunedelen.
Departementet foreslår også endringer i valgbarhetsreglene
for valg til kommunedelsutvalg. Medlemmer til utvalgene velges enten
av kommunestyret eller ved direkte valg. Alle som er bosatt i kommunen er
valgbare. Det er ikke nødvendig å være
bosatt i kommunedelen. I forskrift om direkte valg til kommunedelsutvalg
er det fastsatt at kommunestyret selv kan bestemme at bare de som
er bosatt i vedkommende kommunedel skal være valgbare i
de tilfeller valget gjennomføres som direkte valg. En tilsvarende adgang
til å begrense valgbarheten gir lov eller forskrift ikke,
dersom kommunestyret selv velger medlemmene til utvalget. Departementet
foreslår at det enkelte kommunestyre kan fastsette at bare
de som bor i vedkommende kommunedel skal være valgbare til
kommunedelsutvalgene uansett valgmåte. De fleste høringsinstansene
er positive til departementets forslag.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag og har ellers ingen merknader.
Kommuneloven § 24 nr. 3 fastslår at
kommunestyret selv kan bestemme at ledende administrative stillinger
skal besettes på åremål. Bestemmelsen
omfatter administrasjonssjef, etatssjefer og tilsvarende overordnede
stillinger. I høringsnotatet ble det vurdert hvorvidt det
bør åpnes for at ledere av kommunale og fylkeskommunale
foretak samt kommunale ombud også kan ansettes på åremål.
Et flertall av høringsinstansene som har uttalt seg er
positive til at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ansette
ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak, samt kommunale ombud
på åremål. Det er noen flere innvendinger
mot ansettelse på åremål for kommunale
ombud enn for ledere av kommunale eller fylkeskommunale foretak.
Alle arbeidstakerorganisasjonene som har uttalt seg er skeptiske
til en utvidelse av adgangen til å ansette på åremål.
Det har i praksis hersket usikkerhet når det gjelder
spørsmålet om ledere av kommunale og fylkeskommunale
foretak omfattes av bestemmelsen om åremåltilsetting
i kommuneloven.
Ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak har minst like
stort administrativt lederansvar som virksomhetsleder med resultatansvar
som er direkte underlagt administrasjonssjefen i kommuner der det
er få beslutningsnivåer i administrasjonen. Det
er således etter departementets oppfatning vanskelig å begrunne
hvorfor en virksomhetsleder skal kunne ansettes på åremål,
men ikke leder av et kommunalt/fylkeskommunalt foretak.
Hensynene som taler for ansettelse på åremål
- faglig og administrativ nyorientering, gjør seg i minst
like stor grad gjeldende i forhold til ledere av kommunale foretak
som i forhold til rektorer og andre virksomhetsledere. Kommunale
foretak er langt mer fristilte virksomheter med blant annet eget
styre, enn de virksomhetene/enhetene som ledes av rektorer.
Departementet har etter en nøye overveielse kommet til
at ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak faller inn under
begrepet "ledende administrative stillinger" i § 24
nr. 3. Slike stillinger innebærer stor grad av organisatorisk
frihet og selvstendig budsjettansvar. Det er dermed ikke tale om
en utvidelse av loven på dette punkt. For å unngå tvil foreslår
departementet likevel at dette presiseres i lovteksten.
Departementet viser til at åremålsstillinger
bryter med det alminnelige vernet i arbeidsmiljøloven.
Det er derfor viktig å forhindre at kommuneloven i for
utstrakt grad kan fortolkes utvidende med hensyn til hvilke stillinger
som kan ansettes på åremål. Det bør derfor
etter departementets oppfatning foreligge særskilte behov
som begrunner at en stilling skal kunne være en åremålsstilling. Åremålsansettelse åpner
for administrativ fornyelse og jobbrotasjon og gir mulighet til å tilpasse
den administrative struktur etter behov. Det er store variasjoner
med hensyn til hvordan kommunene og fylkeskommunene er organisert.
Bestemmelsen om adgangen til å ansette på åremål
i kommunal sektor må derfor til en viss grad bli skjønnsmessig.
Departementet foreslår at bestemmelsen om åremål
utvides til også å omfatte kommunale ombud. Et ombuds
funksjon er å ivareta interessene til en nærmere
angitt gruppe. Det er helt sentralt at ombudet har tillit hos denne
gruppen for å kunne utøve sin stilling etter hensikten.
Det er videre en type stilling der det er avgjørende med
administrativ og faglig nyorientering. Dette er bakgrunnen for at
de statlige ombudene utnevnes på åremål.
De samme begrunnelser gjør seg gjeldende for kommunale
ombud. Utvidelse av bestemmelsen til å omfatte kommunale
og fylkeskommunale ombud vil bidra til at kommuner og fylkeskommuner
vil ha funksjonsdyktige ombud og med nødvendig grad av
omstillingsevne, og med tillit hos den gruppen ombudene er satt
til å ivareta.
Etter departementets syn bør ansettelsen i en stilling
for å kunne defineres som en ombudsstilling etter kommuneloven § 24
nr. 3, foretas av kommunestyret/fylkestinget og vedkommende
bør rapportere direkte til disse organene. Videre må ombudet
ha en selvstendig stilling og kunne treffe beslutninger uten å være
avhengig av en senere behandling i kommunestyret etter fylkesting,
eller andre organer i kommunen/fylkeskommunen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag og sier seg enig i vurderingene rundt
stillinger som kan omfattes under åremålsansettelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til proposisjonen og forslaget
om endringer i kommuneloven § 24 nr. 3 om åremålsansettelser. Åremålsansettelse
bør etter disse medlemmers mening ikke inneholde
begrensninger med hensyn til hvilken lederstilling som kan besettes
på åremål. Disse medlemmer mener
det må være opp til kommunestyre og fylkesting å fastsette
hva som ligger i ledende administrative stillinger. Disse
medlemmer mener at åremålsperioden skal
være på minimum ett år, og maksimalt
på seks år. Disse medlemmer mener
det kan være mulig å forlenge åremålsperioden
med tre år om gangen dersom både arbeidsgiver og
den åremålsansatte er enig om det.
Disse medlemmer mener åremålsansettelse åpner
for administrativ fornyelse og jobbrotasjon og gir mulighet til å tilpasse
den administrative strukturen etter behov. Disse medlemmer mener
også at det er store variasjoner med hensyn til hvordan kommunene
og fylkeskommunene er organisert, så å ansette
på åremål i kommunal sektor må derfor
til en viss grad bli en skjønnsmessig vurdering i kommunene
og fylkeskommunene. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer stemme imot forslaget til ny § 24
nr. 2, og fremmer isteden slikt alternativt forslag:
"I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) gjøres følgende endringer:
§ 24 nr. 2 skal lyde:
Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at ledende administrative
stillinger skal besettes på åremål.
Nåværende § 24 nr. 4 blir
nr. 3."
Departementet fremmer forslag om at kommuneloven får
bestemmelser om at valg til folkevalgte organ kan foregå etter
prinsippet om flertallsvalg som forholdsvalg. Valgformen bør
gis betegnelsen avtalevalg, for å markere at den bygger
på en avtale mellom de partiene/gruppene som er
representert i den velgende forsamlingen.
Forslaget får bred oppslutning i høringsrunden. Mange
kommuner og flere fylkeskommuner påpeker at de allerede
praktiserer denne måten ved valg til folkevalgte organer.
Departementet foreslår at følgende hovedprinsipper
skal følges for gjennomføringen av et avtalevalg:
1. Bruk av avtalevalg må bygge
på enstemmighet - enten stilltiende eller uttrykkelig vedtatt
- i den velgende forsamling. Dersom ett medlem krever forholdsvalg,
må dette gjennomføres.
2. Valget gjennomføres på grunnlag av
en innstilling som legges fram av for eksempel en valgnemnd. Det
enkelte medlems gruppetilhørighet skal opplyses på listeforslaget.
I tillegg kan innstillingen inneholde et antall vararepresentanter for
hver gruppe som tilsvarer antall medlemmer gruppen skal ha med et
tillegg av to.
3. Innstillingen vedtas enstemmig av kommunestyret/fylkestinget.
Dersom ett medlem stemmer imot innstillingen, vil konsekvensen måtte
bli at man går over til å avvikle valget som forholdsvalg.
4. Lovens regler om kjønnsmessig balanse i folkevalgte
organer skal gjelde slik at man ser på vedkommende organ
som helhet, ikke den enkelte gruppes representasjon. Skal det velges
to eller tre representanter, skal begge kjønn være
representert. Lovforslaget inneholder en modifikasjon når
det gjelder kravet til kjønnsmessig balanse. Dersom det
etter lov bare skal velges medlemmer av kommunestyre/fylkesting
- eller arbeidsutvalg for folkevalgte organer - skal reglene følges
så langt det er mulig. Denne modifikasjonen er nødvendig
fordi man i slike tilfeller har en begrenset gruppe av valgbare
personer å forholde seg til, og ikke kan gå utenom
denne for å kunne avhjelpe kjønnsmessig ubalanse.
Det er likevel grunn til å presisere at man ikke skal se
bort fra kravet om kjønnskvotering. Departementet vil presisere
at unntaket fra kjønnskvoteringsbestemmelsene bare kommer
til anvendelse i de tilfelle hvor det er lovbestemmelser som begrenser
kretsen av valgbare.
5. Reglene om kjønnskvotering gjelder også for
varamedlemmene. Departementet vil understreke at det ikke stilles
krav om at varamedlemmer skal nomineres i en bestemt rekkefølge
når det gjelder mannlige og kvinnelige kandidater. Reglene
om kjønnskvotering gjelder ikke det enkelte møte
i organet.
Det er ikke kommet noen høringsuttalelser som går
inn for å opprettholde prinsippet om flertallsvalg til
folkevalgte organ. Departementet vil derfor fremme forslag om at
denne valgformen oppheves som et alternativ ved valg til folkevalgte
organ. Flertallsvalg som valgform skal opprettholdes når
det gjelder valg av leder/nestleder til folkevalgte organer
og ansettelser, jf. loven § 35 nr. 3. Denne valgformen
vil være aktuell også i andre situasjoner der
det er snakk om å velge enkeltrepresentanter, for eksempel
som kommunens representant i et organ utenfor kommunen eller ved
suppleringsvalg til folkevalgte. Gjeldende § 38
endres i samsvar med dette.
Departementet foreslår at loven § 35
nr. 4 endres, slik at valg av folkevalgte organ holdes som avtalevalg
dersom ikke noe medlem av den velgende forsamlingen krever forholdsvalg.
Reglene om avtalevalg foreslås tatt inn i en ny § 38
a i loven. I denne paragrafen foreslås tatt inn bestemmelsene
i gjeldende § 38 nr. 2 og 3, om kjønnskvotering.
Dersom et medlem av kommunestyret eller fylkestinget, formannskapet
eller fylkesutvalget trer ut eller får varig forfall skjer
suppleringen ved opprykk av varamedlem.
Reglene om varamedlemmers opprykk til formannskap/fylkesutvalg
skiller seg fra reglene for andre folkevalgte organer i kommunen/fylkeskommunen,
for eksempel faste utvalg. For disse organene er reglene at det
skal velges nytt medlem selv om det er valgt varamedlem.
Departementet mener det er et viktig prinsipp at den politiske
balansen i formannskap og fylkesutvalg kan opprettholdes hele perioden.
Dette vil ha stor betydning for å sikre ro og stabilitet
i det politiske arbeidet i kommuner og fylkeskommuner. Departementet
viser til den store oppslutningen forslaget om å holde
nyvalg når en plass i formannskapet/fylkesutvalget
er blitt ledig, har fått i høringsrunden.
På denne bakgrunn vil departementet fremme forslag om
at det skal holdes suppleringsvalg når en plass i formannskapet/fylkesutvalget
er blitt ledig. Bestemmelsen om at varamedlem automatisk trer inn i
formannskapet og fylkesutvalget foreslås opphevet.
Departementet mener det kan være hensiktsmessig å ta
inn i loven regler om hvordan en skal gjennomføre suppleringsvalget.
Bestemmelsene bør tilsvare valgloven § 14-2
tredje ledd, som omhandler suppleringsvalg til kommunestyret/fylkestinget.
Dette vil innebære at partiet/gruppen selv kan
peke ut den som skal velges ved suppleringsvalget, og at kommunestyret/fylkestinget
deretter velger vedkommende dersom de formelle vilkårene
(valgbarhetsvilkårene og kravet til kjønnsmessig
balanse) er oppfylt. Det samme bør gjelde dersom formannskapet/fylkesutvalget
foretar suppleringsvalg i henhold til delegert myndighet, jf. § 16
nr. 5 siste punktum. Bestemmelsene foreslås tatt inn som
nytt nr. 6 i § 16.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, stiller seg bak Regjeringens
forslag og har ellers ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
poengtere at likebehandling er et prinsipp som står sterkt
i Norge, og at det på den bakgrunn ikke er aktuelt å gi
noen grupper, uansett opphav, særordninger andre ikke har. Disse
medlemmer vil også påpeke at dette likebehandlingsprinsippet
gjør at enhver form for positiv eller negativ diskriminering
på grunnlag av religion, kjønn, legning, etnisk
eller politisk tilhørighet er uakseptabel. Disse
medlemmer viser til at en del av de foreslåtte
tiltakene for å øke kvinners deltagelse i politikken,
som for eksempel forslaget om å legge møter på dagtid,
i praksis vil utestenge alle som ikke jobber i offentlig sektor. Disse
medlemmer er langt mer opptatt av at kvinner og menn kan
bidra i politikken og næringslivet med ekte engasjement
og mulighet til å levere resultater, enn tiltak som går
ut på å fremme et kjønn på bekostning
av det andre. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn stemme imot forslaget til ny § 38 a
nr. 3.
Bestemmelsen om innbyggerinitiativ i § 39 a kom
inn i loven i 2003 og gir innbyggerne en rett til på visse
vilkår å kreve at et konkret forslag blir behandlet
av kommunestyret eller fylkestinget. Bestemmelsen var ikke ment å gi
innbyggerne en ekstra mulighet til å ta opp gamle saker
på nytt igjen eller å omdefinere aktuelle saker
med nye vinklinger. Denne avgrensningen er omtalt i forarbeidene,
men kommer ikke tydelig til uttrykk i lovteksten. Departementet
foreslår at lovteksten justeres for å gjøre
dette helt klart. Det foreslås dessuten at det fastsettes
eksplisitt i loven at kommunestyret eller fylkestinget ikke har plikt
til å behandle et initiativ som har samme innhold som en
sak som har vært behandlet tidligere i valgperioden eller
de foregående fire år - uavhengig av om den tidligere
har vært fremmet som innbyggerinitiativ eller som sak på vanlig
måte. De fleste av de høringsinstanser som uttaler
seg er positive til departementets forslag.
Departementet forslår også at det kan gjøres
unntak fra kravet til at initiativforslag skal behandles av kommunestyret
innen 6 måneder. Unntaket gjelder bare for initiativforslag
som har tilknytning til en pågående planprosess
etter plan- og bygningslov. Dersom initiativforslaget behandles
av kommunestyret isolert og før planprosessen er avsluttet,
vil dette kunne ødelegge en bred og åpen planprosess
slik plan- og bygningsloven foreskriver.
Departementet understreker at de vilkårene som foreslås
for at kommunestyret eller fylkestinget plikter å behandle
et forslag som er satt frem gjennom innbyggerinitiativ er minimumsregler.
Selv om vilkårene for behandling av et innbyggerinitiativ
ikke er oppfylt, står kommunestyret eller fylkestinget
fritt til likevel å ta saken opp til behandling.
Komiteen er positiv til at innbyggere
i kommuner og fylker gjennom innbyggerinitiativ har mulighet til å sette
saker på den politiske dagsorden, og mener ordningen er
viktig for det norske lokaldemokratiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at kommunelovens bestemmelser om innbyggerinitiativ i § 39 a
er et godt supplement til plan- og bygningslovs § 16-1
når det gjelder å sikre innbyggerne medvirkning
i plansaker. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn stemme imot forslaget til endring av § 39 a
nr. 2.
Etter kommuneloven skal det i alle kommuner og fylkeskommuner
ansettes en regnskapskyndig person med faglig ansvar for regnskapet.
Departementet foreslår at bestemmelsen oppheves. Begrunnelsen
er at departementet mener det er lite hensiktsmessig at kommuneloven
angir et særskilt stillings- og kvalifikasjonskrav - slik
dette nå reguleres av § 24 nr. 2. Departementets
prinsipielle holdning er at kommuneloven ikke bør inneholde
spesielle føringer om kvalifikasjonskrav for kommunens
administrative personell. Departementet legger til grunn at kommunene fortsatt
vil organisere regnskapsfunksjonene på en slik måte
at de regnskapsfaglige krav som følger av lover og forskrifter
følges.
Svært mange høringsinstanser har uttalt seg
om forslaget om å fjerne kravet i kommuneloven § 24
nr. 2. En del er positive til departementets forslag, og er enig
i departementets vurdering av at det ikke er nødvendig å lovfeste
hvordan den enkelte kommune eller fylkeskommune organiserer sin økonomiske
virksomhet. En god del av høringsinstansene er imidlertid
negative til forslaget. Mange av høringsinstansene mener
at en minimumsløsning fortsatt bør fremgå av loven
ved lovfesting av prinsippet om at administrasjonssjefen ikke kan
ha faglig instruksjonsmyndighet i forhold til regnskapet.
Departementet konstaterer at det er delte oppfatninger når
det gjelder forslaget om å oppheve stillingskravet i kommuneloven § 24
nr. 2. For departementet har det likevel veid tyngst at kommuneloven ikke
bør ha spesifikke stillingskrav bare for regnskap. Ansvaret
for å sørge for tilstrekkelig kompetent personell
påhviler administrasjonssjefen på alle de ulike
forvaltnings- og tjenesteområdene i kommunen. Det følger
også nå av kommuneloven § 23
nr. 2 at den øverste administrative leder i hver kommune har
ansvaret for etablering av intern kontroll, herunder hensiktsmessig
arbeidsdeling for å sikre at regnskapene blir korrekte,
at utbetalingene er riktige og at kommunens verdier sikres.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag og har ellers ingen merknader.
Kommuneloven fastsetter at kommunestyret eller fylkestinget selv
vedtar endring av medlemstallet med virkning for kommende valgperiode.
Vedtaket må være gjort i løpet av de
tre første år av valgperioden. I lovens forarbeider
er det lagt til grunn at bestemmelsen innebærer at vedtaket
må være gjort senest 31. desember i nest
siste år av valgperioden. Departementet foreslår
at lovteksten endres i samsvar med dette. Forslaget i proposisjonen
er i samsvar med høringsnotatet, og har fått overveiende
tilslutning fra høringsinstansene.
Departementet fremmer også forslag om at det i kommuneloven
tas inn en regel om godkjenning av valg til kommunestyre og fylkesting.
Valgloven fastsetter at de nyvalgte kommunestyrene og fylkestingene
skal treffe vedtak om at valget er gyldig. Det er imidlertid ikke
gitt bestemmelser om når disse vedtakene skal treffes.
Kommuneloven har regler om konstituerende møte etter
valget og hvilke saker som skal behandles der. Godkjenning av valg
er imidlertid ikke nevnt blant disse sakene. Departementet foreslår
at godkjenning av valget behandles som første sak i møtet, før
(eventuelt) valg av formannskap og fylkesutvalg. Forslaget er i
samsvar med høringsnotatet. I høringsrunden har
forslaget fått overveiende tilslutning fra høringsinstansene.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag og har ellers ingen merknader.
I proposisjonen foreslås enkelte endringer i svalbardloven.
Longyearbyen lokalstyre er den lokale styringsordningen i Longyearbyen
på Svalbard, og organiseringen er regulert i svalbardloven
kapittel 5 etter modell av kommuneloven. Prinsippene bak Longyearbyen
lokalstyre er de samme som bak det kommunale selvstyret på fastlandet.
Når kommuneloven nå foreslås endret,
bør derfor svalbardloven kapittel 5 endres tilsvarende,
med mindre det er spesielle grunner til ikke å gjøre
det. Det fremmes på denne bakgrunn forslag om bestemmelse
om endring av medlemstallet i lokalstyret, ny § 36
a om komitéorganisering, ny § 39 a om åremål
og ny § 44 a om innbyggerinitiativ i svalbardloven.
I tillegg foreslås en bestemmelse om utvidet myndighet
i hastesaker i ny § 36 b i svalbardloven. Forslaget
var ikke omtalt i høringsnotatet, men ble tatt opp av Longyearbyen
lokalstyre i deres høringsuttalelse.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag og har ellers ingen merknader.
Endringene i kommuneloven som foreslås i proposisjonen
antas ikke å innebære økonomiske eller administrative
konsekvenser for kommunene eller fylkeskommunene.
For staten innebærer forslaget ingen direkte økonomiske
eller administrative konsekvenser. Det legges ikke opp til endringer
i systemet for statlige overføringer til kommunesektoren,
heller ikke økte overføringer.
Det foreslås ingen lovendringer som griper direkte inn
i andre departementers fagområder.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag og har ellers ingen merknader.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre:
Forslag 1
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) gjøres følgende endringer:
§ 24 nr. 2 skal lyde:
Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at ledende administrative
stillinger skal besettes på åremål.
Nåværende § 24 nr. 4 blir
nr. 3.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til endringer i
kommuneloven og valgloven slik at kommunestyrer og fylkesting selv
velger valgmetode for valg av ordfører og varaordfører.
Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og
fylkeskommuner m.m.
(komitémodell, avtalevalg m.m.)
I
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) gjøres følgende endringer:
§ 7 nr. 3 skal lyde:
3. Endring av medlemstallet vedtas av kommunestyret eller
fylkestinget selv senest 31. desember i nest siste år
av valgperioden, med virkning for kommende valgperiode.
Ny § 10 a skal lyde:§ 10 a. Kommunestyrekomiteer.
Fylkestingskomiteer.
1. Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette
kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer som saksforberedende
organ for kommunestyret og fylkestinget. Komiteene kan ikke gis
avgjørelsesmyndighet. Slike komiteer skal ha minst tre
medlemmer.
2. Kommunestyret og fylkestinget deler selv alle kommunestyrets
og fylkestingets medlemmer inn i kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer,
og velger leder og nestleder til komiteene. Medlemmer av kontrollutvalget
som også sitter i kommunestyret eller fylkestinget, er
utelukket fra valg til komiteene. Ordfører og fylkesordfører
kan fritas fra valget dersom kommunestyret eller fylkestinget bestemmer
det.
3. Valget gjennomføres på grunnlag
av innstilling med forslag til medlemmer og varamedlemmer til komiteene.
Innstillingen skal inneholde et antall navn som tilsvarer antall
medlemmer i hver komité med angivelse av den gruppe medlemmet
representerer. I tillegg kan innstillingen inneholde et antall varamedlemmer
for hver gruppe som tilsvarer antall medlemmer gruppen skal ha,
med tillegg av to. Innstillingen vedtas med simpelt flertall.
4. Komiteene skal sammensettes forholdsmessig etter
den kjønnsmessige fordeling blant de som skal velges. Varamedlemmer
til komiteene velges på samme måte blant kommunestyrets
og fylkestingets varamedlemmer.
5. Ved varig uttreden eller forfall til kommunestyret
og fylkestinget etter § 16 nr. 2 skal vedkommende varamedlem
tre inn i den kommunestyrekomité eller fylkestingskomité som
den uttredende tilhørte.
6. Komiteene kan opprette arbeidsutvalg hvis ikke
kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet.
7. Kommunestyret og fylkestinget kan selv når som
helst omorganisere eller nedlegge kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer.
§ 12 nr. 4 skal lyde:
4. Kommunedelsutvalget kan gi lederen, et arbeidsutvalg
eller lederen av administrasjonen i kommunedelen myndighet
til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker
som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har
bestemt noe annet.
§ 14 nr. 1 bokstav a første ledd
skal lyde:
a) Valgbar og pliktig til å ta imot valg
er den som har stemmerett ved valg til kommunestyre og fylkesting,
og som på valgdagen står innført i folkeregisteret
som bosatt i vedkommende kommune eller i en av kommunene i fylket. Ved
valg til kommunedelsutvalg kan kommunestyret vedta at bare de som
er innført i folkeregisteret som bosatt i vedkommende kommunedel,
er valgbare.
§ 16 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Varamedlemmer innkalles fra den gruppe
hvor det er forfall.
§ 16 nr. 2 første punktum skal
lyde:
2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget
trer endelig ut eller får varig forfall, trer
varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden
de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg.
§ 16 nr. 3 skal lyde:
3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre
og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer
endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet
skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende
tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten
fører til at et kjønn vil bli representert med
mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt
det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte
kjønn.
§ 16 nr. 5 annet punktum skal lyde:
Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen
som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer.
§ 16 ny nr. 6 skal lyde:
6. Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende
gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige
plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget,
som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er
oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr.
5 siste punktum.
§ 17 nr. 2 skal lyde:
2. Som første sak i det konstituerende
møtet tar kommunestyret og fylkestinget stilling til om
kommunestyrevalget eller fylkestingsvalget er gyldig, jf. valgloven § 13-4
første ledd. Dersom kommunen har avholdt direkte valg til
kommunedelsutvalg, tar kommunestyret stilling til gyldigheten av
dette valget før øvrige valg foretas. Når
det er avgjort at valg som nevnt i første og annet punktum
er gyldige, foretas valg av formannskap eller fylkesutvalg, ordfører
eller fylkesordfører og varaordførere for
den nye valgperioden. I møtet bør det
også velges medlemmer av kommunale eller fylkeskommunale
nemnder, og ledere for disse, hvis det ikke er overlatt til vedkommende
nemnd selv å foreta dette valget.
§ 24 nr. 2 skal lyde:
2. Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at ledende
administrative stillinger, herunder ledere av kommunale
og fylkeskommunale foretak, skal ansettes
på åremål. Det samme gjelder for
ombud. Åremålsperioden skal være
på minst seks år.
Nåværende § 24 nr. 4 blir
nr. 3.§ 29 nr. 1 skal lyde:
1. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for kommunestyre,
fylkesting, formannskap, fylkesutvalg, faste utvalg, kommunestyrekomiteer,
fylkestingskomiteer, kommunedelsutvalg, kommuneråd og
fylkesråd samt kommunale eller fylkeskommunale nemnder
opprettet i medhold av andre lover.
§ 29 nr. 3 siste punktum skal lyde:
Det kan likevel ikke gjøres unntak fra §§ 36
til 38 a.
§ 29 nr. 4 siste punktum skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 36 til 38
a kommer likevel ikke til anvendelse.
§ 29 ny nr. 6 skal lyde:
6. Bestemmelsene i §§ 36 til
38 a gjelder ikke for kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer.
§ 35 nr. 4 skal lyde:
4. Valg av medlemmer av nemnder holdes som forholdsvalg
når minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg.
§ 38 skal lyde:§ 38. Flertallsvalg. Ansettelser.
Ved flertallsvalg og ansettelser er den valgt
eller ansatt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer.
Hvis ingen får slikt flertall, holdes ny avstemning. Ved
denne er den valgt eller ansatt som får flest stemmer.
Ved stemmelikhet avgjøres ansettelse av møtelederen,
mens valg avgjøres ved loddtrekning.
Ny § 38 a skal lyde: § 38 a. Avtalevalg
1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv enstemmig
vedta at valg til folkevalgte organer skal foregå som avtalevalg
etter denne paragrafen.
2. Valget gjennomføres på grunnlag
av innstilling med forslag til medlemmer og varamedlemmer til organet.
Innstillingen skal inneholde et antall navn som tilsvarer antall
medlemmer i organet med angivelse av den gruppe medlemmet representerer.
I tillegg kan innstillingen inneholde et antall varamedlemmer for
hver gruppe som tilsvarer antall medlemmer gruppen skal ha, med
tillegg av to. Innstillingen vedtas enstemmig av kommunestyret eller
fylkestinget.
3. Skal det velges fire medlemmer eller flere,
skal hvert kjønn være representert med minst 40
prosent blant dem som velges. Skal det velges to eller tre medlemmer,
skal begge kjønn være representert. Viser det
seg at et kjønn vil få færre medlemmer
enn det som følger av disse regler, skal kandidater fra
det underrepresenterte kjønn settes inn i det omfang som
er nødvendig for å oppnå slik balanse.
Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består
av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg til arbeidsutvalg
for folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt
det er mulig.
4. Ved valg av varamedlemmer gjelder nr. 3 tilsvarende.
§ 39 a skal lyde:§ 39 a. Innbyggerinitiativ.
1. Innbyggerne i kommunen eller fylket kan fremme
forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunenes virksomhet.
Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling
til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står
bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500
i fylket alltid tilstrekkelig.
2. Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til
forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Tidsfristen
gjelder ikke dersom forslaget henvises til behandling i forbindelse
med pågående plansak etter plan- og bygningsloven .
Initiativtakerne skal informeres om de avgjørelser som
treffes og de tiltak som gjennomføres som følge
av forslaget.
3. I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag
dersom dette har
a) samme innhold som et tidligere forslag
fremmet etter denne bestemmelse, eller
b) samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret
eller fylkestinget i løpet av valgperioden.
4. Et forslag som er fremmet etter reglene i denne paragraf
og som blir nedstemt i kommunestyret eller fylkestinget, kan ikke
påklages med mindre dette følger av andre regler.
II
I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard gjøres
følgende endringer:
§ 34 tredje ledd nytt annet
punktum skal lyde:
Endring av medlemstallet vedtas av lokalstyret selv
senest 31. desember i nest siste år av valgperioden, med
virkning for kommende valgperiode.
Ny § 36 a skal lyde:
Lokalstyret kan selv opprette lokalstyrekomiteer som
saksforberedende organ for lokalstyret. Kommuneloven § 10
a får tilsvarende anvendelse så langt den passer.
Ny § 36 b skal lyde:
Lokalstyret kan selv bestemme at administrasjonsutvalget
eller et fast utvalg skal ha myndighet til å treffe vedtak
i saker som skulle vært avgjort av annet organ, når
det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at
det ikke er tid til å innkalle dette.
Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragraf
forelegges vedkommende organ i dettes neste møte.
Ny § 39 a skal lyde:
Kommuneloven § 24 nr. 2 om åremål
får tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre.
Ny § 44 a skal lyde:
Kommuneloven § 39 a om innbyggerinitiativ
får tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre.
III
Loven trer i kraft fra
den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 9. november 2006
Tore Hagebakken |
Ib Thomsen |
leder |
ordfører |