Da helsepersonelloven ble vedtatt i 1999, var yrkesgruppen farmasøyt
en av de nye gruppene av helsepersonell som fikk autorisasjon. Det
er den eneste gruppen der to ulike utdanningsløp fører
fram til autorisasjon med samme tittel, femårig universitetsutdanning
på mastergradsnivå (tidligere cand pharm) og treårig
høyskoleutdanning på bachelorgradsnivå (tidligere
reseptar). Forskjellene på de to utdanningene framgår
ikke av helsepersonelloven, der begge gruppene blir omtalt som "farmasøyt".
Høringsbrev med forslag til endring i helsepersonelloven § 48
første ledd bokstav f ble sendt på høring
i juli 2005 med høringsfrist i oktober 2005. 19 instanser
har avgitt realitetsuttalelse til departementets lovforslag. Alle
høringsinstansene som har avgitt realitetsmerknader, støtter
forslaget om at de to utdanningene skal ha ulike autorisasjonstitler,
men mange er kritiske til departementets forslag til titler for
de to gruppene.
Både etter apoteklovgivningen og etter legemiddellovgivningen
er det visse oppgaver som bare farmasøyter med cand.pharm.
grad kan utføre. Det er også visse stillinger
som er reservert for farmasøyter med cand. pharm. grad.
Det redegjøres for lovgivningen i andre nordiske land
og i EU/EØS. For å bli godkjent som farmasøyt i
et annet EØS-land, blir det stilt krav om cand. pharm.
grad.
Departementet mener at det bør innføres to
forskjellige autorisasjonstitler for den gruppen som i dag er autorisert
som farmasøyter etter helsepersonelloven § 48
første ledd bokstav f. Det framholdes at en nyansering
av titlene vil være informativ for publikum, pasienter
og annet helsepersonell og vil gi bedre samsvar mellom utdanningsnivå,
yrkestittel og yrkesoppgaver. Ved innføring av to titler
vil det også ut fra de nye autorisasjonstitlene i helsepersonelloven
være mulig å identifisere hvem som oppfyller kravene
i EU-direktiv.
Departementet er av den oppfatning at begge grupper bør
ha ordet farmasøyt i tittelen. og foreslår at
de som har femårig universitetsutdanning i farmasi på mastergradsnivå,
eventuelt cand.pharm. eksamen, skal ha autorisasjonstittelen provisorfarmasøyt,
og at de som har treårig høyskoleutdanning i farmasi
på bachelorgradsnivå, eventuelt reseptareksamen,
skal ha autorisasjonstittelen reseptarfarmasøyt.
En endring av helsepersonelloven slik at autorisasjonstittelen
farmasøyt endres til titlene provisorfarmasøyt
og reseptarfarmasøyt tilsier at det også må gjøres
endringer i apotekloven, og det foreslås justeringer i
apotekloven § 3-2 bokstav c og § 4-2 bokstav c.
Det uttales at forslaget til lovendring vil medføre en
merkostnad på 1,34 mill. kroner for Statens autorisasjonskontor
for helsepersonell, og at dette beløpet vil bli tatt innenfor
Helse- og omsorgsdepartementets rammer.
Komiteen støtter forslaget om at autorisasjonstittelen
bør gjenspeile farmasøytenes faglige utdanningsnivå.
Dette vil si om det er femårig universitetsutdanning på mastergradsnivå eller
treårig høgskoleutdanning på bachelorgradsnivå. Komiteen støtter
at det innføres to forskjellige autorisasjonstitler for
den gruppen som i dag er autorisert som farmasøyter etter
helsepersonelloven § 48 første ledd bokstav
f. Departementet har i sitt arbeid vektlagt at farmasøytiske
fag er en viktig del av både bachelorgradsstudiet og mastergradsstudiet
i farmasi. Begge grupper bør derfor ha ordet farmasøyt
i tittelen sin, og komiteen støtter derfor
forslaget om tittelen provisorfarmasøyt for farmasøyter
med femårig universitetsutdanning på mastergradnivå og
reseptarfarmasøyt for farmasøyter med treårig
høyskoleutdanning på bachelorgradsnivå.