3.1 Sammendrag

Helsepersonell som har autorisasjon, spesialistgodkjenning, lisens eller liknende godkjenning fra utlandet, kan etter nærmere vilkår få tilsvarende norsk godkjenning.

Det er gitt en særlig bestemmelse i helsepersonellloven § 57 fjerde ledd om betydningen av at den opprinnelige godkjenningen gitt i annet land ikke lenger er gyldig. Statens helsetilsyn kan kalle tilbake norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom den utenlandske godkjenningen ikke lenger er gyldig i opprinnelseslandet. Når det gjelder tap av rek­vireringsrett, er det gitt en særregulering av dette i helsepersonelloven § 63. Statens helsetilsyn har etter denne bestemmelsen anledning til å tilbakekalle den norske rekvireringsretten dersom rekvireringen anses uforsvarlig. Verken i § 57 fjerde ledd eller i § 63 er det nedfelt noen særskilt regulering av hvilken betydning det får at rekvireringsretten i annet land faller bort helt eller delvis.

Statens helsetilsyn har i sin tilsynsvirksomhet lagt til grunn at § 57 fjerde ledd også kan legges til grunn for tilbakekall av rekvireringsretten dersom den opprinnelige rekvireringsretten eller tilsvarende godkjenning har mistet sin gyldighet. Etter departementets vurdering bør et slikt hjemmelsgrunnlag presiseres nærmere i lovteksten til også å omfatte tilbakekall av rekvireringsretten.

Forslaget om et eget hjemmelsgrunnlag for tilbakekall av rekvireringsrett ble sendt på høring i oktober 2005 med høringsfrist i januar 2006. Departementet har mottatt 12 høringssvar.

Ved tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller ved begrensing av autorisasjon skal Statens helsetilsyn underrette de landene Norge er folkerettslig forpliktet til å informere, jf. helsepersonelloven § 66 tredje ledd.

Norske myndigheter har i henhold til en samarbeidsavtale med de nordiske landene plikt til å utveksle informasjon om tilbakekall og begrunnelsen for tilbakekall. I tilknytning til informasjonsplikten er tilbakekall av rekvireringsretten spesifikt nevnt. I tillegg mottar norske myndigheter slik informasjon fra England.

I henhold til EØS-avtalen, EØS-forskriften og direktivene om legers, tannlegers, sykepleieres og jordmødres etableringsrett skal hjemlandet eller seneste oppholdsstat oversende vertsstaten de nødvendige opplysninger om yrkes- eller forvaltningsmessige tiltak eller forføyninger som er truffet overfor vedkommende.

For helsepersonell som har fått tilbakekalt eller frivillig gitt avkall på retten til å rekvirere legemidler i annet land, har Statens helsetilsyn i disse tilfellene også tilbakekalt rekvireringsretten i Norge. Dette har blitt gjort overfor tre helsepersonell i løpet av 2004 og 2005.

Departementet er av den oppfatning at norske myndigheter må kunne legge til grunn at grunnlaget for et vedtak om tilbakekall av rekvireringsrett i et annet land er tilstrekkelig opplyst, og at tilbakekallet er resultat av en forsvarlig saksbehandling i det aktuelle landet. Departementet mener det derfor er forsvarlig at Statens helsetilsyn legger denne vurderingen til grunn ved tilbakekall av den norske rekvireringsretten. Adgang til dette vil gjøre dokumentasjonskravet for Statens helsetilsyn lettere og saksbehandlingen raskere.

Det framholdes at for det aktuelle helsepersonell innebærer tilbakekall av rekvireringsretten en begrensning av yrkesutøvelsen, og at det på flere måter vil innebære en belastning. Disse forhold taler for at lovhjemmelen for hvordan tilbakekall kan skje, bør være klarest mulig. Departementet mener at en klar lovhjemmel vil ivareta helsepersonellets behov for forutsigbarhet.

Departementet foreslår at det inntas et nytt annet ledd i helsepersonelloven § 63 som gir Statens helsetilsyn mulighet for å tilbakekalle rekvireringsrett gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land hvis rekvireringsretten gitt i det andre landet taper sin gyldighet.

Det uttales at forslaget ikke vil føre til vesentlige endringer i Statens helsetilsyns praksis, og at det derfor ikke vil innebære økonomiske eller administrative konsekvenser.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen støtter at det inntas et nytt annet ledd i helsepersonelloven § 63 som gir Statens helsetilsyn mulighet for å tilbakekalle rekvireringsrett gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land hvis rekvireringsretten gitt i det andre landet taper sin gyldighet. Komiteen ser behovet for en særskilt regulering av hvilken betydning det får at rek­vireringsretten i et annet land faller bort helt eller delvis.