Sparebankene har tradisjonelt vært lokal- eller regionalbanker
for privatkunder og SMB-kunder (små- og mellomstore bedrifter).
De mindre lokale sparebankene har tradisjonelt hatt en begrenset
forvaltningskapital, som igjen har satt begrensning på bankenes
utlånsevne, særlig i forhold til næringskundene. Økt
konkurranse fra andre banker, økte myndighetskrav og økt
produktetterspørsel fra kundene har bidratt til at sparebankene
i større grad enn tidligere må vurdere behovet
for strukturelle tilpasninger.
Fra høsten 2004 til sommeren 2005 ble fem av seks selvstendige
norske forretningsbanker kjøpt opp. Fire ble kjøpt
av utenlandske banker og én av en norsk bank. Kredittilsynet
har i løpet av 2005 fått flere henvendelser om
oppkjøp eller overtakelse av sparebanker, både
fra sparebanker selv og fra forretningsbanker. I tillegg har forskjellige
meglerhus forelagt Kredittilsynet ulike modeller for hvordan sparebanker
kan kjøpes opp, og forslag til hvordan kapitalstrukturen
i sparebankene kan endres. Fra meglerhusenes side har
det vært hevdet at en rekke sparebanker er overkapitaliserte
og at det vil være samfunnsgagnlig om egenkapitalen i sparebankene blir
redusert.
Lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker (sparebankloven) § 47
regulerer hva som skal skje med sparebanker ved avvikling av virksomhet,
og ved sammenslutning (fusjon) med, eller ved overdragelse til,
annen bank. Til grunn for bestemmelsen ligger en forutsetning om
at sparebanker har hjemmel til å gjennomføre de
nevnte transaksjoner. Ved lovendring 21. juni 2002 ble
sparebankene gitt mulighet til å omdanne seg til aksjeselskaper
eller allmennaksjeselskaper. Formålet ved å legge
til rette for en slik omdanningsmulighet var å bedre kapitaltilgangen
til sparebankene.
Finansdepartementet har nå fått til behandling
to konkrete søknader om omstrukturering. Tingvoll Sparebank
har søkt om tillatelse til å overdra sin virksomhet
til Sparebanken Møre. Overtakelsesbeløpet ønskes
benyttet til tegning av nye grunnfondsbevis i Sparebanken Møre,
samtidig som Tingvoll Sparebank omdannes til en stiftelse med en
kapital svarende til den kapital som er plassert som grunnfondsbevis
i Sparebanken Møre. Denne saken er nærmere omtalt
i proposisjonens punkt 8.4. Sparebanken Sogn og Fjordane har søkt
om tillatelse til å omdanne seg til aksjeselskap etter
reglene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2, avsnitt III.
Etter omdanningen til aksjeselskap skal i henhold til planen 34
pst. av aksjene selges til Gjensidige Forsikring, som ledd i et større
strategisk samarbeid mellom Sparebanken Sogn og Fjordane og Gjensidige.
Denne saken er nærmere omtalt i proposisjonens punkt 8.3.
Etter Finansdepartementets vurdering er det viktig at rammevilkårene
for sparebankene gir frihet til å foreta en samfunnsmessig ønsket
strukturell tilpasning. Sparebankenes egenart bør samtidig
bevares, og en endring i sparebankstrukturen bør ikke gå på bekostning
av sparebankvesenets positive sider.
Samtidig med at det i 2002 ble gitt adgang til å omdanne
sparebanker til aksjesparebanker, ble det besluttet at tidligere
eierløs grunnfondskapital (grunnfondet) i tilfelle skulle
kunne konverteres til eierrepresentert kapital. En stiftelse skulle,
som eier av den delen av aksjekapitalen som tilsvarte det tidligere
eierløse grunnfondet, kunne motvirke ikke ønskelige
oppkjøp av den omdannede bank.
Etter at reglene om omdanning av sparebanker trådte
i kraft, er det kun gjennomført én omdanning, omdanningen
av Sparebanken Gjensidige NOR. Omdanningen ble nærmest
umiddelbart fulgt opp med en fusjon med Den norske Bank, nå DnBNOR.
Etter fusjonen sitter sparebankstiftelsen på en eierandel
på drøyt 10 pst., og DnBNOR er derfor fortsatt
formelt en sparebank.
De to søknadene fra henholdsvis Tingvoll Sparebank og
Sparebanken Sogn og Fjordane forutsetter fremgangsmåter
som ikke har vært eksplisitt drøftet av lovgiver.
Kredittilsynet har i sine tilrådninger til departementet
kommet til at de omsøkte transaksjoner i de to sakene samlet
sett ikke ligger innenfor lovens rammer. Kredittilsynet har også pekt
på at tillatelse i de to nevnte saker på sikt
kan medføre større og uforutsigbare endringer
i sparebankstrukturen i Norge.
Med utgangspunkt i disse to aktuelle sakene er det, i lys av
de utfordringer som sparebanknæringen står overfor,
behov for en klarere grenseoppgang mellom tillatte og ikke tillatte
transaksjonsformer for gjennomføring av strukturendring
for sparebanker.
Departementet er kjent med at Sparebankforeningen 22. mai
2006 oppnevnte et "Rammevilkårutvalg". Dette utvalget skal
vurdere om sparebankenes ulike organisasjonsformer har rammevilkår
som gir tilstrekkelig fleksibilitet til å møte
fremtidens utfordringer, og foreslå regelendringer. Utvalget
skal avgi sin utredning i løpet av januar 2007.
Det vil etter departementets oppfatning være naturlig å avvente
sparebanknæringens egne vurderinger med hensyn til hvordan
rammeverket bør utformes for å legge til rette
for ønsket strukturutvikling for sparebankene.
Eventuelle innspill fra sparebanknæringen på bakgrunn
av utredningsarbeidet vil utgjøre et viktig premiss for
departementets videre arbeid, både i forhold til forberedelse
av eventuelle forslag til lovendringer, og for behandling av enkeltsaker.
Komiteen tar Regjeringens redegjørelse
vedrørende spørsmål knyttet til sparebankstrukturen
til orientering.
Komiteen viser til at sparebankloven gir sparebankene
andre rammevilkår enn forretningsbanker. Dette lovverket
har vært med på å sikre sparebankenes
eksistens og at de har forblitt på norske hender, noe som
har vært viktig for næringslivet i hele landet, nyskaping
og velfungerende konkurranse i næringslivet som helhet.
Komiteen peker på at vi i Norge nå har
tre sparebankmodeller (tradisjonell sparebank, grunnfondsbevissparebank
og aksjesparebank). Eventuelle endringer i lovverket må innebære
at ingen av modellene blir diskriminert.
Komiteen understreker viktigheten av at reglene
som utformes tar sikte på å behandle aktørene
i bankmarkedet likt, slik at ingen kommer i en svekket stilling
i forhold til oppkjøp fra andre aktører, men gis
mulighet til å opptre på lik linje.
Komiteen viser videre til at Rammevilkårutvalget,
nedsatt av Sparebankforeningen, nå har avgitt sin innstilling.
En samlet sparebanknæring ser behov for noe mer fleksibilitet
i regelverket, slik at bankene kan tilpasse seg markedssituasjonen
og konkurransen fra utenlandske aktører. Samtidig er næringen
delt i synet på viktige prinsipielle spørsmål
som blant annet berører de konsesjonssøknadene
som departementet skal avgjøre. Komiteen mener
det må gjøres en helhetsvurdering i de aktuelle
sakene ut fra hva som tjener strukturen i det norske bankmarkedet
på sikt.