Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger
Løite, Tom Strømstad Olsen og Arild Stokkan-Grande,
fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra
Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti,
Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold
Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, mener det er viktig å ivareta
rettssikkerheten for alle søkere ved behandling av søknader
om opphold i riket.
Flertallet ser det som viktig at
en hjemmel for DNA-testing blir tatt inn i utlendingsloven. Flertallet merker seg at det vil bli
gitt presiseringer i forskift vedrørende gjennomføring
av DNA-testing. Flertallet ser det som
viktig å gi informasjon til alle involverte slik at DNA-testing
i fremtiden blir et kjent verktøy.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen mener
Regjeringens forslag om DNA-testing i ny § 37
f i utlendingsloven ikke går langt nok, fordi det ikke
er noen automatikk i at et en søknad blir avslått
dersom partene sier nei til DNA-testing. Disse
medlemmer ser imidlertid argumentet om at biologiske familiebånd
ofte er annerledes enn det de involverte selv tror, blant annet
ved sæd- og eggdonasjon. Disse medlemmer mener
man kan ta hensyn til dette på andre måter enn å tillate
folk å motsette seg DNA-testing, for eksempel ved at de
involverte får mulighet til å oppklare slike forhold
etter at DNA-testing har funnet sted. Disse
medlemmer har tidligere foreslått forbud mot ekteskap
mellom søskenbarn, og mener at DNA-testing også bør
benyttes for å få håndhevet et slikt
forbud.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende alternative forslag til ny § 37
f:
"Ny § 37 f DNA-testing skal lyde:
Når det i saker etter loven her er nødvendig å fastslå om
det eksisterer en familierelasjon, skal søkeren og referansepersonen
anmodes om å avlegge en DNA-test.
Dersom søkeren eller referansepersonen avslår anmodningen
om en DNA-test, blir søknaden avslått.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring
av DNA-testing."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at UDI og Datatilsynet i høringsrunden
foreslår at DNA-testing bør kunne pålegges. Disse medlemmer er enig i dette. Disse medlemmer foreslår derfor
følgende:
"Ny § 37 f DNA-testing skal lyde:
Når det i saker etter loven her er nødvendig å fastslå om
det eksisterer en familierelasjon, kan søkeren og referansepersonen
pålegges å avlegge en DNA-test. Dette gjelder
bare dersom de øvrige opplysningene i saken ikke gir grunnlag
for med rimelig sikkerhet å fastslå familierelasjonen.
Dersom søkeren eller referansepersonen uten rimelig grunn
ikke følger pålegget om en DNA-test, skal vedkommende gjøres
oppmerksom på at dette får betydning for vurderingen
av saken.
Opplysninger og materiale knyttet til testen skal slettes eller
tilintetgjøres så snart som mulig etter at familierelasjonen
er bekreftet eller avkreftet.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring
av DNA-testing."
Disse medlemmer viser til at selv
om det foreslås at DNA-test kan pålegges, er det
ikke foreslått at saken automatisk skal avslås
dersom pålegget ikke følges. Disse
medlemmer viser til departementets vurdering av dette i proposisjonen
og ser at dette er et område hvor det kan være
behov for skjønnsmessig vurdering. Disse
medlemmer vil fremheve at dersom pålegg ikke blir
fulgt, skal dette vurderes i forhold til saken. Det skal legges
en snever tolkning til grunn ved vurdering av hva som er "uten rimelig
grunn".
Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av
at personvernhensynet blir ivaretatt i disse sakene. Disse medlemmer er derfor enig i departementets
vurdering av å lovregulere bestemmelsen om sletting av
materiale knyttet til testen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter
at hjemmel for aldersundersøkelse inntas i utlendingsloven. Flertallet har merket seg at aldersundersøkelser bare
blir brukt når de andre opplysningene i saken ikke gir
grunnlag for å fastslå alderen til søkeren,
og når en har grunn til å tvile på at
de opplysningene som er gitt, er korrekte. Flertallet merker
seg videre at det vil bli tatt tilstrekkelig hensyn til usikkerheten
ved undersøkelsesmetodene og videre at tvilen skal komme
søkeren til gode. Flertallet vil
fremheve at resultatet av aldersundersøkelsen skal bli
en del av en bredere vurdering. Flertallet viser
til de gjeldende retningslinjene til UDI som fokuserer på at det
under asylintervjuet er viktig å fokusere og stille spørsmål
som kan medvirke til å avklare alder. Innspill vedrørende
at andre momenter - som barnets psykologiske og fysiske modenhet
- også skal tillegges vekt, og at tvil om søkers
alder skal komme søker til gode, er også viktige
for flertallet. Flertallet understreker
at alderstesten kun skal inngå som ett av flere momenter
når alder skal fastsettes.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, ser derfor forslaget som nå foreligger
som en god helhetsløsning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er kjent med
at Ullevål sykehus og Rikshospitalet har gått
bort fra å gjennomføre håndrotsundersøkelser. Flertallet mener derfor at det er viktig
at det kontinuerlig arbeides med å søke etter
nye, sikre metoder for å anslå korrekt alder på mindreårige
asylsøkere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
svært alvorlig på at det ifølge NRK finnes
konkrete saker der jenter helt ned i 12-årsalderen med
falske identitetspapirer har blitt giftet bort til personer i Norge. Disse medlemmer er derfor skuffet over
at inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen avviser alderstesting
for å bekjempe import av barnebruder til Norge. Disse medlemmer mener tvangsekteskap
og medvirkning til tvangsekteskap av barnebruder må straffes
hardt, og at det må finnes gode kontrollmekanismer for å sette en
stopper for dette. Disse medlemmer mener
i motsetning til Regjeringen at aldersundersøkelser bør
benyttes også der det er reist tvil om at voksen asylsøker
eller familieinnvandrer har oppgitt feil alder.
Disse medlemmer mener Regjeringens
forslag til ny § 37 g ikke går langt
nok, fordi det ikke er noen automatikk i at søknaden blir
avslått hvis vedkommende nekter å la seg undersøke,
selv om det kommer frem i proposisjonen at påstander om
at en person er mindreårig normalt vil bli sett bort ifra
hvis vedkommende nekter å la seg undersøke.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme
følgende alternative forslag til ny § 37 g
om aldersundersøkelse:
"Ny § 37 g Aldersundersøkelse skal
lyde:
Dersom det i en sak hvor det er fremmet søknad om asyl
eller familiegjenforening, ikke er mulig å fastslå med
rimelig sikkerhet at søker oppgir korrekt alder, kan utlendingen
anmodes om å la seg undersøke for å klargjøre
alderen. Resultatet av undersøkelsen skal vurderes i forhold
til de øvrige opplysningene i saken.
Avslår utlendingen å la seg undersøke,
blir søknaden avslått.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring
av aldersundersøkelse."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til sine merknader foran om DNA-testing. Disse medlemmer vil foreslå at
også alderstesting må kunne pålegges,
og foreslår følgende:
"Ny § 37 g Aldersundersøkelse
skal lyde:
Dersom det i en sak hvor det er fremmet søknad om asyl
eller familiegjenforening, ikke er mulig å fastslå med
rimelig sikkerhet om utlendingen er yngre enn 18 år,
kan utlendingen pålegges å la seg undersøke
for å klargjøre alderen. Resultatet av undersøkelsen
skal vurderes i forhold til de øvrige opplysningene i saken.
Avslår utlendingen å la seg undersøke,
skal utlendingen gjøres oppmerksom på at dette
får betydning for vurderingen av saken.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring
av aldersundersøkelse."