Oppgaveplikten i medhold av ligningsloven § 4-12
nr. 1 pålegger de skattyterne som omfattes en noe økt
rapporteringsbyrde. Ved innføring av den foreslåtte
oppgaveplikten vil utenlandsoppgaven utgå. I dag leverer
ca. 800 enheter ca. 3 700 utenlandsoppgaver. For mange
av selskapene medfører dette et omfattende arbeid. Den
foreslåtte oppgaven vil være mindre arbeidskrevende å fylle
ut, og en del av de skattyterne som i dag leverer utenlandsoppgave
skal ikke levere ny oppgave. På den annen side medfører avviklingen
av utenlandsoppgaven at Statistisk sentralbyrå må innføre
nye oppgaver for å dekke sitt behov ved utarbeidelse av
statistikk. I tillegg skal det rapporteres om innenlandske transaksjoner.
Rapporteringsbyrden begrenses betydelig ved at det er først når
konserninterne transaksjoner overstiger 10 mill. kroner og interne
gjeldsmellomværender overstiger for eksempel 25 mill. kroner,
at det skal leveres en slik oppgave.
De foreslåtte kriteriene for oppgaveplikten gjør det
vanskelig å tallfeste hvor mange skattytere som vil omfattes.
På usikkert grunnlag anslås at ca. 8 000 skattytere
vil omfattes av oppgaveplikten.
Dokumentasjonsplikten etter ligningsloven § 4-12
nr. 2 pålegger også de skattyterne som omfattes økte
etterlevelseskostnader. Dette må imidlertid ses i sammenheng
med at skattyterne allerede etter gjeldende rett er forpliktet til å utarbeide
noe dokumentasjon for sine internpriser. Mange skattytere i denne gruppen
vil også ha tilknyttede selskaper mv. som utarbeider slik
dokumentasjon i andre land, slik at det neppe vil være
særlig byrdefullt å utarbeide dokumentasjon også i
Norge. De foreslåtte dokumentasjonskravene er i stor utstrekning
de samme som i andre OECD-land. Det antas at reglene vil medvirke
til å redusere omfanget av internasjonal dobbeltbeskatning
ved at dokumentasjonen klarere vil vise hvordan man har kommet fram
til den fastsatte internprisen. Det er derfor særlig dokumentasjonsplikten
for innenlandske transaksjoner som skattyterne vil oppfatte som
helt nye krav. Dokumentasjonsplikten gjelder imidlertid bare for
selskaper og innretninger som inngår i et større
og nærmere definert konsern, slik at det er relativt få skattytere
som skal utarbeide dokumentasjon.
På usikkert grunnlag anslås at i størrelsesorden 2 500-3 000
skattytere vil bli underlagt et generelt krav om dokumentasjonsplikt.
Departementet legger også til grunn at oppgaveplikten
og særlig dokumentasjonsplikten vil være mest
kostnadskrevende det første året reglene trer
i kraft eller skattyter faller inn under regelverket. Når det
ikke er store endringer fra det ene året til det andre,
antar departementet at det vil være mindre arbeid knyttet
til oppgave- og dokumentasjonsplikten.
De økte kostnadene som oppgave- og dokumentasjonsplikten
påfører skattyterne må holdes opp mot den
nytten opplysningene vil ha for ligningsmyndighetene. Mange land
har lenge hatt regler om opplysningsplikt knyttet til internpriser.
Departementet antar at det har vært en økende
bevissthet blant skattyterne om muligheten for anvendelse
av internpriser til å forskyve inntekter eller fradrag
dit det tjener konsernet best. Etter departementets oppfatning vil de
foreslåtte reglene om oppgave- og dokumentasjonsplikt gi
ligningsmyndighetene et godt verktøy for økt satsing
på kontroll og skattemessig behandling av internpriser.
Dette vil igjen bidra til å sikre skattefundamentet i Norge,
selv om det ikke er mulig å tallfeste hvordan dette vil
påvirke det norske skatteprovenyet. De foreslåtte
endringene vil bidra til å forenkle ligningsmyndighetenes
arbeid med saker om internprising og vil derfor etter departementets vurdering
ikke medføre behov for økte ressurser i skatteetaten.
Komiteen tar Regjeringens redegjørelse
for de økonomiske og administrative konsekvensene til orientering.