Samfunnsstraffen er en hovedstraff på lik linje med
fengsel og bøter og er en fellesbetegnelse på straff
som gjennomføres ute i samfunnet og som i varierende grad
virker frihetsbegrensende. Straffen kan gå ut på samfunnsnyttig
tjeneste, program, individuelle samtaler, behandling, mekling i
konfliktråd eller andre tiltak som er egnet til å motvirke
ny kriminalitet. Samfunnsstraff kan idømmes istedenfor
eller sammen med fengselsstraff.
I høringsnotatet går Justisdepartementet inn
for å øke samfunnsstraffen og skisserer tre alternative
løsninger for hvordan dette kan gjøres. Justisdepartementet
konkluderer ikke i høringsnotatet, men ber om høringsinstansenes
syn på hvilken lovgivningsmodell som bør velges.
Departementet foreslår etter høringsrunden å endre
den ubetingede delen til seks måneder og vilkåret "særlige
grunner" til "hensiktsmessig" for å øke domstolenes
mulighet for å kombinere ubetinget fengselsstraff med samfunnsstraff.
Flertallet av høringsinstansene støtter forslaget,
men flere peker på usikkerheten rundt effekten av tiltaket.
Forslaget åpner for at domstolen utmåler en
ubetinget fengselsstraff i kombinasjon med samfunnsstraff, og hvor
domfelte må sone den ubetingede fengselsstraffen. Rehabiliteringshensyn
taler imidlertid sterkt for at domfelte gjennomfører fengselsstraffen
før samfunnsstraffen. Etter departementets syn bør
dette forskriftsfestes. Departementet er dessuten enig med riksadvokaten
i at det vil være vanskelig å anføre
rehabiliteringshensyn for samfunnsstraffdelen av dommen hvis domfelte
skal sone inntil seks måneder i fengsel og går
isteden inn for å øke begrensingen på 30
dager ubetinget fengsel til 60 dager. Justisdepartementet mener
at utvidelsen til 60 dager vil føre til at samfunnsstraff
i større grad idømmes i saker som ligger i grenseland
mellom ubetinget fengselsstraff og samfunnsstraff etter dagens praksis. Dette
vil etter departementets syn føre til at det avsies flere
samfunnsstraffdommer.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, er samd med Regjeringa i å endra reglane
for deldom i straffelova § 28 a for å auke domstolane
sine moglegheiter for å kombinera ubetinga fengselsstraff
med samfunnsstraff.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
negative til Regjeringens forslag om økt bruk av samfunnsstraff.
Slik situasjonen er i dag, har det oppstått kø også for
samfunnsstraffdommer. Disse medlemmer mener denne
regjeringen har klart å overfokusere på bruk av
samfunnstraff, slik at vi i dag har fått etablert en ny
soningskø. Prioriteringen må nå være å få bort
soningskøen for samfunnsstraff, ikke å utvide
ordningen. Disse medlemmer er derfor negative til
Regjeringens forslag som bygger på en forutsetning om at det
skal fullbyrdes mer samfunnsstraff og mindre fengselsstraff, og
viser også til at flere høringsinstanser peker
på usikkerheten rundt effekten av tiltaket. Det vises også til
merknader i Innst. O. nr. 72 (2004-2005) til ny straffelov.
Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens
forslag om økt bruk av samfunnsstraff, og fremmer følgende
forslag:
"Straffeloven § 28 a sjette ledd bokstav
b bortfaller."