10.1 Sammendrag

Etter skatteloven § 17-10 skal formuesskatten settes ned hvis skattyters samlede skatter ved endelig ligning overstiger 80 prosent av alminnelig inntekt (80-prosentregelen). Skatt av nettoformue over 1 mill. kroner kan likevel ikke settes ned under 0,6 prosent av den overskytende formue.

Etter skatteloven § 17-1 skal det ikke utlignes skatt på alminnelig inntekt, eller trygdeavgift, for pensjonister mv. hvis deres alminnelige inntekt (med tillegg etter § 17-1 tredje ledd) ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget. Dersom alminnelig inntekt (med tillegg etter § 17-1 tredje ledd) overstiger denne beløpsgrensen, skal inntektsskatt og trygdeavgift ikke utgjøre mer enn 55 prosent av overstigende beløp.

Utbytte og aksjegevinster til personlige aksjonærer inngår i alminnelig inntekt etter fradrag for skjerming. For personlige deltakere i deltakerlignede selskap inngår deres andel av selskapets overskudd i alminnelig inntekt. I tillegg skal det beregnes et tillegg i deres alminnelige inntekt ved utdeling fra selskapet.

80-prosentregelen innebærer at dersom formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt overstiger 80 prosent av skattyters alminnelige inntekt, skal formuesskatten nedsettes. Skattytere må likevel betale 0,6 prosent skatt av nettoformue utover 1 mill. kroner.

I praksis er det de mest velstående som får redusert skatten som følge av denne særregelen. Det foreslås derfor å øke satsen for hvor mye formuesskatt som uansett må betales, fra 0,6 prosent til 0,8 prosent av nettoformue utover 1 mill. kroner. Forslaget vil først og fremst berøre dem med størst formuer, og har dermed svært gode fordelingsvirkninger. Det vises til forslag til endring av skatteloven § 17-10.

Etter at skjermingsmetoden ble innført, inngår aksjeinntekter i alminnelig inntekt etter fradrag for skjerming. Den skjermede del av skattyters aksjeinntekter vil således ikke inngå i grunnlaget for 80-prosentregelen. Det betyr at personer med høye aksjeinntekter kan få nedsatt formuesskatt etter 80-prosentregelen i tilfeller hvor den alminnelige inntekten blir relativt lav fordi skjermet aksjeinntekt ikke inngår. Dette er ikke i tråd med intensjonen bak regelen. Departementet foreslår derfor endringer slik at aksjeinntekter i sin helhet skal inngå i alminnelig inntekt, og at skjerming fradras i fastsatt alminnelig inntekt. Dette medfører at aksjeinntekter vil inngå i sin helhet ved beregningen av 80-prosentregelen.

Den foreslåtte endringen vil også innebære at aksjeinntekter inngår i sin helhet ved beregning av skattebegrensningsregelen i skatteloven § 17-10.

Departementet viser til forslag til endring i skatteloven § 10-12 og § 10-31.

For deltakere i deltakerlignede selskap inngår deres andel av overskudd eller underskudd i alminnelig inntekt. Etter innføringen av skjermingsmetoden for personlige deltakere i deltakerlignede selskap får de også et tillegg i alminnelig inntekt når de mottar utdeling fra selskapet, jf. skatteloven § 10-42. Dette innebærer at deler av overskuddet fra det deltakerlignede selskapet inngår to ganger ved beregningen av 80-prosentregelen og beregning av skattebegrensningsregelen i skatteloven § 17-1.

Departementet foreslår å endre skatteloven § 17-10 slik at inntektstillegget ved utdeling etter skatteloven § 10-42 fradras før beregningen av 80-prosentregelen. Det foreslås tilsvarende endringer i skatteloven § 17-1 første og annet ledd. Endringene innebærer en videreføring av reglene slik de var før skjermingsmetoden ble innført.

Departementet viser til forslag til endring av skatteloven §§ 17-1 og 17-10.

Det foreslås at endringene som er foreslått ovenfor trer i kraft fra og med inntektsåret 2008.

10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i skatteloven §§ 10-12 første ledd første punktum, 10-31 første ledd og 17-1 første og annet ledd.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 17-10 første ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er uenig i forslaget om å skjerpe 80-prosentregelen. Disse medlemmer konstaterer at dette er det motsatte av det som i utgangspunktet var forutsatt i skattereformen. Disse medlemmer frykter at en slik skatteskjerpelse for arbeidende kapital, norsk eierskap og personlig sparing kan medføre at fremtidig verdiskaping blir mindre. Disse medlemmer vil derfor stemme mot denne endringen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i intensjonen om å styrke fordelingsegenskapene i utformingen av formuesskatt. Men dette medlem vil samtidig påpeke at Kristelig Folkeparti ønsker å avvikle formuesskatt på næringsformue ("arbeidende kapital"), og gradvis øke bunnfradraget, slik at formuesskatt kun betales for større, personlige formuer. Dette medlem foreslår derfor en alternativ utforming av 80-prosentregelen, hvor mindre nettoformuer mellom 1 og 2 mill. kroner ikke får noen endret skatt i forhold til gjeldende regler, formuer mellom 2 og 5 mill. kroner får samme skattebelastning som i Regjeringens forslag, mens formuer over 5 mill. kroner får høyere belastning. Dette medlem viser også til at Kristelig Folkeparti i sitt skatteopplegg har foreslått å øke bunnfradraget ytterligere med 50 000 kroner utover økningen som Regjeringen selv har foreslått.

Dette medlem går derfor mot Regjeringens forslag hva angår skattelovens § 17-10, og fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 17-10 første ledd skal lyde:

(1) Hvis skattyters samlede skatter ved endelig ligning overstiger 80 pst. av alminnelig inntekt fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt kan likevel ikke nedsettes

• a. av nettoformue over 5 000 000 kroner: under 1 pst. av den overskytende formue

• b. av nettoformue mellom 2 000 000 og 5 000 000 kroner: under 0,8 pst. av den overskytende formue

• c. av nettoformue mellom 1 000 000 og 2 000 000 kroner: under 0,6 pst. av den overskytende formue.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008."