Etter skatteloven § 6-20 kan arbeidstakere
på nærmere vilkår kreve fradrag for betalt
fagforeningskontingent med inntil 2 700 kroner. Aktive
yrkesutøvere og næringsdrivende kan
få fradrag for kontingent betalt til visse yrkes- og næringsorganisasjoner med
samme beløp, jf. skatteloven § 6-19.
Som et ledd i regjeringspartienes målsetning om å doble
fradraget for betalt fagforeningskontingent, foreslår departementet å øke
det maksimale fradraget til 3 150 kroner. Forslaget er
nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 6-19
annet ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd annet
punktum. Departementet foreslår at endringene trer i kraft
straks med virkning fra og med inntektsåret 2008.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, slutter seg til forslaget fra Regjeringen til endringer
i skatteloven § 6-19 annet ledd fjerde punktum
og § 6-20 fjerde ledd annet punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen foreslår å øke fradraget
for betalt fagforeningskontingent fra 2 700 kroner til
3 150 kroner. Til tross for økningen utgjør
et slikt fradrag en svært begrenset skattelette for den
enkelte, samtidig som dette fradraget gir merarbeid både
for skattyter, arbeidsgiver, fagforening og ligningskontor. Disse
medlemmer går derfor inn for at dette fradraget
fjernes. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§§ 6-19 og 6-20 oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at skattefradraget for fagforeningskontingent under den rød-grønne
regjeringen har økt svært mye mer enn alle andre
fradragsgrenser og beløpsgrenser i skatteloven, og at dette
innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling av skattytere.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan gis med inntil 1 800 kroner eller med inntil
to promille av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller
en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.
II
Endringene under 1 trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til partiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) om å lønnsjustere
fagforeningsfradraget, og fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil 2 835 kroner eller
med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 2 835 kroner eller
med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av året.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2008."
Komiteens medlem fra Venstre ønsker et
enklere og mer miljøvennlig skattesystem. Dette medlem tror
at et skattesystem med likere/flatere beskatning av ulike
inntektskilder og færre fradrag vil øke legitimiteten
for hele skattesystemet. Dette medlem viser videre
til at Regjeringen i samtlige budsjett har økt skattefradraget
for fagforeningskontingent, mens andre mer målrettede fradrag
er fjernet eller redusert.
Dette medlem foreslår derfor en halvering
av fradraget i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil 1 575 kroner eller
med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 575 kroner eller
en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Frivillig sektor er i dag fritatt for arbeidsgiveravgift når
organisasjonens samlede lønnsutgifter er under 300 000
kroner. Fritaket gjelder bare for den enkelte ansattes lønnsutgifter
som er mindre enn 30 000 kroner. Disse beløpsgrensene
har vært uendret siden de ble innført i 1998.
Regjeringen foreslår å øke disse beløpsgrensene til
henholdsvis 450 000 kroner og 45 000 kroner. Det vises
til forslag til endring av beløpsgrensene i folketrygdloven § 23-2 åttende
ledd annet punktum.
Det foreslås også å øke beløpsgrensen
for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner fra
2 000 kroner til 4 000 kroner. Denne beløpsgrensen
ble sist endret i 1992. Selve endringen foretas ved endring av forskrift
av 30. desember 1983 nr.1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten.
Det vises for øvrig til nærmere omtale i St.prp.
nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2008.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget fra Regjeringen
til endring i folketrygdloven § 23-2 åttende
ledd annet punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at den frivillige innsatsen
som legges ned i veldedig og/eller allmennyttig arbeid
i institusjoner og organisasjoner, har en stor betydning for fellesskapet.
En aktiv frivillig sektor er en forutsetning for å få til
en god balanse mellom enkeltmenneskets mange og ulike behov og demokratiske
fellesskapsløsninger ivaretatt av det offentlige.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
enig i Regjeringens påpekning av behovet for å justere
opp beløpsgrensene for betaling av arbeidsgiveravgift.
Forslaget om økning av beløpsgrensene fra 30 000
kroner pr. ansatt til 45 000 kroner, og fra 300 000
kroner i lønnsutgifter samlet pr. organisasjon til 450 000
kroner vil medføre at grensene blir om lag reelt uendret
i forhold til nivået da grensene ble satt opprinnelig. Dette
medlem ønsker av hensyn til å lette det
administrative arbeidet for mindre frivillige organisasjoner å løfte
grensene ytterligere til 50 000 kroner pr. ansatt og 500 000
kroner pr. organisasjon. Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endring:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum
skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens
eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000
kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000
kroner pr. ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlem fra Venstre støtter helhjertet
opp om forslaget fra Regjeringen om økte grenser for betaling
av arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt i frivillige
organisasjoner. Forslaget er identisk med Dokument nr. 8:76 (2005-2006)
fra Venstre fremmet i Stortinget 25. april 2006. Den gang
mente imidlertid representantene fra regjeringspartiene, i Innst.
S. nr. 208 (2005-2006), under henvisning til brev fra finansministeren
datert 4. mai 2006 at
"En utvidelse av eksisterende særordninger for frivillige
organisasjoner vil også være i strid med ett av
målene med skattereformen om brede skattegrunnlag og likebehandling.
Selv om enkeltendringer eller unntak isolert sett kan virke små,
vil slike endringer over tid skape et komplisert skattesystem der de
samlede virkningene av ulike særordninger er vanskelig å gjennomskue."
Dette medlem er tilfreds med at Regjeringen og
regjeringspartiene har lagt denne teknokratiske begrunnelsen bak
seg og nå helhjertet støtter Venstres forslag
om å gjøre hverdagen bedre for de frivillige organisasjonene.
Ved fastsettelse av positiv alminnelig inntekt fra jord- og hagebruk
har produsentene i henhold til skatteloven § 8-1
femte ledd krav på et jordbruksfradrag på inntil
45 000 kroner pr. driftsenhet pr. år. I tillegg
gis fradrag på 32 pst. av den jordbruksinntekten som overstiger
45 000 kroner, opp til et samlet fradrag på 142 000
kroner.
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) pkt. 3.8 foreslås det å øke
grunnavgiften på fyringsolje. Departementet foreslår
at avgiftsøkningen for landbruket kompenseres ved at det
generelle jordbruksfradraget økes med 9 200 kroner
fra 45 000 kroner til 54 200 kroner. Det foreslås
ingen endringer verken i det prosentvise fradraget på 32
pst. for næringsinntekt utover det generelle fradraget,
eller i det maksimale fradraget på 142 000 kroner.
Forslaget vil ikke ha administrative konsekvenser. For en nærmere
oversikt over de økonomiske konsekvensene av forslaget
vises til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Det vises til forslag om endring av skatteloven § 8-1
femte ledd første punktum hvor 54 200 kroner angir
det generelle jordbruksfradragets øvre grense og § 8-1
femte ledd tredje punktum hvor det samme beløpet markerer
den nedre grense for jordbruksfradragets prosentvise fradrag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til forslaget fra
Regjeringen til endring av skatteloven § 8-1 femte
ledd første punktum og § 8-1 femte ledd tredje
punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at landbruket årlig mottar 12 mrd. kroner i subsidier
fra staten og indirekte 9 mrd. kroner i form av tollvern. Disse
medlemmer mener derfor at det ikke er hensiktsmessig eller behov
for egne særskattelettelser for bøndene. Disse
medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative statsbudsjett har foreslått betydelige generelle
skatte- og avgiftslettelser som også vil komme bøndene
til gode. Disse medlemmer vil derfor stemme mot forslaget
fra Regjeringen om økt landbruksfradrag.
Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens
forslag til økt grunnavgift på fyringsolje som
et ledd i omlegging til et mer miljøvennlig skatte- og
avgiftssystem. Dette medlem mener imidlertid at et
viktig element i en slik omlegging er å oppheve flest mulig
av de unntak eller reduksjoner som finnes i dagens miljøavgifter,
ikke å innføre flere. Dette medlem er
derfor mot at landbruket skal kompenseres for økningen
i avgiften. Da gis det ingen incitamenter til å legge om
produksjon og drift i mer miljøvennlig retning. Dette
medlem mener imidlertid at også jordbruksfradraget
kan pris- og lønnsjusteres og foreslår derfor
en økning i fradraget på 45 000 kroner
til 47 250 kroner eller tilsvarende en økning
på 5 pst.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 8-1 femte ledd første punktum skal
lyde:
Ved fastsettelsen av årets positive, alminnelige inntekt
fra jord- og hagebruk, herunder biinntekt fra slik virksomhet, gis
produsenten et jordbruksfradrag på inntil 47 250
kroner per driftsenhet per år.
§ 8-1 femte ledd tredje punktum skal lyde:
For inntekt over 47 250 kroner gis i tillegg et fradrag
på 32 pst. av inntekten opp til samlet fradrag på 142 000
kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Departementet foreslår å øke det særskilte
inntektsfradraget for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms. Departementet
foreslår å øke det generelle skiferfradraget
fra 36 000 kroner til 54 200 kroner, og det prosentvise
fradraget på 19 pst. for næringsinntekt utover
det generelle fradraget til 32 pst. Det maksimale fradraget på 61 500
kroner heves til 142 000 kroner. Skiferfradraget kommer
dermed opp på samme nivå som jordbruksfradraget.
Departementet foreslår videre å heve den øvre grensen
for det særskilte skattefradraget i de tilfellene der det
også gis annen støtte etter EØS-reglene
om bagatellmessig støtte, jf. § 8-1 syvende
ledd sjette punktum, fra 250 000 kroner til 530 000
kroner. Forslaget har sammenheng med at EØS-regelverket
for bagatellmessig støtte (også kalt de minimisstøtte)
fra og med 2007 ble endret ved at det maksimale støttebeløpet
ble hevet fra 100 000 euro til 200 000 euro over
en treårsperiode. Forslaget innebærer at dersom fordelen
av inntektsfradraget sammen med fordel av eventuell annen støtte
etter EØS-reglene om bagatellmessig støtte overstiger
530 000 kroner, skal inntektsfradraget etter gjeldende
regler reduseres, eventuelt falle vekk, slik at den samlede støtten
ikke overstiger 530 000 kroner.
For hevningen av den øvre grensen for den generelle
del av fradraget for skiferprodusentene til 54 200 kroner,
vises det til forslag om endring av skatteloven § 8-1
syvende ledd første punktum. Når det gjelder forhøyelsen
av det prosentvise fradraget til 32 pst. og det samlede fradraget
til 142 000 kroner, vises det til forslag om endring av
skatteloven § 8-1 syvende ledd annet punktum.
Dersom det kreves flere fradrag etter § 8-1
femte, sjette eller syvende ledd (jordbruksfradrag, reindriftsfradrag,
skiferfradrag), bestemmer åttende ledd at det samlede fradraget
for to eller tre fradrag ikke kan overskride det høyeste
av disse. Når nå skiferfradraget økes
til 142 000 kroner må også åttende
ledd endres slik at samlet fradrag for to, eventuelt alle tre fradragene,
til sammen ikke kan overskride 142 000 kroner.
Det vises til forslag vedrørende skatteloven § 8-1 åttende
ledd.
Forslaget antas ikke å ha administrative konsekvenser
av betydning. Provenytapet av å øke det særskilte
fradraget i inntekt av skiferproduksjon til samme nivå som
jordbruksfradraget anslås å gi et provenytap på 0,5
mill. kroner påløpt og 0,4 mill. kroner bokført
i 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av skatteloven § 8-1 syvende
og åttende ledd.