Finansdepartementet foreslår endringer i ligningsloven § 4-2
nr. 2, slik at skattytere som ikke har endringer eller tillegg til
den forhåndsutfylte selvangivelsen, kan slippe å levere
selvangivelsen. Forslaget innebærer at skattytere som ikke
har levert korrigert selvangivelse innen leveringsfristens utløp,
anses å ha godkjent innholdet og dermed levert selvangivelse
med de opplysningene som er forhåndsutfylte.
Forslaget medfører ingen endring i skattyters opplysningsplikt
overfor ligningsmyndighetene. Skattyter vil fremdeles ha et ansvar
for at de formues- og inntektsopplysningene som legges til grunn
ved ligningen er riktige. Dette innebærer at ligningsmyndighetene
kan ilegge tilleggsskatt når de finner at en skattyter
gjennom unnlatt korrigering har gitt uriktige eller ufullstendige
opplysninger som har ført til eller kunne har ført
til fastsetting av for lav skatt, jf. ligningsloven § 10-2
nr. 1.
Fritaket fra leveringsplikten vil være et forenklende
tilbud til de skattytere som ikke har endringer i den forhåndsutfylte
selvangivelsen. De som ønsker å levere selvangivelsen
selv om de ikke har endringer, skal fremdeles kunne gjøre
det.
For ligningskontorene vil en slik fritaksordning innebære
en betydelig administrativ besparelse på grunn av det volumet
som saken gjelder.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. januar
2008 med virkning for selvangivelse som skal leveres for inntektsåret
2007.
Finansdepartementet sendte 9. januar 2007 på høring
et forslag om å innføre en ordning med fritak fra
plikten til å levere selvangivelse for skattytere som mottar
en fullstendig og korrekt forhåndsutfylt selvangivelse.
I høringsnotatet foreslo departementet at skattytere som
etter å ha kontrollert de forhåndsutfylte opplysningene,
ikke har endringer eller tillegg til disse, skal kunne slippe å levere
ved å returnere selvangivelsen eller svare elektronisk.
Departementet foreslo videre at skattytere som unnlater å korrigere
eller supplere en uriktig eller mangelfullt forhåndsutfylt
selvangivelse, skal anses for ikke å ha levert pliktig
selvangivelse. Etter gjeldende rett kan skattytere som unnlater å levere
pliktig selvangivelse innen leveringsfristen miste klageadgangen
og ilegges forsinkelsesavgift eller tilleggsskatt.
Høringsnotatet ble sendt til 58 høringsinstanser, og
høringsfristen ble satt til 10. april 2007.
Over 60 pst. av skattyterne som mottok forhåndsutfylt
selvangivelse for inntektsåret 2006, leverte selvangivelsen
uten endringer eller tilføyelser. De forhåndsutfylte
opplysningene er dermed tilstrekkelig for å fastsette et
korrekt grunnlag for ligningen for over halvparten av denne skattytergruppen.
Departementet arbeider for tiden med et forslag om at offentlige
myndigheter skal få plikt til ukrevet å innberette ligningsrelevante
opplysninger om skattyterne, slik som utbetalte erstatninger, tilskudd,
bidrag, trygder, stønader mv. Dersom offentlige myndigheter
får plikt til å sende tredjepartsoppgaver med
slike opplysninger, vil enda flere skattytere kunne motta en korrekt
forhåndsutfylt selvangivelse.
Etter departementets syn ligger forholdene nå godt til
rette for å innføre et fritak fra plikten til å levere
selvangivelse for skattytere som mottar en korrekt og fullstendig
forhåndsutfylt selvangivelse. Et slikt leveringsfritak
vil være et forenklende tilbud til denne skattytergruppen.
For en del av de skattyterne som i dag ikke leverer selvangivelsen,
blir ligningen likevel riktig basert på de opplysningene
som ligningsmyndighetene sitter med. Årsaken til at de
ikke leverer selvangivelsen kan være personlige problemer,
"skjemaskrekk" o.l. For disse skattyterne vil en ordning med leveringsfritak
medføre en klar lettelse, ved at de slipper å motta purring
på levering av selvangivelsen, skjønnsligning
og tilleggsskatt.
Fritak fra leveringsplikten innebærer ingen endring
i skattyters opplysningsplikt overfor ligningsmyndighetene. Skattyternes
egen gjennomgang av de forhåndsutfylte opplysningene krever
fortsatt aktivitet, og det er bare leveringsplikten som bortfaller
når denne gjennomgangen viser en korrekt og fullstendig forhåndsutfylling.
Det er derfor bare de skattytere som ligningsmyndighetene allerede
har fullstendige og riktige opplysninger om, som vil kunne benytte seg
av leveringsfritaket. Det er viktig at skattyterne blir informert
om hvilke plikter de har med hensyn til å kontrollere de
forhåndsutfylte opplysningene. Skatteetaten må derfor
ha et særlig fokus på dette i sine informasjons-
og veiledningstiltak.
Fra 2008 vil også alle personlig næringsdrivende (enkeltpersonforetak)
motta en forhåndsutfylt selvangivelse. Denne skattytergruppen
vil imidlertid ikke omfattes av en ordning med leveringsfritak.
Ordningen for denne skattytergruppen blir fortsatt leveringsplikt
med supplement av opplysninger fra næringsregnskapet.
Departementet legger til grunn at de fleste skattytere lojalt
vil oppfylle sin plikt til å kontrollere de forhåndsutfylte
opplysningene, selv om det innføres et fritak fra leveringsplikten.
Ved ikke å kontrollere de forhåndsutfylte opplysningene
vil skattyter kunne gå glipp av fradrag mv., og manglende
egenkontroll vil derfor kunne slå ut til skattyters ugunst.
Det vil derfor være viktig at skatteetaten informerer om
hvilke typer opplysninger som ikke forhåndsutfylles fra etatens
side, og hvilke poster som må kontrolleres spesielt godt.
Risikoen for at enkelte vil finne det lettere å forholde
seg passiv til feil eller mangler i den forhåndsutfylte
selvangivelsen, må i tillegg møtes med målrettede
kontrolltiltak fra ligningsmyndighetenes side.
For ligningskontorene vil en fritaksordning føre til
at kontorene kan bruke færre ressurser på å sortere, registrere
og arkivere innkomne selvangivelsesskjemaer. Selv om mange skattytere
leverer selvangivelsen elektronisk, vil det innebære en
klar administrativ besparelse for ligningsmyndighetene å slippe
returmottak av uendrede selvangivelser. Dessuten vil det ikke være
nødvendig å sende purring på forhåndsutfylte
selvangivelser som ikke leveres innen fristen. Antallet saker hvor
det skal ilegges forsinkelsesavgift og tileggsskatt for unnlatt
levering av selvangivelsen, vil også reduseres betraktelig.
Departementet antar at det vil være et beskjedent antall
skattytere som fortsatt vil levere selvangivelsen på papir
dersom de ikke har endringer eller tilføyelser til de forhåndsutfylte
opplysningene. Skattedirektoratet opplyser at dette samsvarer med
de erfaringer som er gjort i Danmark og Finland. Departementet fastholder
at ordningen med leveringsfritak bør innføres
som et servicetilbud til skattyterne, slik at de som fortsatt ønsker å levere
den forhåndsutfylte selvangivelsen skal ha muligheten til
det, selv om de ikke har endringer eller tilføyelser.
Forslaget innebærer at skattyter som ikke leverer en
tilsendt, forhåndsutfylt selvangivelse innen leveringsfristen,
anses å ha godkjent innholdet og derved bekreftet at de
forhåndsutfylte opplysningene er korrekte og fullstendige.
Dersom ligningsmyndighetene ikke har opplysninger som tilsier at
selvangivelsen er uriktig eller mangelfull, vil de forhåndsutfylte
opplysningene legges direkte til grunn ved ligningen.
I høringsnotatet la departementet til grunn at en skattyter
som leverer en korrigert selvangivelse etter leveringsfristens utløp,
skal ilegges forsinkelsesavgift. Etter gjeldende rett fastsettes
forsinkelsesavgiften på grunnlag av den samlede formue
og inntekt ved ligningen, og beregnes etter satser gradert etter forsinkelsens
lengde. Videre ga departementet uttrykk for at den som mottar en
ufullstendig eller uriktig forhåndsutfylt selvangivelse,
men som unnlater å korrigere eller supplere selvangivelsen,
må anses for ikke å ha levert pliktig selvangivelse.
Begrunnelsen var at vilkårene for å benytte seg
av leveringsfritaket ikke vil være oppfylt i et slikt tilfelle,
og at skattyter derfor må anses å ha brutt sin
leveringsplikt ved ikke å levere en korrigert selvangivelse.
Etter gjeldende rett kan skattyter som unnlater å levere
selvangivelsen miste klageadgangen og ilegges tilleggsskatt. Ved
unnlatt levering av selvangivelsen beregnes tilleggsskatten av den
samlede skatt som fastsettes ved ligningen.
Flere høringsinstanser har pekt på at det vil
føre til urimelige og til dels uforholdsmessig strenge
reaksjoner dersom skattyter skal anses for ikke å ha levert pliktig
selvangivelse, når han eller hun unnlater å korrigere
eller supplere en uriktig eller mangelfullt forhåndsutfylt
selvangivelse.
Departementet ser at ordningen, slik den er foreslått
i høringsnotatet, i en del tilfeller vil kunne gi for strenge
reaksjoner. Særlig gjelder dette for skattytere som har
vært i god tro med hensyn til de forhåndsutfylte
opplysningene, og som først etter leveringsfristens utløp
blir klar over et eventuelt endringsbehov. Det vil også kunne
være en risiko for at mange skattytere vil være
fristet til å unnlate å korrigere de forhåndsutfylte
opplysningene, dersom sanksjonene ved slik frivillig retting er
for strenge. Sanksjonene vil i så fall være lite
egnet til å fremme ønsket om flest mulig riktige
ligningsavgjørelser.
Departementet har etter en fornyet vurdering kommet til at skattyter
som ikke leverer korrigert selvangivelse innen leveringsfristens
utløp, skal anses for å ha levert selvangivelsen
med de opplysningene som er forhåndsutfylt. Dette bør
gjelde selv om skattyter kommer med endringer etter selvangivelsesfristens
utløp. En slik løsning vil blant annet innebære
at ligningsloven § 9-2 nr. 7 bokstav a om tap
av klagerett ved unnlatt levering av selvangivelsen, ikke kommer
til anvendelse.
Med denne løsningen om at selvangivelsen alltid skal
anses levert med de forhåndsutfylte opplysningene, vil
gjeldende bestemmelse om tilleggsskatt ved manglende levering av
selvangivelsen, jf. ligningsloven § 10-2 nr. 2,
ikke komme til anvendelse. Etter departementets syn bør
eventuelle sanksjoner mot svikt i opplysningsplikten i stedet knyttes
til de opplysningene som ligningsmyndighetene ikke sitter med.
Heller ikke gjeldende regler om forsinkelsesavgift ved forsinket
levering av selvangivelsen, jf. ligningsloven § 10-1,
er egnet i den ordningen som her foreslås. Ved innføring
av et fritak fra leveringsplikten er det forsinket korrigering av
de forhåndsutfylte opplysningene som det bør reageres
mot.
Slik departementet ser det vil reglene om tilleggsskatt gi tilstrekkelig
oppfordring til å levere korrekte og fullstendige opplysninger
rettidig. Dersom ligningsmyndighetene etter leveringsfristens utløp finner
at de forhåndsutfylte opplysningene er uriktige eller ufullstendige,
vil skattyteren kunne ilegges tilleggsskatt beregnet av den skatten
som er eller kunne vært unndratt, jf. § 10-2
nr. 1. Dette vil i utgangspunktet gjelde uavhengig av om det er
ligningsmyndighetene som avdekker at opplysningene er uriktige eller
ufullstendige, eller om skattyter selv leverer endringer etter leveringsfristens
utløp.
Dersom skattyter har korrigert de forhåndsutfylte opplysningene
frivillig, vil imidlertid ligningsloven § 10-4
nr. 3 komme til anvendelse. Etter denne bestemmelsen kan tilleggsskatten
beregnes med en lavere sats eller sløyfes helt når
skattyter frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt
tidligere, slik at det kan beregnes riktig skatt og avgift. Vilkåret
er at rettingen ikke kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er
eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som ligningsmyndighetene
har fått eller kunne ha fått fra andre. I praksis
beregnes tilleggsskatten i de fleste slike tilfeller med 1 pst.
av den skatten som er eller kunne vært unndratt.
Departementets forslag innebærer at gjeldende regler
om forsinkelsesavgift ved forsinket levering av selvangivelsen og
tilleggsskatt ved unnlatt levering av selvangivelsen, ikke kommer
til anvendelse overfor skattytere som mottar forhåndsutfylt
selvangivelse. Etter departementets syn er det ikke behov for å lovregulere
dette særskilt.
Etter forskrift 16. februar 2001 nr. 155 om selvangivelsesfritak
for visse grupper skattytere bortfaller selvangivelsesplikten når
en pensjonist og eventuelt dennes ektefelle ikke har inntekter og
formue over visse beløpsgrenser. Mange av disse får
i stedet tilsendt en spesifikasjon over beløpene som legges
til grunn ved ligningen. Spesifikasjonen skal kontrolleres, men
ikke returneres. Skattyter skal imidlertid ta kontakt med ligningskontoret
dersom spesifikasjonen er feil.
Flere høringsinstanser har reist spørsmål
om hvordan denne ordning med selvangivelsesfritak for pensjonister
skal tilpasses den foreslåtte ordningen med leveringsfritak.
Departementet er enig i at skattytere som i dag har selvangivelsesfritak
med spesifikasjon, bør omfattes av ordningen med fritak
fra leveringsplikt, slik flere av høringsinstansene anbefaler.
I dag lignes disse skattyterne på bakgrunn av de samme
opplysningene som vil fremgå av en forhåndsutfylt
selvangivelse. For skattyterne vil ikke mottak av en forhåndsutfylt
selvangivelse kombinert med leveringsfritak innebære noen
stor forskjell fra dagens ordning med spesifikasjon uten returplikt. Som
NTL-Skatt påpeker vil forhåndsutfylt selvangivelse
også for denne skattytergruppen snarere medføre
en forenkling ved behov for korrigering av de forhåndsutfylte
opplysningene. For skattytere som har selvangivelsesfritak, men
som ikke mottar noen spesifikasjon, bør det etter departementets
syn ikke gjøres noen endringer. Da disse tidligere verken
har mottatt selvangivelse eller spesifikasjon, vil det kunne virke
unødvendig belastende for denne gruppen å motta
forhåndsutfylt selvangivelse.
Forslaget om fritak fra leveringsplikt vil i utgangspunktet også omfatte
personer som er bosatt i utlandet og som er begrenset skattepliktig
i Norge for lønnsinntekt, og personer som bare er bosatt
her en del av året.
For disse skattyterne beregnes minstefradraget, personfradraget
ved beregning av skatt på alminnelig inntekt og fribeløpet
ved beregning av toppskatt forholdsmessig, slik at fullt fradrag
og fribeløp reduseres etter hvor mange hele og påbegynte
måneder skattyteren har vært bosatt eller oppholdt
seg i riket i inntektsåret.
Dersom det gjennom skattekortutskrivningen er kjent at skattyter
ikke har vært bosatt eller oppholdt seg i riket hele inntektsåret,
tas det hensyn til dette ved forhåndsutfyllingen av selvangivelsen,
slik at fradrag og fribeløp reduseres tilsvarende. Dersom
slike opplysninger ikke fremgår av forskuddsdata, blir minstefradrag,
personfradrag og fribeløpet ikke redusert. Dette innebærer
at denne skattytergruppen som regel må korrigere den forhåndsutfylte
selvangivelsen, og ikke vil kunne benytte seg av en ordning med leveringsfritak.
Departementet er av den oppfatning at det verken er praktisk
eller hensiktsmessig å oppstille et særskilt lovbestemt
unntak for denne skattytergruppen. Utgangspunktet er som nevnt at
skattyter vil ha full opplysningsplikt også etter innføring
av en ordning med leveringsfritak, og det vil derfor være
skattyters eget ansvar å korrigere de forhåndsutfylte
opplysningene. Departementet vil imidlertid påpeke at det
vil være særlig viktig med god informasjon om
regelverket på dette området.
I medhold av ligningsloven § 4-7 nr. 5 kan
ligningskontoret etter skriftlig søknad gi utsettelse av leveringsfristen.
Det kan stilles spørsmål ved om en skattyter som
har fått fristutsettelse, kan benytte seg av ordningen
med leveringsfritak dersom det likevel viser seg at vedkommende
ikke har endringer eller rettinger til den forhåndsutfylte
selvangivelsen.
Departementet antar at det fortsatt vil være behov for
et system for søknad om utsettelse av selvangivelsesfristen,
selv om det innføres en ordning med fritak fra leveringsplikten.
Departementet legger imidlertid til grunn at skattyter også i
disse tilfellene må kunne levere selvangivelsen ved å forholde
seg passiv. Hvis skattyter har fått innvilget utsettelse
av leveringsfristen, men likevel ikke leverer selvangivelsen innen
utløpet av den utsatte fristen, må skattyter anses
for å ha levert selvangivelsen med de opplysningene som er
forhåndsutfylt.
En ordning med fritak fra leveringsplikten for korrekte og fullstendig
forhåndsutfylt selvangivelse vil medføre administrative
besparelser for ligningsmyndighetene i forbindelse med mottak, sortering, registrering
og arkivering av selvangivelser. I tillegg vil ligningskontorene
bruke færre ressurser til utsending av purring på ikke-leverte
selvangivelser, varsel om tilleggsskatt og gjennomføring
av skjønnsligning. For leveringstjenesten via Internett
vil innføring av leveringsfritak kunne føre til
vesentlig mindre trafikk på nettet, særlig like
før leveringsfristens utløp. Dette vil ha betydning
for fremtidige driftskostnader. Skattedirektoratets behov for lagringsplass
og linjekapasitet vil reduseres. Dette vil igjen føre til mindre
kapasitetsbehov og lavere risiko hos direktoratets leverandør
av denne tjenesten. På den annen side må etaten
bruke ressurser på å informere skattyterne, blant
annet om viktigheten av å kontrollere de forhåndsutfylte
opplysningene, omfanget av opplysningsplikten og konsekvensene av å unnlate å levere selvangivelsen.
I tillegg må de elektroniske leveringstjenestene vurderes
og tilpasses som følge av fritaket.
Den generelle plikten til å levere selvangivelse er nedfelt
i ligningsloven § 4-2 nr. 1. Med hjemmel i § 4-2
nr. 2 og departementets delegeringsvedtak har Skattedirektoratet
i forskrift 22. desember 2000 nr. 1569 om forhåndsutfylt
selvangivelse gitt regler om hvilke personlige skattytere som skal
levere forhåndsutfylt selvangivelse og om leveringsmåter.
Departementer foreslår at fritaket fra leveringsplikten reguleres
ved en tilføyelse i forskriftshjemmelen i § 4-2
nr. 2. I tillegg må Skattedirektoratets forskrift endres,
slik at det inntas en bestemmelse om unntak fra leveringsplikten
for skattytere som mottar en fullstendig og korrekt forhåndsutfylt
selvangivelse. Det vises til forslag til endring i ligningsloven § 4-2
nr. 2.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag
til endring i ligningsloven § 4-2 nr. 2.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ser
en rekke praktiske grunner til å frita skattytere som mottar
en fullstendig og korrekt forhåndsutfylt selvangivelse
fra å måtte levere denne. Disse medlemmer vil
likevel gå imot endringen. Disse medlemmer mener
et generelt fritak vil føre til flere feil og at skattyter
er den som blir skadelidende ved at selvangivelsen ikke sjekkes
like godt som tidligere.