1.1 Sammendrag

Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til endringer i pasientrettighetsloven med sikte på innføring av ventetidsgaranti i spesialisthelsetjenesten for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet. Det foreslås å lovfeste en forskriftshjemmel for departementet til å innføre særskilt ventetidsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser og unge rusmiddelavhengige.

Helse- og omsorgsdepartementet oppnevnte i desember 2005 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å foreslå hvordan rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusproblemer kan styrkes, og hvordan en særskilt ventetidsgaranti kan utformes og etableres. Arbeidsgruppen leverte sin enstemmige rapport 15. juni 2006. Det ble der foreslått å styrke pasientrettighetene i form av både en kortere vurderingsfrist og en særskilt behandlingsgaranti. Videre anbefalte arbeidsgruppen å bedre samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Arbeidsgruppen foreslo også tiltak for å øke produktiviteten og effektivisere tidsbruken i poliklinikkene.

Departementet sendte arbeidsgruppens rapport på høring i juli 2006 med høringsfrist i november 2006. Departementet formulerte et lovutkast som viser hvordan arbeidsgruppens forslag til lovendringer eventuelt kan gjennomføres lovteknisk. Departementet mottok 29 realitetsuttalelser til forslagene.

Det opplyses at et flertall av høringsinstansene støtter forslaget om innføring av særskilt ventetidsgaranti, og at forslaget om nasjonale retningslinjer får allmenn tilslutning blant de høringsinstansene som har berørt dette. Alle høringsinstansene stiller seg bak målsettingen om å styrke tilbudet til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, men 6 høringsinstanser er prinsipielt uenige i at det innføres en særskilt ventetidsgaranti for disse gruppene. Disse er skeptiske til at det skal fastsettes særregler for enkelte pasientgrupper i helsetjenesten som bryter med lovens system, og mener at gjeldende rett ivaretar gruppenes behov. Av de høringsinstansene som støtter forslaget om innføring av særskilt ventetidsgaranti, er de fleste enige i en vurderingsfrist på 10 virkedager.

Pasientrettighetsloven § 2-2 fastsetter at når en pasient er henvist til sykehus eller spesialistpoliklinikk, herunder distriktspsykiatrisk senter, har pasienten rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager etter at henvisning er mottatt. Dersom pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, skal det også fastsettes en individuell frist for når helsehjelpen senest skal gis. Det er i gjeldende rett ingen særskilte rettigheter for barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusavhengighet.

Det redegjøres i proposisjonen for prioriteringsordninger i Sverige og Danmark.

Departementet understreker at barn og unge med psykiske lidelser og unge rusmiddelavhengige er utsatte og sårbare grupper, og at erfaring viser at disse hittil ikke alltid har fått et tilfredsstillende tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten. Etter departementets syn der det derfor et særskilt behov for å prioritere disse gruppene.

Departementet mener at arbeidsgruppens forslag om å regelfeste rett til vurdering innen 10 virkedager bør følges opp gjennom forskriftsfesting.

Departementet mener at ventetiden for barn og unge med psykiske lidelser og unge rusmiddelavhengige er for lang, og at den varierer altfor mye mellom helseregionene. Det framholdes at rask og tidlig behandling kan bidra til å hindre et langt liv med sykdom, rus og kriminalitet, og at manglende behandlingstilbud derfor kan ha store menneskelige og samfunnsmessige konsekvenser.

Departementet legger vekt på at det i første omgang er viktig å innarbeide prinsippet om en særskilt frist for vurdering og en maksimalfrist for oppfyllelse av rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten for barn og unge med psykiske lidelser og unge rusmiddelavhengige. Det uttales at maksimalfristen vil bli vurdert satt lavere når forutsetningene ligger til rette for det. Departementet ønsker i første omgang å forskriftsfeste arbeidsgruppens forslag om en maksimalfrist på 65 virkedager. Det foreslås derfor å lovfeste en hjemmel for departementet til å innføre særskilt ventetidsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser og unge rusmiddelavhengige i forskrift.

Dersom behandlingsfristen oversittes, har pasienten rett til behandling ved andre helseforetak, private behandlingssteder eller i utlandet.

Etter departementets vurdering bør rettighetspasienter under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet ha samme rett til maksimumsfrist uavhengig av om de behandles poliklinisk eller innlegges.

Det uttales at de foreslåtte endringene ikke i seg selv har økonomiske eller administrative konsekvenser. Innføring av ventetidsgaranti i spesialisthelsetjenesten vil skje gjennom endringer i prioriteringsforskriften, og økonomiske og administrative konsekvenser forutsettes håndtert innenfor budsjettrammen for de regionale helseforetakene og den ressursstyrking av spesialisthelsetjenesten som er lagt til grunn for Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008). Det forventes ikke direkte økonomiske konsekvenser for kommunene som resultat av innføringen av ventetidsgaranti.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Johnny Ingebrigtsen, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, er tilfreds med at Regjeringen nå legger frem en sak som skal sikre barn og unge raskere vurdering og behandling, og viser til Innst. S. nr 149 (2001-2002) og Innst. S. nr. 212 (2004-2005). I Innst. S. nr. 212 (2004-2005) går komiteens flertall inn for at det blir utredet at barn/unge under 18 år ikke skal ha mer enn 10 dagers ventetid for vurderingssamtale, og at det for denne gruppen også skulle vurderes om en standardisert ventetidsgaranti for behandling kan sikre ivaretakelse av individuelle behov innenfor rus- eller psykiatriomsorgen. Det tas der også opp at det må vurderes om en ventetidsgaranti for spesielle grupper kan innebære at disse blir prioritert fremfor andre pasienter som kan ha meget alvorlige sykdomstilstander og påtrengende behandlingsbehov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, opplever stadig å få henvendelser fra psykisk syke og deres pårørende som viser at mange i dag ikke får nødvendig hjelp hos fastlegen eller innenfor spesialisthelsetjenesten. Det er fremdeles stor mangel på legespesialister innen psykiatri, og det mangler mye fagkompetanse i DPS-ene og i kommunene. Flertallet kjenner til at det er mange eksempler på at pasienter skrives ut fra døgnbaserte opphold for tidlig, og at pasienter ikke får nødvendig oppfølging. Det fremkommer også at antallet behandlingstimer eller behandlingsnivå ikke alltid er tilpasset den enkeltes behov. Sykehusets økonomi styrer i stor grad tilbudet som gis, noe som fører til høy terskel for å få spesialiserte eller døgnbaserte tilbud, og flertallet har også registrert Regjeringens og helseforetakenes motvilje mot å la behandlingstrengende benytte private avtalespesialister og døgnbaserte behandlingstilbud.

Komiteen viser til at det i Dokument nr. 3:7 (2006-2007) om Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til barn og unge med psykiske problemer kommer frem sterk kritikk av mange forhold både når det gjelder ventetid, behandlingskvalitet, mangel på tilgjengelige data for behov for polikliniske tjenester, dekningsgrad, oversikt over bruk av bevilgningene samt en rekke andre forhold.

Det kan få langsiktige og alvorlige konsekvenser hvis ventetid på vurdering blir lang, eller hvis behandlingskvaliteten ikke er tilfredsstillende, og komiteen ser at barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet er en spesielt utsatt gruppe.

Komiteen ser at det kan være uforsvarlig at barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet må vente inntil 30 virkedager før de får sin helsetilstand vurdert, og mener også at ventetiden på videre behandling ofte er for lang. Komiteen støtter derfor forslaget om at det ikke skal gå lengre tid enn 10 virkedager fra barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) har mottatt henvisning fra fastlege/førstelinjetjenesten til helsetilstanden er vurdert. Komiteen vil presisere at 10 virkedager er lengste ventetid for vurdering, og at individuelt behov må avgjøre om den enkelte skal få raskere vurdering eller akutthjelp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at dersom henvisningen viser at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal denne hjelpen gis innen en forsvarlig tid, som i mange tilfeller vil være kortere enn 65 virkedager.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dersom vurderingssamtalen viser at barnet eller den unge har behov for videre hjelp, skal denne hjelpen gis innen en forsvarlig tid som i mange tilfeller vil være kortere enn 65 virkedager.

Komiteen mener det er viktig at denne vurderingen foretas av en spesialist innen psykiatri/psykologi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er tilfreds med at en nasjonal veileder som utarbeides av Sosial- og helsedirektoratet, skal understøtte en mer ensartet forståelse av kriteriene i prioriteringsforskriften og forbedre kvaliteten på den individuelle vurderingen slik det er omtalt i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter en egen ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år, men ser imidlertid en stor fare ved at enkelte grupper nå prioriteres på bakgrunn av alder, og ikke på bakgrunn av faglige vurderinger og behovet for helsehjelp. Flertallet er klar over at det også kan få meget alvorlige følger når voksne psykisk syke med høyst forskjellige diagnoser og alvorlighetsgrad må vente for lenge, eller hvis de ikke får den behandlingen de trenger i rett tid. Det kan også være mange tilfeller hvor den enkelte har ventet for lenge før det er søkt om hjelp.

Voksne psykisk syke med høyst forskjellige diagnoser og alvorlighetsgrad har behov for et tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten, og i mange tilfeller gjelder det døgnbasert behandling. Flertallet mener at det er behov for en større bredde og flere spesialiserte behandlingstilbud. En spesiell gruppe som anorektikere eller pasienter med spiseforstyrrelser blir ikke nødvendigvis bedre av sin lidelse ved å tilbringe behandlingstiden på ordinære psykiatriske avdelinger, og det er også viktig å skille rus og psykiatri i de tilfellene pasientene ikke har en dobbeltdiagnose. For å kunne gi pasientene en reell valgfrihet må det finnes alternativer.

Komiteen viser til det positive tilbudet som gis ved Capio anorexisenter i Fredrikstad, og mener at dette er et tilbud som må videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser imidlertid til at RHF Sørøst planlegger å si opp sin avtale med Capio anorexisenter i Fredrikstad, til tross for at behandlingsresultatene er svært gode, brukerne er tilfredse og prisen for plassene er lavere der enn på Ullevål sykehus. Flertallet er kjent med at en viktig årsak til at brukertilfredsheten er så høy, er at brukerne opplever å bli møtt på en annen måte enn i det offentlige sykehustilbudet, at selve behandlingen er annerledes, og at det oppleves som positivt ikke å bli behandlet i et sykehusmiljø. Flertallet er bekymret for at gode private tilbud raseres til fordel for offentlige tilbud uten at det nødvendigvis ligger en faglig begrunnelse for beslutningen.

Komiteen mener at en utvidet ventetidsgaranti som retter seg spesielt mot de yngre, ikke skal føre til vridning av ressursene slik at de over 23 år blir nedprioritert og ikke får det tilbudet de har krav på og behov for.

Komiteen er av den oppfatning at det er den enkeltes helsetilstand som skal være den avgjørende faktor for prioriteringsrekkefølgen slik det fremgår av den nasjonale veilederen. Når komiteen nå går inn for å støtte en aldersavgrenset ventetidsgaranti, er det med bakgrunn i at barn og unge er spesielt sårbare. Komiteen mener det må satses i langt større grad på mer faglig kompetanse i kommunene for å fange opp barn som trenger behandling eller oppfølging i en tidlig fase.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil framholde at en ventetidsgaranti ikke løser noen problemer hvis den ikke følges opp av økt tilgang på behandling og kompetanse. Tiltak som kan gjøre kapasitetsproblemet mindre når det gjelder de yngre, er utvidede åpningstider ved BUP, økt antall døgnplasser for barn og unge og økte menneskelige og økonomiske ressurser til ambulante team.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til de føringer som er gitt blant annet i Nasjonal helseplan (2007-2010) om styrking av kompetanse og fagmiljø i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.

Komiteen mener en fortsatt styrking av kompetansen i kommunene må videreføres, og at det må vurderes å videreføre en fortsatt øremerket satsing innenfor psykiatrien.

Komiteen mener at innfrielse av allerede eksisterende lov og tilleggsgarantien til barn og unge betinger en effektivisering av det offentlige behandlingstilbudet ved at arbeidstiden til psykiatere og psykologer brukes til pasientrettet virksomhet i langt større grad enn det som er kommet fram i ulike undersøkelser.

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen om at temaer som samhandling, bedre henvisningsrutiner, mer konstruktiv oppfølging i ventetiden og mål for produktivitet vil bli behandlet i veileder for psykisk helsevern for barn og unge rusmiddelavhengige. Veilederen er under utarbeidelse i Sosial- og helsedirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at private, adekvate behandlingstilbud må få innfridd søknader om innlemmelse i fritt sykehusvalg for å imøtekomme pasientenes behov for et mer variert behandlingstilbud, slik at alle diagnoser og aldersgrupper skal bli best mulig ivaretatt gjennom en behandlingsgaranti som gjelder alle. Uten store endringer i behandlingstilbudet ser disse medlemmer en fare for at antallet som får innfridd rett til behandling, tilpasses det eksisterende behandlingstilbudet og ikke omvendt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er viktig med fagmiljøer som har kapasitet til å yte den hjelpen som loves, og flertallet mener at for å imøtekomme behovet må det også tas i bruk private helsetjenestetilbud og sykehus.

Flertallet viser til statsråd Sylvia Brustads svar på spørsmål fra representanten Sonja I. Sjøli i spørretimen 22. november 2006:

"Jeg tror det viktigste grepet overfor barn og unge er å utnytte hele den kapasitet vi har, det være seg i det offentlige, der jeg mener at det er noe å gå på, eller, i den grad det også er det der, i det private. Det er det vi nå prøver å kartlegge."

Flertallet har ikke registrert at denne kartleggingen foreligger, og vil be om at departementet redegjør for fremdriften i arbeidet.

Flertallet viser til at det i proposisjonen uttales at de foreslåtte endringene ikke i seg selv har økonomiske eller administrative konsekvenser. Flertallet stiller seg tvilende til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den redegjørelsen som er gitt i proposisjonen om økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget om innføring av ventetidsgaranti. I tillegg peker disse medlemmer på at Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 69 (2006–2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2007, bevilget 7 mill. kroner for å sette i gang prosjekter i hvert regionalt helseforetak for å forbedre innføringen av garantien. Målet er å øke effektiviteten i barne- og ungdomspsykiatrien ved at kvaliteten på henvisninger fra førstelinjen blir bedre og ved å gå gjennom inntaksprosedyrene ved klinikkene og rutinene for utnytting av den samlede kapasiteten på områdene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, forutsetter at Regjeringen følger opp med de nødvendige bevilgninger for å sikre at en slik garanti ikke får negative konsekvenser for andre aldersgrupper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forutsetter at ventetidsgarantien ikke får negative konsekvenser for andre aldersgrupper. Disse medlemmer viser videre til St.prp. nr. 1 (2007-2008) der det framgår at spesialisthelsetjenesten foreslås styrket i 2008 med 392 mill. kroner fra Opptrappingsplanen for psykisk helse og 46 mill. kroner fra Opptrappingsplanen for rusfeltet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, ser at garantien foreslås hjemlet i forskrift og ikke i lovtekst, og ber om at forskriften legges frem for Stortinget før den iverksettes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enig i forslaget om å lovfeste en hjemmel for departementet til å innføre en særskilt ventetidsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser og unge rusmiddelavhengige i forskrift. Disse medlemmer er tilfreds med at departementet har gitt fyldig omtale av innholdet i forskriften i proposisjonen, og støtter ikke forslaget om at forskriften skal forelegges Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at ventetidsgarantien er satt til en maksimalfrist på 90 dager, som i dag er den gjennomsnittlige behandlingstiden for barn og unge med psykiske lidelser.

Flertallet viser i den forbindelse til pressemelding fra Sosialistisk Venstreparti datert 17. februar 2005:

"Ikke bare svikter vi i den forstand at barn må vente på behandling, men vi svikter på den paradoksale måten at barn ofte må vente lenger enn voksne. Sånn kan vi ikke ha det. Alle barn burde ha rett til psykiatrisk behandling innen én måned. På samme måte som alle barn burde ha rett til behandling for rusproblemer også innen én måned."

Videre vil flertallet vise til statsråd Sylvia Brustads uttalelse i Aftenposten 10. januar 2007:

"3 600 barn med psykisk lidelser venter i gjennomsnitt tre måneder på behandling. Det betyr at noen venter lenger. Det er fullstendig uakseptabelt. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan vi kan utforme en ventelistegaranti som sikrer barn og unge langt raskere behandling".

Flertallet mener derfor det fremlagte forslaget ikke medfører de endringer det var skapt forventninger om. Forslaget medfører ingen økte ressurser til barne- og ungdomspsykiatrien, og flertallet stiller seg tvilende til om tilbudet til barn og ungdom vil bli bedre. Flertallet vil i den forbindelse også vise til Riksrevisjonens rapport Dokument nr. 3:7 (2006-2007):

"Når det gjelder poliklinikkenes egen vurdering av forsvarlig ventetid, viser undersøkelsen at ved 27 poliklinikker er oppfatningen at ved alvorlige psykiske reaksjoner etter traumer/kriser bør forsvarlig ventetid være maksimalt 7 dager, mens en ved 12 klinikker mener at det er forsvarlig å vente 90 dager. Ved 3 poliklinikker strekker en det til 180 dager. Det viser at vurderingen av forvarlig ventetid er svært ulik. Som en følge av dette prioriteres pasienter ulikt, det bidrar også til at tilbudet ikke blir likeverdig."

Flertallet er bekymret for at de faglige vurderinger er så vidt forskjellige fra landsdel til landsdel at tilbudet til barn og ungdom ikke blir godt nok.

Flertallet har i den forbindelse merket seg følgende fra Legeforeningens høring i helse- og omsorgskomiteen:

"Det mangelfulle tilbudet til barn og unge med psykiske lidelser eller rusproblemer er ikke en følge av at de systematisk blir nedprioritert som følge av dagens prioriteringsforskrift. Tilbudet er mangelfullt som følge av for lav kapasitet og for lav kvalitet i det samlede tilbudet (…). En egen garanti med kortere frist for behandling skaper ingen nye behandlingstilbud i seg selv"

Flertallet viser til at proposisjonen heller ikke sier noe om betydningen av riktig og tilstrekkelig kompetanse, nødvendigheten av forebyggende arbeid for å redusere antallet som trenger spesialisert behandling, hvordan samhandling mellom første- og annenlinjetjenesten kan bli bedre, og hvor viktig det er at behandlingen gjennomføres på lavest mulig nivå av kompetent personell. Flertallet mener at dette har stor innvirkning på antallet henvisninger til psykiatrien, ventetiden til behandling og tid brukt på behandling. Flertallet etterlyser derfor økt fokus på rekruttering av kompetent personell både innenfor førstelinjetjenesten og annenlinjetjenesten, økt samhandling og tiltak som kan forebygge psykiske problemer, som for eksempel lavterskeltilbud for barn og unge. Flertallet vil i den forbindelse peke på behovet for mer ressurser til helsestasjoner og skolehelsetjenesten som kan fange opp barn og unge på et tidlig tidspunkt og gi nødvendig oppfølging og hjelp på barns og unges egne premisser. Flertallet mener det er avgjørende at man får fokus på økt kvalitativ behandling innen psykiatrien.

Flertallet er kritisk til at alternative psykiatriske tilbud blir forsøkt nedlagt når dette er tilbud som tydelig er forankret i opptrappingsplanen for psykisk helse. Videre har flertallet merket seg Ressurssenterets bekymring for at helseforetakenes monopolstilling hindrer reell konkurranse for private aktører. Flertallet frykter at dette vil føre til færre og kvalitativt sett dårligere tilbud totalt sett for pasientene og dårligere ressursutnyttelse for samfunnet som helhet.

Flertallet viser til at Riksrevisjonen i rapport Dokument nr. 3:7 (2006-2007) dokumenterer at det ikke finnes data for barns og unges totale behov for polikliniske tjenester, og at ventelistedata bare gjelder de pasientene som får et tilbud, og ikke pasienter som avvises.

Flertallet mener det eksisterer for liten oversikt over helsetilstanden blant barn og unge. Det betyr at man ikke har god nok kunnskap til å møte de ulike utfordringene med riktige og målrettede tiltak.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om barns og unges helse."

Flertallet etterlyser et lavterskeltilbud på Internett for barn og unge med psykiske lidelser der man kan søke informasjon og hjelp. Flertallet mener at tilbudet via nettet i dag er fragmentert og tilfeldig, og ikke tar innover seg at ungdom i stor grad bruker Internett som informasjons- og hjelpekanal. Flertallet mener det derfor er behov for at barne- og ungdomspsykiatrien blir tilgjengelig på nettet med informasjon, og at det etableres en kanal for å søke hjelp i krise.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen etablere/legge til rette for en ny nettside for barn og unge med psykiske lidelser: BUP på Internett."

Komiteen er kjent med at Bærum kommune blir sett på som en foregangskommune når det gjelder lavterskeltilbud og forebyggende arbeid med psykiske lidelser blant barn og unge. Komiteen etterlyser økt tilrettelegging for lavterskeltilbud gjennom helsestasjoner for ungdom og skolehelsetjenesten og et mer samordnet tjenestetilbud for barn og unge, slik at personer i denne gruppen ikke blir kasteballer mellom institusjoner og tjenester.

Komiteen vil påpeke viktigheten av å forebygge psykiske lidelser blant barn og unge og vil mene at dette er et viktig ledd i å dekke behandlingsbehovet. Komiteen mener skolehelsetjenesten trenger sterkere fokus og en mer målrettet satsing, blant annet med tanke på å inkludere flere yrkesgrupper inn i skolehelsetjenesten. Komiteen mener også at skolehelsetjenesten trenger flere ressurser, og at det er behov for et mer likeverdig skolehelsetjenestetilbud landet over, ettersom undersøkelser viser store forskjeller i tilbudet fra kommune til kommune.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en kartlegging av hvordan skolehelsetjenestetilbudet rundt i landet er, og på bakgrunn av dette vurdere behovet for en nasjonal minstestandard for skolehelsetjenesten."