Pasientrettighetsloven § 2-1 regulerer når en pasient har krav på helsehjelp. Rett til spesialisthelsetjeneste utover øyeblikkelig hjelp er regulert i andre ledd. Det redegjøres for bestemmelsen og for prioriteringsforskriftens bestemmelse som nærmere angir vilkår for retten til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Etter rusreformen gjelder retten til nødvendig helsehjelp også rusmiddelavhengige som har behov for behandling for sitt rusmiddelmisbruk.

Etter § 2-1 femte ledd har rettighetspasienter rett til nødvendig helsehjelp fra tjenesteyter utenfor riket, dersom det regionale helseforetaket ikke kan yte helsehjelp innen fastsatt frist fordi det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i riket. For behandling for rusmiddelmisbruk er bestemmelsen tolket slik at retten til behandling i utlandet inntrer dersom det regionale helseforetaket ikke kan tilby helsehjelp innen fastsatt frist fordi det ikke finnes et adekvat tverrfaglig spesialisert tilbud i Norge.

Det foreslås at § 2-1 andre ledd endres slik at "medisinsk forsvarlighet" erstattes med "faglig forsvarlighet", og at femte ledd endres slik at "adekvat medisinsk tilbud" erstattes med "adekvat tilbud". Det framholdes at begrepene "faglig forsvarlig" og "adekvat tilbud" i pasientrettighetsloven vil måtte fortolkes i lys av bestemmelsen i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a første ledd nr. 5 som definerer rusbehandling som en spesialisthelsetjeneste. Forarbeidene til denne bestemmelsen understreker at tverrfaglig i denne sammenheng omfatter både helse- og sosialfaglig. Departementet mener det derfor vil være tilstrekkelig klart at begrepene "faglig forsvarlig" og "adekvat tilbud" for denne pasientgruppen betyr både sosialfaglig og helsefaglig forsvarlig og et adekvat sosial- og helsefaglig tilbud.