Komiteen viser til at straffebestemmelsene i dette kapitlet verner offentlige interesser og særlig rammer forhold som er egnet til å svekke tilliten til offentlig myndighetsutøvelse. Forslaget viderefører i det vesentligste gjeldende rett.

Komiteen viser til at straffebudet mot vold, trusler, forulemping og hindring av offentlig tjenestemann foreslås videreført. Etter straffeloven 1902 er det vide grenser for hvem som anses å være offentlig tjenestemann. I dag er imidlertid flere oppgaver som tidligere ble utført av det offentlige, satt ut til private. Komiteen er av den oppfatning at det er uheldig at personer med samme kompetanse og ansvarsfelt skal ha ulikt strafferettslig vern avhengig av hvem de er ansatt hos. Komiteen støtter derfor forslaget om at begrepet "offentlig tjenestemann" snevres inn, slik at det bare gjelder personer som utøver offentlig myndighet i egentlig forstand.

Komiteen viser til at bestemmelsen om vold mot offentlig tjenestemann i straffeloven 1902 opererer med særskilt høy strafferamme og lavere terskel for hva som er straffbar vold i forhold til de øvrige reglene om legemskrenkelser. Komiteen vil peke på behovet for et slikt særskilt strafferettslig vern også av yrkesgrupper som faller utenfor virkeområdet til §§ 155 og 156 i straffeloven 2005. Dette kan for eksempel gjelde konduktører, lærere og helsepersonell. Komiteen er derfor tilfreds med at Regjeringen kommer tilbake med en vurdering av dette i den andre delproposisjonen om straffelovens spesielle del.

Komiteen er tilfreds med at det foreslås en opprydding i de mange bestemmelsene som knytter seg til tjenestefeil og misbruk av offentlig myndighet. Forslagene til generelle bestemmelser bidrar til at alle former for misbruk av offentlig myndighet rammes, samtidig som det presiseres at det også her er utøvelse av offentlig myndighet som rammes og ikke den utvidede forståelsen av begrepet "offentlig tjenestemann".

Komiteen viser til at straffebud som rammer alvorlige og særlige straffverdige handlinger i utgangspunktet hører hjemme i straffeloven og ikke i særlovgivningen. Dette ville tilsagt at også straffebudet som rammer organisert menneskesmugling burde flyttes fra utlendingsloven til straffeloven. Komiteen har likevel forståelse for at Regjeringen ikke foreslår en slik flytting, ettersom det er begrunnet med at det ville ført til et snevrere nedslagsfelt for bestemmelsen enn den har i dag. Dette skyldes at tolkningen av ordet "organisert" favner videre i utlendingsloven enn i straffeloven.

Komiteen viser til det foreslåtte straffebudet mot tortur og er tilfreds med at Regjeringen foreslår en utvidelse av personkretsen som rammes av bestemmelsen. Med den nye bestemmelsen vil enhver som er engasjert av stat eller kommune for å utføre tjeneste eller arbeid, kunne omfattes av straffebudet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å beskytte de som på vegne av samfunnet må gripe inn i alvorlige situasjoner. Dette gjelder ikke minst politiet. De er samfunnet og borgernes beskyttelse i siste instans. Disse medlemmer mener derfor det bør være selvsagt at man gir disse personene en særskilt beskyttelse i sitt arbeid. At Regjeringen ønsker å redusere straffenivået mener disse medlemmer er forkastelig. Disse medlemmer vil derfor innføre en minstestraff på 1 år og en øvre strafferamme på 10 år for vold og trusler mot offentlig tjenestemann. Disse medlemmer vil for øvrig bemerke at strafferammen for trusler ellers (straffeloven § 222) kan medføre straff i 3 år, og i grove tilfeller, jf. straffeloven § 232, kan straffes med 6 år. Disse medlemmer mener dette forslaget fra Regjeringen står i grell kontrast til uttalte ønsker om å øke statusen og rekrutteringen til politiyrket. Disse medlemmer vil for øvrig vise til at Fremskrittspartiet flere ganger tidligere har fremmet forlag om å øke straffen for vold mot offentlig tjenestemann.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"§ 155 skal lyde:

§ 155 Vold eller trusler mot offentlig tjenestemann

Den som ved vold eller trusler påvirker en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling, eller søker å oppnå dette, straffes med fengsel i 1 år og inntil 10 år.

Med offentlig tjenestemann menes enhver som utøver offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, eller som har slik kompetanse i kraft av sin stilling. Som offentlig tjenestemann anses også militære vakter, samt enhver som pliktmessig eller etter oppfordring yter bistand til en offentlig tjenestemann.

Første ledd gjelder også for lovbrudd mot Den internasjonale straffedomstols tjenestemenn.

Dersom det gjelder gjensidig, kan Kongen bestemme at første ledd også skal anvendes på lovbrudd mot tjenestemenn i et annet lands offentlige myndighet og i mellomstatlige organisasjoner som Norge er eller blir medlem av."

"§ 158 skal lyde:

§ 158 Grov motarbeiding av rettsvesenet

Grov motarbeiding av rettsvesenet straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om motarbeidingen er grov, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har voldt fare for noens liv eller helbred, er begått ved flere anledninger, av flere i fellesskap eller har et systematisk eller organisert preg.

Er lovbruddet begått som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, eller handlingen gjennomføres ved trusler om eller bruk av våpen, er straffen fengsel i minst 1 år."