Graver-gruppen vurderte om det kunne være hensiktsmessig å lovfeste
en regel knyttet til innhenting av uttalelse fra særlige rådgivere
eller sakkyndige i forvaltningsloven kapittel III. Gruppen har foreslått
at en slik regel bør knyttes til saksforberedelse av enkeltvedtak
i form av et nytt tredje punktum i § 17 tredje ledd.
Departementet legger til grunn at forvaltningsloven § 17 allerede
i dag vil kunne innebære en plikt for forvaltningen til å orientere
om, eller forelegge for sakens parter, spørsmål om bruk av sakkyndige, herunder
spørsmål om utforming av den sakkyndiges oppdrag eller mandat. Slik
departementet ser det, kan det derfor diskuteres om ikke den foreslåtte
lovendring kun vil få selvstendig betydning i et mindre antall saker.
Departementet mener det kan være uheldig å foreta slike lovendringer
løsrevet fra en vurdering av forvaltningslovens øvrige bestemmelser,
og da særlig lovens alminnelige bestemmelser om saksbehandling,
saksforberedelse, vedtak, klage og omgjøring. Departementet følger
derfor ikke opp forslaget om endring av forvaltningsloven § 17 tredje
ledd i proposisjonen.
Komiteen viser til at Graver-utvalgets
forslag til et nytt tredje punktum i § 17 tredje ledd i forvaltningsloven
er begrunnet med bl.a. åpenhet om faglige vurderinger og måten de
brukes på i forvaltningen. Det vises i rapporten til at dette er
viktig for tilliten både til de faglige rådgivernes rolle og forvaltningen. Komiteen er
enig med Graver-gruppen i at disse forhold er viktige både av hensyn
til å få saken best mulig belyst, partens interesser, tilliten til
forvaltningens avgjørelser og at parten har mulighet til å uttale seg
om de premisser som legges ved bruken av eksterne rådgivere.
Komiteen vil peke på at det er et fåtall av høringsinstansene
som eksplisitt har uttalt seg til Graver-gruppens forslag om å endre
forvaltningsloven § 17 tredje ledd. De som imidlertid har uttalt
seg, har støttet gruppens forslag, bortsett fra Justis- og politidepartementet,
men har vært bekymret for at en slik løsning vil kunne forlenge
saksbehandlingstiden. Statens helsepersonellnemnd har ifølge Ot.prp.
nr. 25 (2007-2008) uttalt at det bør settes korte frister dersom
en slik uttalerett innføres.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til departementets påpeking i Ot.prp. nr.
25 (2007-2008) om at det kan være uheldig å foreta slike lovendringer
løsrevet fra en vurdering av forvaltningslovens øvrige bestemmelser. Flertallet viser
til at forvaltningsloven er en alminnelig lov som gjelder for alle
forvaltningsområder. Det bør derfor ha vært foretatt grundige utredninger
av lovendringers konsekvenser for forvaltningen generelt, før eventuelle
lovendringer vedtas. Dette gjelder ikke minst når det som her er
snakk om så vidt sentrale bestemmelser som forvaltningens plikt til
utredning og informasjon. Som det fremgår av Ot.prp. nr. 25 (2007-2008),
har Graver-gruppen ikke utredet ønskeligheten eller hensiktsmessigheten
av en slik endring på andre forvaltningsområder enn justissektoren.
Det er heller ikke utredet hvorvidt en slik bestemmelse bør gjelde
for alle sakstyper, eller om det for eksempel bør gjøres unntak
i saker hvor erklæring innhentes med hjemmel i lov.
Flertallet kan derfor ikke støtte forslaget om endring
av forvaltningsloven § 17 tredje ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre slutter seg til uttalelsene fra de høringsinstansene
som har støttet Graver-gruppens forslag, og fremmer følgende forslag:
"I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
(forvaltningsloven) skal § 17 tredje ledd nytt tredje punktum lyde:
Dersom organet innhenter vurdering til bruk i saksforberedelsen
fra særlige rådgivere eller sakkyndige, skal dokument om innhenting
av slik uttalelse etter samme betingelser forelegges partene til
uttalelse."