Komiteen ser det slik at lovforslaget vedrørende transportøransvaret viderefører gjeldende regler med den justering at transportøransvaret ikke bare bør gjelde ved bortvisning slik som i dag, men også ved utvisning dersom utvisningsgrunnen er knyttet til selve innreisen i riket.

Komiteen støtter at det bør fremgå av loven at det ved inn- og utreisekontroll skal påses at utlendingen har pass eller annet legitimasjonsdokument som er godkjent som reisedokument. Videre bør det lovfestes at det skal påses at visumpliktig utlending har visum.

Komiteen støtter videre at det gis en hjemmel for rutinemessig kontroll av kjøretøy. Komiteen understreker at fører av skip eller luftfartøy etter ny lov kan pålegges å oversende passasjerlister elektronisk til myndighetene. Videre presiseres i loven at det ved gjennomføring av grensekontroll er adgang til å foreta iriskontroll, kontroll av fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning. Komiteen merker seg videre at det i lovforslaget gis hjemmel for at tollmyndigheten kan foreta utlendingskontroll som bistand til politiet.

Komiteen er kjent med at politiets adgang til å kunne foreta alminnelig utlendingskontroll i hele riket er blitt viktigere etter Schengen-samarbeidet ble innført. Samtidig er det viktig at kontrollen ikke gjennomføres på en måte som gjør at den oppleves som vilkårlig av dem som blir kontrollert. I motsatt fall vil det kunne oppstå mistanke om at kontrollen er diskriminerende motivert eller at den er motivert ut fra andre krenkende eller usaklige hensyn.

Komiteen støtter at det gis en særskilt lovbestemmelse om politiets adgang til å foreta alminnelig utlendingskontroll.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det ikke vil være tilstrekkelig for kontroll at en person antas å være utenlandsk borger. Det kreves i tillegg at omstendighetene (tid, sted og situasjon) gir grunn til slik kontroll. Ved planlagte aksjoner skal beslutningen om kontroll treffes av politimesteren eller den han gir fullmakt. Utenfor rammen av planlagte aksjoner kan beslutning om kontroll treffes av polititjenestemann.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en utlending skal visiteres ved grensekontroll hvis vedkommende nekter å oppgi sin identitet eller det er grunn til mistanke om at den oppgitte identiteten ikke er korrekt.

Komiteens medlem fra Venstre registrerer at det lovfestes en rett til å foreta andre former for identitetskontroll enn kontroll av legitimasjon. Dette medlem støtter å innføre en slik hjemmel, men er i utgangspunktet skeptisk til en omfattende bruk av irisscreening, ansiktsgjenkjenning og fingeravtrykk i grensekontrollen. Dette medlem er imot en rutinemessig bruk av slik teknologi og mener at det normale fortsatt må være at det er tilstrekkelig å fremlegge identitetspapirer ved grensekontrollen. Dette medlem påpeker at det er en forutseting at opplysningene som fremkommer gjennom slike tiltak ikke oppbevares. Dette medlem peker på at gjenkjenningsteknologi gir et potensial for økt overvåking som må benyttes med varsomhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at det er presisert i proposisjonen i særmerknadene til § 15 at fingeravtrykkundersøkelse, ansiktsgjenkjenning og irisscreening i grensekontroll, kun skal brukes til kontroll opp mot forskjellige registre for å kontrollere at vedkommende ikke skal nektes innreise i Norge, og at det verken skal foretas oppbevaring eller registrering av screeningen.