Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor
Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og
Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen
Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser
til proposisjonen, med framlegg om endringer i lov om konkurranse
mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranselova).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det skal være en streng konkurranselovgivning
og at Konkurransetilsynet som forvalter regelverket skal ha forutsigbarhet. Disse
medlemmer viser til konkurranselovens § 1 der det fremkommer
at konkurranselovgivningen særlig er til for å beskytte forbrukeren.
På bakgrunn av dette mener komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet at det er uholdbart at vareområder
som er av stor betydning for forbrukerne er unntatt Konkurransetilsynets
kontroll. Disse medlemmer mener at hele matvarekjeden
bør omfattes av konkurranseloven slik at Konkurransetilsynet kan
føre kontroll med forbrukernes interesser. Disse medlemmer mener
at Konkurransetilsynet skal ha frihet til å gjøre sin kontroll og
påpeke uholdbare forhold uten politisk innblanding og mener derfor
at Konkurransetilsynet bør gis en friere stilling enn det dagens
lovgivning legger opp til.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
forslaget inneber at eit vedtak av Kongen i statsråd om å tillate
ei føretakssamanslutning i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig
betydning, ikkje treng å vente på departementet si klagehandsaming,
slik lova er i dag.
Fleirtalet har merka seg at forslaget opnar for å
vente på utfallet av klagebehandlinga i departementet før løyve
til samanslutning gis. Dette kan for eksempel være aktuelt i saker
der Konkurransetilsynets vedtak reiser vanskelege konkurransefaglege
spørsmål. Fleirtalet understrekar at forslaget derfor ikkje
utelukker ei konkurransefagleg klagehandsaming om det er ønskeleg.
Fleirtalet viser til at det har vore vanskeleg for
omverda å forstå framgangsmåten etter dagens bestemmelse i § 21
fyrste ledd, og særleg har det vore forvirring når Konkurransetilsynet
sitt vedtak vert oppretthalde på konkurransefagleg grunnlag, men
likevel omgjort fordi det vert lagt større vekt på andre politiske
omsyn enn omsynet til effektiv konkurranse. Fleirtalet syner
til at forlaget såleis vil bidra til å ein meir tydeleg fusjonspolitikk,
samstundes som ein effektiviserer og forenklar klagehandsaminga
i saker om føretakssamanslutning, noko fleirtalet støtter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslaget
medfører at Regjeringen kan overprøve Konkurransetilsynets vedtak
i saker om foretakssammenslutning på politisk grunnlag uten en forutgående
konkurransefaglig ankebehandling. Regjeringen angir som bakgrunn for
forslaget et ønske om å effektivisere og forenkle klagebehandlingen
i saker om foretakssammenslutninger etter konkurranseloven kapittel
4, samt at Regjeringen mener at dagens prosedyrer for klagebehandling
har vært vanskelig å forstå for omverdenen. Disse medlemmer mener
at konsekvensen av forslaget er at Regjeringen senker terskelen
betraktelig for å overprøve saker om foretakssammenslutning på politisk
grunnlag.
Disse medlemmer mener at det er viktig med en
forutsigbar og pålitelig konkurransepolitikk, og at det er sentralt
at aktørene i næringslivet har tillit til måten konkurransepolitikken
utøves på. Tilliten til ankebehandlingen er helt sentralt for respekten
for bestemmelsene i konkurranseloven og for Konkurransetilsynet
som tilsynsorgan. Hvis ankebehandlingen bærer preg av politisk vilkårlighet
vil næringslivets aktører i større grad orientere seg mot politisk påvirkning
i stedet for å velge strategier som ligger innenfor rammene av konkurranselovens
formål.
Disse medlemmer viser til at fornyings- og administrasjonsminister
Heidi Grande Røys har besvart spørsmål fra næringskomiteens medlemmer
fra henholdsvis Fremskrittspartiet og Høyre og Høyre alene, ved
to brev av 7. mai 2008 (vedlagt). I svarbrevene fremgår det at ingen
av våre naboland Finland, Danmark eller Sverige har tilsvarende
ordninger som den norske med mulighet for politisk overprøving i konkurransesaker. Disse
medlemmer merker seg at Konkurransetilsynet mener det finnes
alternative løsninger, for eksempel innføring av en uavhengig klagenemnd
som foreslått av Konkurranselovutvalget i NOU 2003:12 Ny konkurranselov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at en slik løsning ble fremmet i Stortinget
av Høyre ved Dokument nr. 8:8 (2006–2007), hvor det ble foreslått
at Regjeringen i løpet av våren 2007 skulle fremme forslag om endringer
i konkurranseloven slik at det blir etablert en uavhengig konkurransenemnd
i tråd med anbefalingene til Konkurranselovutvalget.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at de i forbindelse med behandlingen
av Dokument nr. 8:8 (2006–2007), ba Regjeringen komme tilbake til
Stortinget på egnet måte vedrørende regler og systematikk med hensyn
til klagebehandling på konkurranseområdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stiller seg, i likhet
med flere høringsinstanser, undrende til Regjeringens begrunnelse
for å forenkle prosedyrene for overprøvingen av Konkurransetilsynets
vedtak. Disse medlemmer mener at det er særlig viktig
å gå gjennom de konkurransepolitiske konsekvensene i saker hvor
andre hensyn kan bli vektlagt i en eventuell politisk vurdering.
Uten en slik gjennomgang vil Regjeringen ikke ha et godt nok beslutningsgrunnlag
i den politiske behandlingen. Disse medlemmer vil
påpeke at dette ofte gjelder saker hvor partene bestrider Konkurransetilsynets
faglige konklusjoner og bestrider at sammenslåingen har negative
samfunnsøkonomiske konsekvenser. Regjeringen har ikke dokumentert
at forenklingen vil føre til særlig ressursbesparelse i departementet.
Regjeringen har ikke begrunnet hvorfor det akkurat i disse sakene
er viktig at de involverte parter skal spare tid og ressurser mens
alle øvrige endringer i proposisjonen medfører økt ressursbruk for
bedriftene.
Disse medlemmer viser til Regjeringens påstand
om at dagens prosedyrer for ankebehandling, hvor det først er faglig
vurdering, deretter eventuell politisk vurdering, har vært vanskelig
for omverdenen å forstå. Disse medlemmer stiller
seg i likhet med flere høringsinstanser undrende til denne begrunnelsen.
I svarbrev til komiteen oppgir statsråd Heidi Grande Røys at et
eksempel på dette var Regjeringens overprøving av Konkurransetilsynets
forbud mot Prior Norge BA's oppkjøp av Nordgården AS. Disse
medlemmer vil minne om at det var Regjeringens begrunnelse
for politisk overprøving som var vanskelig å forstå, ikke rekkefølgen
i saksbehandlingen.
Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at forslaget
fremstår som svakt begrunnet. Disse medlemmer frykter
at forslaget vil svekke respekten for konkurranselovens bestemmelser om
konkurranseskadelige fusjoner, og kunne føre til at flere slike
fusjoner blir akseptert ut fra en politisk begrunnelse. Disse
medlemmer vil derfor gå imot forslaget til endring av § 21.
Komiteen viser til at konkurranseloven
§ 18 andre ledd bokstav e er foreslått endret. Konkurranseloven
§ 18 pålegger partene i en fusjon å informere Konkurransetilsynet
om foretakssammenslutningen ved en alminnelig melding, i tillegg
til å gi regler om hva meldingen skal inneholde. Endringsforslaget innebærer
at kravet om at meldingen skal inneholde navnet på de fem viktigste
konkurrenter, kunder og leverandører i markedene for de involverte
foretakene, ikke lenger skal være begrenset til markeder hvor de
involverte foretakene eller foretak i samme konsern har en markedsandel
på over 20 pst. som følge av foretakssammenslutningen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
forslaget vil gi betre informasjon og dermed gi tilsynet betre grunnlag
for å vurdere situasjonen på marknaden, noko fleirtalet ser
som positivt. Fleirtalet har merka seg at avgrensinga
til ein marknadsandel på 20 pst. betyr at Konkurransetilsynet ikkje
alltid får dei opplysningane dei treng, noko som bl.a. fører til
meir arbeid for tilsynet og lenger sakshandsamingstid. Fleirtalet stør
derfor forslaget om at partane i ei føretakssamanslutning uoppfordra
skal informere Konkurransetilsynet i form av ei såkalla alminneleg melding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslaget
dermed vil øke informasjonsmengden i mange meldinger som leveres
inn.
Disse medlemmer viser til fornyings- og administrasjonsministerens
brev av 7. mai 2008, der det på spørsmål fra Høyre fremkommer at
de fleste firmaene anslo at kostnaden i bedriftene for å levere inn
en melding var i gjennomsnitt på 10 000 kroner til 30 000 kroner
per melding i 2004, men med en stor variasjon fra 2 til 20 timer
per melding. Disse medlemmer vil anta at disse utgiftene
ligger på et høyere nivå i dag også med dagens krav til meldingsinnhold,
og at utarbeidelse av slike meldinger også medfører arbeidsinnsats
internt i bedriftene.
Disse medlemmer er enig i at avgrensningen til
en markedsandel på 20 pst. betyr at Konkurransetilsynet ikke alltid
får opplysninger om hvem fusjonspartene vurderer som sine nærmeste
konkurrenter i noen delmarkeder, og ser at det kan føre til noe
merarbeid for tilsynet å be om slik informasjon i etterkant. Disse
medlemmer er likevel betenkt over at dette skal føre til
økt rapporteringsplikt for alle som leverer inn slike meldinger.
Forslaget står i motstrid til målet om forenkling og mindre skjemavelde
for næringslivet. Disse medlemmer kan ikke se at
behovet for flere opplysninger står i forhold til byråkratiseringen
det medfører for bedriftene, og vil peke på det kritikkverdige i
at Regjeringen ikke har utredet kostnadene dette vil ha for næringslivet sett
opp mot de kostnader tilsynet har ved å be om mer informasjon i
enkeltsaker. Disse medlemmer viser også til at det
ikke ofte er et problem for konkurransen i saker med konsentrasjoner
med mindre markedsandel enn 20 pst. Disse medlemmer vil
derfor gå mot denne delen av forslaget og heller peke på muligheten
for å styrke saksbehandlingskapasiteten i Konkurransetilsynet.
Komiteen viser også til at konkurranseloven § 18
andre ledd bokstav c er foreslått endret slik at det i bestemmelsen
om "beskrivelse av de involverte foretak og foretak i samme konsern,"
legges til "herunder foretakenes virksomhetsområder". Komiteen merker
seg at tilføyelsen er i samsvar med praktiseringen av regelen i
dag, jf. omtalen av bokstav c i Konkurransetilsynets "Retningslinjer
for alminnelig melding av foretakssammenslutninger, Del 3 – Meldingens
innhold."
Komiteen viser til at konkurranseloven
§ 19 første ledd er foreslått endret slik at gjennomføringsforbudet
skal gjelde automatisk for alle meldepliktige foretakssammenslutninger
og frem til det samme tidspunktet som de gjeldende reglene, det
vil si til Konkurransetilsynet varsler om inngrep. Ifølge § 19 første
ledd er det nå slik at foretakssammenslutninger som omfattes av
reglene i § 18 tredje eller fjerde ledd, ikke kan gjennomføres så
lenge Konkurransetilsynet behandler saken etter § 20 andre ledd
første punktum. Konkurranseloven § 20 andre ledd første punktum
fastslår at Konkurransetilsynet må innen 25 virkedager fra den fullstendige
meldingen er mottatt, varsle at inngrep kan bli aktuelt.
Komiteen har merket seg at flere av høringsinstansene
er enige i prinsippet om å innføre et automatisk gjennomføringsforbud
for meldepliktige fusjoner, men at terskelverdiene for meldepliktige
fusjoner fremdeles er for lave til å rettferdiggjøre de byrdene
et automatisk gjennomføringsforbud fører med seg. Komiteen har
også merket seg at det i høringen er påpekt at endringen utvider
sanksjonsomfanget til konkurranseloven, uten at dette er vurdert.
Komiteen viser til statsråd Heidi Grande Røys’
svar av 7. mai 2008 på spørsmål fra næringskomiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre, hvor det fremgår at:
"Som nevnt er terskelverdiene for meldeplikten satt slik
at en skal kunne oppdage konkurranseskadelige foretakssammenslutninger
i lokale, smale og markeder for innsatsfaktorer. Gjennomføringsforbudet
skal også hindre at disse sammenslutningene blir gjennomført. Det
er således lite logisk å ha forskjellig terskel for meldeplikten
og for gjennomføringsforbudet."
Komiteen registrerer næringslivets innvendinger
mot en ensidig innføring av et automatisk gjennomføringsforbud for
alle meldepliktige fusjoner, fordi de samlede kostnadene for næringslivet
kan bli store med den norske terskelverdien. Komiteen støtter
likevel forslaget fordi det er hensiktsmessig med et prinsipp om
automatisk gjennomføringsforbud for meldepliktige fusjoner. Komiteen registrerer
at terskelverdiene ble endret så sent som i januar 2007, og viser
til at konkurransemyndighetene vil følge med på erfaringene knyttet
til terskelverdiene og eventuelt vurdere behovet for en revisjon
på nytt på et senere tidspunkt.
Komiteen viser til at konkurranseloven
§ 20 tredje ledd fjerde punktum foreslås endret slik at fristen
for å fatte vedtak i saken kan forlenges dersom det fremsettes avhjelpende
tiltak, uavhengig av om det er parten som har fremmet krav om dette,
slik regelen er i dag.
Komiteen viser til forslaget om redaksjonelle og
språklige endringer i konkurranseloven §§ 26 og 27, og er enig i
dette.
Komiteen merker seg departementets
vurdering av at forslagene ikke vil ha særlige økonomiske konsekvenser,
eller påvirke gjeldende administrative og økonomiske rammer.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merka seg
at det under høyringa vart uttrykt bekymring for at endringane vil
påføre næringslivet auka administrative byrder, noko departementet
òg har omtalt i proposisjonen. Fleirtalet er samd
i at næringslivet ikkje bør få plikter som det ikkje er ei god grunn
for, og viser til Regjeringa si store satsing på forenkling og elektronisk
innrapportering frå næringslivet, noko som gir store samfunnsøkonomiske
gevinstar.
Men fleirtalet har merka seg at Konkurransetilsynet
ser det som naudsynt å få den informasjonen det her blir bedt om,
og at dette er informasjon føretaka normalt har eller lett kan skaffe.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til innspill
fra flere høringsinstanser om at forslagene påfører næringslivet økte
administrative byrder og mener på denne bakgrunn at forslaget til
endringer av § 21 første ledd, § 18 andre ledd bokstav e, § 19 første
ledd og § 20 tredje ledd trolig vil ha større konsekvenser for næringslivet
enn det som er lagt til grunn av departementet. Disse medlemmer viser
til at Nærings- og handelsdepartementet skriver i en pressemelding den
28. januar 2008 at utgiftene næringslivet har til rapportering og
dokumentasjon skal "betydelig ned", men konstaterer at dette er
nok en sak hvor konsekvensen er det motsatte.