1.5.1.1 Like rettigheter

Formålet med å foreslå endringer i ekteskapsloven er å åpne for ekteskap mellom to av samme kjønn, med samme rettigheter som ekteskap mellom to av motsatt kjønn. Som en konsekvens av dette ble det i høringsnotatet foreslått å endre bioteknologiloven, slik at sæddonasjon og assistert befruktning også kan tilbys lesbiske par som er gift eller er samboer i ekteskapslignende forhold.

Utgangspunktet for assistert befruktning i dagens bioteknologilov er at kvinnen eller mannen er befruktningsudyktig. Det forutsettes at paret består av en kvinne og en mann, og det stilles krav til samlivsform. Paret skal være gift eller samboere i ekteskapsliknende forhold. Gjeldende retts krav om befruktningsudyktighet eller uforklarlig befruktningsudyktighet henspeiler på medisinsk infertilitet. Det at man ikke kan få barn med sin partner etter naturmetoden på grunn av at paret har samme kjønn, kan etter bioteknologiloven ikke anses å være medisinsk begrunnet.

Flere høringsinstanser har fremholdt at lesbiske, som ikke kan få barn etter naturmetoden, ikke har noen rett til å bli foreldre. Departementet vil understreke at ingen har noen rett til å bli foreldre. Heller ikke etter dagens bioteknologilov gir man heterofile noen rett til å få barn. Hensikten med å endre bioteknologiloven er kun å gi lesbiske en rett til å bli vurdert for assistert befruktning på samme måte som heterofile par. Paret vil måtte oppfylle lovens krav for å få tilbud om assistert befruktning på lik linje med par av ulikt kjønn.

Hvorvidt man skal likestille medisinske årsaker med andre grunner til at et par ikke kan få barn på vanlig måte, er et spørsmål i den forbindelse. Dette har flere av høringsinstansene fremhevet. Et sentralt argument for å tillate assistert befruktning til lesbiske par er at dette vil føre til likebehandling, og dermed likestilling, mellom heterofile og homofile par som lever i stabile parforhold.

Tilbud om assistert befruktning til lesbiske par er tilgjengelig flere steder i utlandet. Slik situasjonen er i dag, kan kvinner benytte seg av et slikt tilbud, som blant annet er tilgjengelig i våre naboland. Departementet ser det som en fordel å kunne tilby assistert befruktning til lesbiske par i Norge, fordi assistert befruktning i Norge innebærer at barna får rett til å få informasjon om sin biologiske far (donor) når barnet blir 18 år.

Departementet viser også til at det er like viktig hvordan paret fyller sine roller som omsorgspersoner for barnet som hvilket kjønn omsorgspersonene har.

Når det gjelder synet på den naturgitte, reproduserende enheten av kvinne og mann, viser departementet til at det er nødvendig å ta innover seg at samfunnets og teknologiens utvikling vil kunne medføre at det også innenfor det naturgitte er rom for utvikling.

Hva som til enhver tid er "naturlig" har sterke variasjoner og forandrer seg over tid.

1.5.1.2 Barn som vokser opp hos likekjønnspar

Et viktig moment i vurderingen av hvorvidt det skal åpnes for assistert befruktning til lesbiske par, er spørsmålet om hvordan det er for et barn å vokse opp hos et likekjønnspar. Dersom det offentlige gjennom assistert befruktning skal bidra til at det settes barn til verden, har det samtidig et større ansvar for at barnets utgangspunkt med sikte på oppvekstvilkår blir gode. Dette gjøres også i dag, gjennom bioteknologilovens bestemmelse om at en lege, etter en medisinsk og psykososial vurdering av paret, skal avgjøre om paret kan få tilbud om assistert befruktning. I vurderingen skal det legges vekt på parets omsorgsevne og hensynet til barnets beste.

Departementet har merket seg at det er delte meninger blant høringsinstansene om hva som er den beste løsningen i så henseende. På den ene siden legger en del høringsinstanser vekt på at det beste for et barn vil være å vokse opp med en mor og en far. På den annen side fremholder flere høringsinstanser at lesbiske par er like gode foreldre og omsorgspersoner som heterofile par er, og at en lovendring vil kunne fjerne uønsket stigmatisering av de barna som vokser opp hos likekjønnspar.

For å belyse disse spørsmålene knyttet til hensynet til barnet, fikk departementet forut for høringsnotatet gjennomført en kunnskapsoversikt over den forskning som er foretatt om barn som vokser opp hos likekjønnspar.

Gjennom den foretatte kunnskapsoversikten er det ikke funnet studier som avdekker særlige avvik mellom heterofile og homofile par, verken når det gjelder parets oppfatning av foreldrerollen eller barnets oppvekstvilkår.

Det fremkommer heller ingen forskjell når det gjelder barnas evne til å få eller beholde venner, deres psykiske og sosiale velbefinnende eller deres kjønnsutvikling.

Flere høringsinstanser fremholder at konsekvensene for barn som vokser opp hos likekjønnspar må utredes nærmere.

Departementet er av den oppfatning av at det må være vel så viktig hvordan foreldrene fyller rollen som omsorgspersoner som hvilket kjønn de har. Slik departementet ser det, vil samfunnet – i tillegg til foreldrene – som helhet ha et stort ansvar for at barn som vokser opp hos likekjønnspar, får en like god og trygg oppvekst som barn hos foreldre av hvert kjønn. Dersom samfunnet og den enkelte aksepterer likekjønnede par og deres rettigheter på linje med heterofile par, mener departementet at en ny familiekonstellasjon ikke vil skape spesielle problemer for barna. Slik departementet ser det, vil eventuelt folks syn på to kvinner som et foreldrepar kunne være mer utfordrende enn fraværet av barnets biologiske far. Det vil derfor være viktig med holdningsskapende arbeid på dette området.

Departementet understreker at det vil være svært viktig med god informasjon og rådgivning i forbindelse med en eventuell søknad om assistert befruktning.

Departementet foreslår at det i merknad til § 2-5 presiseres hvor viktig det er med åpenhet overfor barnet om hvordan det har blitt til. Departementet foreslår å formulere merknaden slik at dette gjelder for alle par, uavhengig om de er likekjønnede eller ulikekjønnede.

Når det gjelder ressurser til et organisert psykologisk eller sosiologisk rådgivnings- eller informasjonstilbud vedrørende sæddonasjon, viser departementet til at det følger allerede av § 2-5 at parene skal få informasjon. Departementet kan ikke se at det skal være mer ressurskrevende å gi veiledning til ulikekjønnede par enn til likekjønnede par, og gjør derfor ingen endring fra forslaget i høringsnotatet i så henseende.

1.5.1.3 Assistert befruktning til andre enn lesbiske

Departementet vurderer kun mulighetene for assistert befruktning med de metoder som er tillatt etter gjeldende lov og godkjent av Sosial- og helsedirektoratet. Følgelig er det kun assistert befruktning med donorsæd som er aktuelt i dag. Eggdonasjon og bruk av surrogatmor er ikke tillatt etter dagens bioteknologilov, noe som medfører at to menn ikke kan bli vurdert for assistert befruktning. Departementet vurderer ikke å endre bioteknologilovens regler for hvilke metoder for assistert befruktning som skal være tillatt i forbindelse med arbeidet med felles ekteskapslov. Dette er spørsmål som Helse- og omsorgsdepartementet eventuelt vil komme tilbake til i en senere revidering av bioteknologiloven.

Videre er det i denne sammenheng ikke naturlig å gå inn på spørsmål om assistert befruktning til enslige, fordi formålet med dette lovforslaget er å sørge for like rettigheter for heterofile og homofile par i forbindelse med ekteskap. I forbindelse med evaluering av bioteknologiloven vil det også være naturlig å se på regelverket knyttet til assistert befruktning.

Det er følgelig kun tilbud om assistert befruktning til to kvinner som tas opp i dette lovforslaget. Mest aktuelt vil inseminasjon med donorsæd være, da den kvinnen i paret som skal bli gravid, i utgangspunktet ikke har et fertilitetsproblem medisinsk sett. I sjeldne tilfeller kan det tenkes at kvinnen har behov for befruktning utenfor kroppen. I vurderingen av om assistert befruktning bør tilbys likekjønnede par, kan ikke departementet se at det er grunn til å vurdere disse to metodene forskjellig.

1.5.1.4 Forhold knyttet til sædgiver

Når det gjelder spørsmålet om en sædgiver skal kunne reservere seg mot at sæden blir anvendt til lesbiske par, og eventuelt om det også skal være anledning til å bestemme at donasjonen bare skal brukes til lesbiske, bemerker departementet at en er innforstått med at enkelte donorer kan ha spesielle preferanser med hensyn til mottaker av det donerte materialet. Det er likevel ikke ønskelig å gjøre det mulig for donor å reservere seg med hensyn til enkelte mottakere på grunn av deres parforhold så lenge paret oppfyller lovens vilkår for assistert befruktning. En slik reservasjonsrett vil, slik departementet ser det, bære preg av diskriminering på grunnlag av seksuell tilhørighet.

Erfaringer fra Sverige viser at det ikke ble noen merkbar reduksjon av antall sædgivere etter at det ble åpnet for assistert befruktning til lesbiske.

Departementet er imidlertid klar over at det allerede i dag er vanskelig å rekruttere nok sædgivere til at vi kan ha et godt utvalg og mulighet til å reservere sæd med tanke på søsken. Ved å åpne for assistert befruktning til lesbiske vil trolig etterspørselen etter donorsæd øke, noe som vil kunne bli en utfordring for våre to donorsædbanker. Det pågår et arbeid for å rekruttere flere sædgivere.

Når det gjelder de donorer som allerede har gitt sæd, uttaler departementet at nåværende sædgivere donerer under den implisitte forutsetningen av at sæden blir brukt etter bioteknologilovens gjeldende bestemmelser. Av hensyn til dette vil kun sæd fra donasjoner foretatt etter at lovendringen trer i kraft, kunne gis til lesbiske par.

1.5.1.5 Egenbetaling og antall forsøk

Proposisjonen tar opp om assistert befruktning til lesbiske skal være et helsetilbud i regi av det offentlige på lik linje med tilbudet til heterofile. Slik departementet ser det, vil det være en uheldig forskjellsbehandling dersom lesbiske kvinner ikke skulle få tilbud i det offentlige helsevesen, men være henvist til private klinikker og full egenbetaling. Så lenge assistert befruktning er et tilbud i det offentlige, mener departementet at man ikke kan forskjellsbehandle de parene som søker assistert befruktning.

Dersom paret oppfyller lovens krav, skal følgelig reglene om tre forsøk og egenbetaling også gjelde for lesbiske par. Ved prioritering av behandling skal det heller ikke gjøres forskjell på lesbiske og heterofile par. Alle par som søker assistert befruktning, skal vurderes og prioriteres etter de samme kriterier.

Departementet fremholdt i høringsnotatet at det finner det urimelig å skulle vurdere en form for reservasjonsrett for helsepersonell som utfører behandlingen.

Departementet kan ikke se at helsepersonells eventuelle ønske om reservasjon kan gå foran kvinners adgang til å få behandling så sant de oppfyller lovens vilkår for assistert befruktning, og vil ikke foreslå en reservasjonsrett for helsepersonell.