Til Odelstinget
I proposisjonen inngår:
Forslag til endringar i reglane for
private arbeidsoppdrag i heimen.
Forslag til auking av fiskarfrådrag.
Forslag til endringar i reiarlagsskatteordninga.
Forslag til endring av betalingsordninga for petroleumsskatt.
Forslag til endring i heimel for likningsstyresmaktene til
å innhente kontrollopplysningar om bruk av utanlandske betalingskort.
Forslag til endringar i likningslova for fiske- og fangstnæringa.
Omtale av skattefritaket for gjensidig brann- og husdyrforsikingsselskap.
Omtale av forholdet mellom pensjonsbegrepet og personinntektsbegrepet
i skatteloven.
Forslag til oppretting av feil og klargjering av lovtekst.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Marianne
Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Torgeir Micaelsen, leiaren Reidar
Sandal, Eirin Kristin Sund og Tom Rune Thorvaldsen, frå Framstegspartiet,
Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde,
frå Høgre, Svein Flåtten, Michael Momyr og Jan Tore Sanner, frå
Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Morten Drægni, frå
Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet, Per Olaf
Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim, viser til at
Regjeringa sine vurderingar og forslag er nærare omtala nedanfor
i denne innstillinga og i Ot.prp. nr. 59 (2007–2008) Om endringar
i skatte- og avgiftslovgivinga mv.
Komiteen viser elles til at det generelt berre
er eit samandrag av Regjeringa sine vurderingar og forslag som er
referert nedanfor under dei enkelte punkta. Bakgrunnen for lovforslaga,
gjeldande norsk rett, utanlandsk rett, høyringsnotat, høyringsfråsegner m.m.
knytt til dei enkelte vurderingane og forslaga, er gjort nærare
greie for i nemnde odelstingsproposisjon. Også nærare vurderingar
knytt til lovforslaga er i nokon grad berre dels gjengjeven, eventuelt
berre vist til.
Komiteen viser elles til sine merknader nedanfor
under dei enkelte punkta og i Budsjett-innst. S. II (2007–2008)
og Innst. O. nr. 270 (2007–2008) som vert avgjevne samtidig med
denne innstillinga.
Departementet foreslår å auke grensa for fritak for arbeidsgivaravgift
frå 50 000 kroner til 60 000 kroner ved anna arbeid i heim og fritidsbustad
enn pass av barn som ikkje har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret
og barn som har særleg behov for omsorg og pleie. Forslaget inneber
ei endring i folketrygdlova § 23-2 sjuande ledd andre punktum. Provenyverknaden
av endringa er ubetydeleg. Betaling for pass av barn under 12 år
og barn med særleg behov er fritatt frå arbeidsgivaravgift.
Komiteen sluttar seg til Regjeringa
sitt forslag til endring i folketrygdlova § 23-2 sjuande ledd andre punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
ingen problemer med å støtte forslaget om å øke grensen for fritak
for arbeidsgiveravgift fra 50 000 kroner til 60 000 kroner. Disse medlemmer vil
imidlertid uttrykke manglende tro på at dette vil ha noen merkbar
effekt på bruken av såkalt svart arbeid. Disse medlemmer er
av den oppfatning at skattetrykket i Norge er alt for høyt og derfor
må reduseres kraftig. Disse medlemmer mener også
at et kraftig skattekutt vil være et effektivt bidrag for å få ned
bruken av svart arbeid.
Som hovudregel skal arbeidsgivarar gjere opp forskotstrekk i
tomånadlege terminar. Private arbeidsgivarar, som betalar lønn for
pass av barn under 12 år eller barn som har særleg behov for pleie
og omsorg, kan gjere opp forskotstrekket ein gong i året (årleg
oppgjer) når lønnsutbetalingane ikkje går over 60 000 kroner. For
alt anna privat arbeid er grensa for å nytte årleg oppgjersordning
30 000 kroner. Departementet foreslår å auke denne grensa til 60 000
kroner. Endringa vil bli fastsett i forskrift når grensa for fritak
for arbeidsgivaravgift er auka.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Som eit alternativ til hovudregelen om terminvise oppgjer og
den forenkla ordninga med årlege oppgjer, kan private arbeidsgivarar
nytte ei anna forenkla oppgjersordning. Denne ordninga går ut på
at arbeidsgivaren skal gi melding om og betale inn forskotstrekket
til skatteoppkrevjaren samtidig med kvar enkelt lønnsutbetaling.
Ved å nytte denne ordninga treng arbeidsgivaren ikkje opprette skattetrekkskonto
og skaffe seg organisasjonsnummer. Departementet foreslår av forenklingsomsyn
å auke grensa for når ein kan nytte forenkla oppgjersordning frå
50 000 kroner til 60 000 kroner. Endringa vil framgå av forskrift
når grensa for fritak for arbeidsgivaravgift er auka.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Etter skattelova § 6-60 første ledd kan fiskarar og fangstfolk
på nærare vilkår krevje eit særskilt frådrag på 30 pst. av netto
arbeidsinntekt frå fiske og fangst. Frådraget er i dag maksimalt
80 000 kroner. Departementet foreslår å auke det maksimale frådraget
til 115 000 kroner. Auka fiskarfrådrag vil saman med innstramminga
i nettlønnsordninga for sjøfolk, redusere dagens konkurransevridning
mellom fiskerinæringa og anna skipsfartsnæring. Forslaga er omtalt
i St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2008. Departementet viser til forslag til endring
i skattelova § 6-60 første ledd. Departementet foreslår at endringa
trer i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 2008.
Komiteen sluttar seg til Regjeringa
sitt forslag til endring i skattelova § 6-60 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre hilser velkommen at også Regjeringen nå har innsett
de store rekrutteringsproblemer som eksisterer i fiskerisektoren,
forårsaket av lønnspress fra nettolønnsordninger for andre sjøfolk
og en samtidig svekkelse av lønnsomheten innen fiskerisektoren. Disse
medlemmer mener imidlertid at det foreslåtte fradrag både er
for lavt og kommer for sent, og viser i den forbindelse til at disse
medlemmer har foreslått økninger ved foregående budsjettbehandlinger
i inneværende periode. Disse medlemmer viser til
sine forslag om økte bevilgninger med 25 mill. kroner for å øke fiskerfradraget
med 150 000 kroner under kap. 5501 post 72 i Innst. S. nr. 270 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-60 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig
har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs
kysten, gis fradrag med inntil 30 pst. av netto arbeidsinntekt av
fisket eller fangsten, begrenset til 150 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Regjeringen nå foreslår å øke fiskerfradraget fra 80 000 kroner
til 115 000 kroner. Disse medlemmer betrakter dette
som et skritt i riktig retning men mener dette ikke er tilstrekkelig
og viser i denne sammenheng til at disse medlemmer foreslo en økning
av sjømanns- og fiskerfradraget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2008 til 160 000 kroner. Disse medlemmer viser
videre til at konkurransesituasjonen har forverret seg ytterligere
siden behandlingen av statsbudsjettet 2008 og disse medlemmer ønsker
derfor å fremme dette forslaget på nytt.
Disse medlemmer merker seg at Regjeringen ikke
foreslår å gi sjøfolkene samme økning i maksimalt fradrag, og at
disse fortsatt blir liggende på 80 000 kroner med Regjeringens opplegg. Disse medlemmer foreslår
derfor en økning også for sjømenn til 160 000 kroner, slik at sjømenn
blir likebehandlet med fiskere.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under
kap. 5501 post 72 i Innst. S. nr. 270 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 6-60 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig
har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs
kysten, gis fradrag med inntil 30 pst. av netto arbeidsinntekt av
fisket eller fangsten, begrenset til 160 000 kroner.
§ 6-61 første ledd skal lyde:
(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 pst. av inntekten ombord,
begrenset til 160 000 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2008."
Ved lov 14. desember 2007 nr. 107 vart det vedteke endringar
i den særskilte skatteordninga for reiarlagselskap, som mellom anna
går ut på endeleg fritak for skatt på nye inntekter frå skipsfartsverksemd, med
verknad frå og med inntektsåret 2007. Ein viser til Ot.prp. nr.
1 (2007–2008) og Innst. O. nr. 1 (2007–2008). Skattefritaket gjeld
i utgangspunktet kjerneverksemd i form av drift og utleige av eigne
og innleigde skip, jf. skattelova § 8-13. Departementet kan fastsetje
i forskrift at selskap innanfor ordninga kan drive verksemd i form
av strategisk og kommersiell leiing og anna tilknytt verksemd.
I samband med omlegginga av reiarlagskatteordninga vart det vedteke
overgangsreglar, som går ut på ei gradvis oppløysing av skattekredittane
i den tidlegare ordninga pr. 31. desember 2006. To tredjedelar av
utrekna, ikkje skattlagt gevinst skal førast på ein oppgjerskonto
som skal takast til inntekt over 10 år, mens ein tredjedel av gevinsten
berre skal skattleggjast i den grad eit tenkt skattebeløp knytt
til denne ikkje vert brukt til kvalifiserande miljøtiltak.
Ved omlegginga vart det òg gitt nye reglar for inntredenskattlegginga,
det vil seie skattlegginga når eit reiarlagselskap trer inn i reiarlagskatteordninga. Etter
dei nye reglane skal det gjennomførast eit inntektsoppgjer, der
differansen mellom marknadsverdiar og skatteverdiar som hovudregel
skal skattleggjast, jf. skattelova § 8-14 tredje ledd. For selskap som
trer inn i ordninga i 2007 eller 2008, er det vedteke ein overgangsregel
som går ut på at verdsetjinga av driftsmidlar, partar i deltakarlikna
selskap og aksjar i NOKUS-selskap skal baserast på verdiane i rekneskapen,
jf. åttande ledd i overgangsreglane til endringane i skattelova
§§ 8-14, 8-15 og 8-17 ved lov 14. desember 2007 nr. 107. Departementet
foreslår at tidsperioden for overgangsregelen gjerast lengre, slik at
selskap som trer inn i ordninga 1. januar 2009 skal basere verdsetjinga
på verdiane i rekneskapen.
Vidare foreslår departementet eit tillegg til reglane om inntektsoppgjer
når selskap trer inn i ordninga, jf. skattelova § 8-14. Siktemålet
er å hindre omgåing ved sal av part i deltakarlikna selskap eller
NOKUS-aksje som er omfatta av fritaksmetoden til eit nærståande
selskap, som så trer inn i ordninga eller sel parten eller NOKUS-aksjen
vidare til eit anna nærståande selskap innanfor ordninga. Endringa
går ut på at skatteverdien ved inntredenskatteoppgjeret vert sett til
seljaren sin skatteverdi, korrigert for mellom anna inntekter som
er skattlagde på deltakaren si hand. Er parten eller NOKUS-aksjen
selt i fleire ledd mellom nærståande selskap, skal skatteverdien
korrigerast for endringar i overpris eller underpris ved desse sala.
Departementet foreslår også ei oppretting av ordlyden i skattelova
§ 8-14 fjerde ledd, for å presisere at regelen skal gjelde ved alle
typer realisasjon, og ikkje berre sal. I tillegg vert det foreslått
ei endring av skattelova § 8-14 femte ledd, slik at det skal gjennomførast
eit inntektsoppgjer ved skattefri konsernintern overføring av alle
typar eigedelar til selskap innanfor reiarlagskatteordninga. I dag
gjeld denne regelen berre for fartøy. Vidare foreslår departementet
ei presisering av femte ledd i overgangsreglane til endringane
i skattelova §§ 8-14, 8-15 og 8-17 ved lov 14. desember 2007 nr.
107 slik at ein ved fastsetjing av den utrekna eigenkapitaldelen
i regimet for korreksjonsskatt etter skattelova § 10-5 andre ledd
tredje punktum, jf. fjerde punktum, skal gjere frådrag berre for
den skatteskyldnaden som er ført i rekneskapen, og ikkje for den
fulle, utrekna skatteskyldnaden basert på skattesatsen for allminneleg inntekt.
I tillegg foreslår departementet enkelte opprettingar i treårsregelen
i åttande ledd i overgangsreglane, blant anna slik at den berre
skal gjelde partar i deltakarlikna selskap og aksjar i NOKUS-selskap som
ikkje er omfatta av fritaksmetoden.
Alle vilkåra for å vere innanfor reiarlagskatteordninga må vere
oppfylt gjennom heile inntektsåret. For å komme inn under overgangsreglane
om verdsetjing av eigedelar til verdiane i rekneskapen måtte selskapa
såleis i utgangspunktet gjennomføre alle naudsynte omorganiseringar
for å kvalifisere for ordninga innan 1. januar 2008. For mange selskap vart
denne fristen for kort.
Selskapa har etter gjeldande reglar heller ikkje hatt moglegheit
til å fisjonere ut skipsfartsverksemda til eit nystifta selskap
som kan tre inn i ordninga i løpet av 2008. Det var også vanskeleg
for mange selskap å gjennomføre ein fisjon før 1. januar 2008, mellom
anna på grunn av at ein fisjon tidlegast trer i kraft etter utløpet
av ein to månaders kreditorfrist, og etter at melding frå alle overtakande
selskap er registrert i Foretaksregisteret, sjå aksjelova § 14-7,
jf. § 13-14 og allmennaksjelova § 14-7, jf. § 13-15. Dersom fisjonen
tok til å gjelde 1. januar 2008 eller seinare, er det ikkje høve
for selskapet til å krevje seg likna innanfor ordninga for 2008.
Siktemålet med overgangsregelen var likebehandling med selskap
som trer inn i ordninga frå den tidlegare reiarlagskatteordninga,
som skal basere verdsetjinga ved oppgjeret for oppbygde skattekredittar
i den tidlegare ordninga på verdiane i rekneskapen.
På bakgrunn av dette meiner departementet at overgangsreglane
bør endrast, slik at selskap som i løpet av 2008 har gjennomført
naudsynte omorganiseringar skal basere verdsetjinga ved inntredenskattlegginga
på verdiane i rekneskapen.
Dette kan gjennomførast ved å endre forbodet mot å tre inn i
ordninga i same år som det gjennomførast fisjon med skattekontinuitet.
Eit selskap kan såleis fisjonere ut skipsfartsverksemda til eit
nystifta selskap som trer inn i ordninga frå og med fisjonstidspunktet.
Forbodet mot å tre inn i ordninga i same år som det gjennomførast
fisjon med skattekontinuitet har grunnlag i at selskapa i stor utstrekning
kan ha innverknad på fordelinga av inntekter og skatteposisjonar
før fisjonen, jf. Ot.prp. nr. 11 (1996–1997) side 48. Til dømes
kan overskot opptent før fisjonen skattleggjast fullt ut i det overdragande
selskapet, dersom dette ikkje oppløysast ved fisjonen. Alternativt
kan overskot fordelast i same forhold som aksjekapitalen, eller
slik at overskotet vert tilnærma riktig sett i forhold til resultata
for verksemdene til dei fisjonerte selskapa. Tilsvarande gjeld for
underskot. Vidare kan gevinst- og tapskontoen fordelast i høve til
aksjekapitalen eller tilordnast det selskap som driv den verksemda
som posisjonen har nærmast tilknyting til.
Dersom ikkje alle dei fisjonerte selskapa vil bli likna innanfor
reiarlagskatteordninga, kan dette gi incentiv til å fordele overskot
og andre skatteposisjonar på ein gunstigast mogleg måte. Til dømes
kan ein fordeling av overskot opptent før fisjonen etter same forhold
som aksjekapitalen, føre til at også inntekter frå verksemd som
ikkje kan drivast innanfor ordninga vert friteke for skattlegging.
For å hindre slike tilpassingar måtte ein vedta reglar som fastsett
korleis opptent overskot og andre skatteposisjonar skal fordelast
mellom dei fisjonerte selskapa. Dette vil i stor grad komplisere
både regelverket og likningsbehandlinga.
Eit betre alternativ er å forlenge tidsperioden for dei allereie
eksisterande overgangsreglane slik at dei også skal gjelde for selskap
som trer inn i ordninga 1. januar 2009. Selskap som ønskjer å tre
inn i ordninga kan såleis gjennomføre naudsynte omorganiseringar
i løpet av 2008, og tre inn i ordninga frå og med 1. januar 2009.
Ein slik regel vil ikkje gi skattefritak for inntekter frå skipsfart
opptent før selskapet trer inn i ordninga 1. januar 2009. På den
andre sida vil regelen vere enkel å praktisere for skatteetaten
og selskapa, og selskap som ønskjer å tre inn i ordninga vil få
verdsetjinga av eigedelar basert på verdiane i rekneskapen.
Departementet foreslår såleis å endre overgangsreglane til endringane
i reiarlagskatteordninga, slik at selskap som trer inn i ordninga
med verknad frå og med 1. januar 2009 ved inntektsoppgjeret skal
basere verdsetjinga av driftsmidlar, partar i deltakarlikna selskap
og aksjar i NOKUS-selskap på verdiane i rekneskapen. Regelen skal
ikkje gjelde for selskap som trer inn seinare enn 1. januar 2009.
Departementet viser til forslag til endring av åttande ledd i
overgangsreglane til endringane i skattelova §§ 8-14, 8-15 og 8-17,
vedteke ved lov 14. desember 2007 nr. 107.
Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks med
verknad frå og med inntektsåret 2007.
Selskap kan omgå reglane om inntektsoppgjer etter skattelova
§ 8-14 tredje, fjerde og femte ledd, ved å selje partar i deltakarlikna
selskap og aksjar i NOKUS-selskap til eit nærståande selskap som
er ordinært likna, før partane eller aksjane vert teke inn i ordninga
ved at det kjøpande selskapet trer inn i ordninga. Dersom realisasjonen
er omfatta av fritaksmetoden, vil ein eventuell gevinst ved salet
vere fritatt for skattlegging. Partane og aksjane vil få ny skatteverdi
på kjøparens hand, som skal fastsetjast til kjøpsprisen.
Når det kjøpande selskapet trer inn i ordninga skal differansen
mellom skatteverdien og marknadsverdien på parten eller aksjen skattleggjast,
jf. skattelova § 8-14 tredje ledd. Differansen vil som oftast vere
liten dersom selskapet trer inn i ordninga kort tid etter salet.
Dette har årsak i at skatteverdien på parten eller aksjen vert sett
til kjøpsprisen ved det tidlegare salet. Det er berre ein eventuell
verdiauke etter salet som vil bli skattlagt ved inntektsoppgjeret,
mens all verdiauke før salet vil bli endeleg skattefri.
Det skal også gjennomførast eit inntektsoppgjer dersom det kjøpande
selskapet sel eller overfører parten eller aksjane vidare til eit
nærståande selskap innanfor ordninga, jf. skattelova § 8-14 fjerde
og femte ledd. Differansen mellom marknadsverdien og skatteverdien
vil også i slike tilfelle normalt vere liten, som ein følgje av
det tidlegare salet.
For å hindre at selskap omgår reglane om inntektsoppgjer som
nemnt, foreslår departementet at inngangsverdien til partar i deltakarlikna
selskap og aksjar i NOKUS-selskap som før innstreden eller realisasjon
er overført frå eit nærståande selskap, skal settast til skatteverdien
for det nærståande selskapet. Tilsvarande gjeld når denne overføringa
skjer frå selskap som det nærståande selskapet har direkte eller indirekte
eigarinteresser i. Dette gjeld likevel berre når ein eventuell gevinst
ved denne overføringa er omfatta av fritaksmetoden, jf. skattelova
§ 2-38.
Regelen går ut på at ein ser bort frå at parten har fått ny skatteverdi
på mottakaren sin hand ved overføringa. Selskap vil berre omgå reglane
om inntektsoppgjer dersom til dømes salet fører til ein høgare skatteverdi
for kjøparen enn for seljaren, og såleis reduserer ein eventuell
gevinst ved inntektsoppgjeret. Det er derfor ikkje naudsynt å bruke
skatteverdien for det nærståande selskapet, dersom overføringa fører til
ein lågare skatteverdi for mottakaren. Departementet foreslår derfor
at regelen berre skal gjelde dersom salet fører til ein høgare skatteverdi
for mottakaren.
Parten i det deltakarlikna selskapet eller aksjane i NOKUS-selskapet
kan vere overført mellom fleire nærståande selskap. Departementet
foreslår at inngangsverdien i slike tilfelle vert fastsett til skatteverdien
for det første nærståande selskapet som overførte parten eller aksjane.
Inngangsverdien må korrigerast for skattepliktige inntekter frå
det deltakarlikna selskapet eller NOKUS-selskapet som er skattlagt
ordinært på dei nærståande selskapa sine hender. Tilsvarande korreksjon må
gjerast for skattefrie inntekter og kostnadar som ikkje kan førast
til frådrag og for eventuelle inn- og utbetalingar i selskapet.
Departementet foreslår derfor at inngangsverdien etter skattelova
§ 8-14 tredje, fjerde og femte ledd skal korrigerast ned for endringar
i overpris eller underpris ved overføringane mellom dei nærståande selskapa.
Det skal berre gjennomførast ei korrigering dersom summen av endringane
i overpris eller underpris er positiv. Dersom summen av endringane
er negativ, har overføringane ført til ein lågare skatteverdi for
selskapet, og det er ikkje grunnlag for å hevde at selskapet har
omgått reglane om inntektsoppgjer. Overføring omfattar i denne samanhengen
både realisasjon og uttak.
Departementet foreslår at ein ikkje skal korrigere for endringar
i over- eller underpris ved overføringar som er gjennomført tidlegare
enn tre inntektsår før året for inntreden eller realisasjon.
Slik reglane om fritaksmetoden og reglane om NOKUS-skattlegging
er utforma, vil aksjar i NOKUS-selskap aldri vere omfatta av fritaksmetoden. Regelendringa
som er omtalt ovanfor vil derfor i praksis berre gjelde partar i
deltakarlikna selskap.
Departementet foreslår også ei oppretting av ordlyden i skattelova
§ 8-14 fjerde ledd for å presisere at regelen skal gjelde ved alle
typar realisasjon, og ikkje berre sal.
Departementet viser til forslag til endring av skattelova § 8-14
fjerde ledd og nytt sjette ledd.
Departementet foreslår at endringane i § 8-14 fjerde ledd tek
til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2007, likevel
slik at inntektsoppgjer berre skal gjennomførast ved realisasjon
av part frå og med 5. oktober 2007. Departementet foreslår vidare
at tilføyinga av sjette ledd tek til å gjelde straks med verknad
frå og med inntektsåret 2008.
Etter skattelova § 8-14 femte ledd skal det gjennomførast eit
inntektsoppgjer når eit fartøy vert overført til eit selskap innanfor
reiarlagskatteordninga etter reglane om skattefri overføring av
eigedelar mellom selskap, jf. skattelova § 11-21. Det same gjeld når
fartøy kjem inn i ordninga ved overføring av part i deltakarlikna
selskap eller NOKUS-selskap. Inntektsoppgjeret skal gjennomførast
etter dei same reglane som gjeld når eit selskap trer inn i ordninga.
Selskap innanfor reiarlagskatteordninga kan drive skipsfartsverksemd
i form av drift og utleige av eigne og innleidde skip, jf. skattelova
§ 8-13 første ledd første punktum. Etter endringane i reiarlagskatteordninga
som vart vedteke ved lov 14. desember 2007 nr. 107, kan departementet
likevel vedta i forskrift at selskap innanfor reiarlagskatteordninga
også kan drive verksemd nært knytt til skipsfartsverksemda, jf.
skattelova § 8-13 første ledd andre punktum. Dette gjeld til dømes
strategisk og kommersiell leiing, lasting/lossing o.a.
Det kan såleis vere aktuelt å overføre også andre eigedelar enn
fartøy til eit selskap innanfor reiarlagskatteordninga etter reglane
om skattefrie konserninterne overføringar. Etter gjeldande reglar
skal det ikkje gjennomførast eit inntektsoppgjer ved overføring
av slike eigedelar.
Departementet legg til grunn at det ikkje er grunn til å gjere
skilnad på fartøy og andre eigedelar i høve til reglane om inntektsoppgjer.
På bakgrunn av dette foreslår departementet å endre skattelova § 8-14
femte ledd, slik at det skal gjennomførast eit inntektsoppgjer når
ein eigedel vert overført til eit selskap innanfor reiarlagskatteordninga
etter reglane om skattefri overføring av eigedelar mellom selskap,
jf. skattelova § 11-21.
Departementet viser til forslag til endring av skattelova § 8-14
femte ledd.
Departementet foreslår at endringa tek til å gjelda straks med
verknad frå og med inntektsåret 2008.
Når selskap trer inn i reiarlagskatteordninga frå ordinær skattlegging
i 2007 eller 2008 skal det gjennomførast eit inntektsoppgjer, der
verdsetjinga av mellom anna partar i deltakarlikna selskap og aksjar i
NOKUS-selskap skal baserast på verdiane i rekneskapen, jf. åttande
ledd i overgangsreglane til endringane i skattelova §§ 8-14, 8-15
og 8-17 ved lov 14. desember 2007 nr. 107. Etter forslaget som er omtalt
under avsnitt 4.2 ovanfor skal dette også gjelde ved inntreden i
ordninga 1. januar 2009.
Departementet har lagt til grunn at verdiane i rekneskapen kan
gi eit eigna mål på marknadsverdiane ved inntreden i ordninga, jf.
Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) på side 33. Likevel kan ein ikkje sjå
bort frå at verdiane i rekneskapen i enkelte tilfelle kan vere mykje
lågare enn marknadsverdiane. For å hindre at selskap trer inn i
ordninga før eit planlagt sal, skal gevinst knytt til mellom anna
partar i deltakarlikna selskap og aksjar i NOKUS-selskap vere skattepliktige ved
realisasjon innan tre år etter at selskapet gjekk inn i ordninga,
jf. åttande ledd i overgangsreglane til endringane i skattelova
§§ 8-14, 8-15 og 8-17. Tilsvarande gjeld dersom selskapet trer ut
av ordninga innan tre år. Ved utrekninga av gevinsten skal den verdien
som er lagt til grunn når selskapet gjekk inn i ordninga utgjere
inngangsverdien. Departementet kan gi nærare reglar om skattlegginga.
Skatteplikta gjeld ikkje for eigedelar som er skaffa etter inntreden i
ordninga.
Treårsregelen gjeld også gevinst ved realisasjon av partar i
deltakarlikna selskap og aksjar i NOKUS-selskap som er omfatta av
fritaksmetoden, sjølv om gevinst vil vere friteke for skattlegging
utanfor reiarlagskatteordninga. Departementet legg til grunn at selskap
ikkje vil tilpasse seg reglane ved å tre inn i ordninga før eit
planlagt sal o.a. av ein slik part eller aksje. Ein foreslår derfor
ein presisering i overgangsreglane til endringane i skattelova §§ 8-14,
8-15 og 8-17, slik at treårsregelen berre skal gjelde gevinst knytt
til partar i deltakarlikna selskap og aksjar i NOKUS-selskap som
ikkje er omfatta av fritaksmetoden.
Slik reglane om fritaksmetoden og reglane om NOKUS-skattlegging
er utforma, vil aksjar i NOKUS-selskap aldri vere omfatta av fritaksmetoden. Det
føreslåtte unntaket frå treårsregelen vil derfor i praksis berre
omfatte partar i deltakarlikna selskap.
Departementet foreslår også ei presisering av ordlyden i treårsregelen,
slik at den skal gjelde ved alle typer realisasjon samt uttak, og
ikkje berre ved sal. I tillegg foreslår departementet ei presisering
av forskriftsheimelen i åttande ledd siste punktum i overgangsreglane.
Departementet viser til forslag til endringar i åttande ledd
i overgangsreglane til endringane i skattelova §§ 8-14, 8-15 og
8-17, vedteke ved lov 14. desember 2007 nr. 107.
Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks
med verknad frå og med inntektsåret 2008.
Ved endringane av reiarlagskatteordninga ved lov 14. desember
2007 nr. 107 vart det vedteke overgangsreglar for selskap som vart
likna etter reiarlagskatteordninga for inntektsåret 2006, og som
vel særskilt reiarlagskattlegging også for inntektsåret 2007, jf.
omtalen av dette under pkt. 4.1 i proposisjonen For slike selskap
skal det gjennomførast eit inntektsoppgjer for opparbeidde skattekredittar
pr. 31. desember 2006. To tredjedelar av den utrekna gevinsten ved inntektsoppgjeret
skal førast på ein eigen oppgjerskonto, som det skal svarast skatt
av med like store beløp over 10 år frå og med inntektsåret 2007.
Den siste tredjedelen av gevinsten skal berre skattleggjast i den
grad eit tenkt skattebeløp knytt til denne ikkje vert brukt til
kvalifiserande miljøtiltak.
I samband med endringane vart det lagt til grunn at skatt knytt
til dei to tredjedelane av gevinsten som skulle førast på oppgjerskontoen
måtte skyldskrivast i rekneskapane med ein gong, utan omsyn til
at innbetalingane er skyvd ut i tid, jf. Ot.prp. nr. 1 (2007–2008)
på s. 31. Det vart derfor lagt til grunn at denne delen av gevinsten
berre kan delast ut som utbytte utan korreksjonsinntekt etter at
den er skattlagt. Korreksjonsinntektsreglane går ut på skattlegging
av selskapa dersom det er delt ut inntekter som er skattepliktige
på selskapa sine hender, men der tidfestingsreglane medfører at
inntekta enno ikkje er skattlagt, jf. skattelova § 10-5.
Departementet er kjent med at selskap likevel har neddiskontert
skattekredittane som er ført på oppgjerskontoen. Neddiskontering
går ut på at ein tar omsyn til verdien for selskapa av å få utsett
skatteinnbetalingane til eit framtidig tidspunkt. Dette fører såleis
til at det i rekneskapen vert ført ei lågare skattegjeld enn som
det vart lagt til grunn i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008).
Eit grunnleggjande omsyn ved omlegginga av reiarlagskatteordninga
har vore at inntekter som er opptent før 1. januar 2007 ikkje skal
kunne delast ut før dei er skattlagt, eller friteke etter ordninga
med fond for miljøtiltak o.a. Det er då behov for å sikre at dei
to tredjedelane av skattekredittane som etter overgangsreglane skal
førast på oppgjerskonto, vert skattlagt i form av korreksjonsinntekt,
i den grad utdelinga skjer før skatten etter overgangsreglane vert
ein realitet. Derfor foreslår departementet at ein ved fastsetjing
av den utrekna eigenkapitaldelen i regimet for korreksjonsskatt
etter skattelova § 10-5 andre ledd tredje punktum, jf. fjerde punktum,
skal gjere frådrag berre for den skatteskyldnaden som er ført i
rekneskapen, og ikkje for den fulle, utrekna skatteskyldnaden basert
på skattesatsen for alminneleg inntekt (gitt at det ikkje er denne
fulle skyldnaden som er ført i rekneskapen). Ved slik forutgåande
skattlegging som korreksjonsinntekt vert den etterfølgjande, løpande skattlegginga
over 10 år etter overgangsreglane nedjustert tilsvarande.
Departementet viser til forslag til endring av femte ledd i overgangsreglane
til endringane i skattelova §§ 8-14, 8-15 og 8-17, vedteke ved lov
14. desember 2007 nr. 107.
Departementet foreslår at endringa tek til å gjelda straks med
verknad frå og med inntektsåret 2007.
Departementet legg til grunn at dei føreslåtte endringane vil
ha små administrative og økonomiske verknader.
Komiteen sluttar seg til Regjeringa
sine forslag til endringar i skattelova § 8-14 og forslag til endringar
i del X femte og åttande ledd i lov om endringar i lov 14. desember
2007 nr. 107 om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skattelova).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at presiseringen
av ordlyden i skattelovens § 8-14 fjerde ledd til å gjelde ikke
bare salg, men alle typer realisasjoner, betyr at andre typer transaksjoner
til nærstående selskap også vil omfattes av bestemmelsen om skatteplikt. Disse medlemmer vil
understreke at lovpresiseringen gjøres gjeldende allerede fra 5. oktober
2007. Dette innebærer at andre transaksjoner enn salg som skattyter
har foretatt etter denne dato, og som han måtte forutsette ikke
var omfattet av bestemmelsen, nå får helt andre negative skattemessige
konsekvenser enn forutsatt på transaksjonstidspunktet. Disse
medlemmer mener det er uheldig at manglende overgangsregler
har medført at gjennomførte transaksjoner har fått helt andre virkninger
enn de man måtte forutsette da transaksjonen ble utført.
Disse medlemmer vil derfor foreslå en endring
i ikrafttredelsen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
skal ikrafttredelsesbestemmelsene i III første ledd lyde:
Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad frå og
med inntektsåret 2008."
Disse medlemmer viser i denne forbindelse også
til at både finansminister og næringsminister gjentatte ganger både
overfor bransjen selv og overfor Stortinget har garantert at det
ville bli satt inn tiltak slik at rederiene kunne bokføre miljødelen
som egenkapital i selskapenes balanse innenfor den nye rederiskatteordningen. Disse
medlemmer konstaterer at disse løftene ikke har blitt holdt
og at den kuriøse løsning på Regjeringens problem i forhold til dette
løftebruddet har vært å gi to NHH-professorer i oppdrag å lage en
utredning om dette temaet. Disse medlemmer registrerer
ikke overraskende at utredningen konkluderer med at det i noen tilfeller
kan tenkes at miljødelen kan føres som egenkapital, og disse
medlemmer har oppfattet av den offentlige debatt at finansministeren
som en følge av dette mener at Revisorforeningen har tatt feil når
de har hevdet det motsatte.
Disse medlemmer har imidlertid konstatert at Den
norske Revisorforening (DnR) har vurdert utredningen og fremholder
at den ikke vil endre sin oppfatning og praksis så langt, og at
det er dette som er avgjørende i og med at det er selskapets revisor som
er ansvarlig i henhold til internasjonalt regelverk at regnskapene
er korrekte. Disse medlemmer vil understreke at dersom
Regjeringen mener at NHH-utredningen tilsier at miljødelen i noen
tilfeller kan føres som egenkapital, så bør Regjeringen tilpasse
retningslinjer og regler i tilknytning til den tilbakevirkende rederiskatten
for tidligere år, slik at miljødelen kan føres som egenkapital.
Dette bør fortrinnsvis gjøres i samråd med Revisorforeningen, slik
at man kommer frem til en faglig god løsning.
I dag vert petroleumsskatt (terminskatt) betalt inn to gonger
i året. Innbetalingane er no særs store, og dei var på om lag 94
mrd. kroner i oktober 2007, og omlag 96 mrd. kroner i april 2008.
Betaling av skatt trekkjer inn likviditet frå det norske banksystemet. Dei
høge innbetalingane av petroleumsskatt fører til at banksystemet
må få tilført likviditet frå Noregs Bank dei første to til tre månadene
etter forfall av petroleumsskatten. Banksystemet bør ha eit visst
overskot av likviditet (det vil seie at dei samla sett bør ha netto
innskot i Noregs Bank) for at rentesetjinga til Noregs Bank skal
få gjennomslag i rentemarknaden. Noregs Bank tilfører likviditet
gjennom såkalla sikra F-lån. Når behovet for tilførsel av likviditet
er så stort som ved betaling av petroleumsskatten, har Noregs Bank
problem med å vite kor store F-lån banken bør gje. Dette kan skape
uvisse i marknaden. Særleg utanlandske bankar ser på uvissa som
stor, i og med at dei ikkje kan ta opp lån i Noregs Bank. Difor
har det vore ein tendens til at pengemarknadsrentene har gått opp
rundt forfall for terminskatten.
For å vere sikre på å kunne gjere opp for seg også i fall noko
uventa skjer, ønskjer gjerne bankane å ha meir likviditet enn dei
normalt treng til betalingsoppgjera. Difor tek bankane opp dagslån
i tillegg til F-låna frå Noregs Bank. I slike tilfelle fungerer
lånemarknaden mellom bankane mindre godt. Då er det vanskeleg for
Noregs Bank å sjå kor store ekstraordinære tilførslar som er naudsynte
for at ein skal unngå store utslag i rentene i marknaden.
Sidan i fjor sommar har uroa i finansmarknadane både internasjonalt
og i Noreg forsterka uvissa som storleiken på petroleumsskattane
er opphav til. Departementet ønskjer å unngå at skattesystemet har
slike uheldige utslag.
På denne bakgrunn foreslår departementet å auke talet på betalingsterminar
frå to til seks terminar, med forfall jamt fordelt utover året.
Forfall for terminane vert 1. august, 1. oktober og 1. desember
i inntektsåret, og 1. februar, 1. april og 1. juni i det etterfølgjande
året. Ordninga er meint å vere tilnærma lik gjeldande ordning, berre
med ein auke av talet på innbetalingar. Beløpet som vert betalt
inn skal vere likt for dei tre første terminane, og også likt, men
eventuelt på eit anna nivå, for dei tre siste terminane. Dette inneber
at det berre er mogleg å endre storleiken på utskriven terminskatt
før fjerde termin med verknad for dei tre siste terminane. Skattytar
kan ved forfall for andre termin med verknad for dei tre første
terminane (og ved femte termin med verknad for dei tre siste terminane),
betale inn tillegg til terminskatten dersom terminskatten er venta
å bli høgre enn utlikna terminskatt. Departementet meiner ei slik
avgrensing sikrar ei enkel handtering av utrekning av renter.
På denne bakgrunn foreslår ikkje departementet ei tilpassing
av ordninga i tråd med utsegna frå OLF. I tillegg vert endringa
av betalingsordninga tilnærma provenynøytral.
Departementet kjem også til å endre dei utfyllande føresegnene
til lova for å samordne dei med endringane i betalingsordninga.
Dette gjeld særleg reglane om rentebetaling. Vidare vil departementet
gjere naudsynte tilpassingar i skattebetalingslova 2005 § 10-22,
som er venta å gjelde frå 2009.
Departementet viser til forslag til endring av petroleumsskattelova
§ 7.
I pkt. 5.5 i proposisjonen er det gjort greie for dei økonomiske
og administrative følgjene av forslaget. Det vert vist til proposisjonen.
Departementet foreslår at endringane skal gjelde for terminskatt
for inntektsåret 2008 og seinare år. Siste innbetalinga etter dei
gamle reglane var då 1. april 2008, og første innbetaling etter
dei nye reglane vert 1. august 2008.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa om endringar i petroleumsskattelova § 7.
Det er eit hovudmål for likningsstyresmaktene at skattar og avgifter
vert korrekt fastsett, og at beløp som ikkje er oppgitt til skattlegging
vert avdekka. Innhenting av kontrollopplysningar frå ulike tredjepartar
er viktig i denne samanheng.
Etter departementet si vurdering vil ein heimel for Skattedirektoratet
til å hente inn opplysningar om identiteten til innehavarane av
utanlandske betalingskort som vert brukt i Noreg, vere eit viktig
verkemiddel for å avdekke bankinnskott som ikkje er oppgitt i sjølvmeldinga.
Slik kontrollundersøking kan også opne for vidare undersøkingar
av inntektskjelder og transaksjonar som har tilknyting til kontoen.
Omfattande og langvarig kortbruk i Noreg vil dessutan kunne gi grunnlag
for vurdering av om ein kortinnehavar som anten har meldt utflytting
eller ikkje har meldt innflytting, bor i Noreg og er skatteskyldig
hit på det grunnlaget.
Om kortinnehavaren er skatteskyldig til Noreg eller ikkje, vil
først kunne greiast ut når vedkomande er identifisert. Dersom vedkomande
er skatteskyldig til eit anna land som Noreg har skatteavtale med,
kan heimlandet til vedkomande og Noreg gi kvarandre opplysningar.
Danske og svenske skattestyresmakter har alt inngått avtale om å
gi kvarandre slike opplysningar. Departementet ser det som positivt
at Noreg sluttar seg til dette samarbeidet. Også andre land som har
satt i verk eller planleggjer å gjennomføre tilsvarande kontrollundersøkingar,
vil kunne vere aktuelle for eit slikt samarbeid.
Som nemnt registrerast ikkje opplysningar om kortinnehavaren
sin identitet korkje hos innløysaren i betalingssystema eller i
Valutaregisteret. Likningsstyremaktene må difor få opplyst identiteten
til kortinnehavarane frå brukarstadene.
Kontrollen tenkast gjennomført ved at Skattedirektoratet først
innhentar opplysningar frå innløysaren om all kortbruk med tilknyting
til utanlandske kort i Noreg i løpet av ein periode, og deretter,
etter ei sortering av transaksjonane, finner fram til den enkelte
kortinnehavar ved å kontakte ein eller fleire brukarstader.
Ettersom opplysningar om overføring av betalingsmidlar inn og
ut av Noreg vert registrerte i Valutaregisteret, kan ein stille
spørsmål om likningsstyresmaktene, i staden for å innhente opplysningar
om transaksjonane frå innløysarane, kan få dei naudsynte opplysningane
frå registeret. Valutaregisteret gir berre tilstrekkeleg informasjon
om enkeltoverføringar som er større enn 25 000 kroner. Slike transaksjonar skal
rapporterast enkeltvis, og rapporteringa omfattar mellom anna korttype
og kortnummer, transaksjonsdata og namn og adresse til brukarstaden.
Likningsstyresmaktene vil difor kunne få opplysningar frå registeret
til å gå vidare til ein av brukarstadene. Transaksjonar i denne
storleiken utgjer likevel ein forsvinnande liten del av den totale
mengda transaksjonar. Når det gjeld overføringar av beløp på 25 000 kroner
eller mindre rapporterast berre månadleg sum pr. kort og månadleg
sum pr. brukarstad. For slike transaksjonar gir Valutaregisteret
ikkje detaljerte nok opplysningar til at ein kan knytte den enkelte
transaksjonen til ein brukarstad. Likningsstyresmaktene må difor
likevel kontakte innløysarane for å få nok opplysningar.
Innløysarane som brukarstadene får sitt oppgjer frå, vil vere
ein bank eller eit finansieringsselskap. Frå desse skal likningsstyresmaktene
innhente opplysningar om betalingskorta sine kortnummer, brukarstad
angitt ved namn og adresse og terminalnummer, det enkelte transaksjonsbeløp
og dato for transaksjonen. Etter departementet sin oppfatning følgjer opplysningsplikta
til innløysarane av likningslova § 6-4 nr. 3 og 4, som mellom anna
bestemmer at finansinstitusjonar m.fl. etter krav frå likningsstyresmaktene
plikter å gi opplysningar om "formidling og andre mellomværende".
Opplysningsplikta omfattar "opplysninger om underbilag og annen
dokumentasjon til transaksjonene, herunder opplysninger om hvem
som er parter i transaksjonene".
Internasjonale betalingskort kan vere skrive ut både for privatkundemarknaden
og bedriftskundemarknaden. For at likningsstyresmaktene skal kunne gjennomføre
ein effektiv kontroll må opplysningsplikta til brukarstadene omfatte
alle som er innehavar av betalingskort, både næringsdrivande og
privatpersonar. Kontrollbehovet er like stort overfor begge grupper,
og transaksjonsdata frå innløysar vil ikkje kunne skilje mellom
desse. Slik opplysningsplikt er ikkje heimla i likningslova i dag.
Etter likningslova § 6-3 nr. 1 har brukarstadene berre plikt til
å gi opplysningar om "ethvert økonomisk mellomværende med navngitt
næringsdrivende når det knytter seg til begge parters virksomhet".
Departementet foreslår difor at opplysningsplikt for brukarstadene
vert heimla i ei ny føresegn i § 6-3. Departementet viser til forslaget
til § 6-3 nr. 3 i likningslova.
Som nemnt vil ein berre finne identiteten til kortinnehavarane
hos brukarstadene. For likningsstyresmaktene vil det berre vere
identiteten til kortinnehavarane som er av interesse, ikkje opplysningar
om kva for nokre varer eller tenester som er betalt med kortet.
Difor er det opplysningar om namnet til kortinnehavaren, eventuelt
adressa, personnummeret eller organisasjonsnummeret, som likningsstyresmaktene
trenger frå brukarstaden. Brukarstadane sin opplysningsplikt (utleveringsplikt)
vil difor vere avgrensa til den dokumentasjonen som knyter betalingskortet
til ein kortinnehavar. Denne avgrensinga er tatt inn i forslaget
til lovføresegn. Likningsstyresmaktene må gjere brukarstadene merksam
på denne avgrensinga ved innhenting av opplysningar, slik at desse
ikkje leverer ut fleire opplysningar enn det styresmaktene har behov
for. Viss dokumentasjonen som leverast ut inneheld opplysningar
om varekjøp m.m., vil dei opplysningane ein ikkje trengjer kunne "sladdast".
Dersom den brukarstaden som likningsstyresmaktene først kontaktar,
ikkje har opplysningar om kortinnehavaren sin identitet, må dei
kontakte ein av dei andre brukarstadene.
Justis- og politidepartementet har i sin høyringsfråsegn stilt
spørsmål ved om brukarstadene i tilstrekkelig grad er underlagt
regler om teieplikt om kjennskap dei får til den pågåande kontrollen
av enkeltpersonar. Departementet vil her understreke at brukarstadene
berre vil kunne få vite at likningsstyresmaktene kontrollerar, men
ikkje om det vert avdekka tilhøve som kan tyde på eventuelle brot
på likningslova. Det er ei rekkje føresegner i likningslova kapittel
6 om at likningsstyremaktene kan innhente kontrollopplysningar frå
tredjepartar, og det vil ofte vere slik at desse får kjennskap til
pågåande kontrollar. Departementet legg til grunn at likningsstyresmaktene
normalt vil hente inn opplysningar om bruken av utanlandske betalingskort
frå brukarstader som er seriøse aktørar, til dømes flyselskap og
kjente hotell, då ein må rekne med at det vil gi best resultat for
kontrollen. Sjølv om mange av brukarstadene ikkje er pålagt teieplikt,
legg departementet til grunn at dei vil handsame eventuell kunnskap
om pågåande kontroll diskret, både med omsyn til dei personane som
vert kontrollerte og av eigeninteresse.
Opplysningsplikta til brukarstadane skal etter forslaget berre
gjelde identiteten til innehavarar av internasjonale betalingskort
som er skrivne ut i utlandet, som til dømes Visa, Visa Electron,
MasterCard, Maestro, Cirrus, American Express, Diners Club m.fl.,
og ikkje betalingskort skrivne ut av bankar og kortselskap her i
landet. Opplysningsplikta bør vidare omfatte alle typar betalingskort,
både debet-, fakturerings- og kredittkort samt anonyme kort. Debetkort
vil ha størst kontrollmessig interesse, fordi ein utanlandsk bankkonto
er ein føresetnad for å kunne bruke denne korttypen, men også dei
andre korttypane kan gi viktige kontrollspor. Dersom ein faktura
eller kreditt er betalt med inneståande på ein norsk bankkonto,
skal overføringa kunne finnast i Valutaregisteret. I motsatt fall
kan oppgjer for disse korttransaksjonane ha skjedd frå formue i
utlandet. Det vil dessutan vere vanskelig å skilje dei enkelte korttypane
frå kvarandre i den datamengda som vert tatt imot frå innløysarane,
ettersom nokre betalingskort kan vere kombinerte kort.
Når kortinnehavaren er identifisert, og likningsstyresmaktene
finn grunn til å vurdere å endre skattytaren si likning, skal skattytaren
bli varsla. Skattytaren vil difor få høve til å forklare seg om
tilhøvet, før likninga eventuelt vert teke opp til endring.
Departementet foreslår at myndigheit til å innhente opplysningane
frå brukarstadene vert lagt til Skattedirektoratet eller den Skattedirektoratet
gir fullmakt. Slik fullmakt kan bli gitt til skattekontora.
Formålet med lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger
(personopplysningsloven) er å beskytte den enkelte mot at personvernet
vert krenka gjennom behandling av personopplysningar. Som personopplysningar
reknast opplysningar og vurderingar som kan bli knytt til ein enkeltperson,
jf. § 2 nr. 1.
Justis- og politidepartementet og Datatilsynet meiner at departementet
tolkar personopplysningslova feil når det i høyringsnotatet er lagt
til grunn at opplysningane som skal bli henta inn frå innløysaren, medrekna
mellom anna kortnummer og brukarstad, ikkje er personopplysningar.
Desse instansane viser til at etter førearbeida til personopplysningslova
§ 2 nr. 1 vil også slik indirekte identifikasjon av ein person omfattast
av lova. Departementet har etter ei ny vurdering slutta seg til
at opplysningane som vert motteke frå innløysarane må sjåast på
som personopplysningar etter § 2 nr. 1. Dette betyr at innhenting av
opplysningar frå innløysarane må vere i samsvar med personopplysningslova.
I denne samanhengen har Datatilsynet uttalt at ei samla utlevering
frå innløysarane av all kortbruk som er knytt til utanlandske kort
vil komme i konflikt med personopplysningslova § 11 bokstav d, fordi
det vert utlevert overskotsinformasjon sett i høve til det formålet
skattesstyresmaktene skal nytte opplysningane til. Tilsynet peikar på
at personvernulempene ved slik utlevering av overskotsinformasjon
må vege tyngre enn at belastninga for innløysaren vert større.
Departementet meiner at ei samla utlevering frå innløysarane
ikkje ville vere i strid med personopplysningslova § 11. Etter § 11
er det mellom anna eit krav om at personopplysningar som er innhenta
berre skal bli nytta til uttrykkeleg angitte formål som er sakleg
grunna i den behandlingsansvarlege si verksemd, og at opplysningane
er tilstrekkelege og relevante for formålet med behandlinga. Bakgrunnen
for Datatilsynet sitt standpunkt synest å vere at dei har lagt til
grunn ei for snever oppfatning av kva som er formålet med innhentinga
av opplysningar og dermed kva som vil vere relevante opplysningar.
Som nemnt ovanfor så er formålet med å innhente opplysningar om
bruken av utanlandske betalingskort i Noreg å sikre rett skattlegging
av norske skattytarar som har inntekt og formue i utlandet, samt
å avdekke personar som reelt sett oppheld seg i Noreg og som skulle
skatta hit, men som hevdar å opphalde seg i utlandet. Departementet
er av den oppfatning at dette er eit uttrykkelig angitt formål som
er sakleg grunna i verksemda til likningsstyresmaktene.
Departementet har vurdert om alle opplysningane som likningsstyresmaktene
skal innhente hos innløysarane kan sjåast på som tilstrekkelige
og relevante for formålet med behandlinga. Det har i denne samanhengen
vore vurdert, etter innspel frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet,
om det ved innhenting av opplysningar frå innløysarane kan innførast
mellom anna beløpsgrenser eller former for anonymisering. Det har
også vore vurdert om innhenting av opplysningar frå innløysarane
i første omgang ikkje skulle innehalde namnet på brukarstadene,
noe som ville gjort at opplysningane ikkje er personopplysningar,
men at likningsstyresmaktene etter ei sortering av opplysningane
kan innhente namnet på dei brukarstadene som vil vere aktuelle for
den vidare kontrollen. Departementet er kome til at dette ikkje
kan gjennomførast da dette i betydeleg grad vil svekke kontrollmoglegheitene
for likningsstyresmaktene. For at likningsstyresmaktene skal kunne oppnå
formålet med innhentinga, er det naudsynt at alle opplysningane
leverast samla. På tidspunktet for innhentinga er all kortbruk knytt
til utanlandske betalingskort aktuell for vidare kontroll. Det er
berre gjennom eit samla bilete av transaksjonane at likningsstyresmaktene
kan sjå kor lenge eit kort har vore brukt, kor store beløp som er
brukt, forbindelsar mellom forskjellige kort, brukarstader osv.,
som igjen gir grunnlag for å sortere ut dei transaksjonane som er
aktuelle for vidare kontroll. På det neste stadiet, etter ei sortering
av opplysningane, da likningsstyresmaktene innhentar opplysningar
frå brukarstadene, vil nok berre ein liten del av opplysningane
verte sett på som relevante. Det er som nemnt likevel slik at på
tidspunktet for innhentinga frå innløysarane, så er alle opplysningar
naudsynte og relevante i forhold til formålet. Etter departementet
sin meining må dette vere avgjerande i forhold til personopplysningslova.
Departementet vil understreke at når det gjeld opplysningar som
ikkje vert brukt i den vidare kontrollen så vil desse bli behandla
forsvarleg etter rutinar utarbeidd av Skattedirektoratet. Departementet
vil her også peike på at likningsstyremaktene sin kontrollverksemd
regulerast av strenge teiepliktsføresegner, jf. likningslova § 3-13.
Etter likningslova § 3-13 nr. 1 plikter dei tilsette i likningsetaten
å hindre at uvedkomande får tilgang til eller kjennskap til det
vedkomande får "vite om noens formues- eller inntektsforhold eller
andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold".
Datatilsynet stiller spørsmål ved om fødselsnummer kan leverast
ut til likningsstyresmaktene med heimel i personopplysningslova
§ 12. Departementet vil her peike på at opplysningar frå innløysarane ikkje
inneheld fødselsnummer eller andre eintydige identifikasjonsmidlar.
Det er bakgrunnen for at likningsstyresmaktene må kontakte brukarstadene
for å identifisere kortinnehavarane. Dei opplysningane som likningsstyresmaktene
kan innhente hos brukarstadene kan innehalde fødselsnummer, men
dette vil avhenge av korleis den enkelte brukarstaden registrerar
opplysningar. Dersom brukarstaden har fødselsnummer, så må likningsstyresmaktene
gjere ei konkret vurdering etter personopplysningslova § 12 om det
er naudsynt å innhente fødselsnummer for å oppnå ein sikker identifisering.
Justis- og politidepartementet har stilt spørsmål ved om kontrolloppgåvene
brukarstadene og innløysarane vert pålagte er underlagt meldeplikt
etter personopplysningslova § 31. Departementet meiner at så lenge
ikkje brukarstadene og innløysarane opprettar eit nytt registar
eller liknande i samband med utlevering av dei aktuelle opplysningane
til likningsstyresmaktene, så vil dei ikkje vere behandlingsansvarlege
for opplysningane og dermed ikkje meldepliktige.
I pkt. 6.6 i proposisjonen er det gjort greie for dei økonomiske
og administrative konsekvensar av forslaget. Det vert vist til proposisjonen.
Komiteen sluttar seg til Regjeringa
sine forslag til endringar i likningslova § 6-3 nr. 3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre deler Datatilsynets
bekymring om personvernulempene ved en utlevering av overskuddsinformasjon. Disse
medlemmer vil likevel støtte forslaget, men vil følge nøye
med på utviklingen i tiden fremover.
Auka innsats for fastsetjing av riktig skattegrunnlag hos næringsdrivande
er ei prioritert oppgåve i skatteetaten. Eit viktig verkemiddel
i samband med dette er tiltak for meir effektivt kontrollarbeid.
Likningslova er basert på at den einskilde skattytar uoppmoda skal
gi nærare angitte opplysningar til likningsstyresmaktene (sjølvmeldingsprinsippet).
Erfaringane viser at opplysningane som skattytar gir i sjølvmeldinga,
ikkje alltid gir eit tilstrekkeleg grunnlag for rett fastsetjing
av formue og inntekt. Dette er bakgrunnen for at likningslova i
atskilleg utstrekning pålegg ulike tredjemenn å gi opplysningar
om andre sine formues- og inntektstilhøve.
Kontrolloppgåver frå fiskesalslaga vil kunne bidra til å avdekkje
inntekt som ikkje er oppgitt. Tilhøva i fiskerinæringa ligg til
rette for ei slik oppgåveplikt. All fisk som vert omfatta av råfisklova
skal omsetjast gjennom eller med godkjenning av godkjent salsorganisasjon
(fiskesalslag). Kontrolloppgåvene skal gis i samband med omsetning
i første ledd av råstoff (landa fisk), som deretter vert selt vidare
og vert foredla i mange ledd fram til forbrukar. Rapportering av
omsetning til skattestyresmaktene vil kunne ha stor preventiv effekt
og leie til rett skatt og avgift i fiskerinæringa, etter mønster
av den innrapporteringsordninga som har eksistert i landbruksnæringa
i mange år. Dette kan bli ein ny giv for å få oversikt over marknaden
og kontroll på førstehandsomsetninga i fisket. Dette vil igjen gjere
det vanskelegare å drive med svart omsetning utanfor skatte- og
avgiftsstyresmaktene sin kontroll. Kontrolloppgåver frå fiskesalslaga
vil m.a. kunne brukast til skjønnsfastsetjing av omsetning og avdekking
av avvik mellom påstanden til skattytaren og reell omsetning via
fiskesalslaga. Kontrolloppgåvene vil også kunne avdekke einingar
som omset gjennom fiskesalslag, men som ikkje er registrerte i meirverdeavgiftsregisteret.
Opplysningane i kontrolloppgåvene vil òg kunne vere formålstenelege
for å vurdere om skattytar har tilstrekkeleg aktivitet for å oppnå
særskilt frådrag for fiskarar etter skattelova § 6-60.
Ein stor del av tredjemannsopplysningane som vert levert ukravd
etter likningslova kapittel 6, har dei siste åra gått frå å vere
kontrolloppgåver til å danne grunnlag for skatteetaten si førehandsutfylte
sjølvmelding. Når det gjeld innrapporteringane frå fiskesalslaga,
ønskjer skatteetaten å vurdere preutfylling av sjølvmeldinga for
næringsdrivande når kvaliteten på kontrolloppgåvene er god nok.
Sjølve innrapporteringa vil i hovudsak vere knytt til organisasjonsnummer,
og vil som for andre næringar følgje skatteetatens krav til personvern
og tryggleik.
Forslaget går ut på at godkjent salsorganisasjon ukravd skal
gi opplysningar om all omsetning av råfisk som i førstehand er omsett
eller godkjent omsett gjennom salsorganisasjon. Så lenge omsetninga
skjer gjennom salslaga, er det ikkje noko skilje mellom norske og
utanlandske næringsdrivande. Det vil seie at også omsetning av fisk
frå utanlandske fartøy i utgangspunktet skal innrapporterast.
I pkt. 7.2.5 i proposisjonen er det gjort greie for dei økonomiske
og administrative konsekvensane av forslaget. Det vert vist til
proposisjonen.
Departementet foreslår ein heimel for å påleggje fiskesalslaga
ukravd opplysningsplikt om verdien av all omsetning av råfisk som
i første hand er omsett eller godkjent omsett gjennom salsorganisasjon.
Ettersom fiskerinæringa må betraktast som ei eiga næring, foreslår
ein at føresegna om opplysningsplikt for fiskesalslaga vert teke
inn som nr. 7 i likningslova § 6-3. Noverande nr. 7 og 8 vert endra
til nr. 8 og 9. Det vert vist til forslag til endringar i likningslova
§ 6-3. Den nærare reguleringa av oppgåveplikta for fiskesalslaga
vert fastsett i forskrift med heimel i likningslova § 6-16. Departementet
foreslår at likningslova § 6-16 c vert endra slik at likningsstyresmaktene
får heimel til å krevje opplysningane i maskinleseleg form. Ein
viser til forslag til endringar i likningslova § 6-16 c. Det vert
lagd opp til at fristen for innrapportering vert sett til 31. januar
året etter inntektsåret.
Endringane vert foreslått å tre i kraft straks, men med verknad
først for innrapportering av omsetning i 2009. Dei første innrapporteringane
frå salslaga skal då sendast inn innan 31. januar 2010. Dette gir
salslaga og skatteetaten god tid til å planleggje og iverksetje
den nye innrapporteringsordninga.
Formålet med å påleggje gebyr er å ha eit effektivt sanksjonsmiddel
for å få inn oppgåver i tide og med korrekte opplysningar. Dette
må gjelde uavhengig av kven som er oppgåvegivar. Som vist til i
høyringsnotat er det ikkje tilsikta at fiske- og fangstnæringa skal
ha særlege reglar på dette området. Sjølve oppgåveplikta er gamal
også i denne næringa. Levering til rett tid er viktig mellom anna
for at opplysningane skal kome med i førehandsutfylt sjølvmelding til
dei lønstakarane som oppgåvene gjeld. Departementet foreslår difor
at likningslova § 10-8 endrast slik at likningsstyresmaktene kan
påleggje gebyr også ved for seint eller ikkje levert oppgåve frå
arbeidsgivarar i fiske- og fangstverksemd. Fiske- og fangstnæringa
vil dermed bli omfatta av den eksisterande gebyrordninga som gjeld
for andre næringar.
Finansdepartementet er klar over at omgrepet "gebyr" ikkje er
heilt treffande i denne samanheng. Departementet tek sikte på å
gå gjennom skatte- og avgiftslovgivinga for å sjå på moglegheita
til å utarbeide ein meir einsarta og hensiktsmessig omgrepsbruk
når det gjeld reaksjonar for mellom anna for seint eller ikkje leverte
oppgåver.
Departementet legg til grunn at forslaget ikkje vil ha monalege
økonomiske og administrative konsekvensar.
Komiteen sluttar seg til Regjeringa
sine forslag til endringar i likningslova §§ 6-3 nr. 7, 6-16 c og
10-8 nr. 1 første punktum.
I medhald av skattelova § 2-30 første ledd bokstav h nr.1 har
gjensidig brann- og husdyrforsikringsselskap med plan som er stadfesta
av Kongen, fritak for skatteplikt.
Skattefritaket skriv seg frå skattelova av 1911. Formålet den
gong var å gjere det mogleg for føretaka å byggje opp fond for å
dekkje framtidig skade medlemma kunne bli råka av og å halde rimelege
premiar for å få så mange som mogleg til å forsikre seg. Føretaka
som var aktuelle, var små og gjerne lokalt basert, hadde berre konsesjon
til å drive brann- og husdyrforsikring og hadde ikkje inntekt som
formål. På 1970-tallet vart det opna for at føretaka også kunne
drive annan type forsikringsverksemd.
Skattefritaket i § 2-30 bokstav h nr. 1 er i dag aktuelt for
ca. 20 registrerte føretak med konsesjon til å drive brann- og husdyrforsikringsverksemd.
Ein endeleg lagmannsrettsdom frå 2001 legg til grunn at gjensidig
selskap, som er å rekne som brann- og husdyrforsikringsselskap,
er utan skatteplikt for inntekt og formue for all si verksemd –
også for anna verksemd enn brannforsikring. Lagmannsretten uttala
at føresegna gir einskilde selskap skattefordelar framfor andre
selskap som driv liknande verksemd, og at dette kan leie til konkurransefordelar,
men legg til at ein eventuell endring her må vere ei oppgåve for lovgjevar.
Det er i dag mange og ulike aktørar som tilbyr brann- og/eller
husdyrforsikringar. Også norske aksjeselskap som ikkje er omfatta
av fritaket i § 2-30, tilbyr brannforsikring. EØS-avtalen gjer det
dessutan mogleg for forsikringsselskap i andre EØS-land, med konsesjon
til å drive slik verksemd der, å tilby sine tenester i Noreg. Dette
kan gjerast gjennom norske dotterselskap, gjennom filial av det
utanlandske selskapet eller som grenseoverskridande verksemd i Noreg. Verken
norsk filial av utanlandsk verksemd eller grenseoverskridande verksemd
treng konsesjon i Noreg, dersom selskapet har tilsvarande konsesjon
i heimlandet (innanfor EØS). Heller ikkje utanlandske selskap som
tilbyr sine tenester her etter nemnde reglar, er femna av skattefritaket
i skattelova § 2-30 første ledd. Fritaket har følgjeleg element
av særbehandling som kan vere vanskelege å foreine med krava etter
EØS-avtalen.
Ved innføring av fritak for gjensidig brann- og husdyrforsikringsselskap,
var det få aktørar på denne marknaden. Omsyna som grunngav fritaket,
dvs. å gjere det mogleg for selskapa å byggje opp fond, samt holde
premiane låge slik at flest mogleg kunne forsikre seg, var langt
meir aktuelle den gongen. Desse omsyna gjer seg ikkje gjeldande
på same måten i dag. Dei aktuelle verksemdene har gjennom mange år
bygd opp fond, slik at behovet for ytterlegere oppbygging av fond
for å kunne halde gunstige vilkår for forsikringskundane ikkje lenger
er til stades. I dag er behovet for brannforsikring allment akseptert
og det er ikkje nødvendig med skattetiltak for å sikre at forsikringspremiane
er så låge som mogleg.
Skattefritaket for gjensidig brann- og husdyrforsikringsselskap
inneber ei uheldig konkurransevriding mellom ulike forsikringsselskap.
I tillegg kan reglane vere problematiske på grunn av statsstøtteregelverket
etter EØS-avtalen. Føresegna er dessutan uklar, og den opphavlege
grunngjevinga for fritaket gjer seg ikkje gjeldande lenger. Departementet
vil derfor vurdere å oppheve skattefritaket for gjensidig brann-
og husdyrforsikringsselskap med verknad frå inntektsåret 2008, i
samband med budsjettet for 2009.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Til vanleg er pensjonsutbetalingar personinntekt i skattesystemet,
med både netto- og bruttoskatteplikt. Dette gjeld både offentleg
pensjon, tjenestepensjon opptent gjennom arbeid, og pensjon opptent gjennom
kapitalinnskot og kapitalforvaltning i finansinstitusjon.
Skattedirektoratet gav 30. august 2007 ei bindande førehandsfråsegn
om sal av selskapsandelar med delvis vederlag i form av pensjon
til seljaren. I førehandsfråsegna var konklusjonen at terminbeløpa
som seljar mottek som pensjon, skulle klassifiserast som pensjon
utanfor arbeidsforhold. Terminbeløpa vil da berre bli skattlagde
som alminneleg inntekt, ikkje som personinntekt med bruttoskattar.
Departementet ser at det kan vere eit visst grunnlag for ei slik
tolking av gjeldande rett, og finn det naudsynt å vurdere ei anna
løysing på området.
Etter departementet si meining talar sterke omsyn for at også
pensjon som vert finansiert ved overdraging av verksemd og eigedelar,
vert skattlagd som personinntekt. Resultatet i den nemnde førehandsfråsegna
kan gjere det mogleg å omgå den normale bruttoskatteplikta for pensjon,
ved at pensjonsrettar vert knytt til sal av selskapsandelar. Også
pensjon som er finansiert på denne måten, bør som annan pensjon vere
både netto- og bruttoskattepliktig.
Departementet ønskjer med denne orienteringa til Stortinget å
gjere det kjent at dei gjeldande reglane på området er til vurdering.
Resultatet av vurderinga vil bli lagt fram for Stortinget i samband
med budsjettet for 2009. Det kan bli aktuelt å gi eventuelle endringar
verknad allereie frå inneverande år.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Ved lov av 1. april 2005 nr. 14 om europeiske selskap og lov
av 30. juni 2006 nr. 50 om europeiske samvirkeforetak vart det gitt
reglar om to nye foretaksformer. Lovene gjennomfører rådsforordning (EF)
nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for det europeiske
selskap (SE) og rådsforordning (EF) nr. 1435/2003 om vedtektene
for europeiske samvirkeforetak i norsk rett. Disse forordningane
er ein del av EØS-avtalen og dermed bindande for Noreg.
For europeisk selskap med forretningskontor i Noreg gjeld allmennaksjelova
tilsvarande så langt den passar. For europeisk samvirkeforetak med
forretningskontor i Noreg gjeld samvirkelovgivinga så langt den
passar. Selskapsformene svarer såleis i all hovudsak til allmennaksjeselskap
og samvirkeforetak. Den vesentlege skilnaden er at selskapa skal
kunne flytte hovudkontor innanfor EØS utan at dei må oppløysas og
nystiftas.
I skattelova § 2-38 første ledd, som angir dei selskapa som omfattas
av fritaksmetoden for skattlegging av aksjeinntekter, vises det
mellom anna til skattelova § 2-2 første ledd bokstav a til d. Europeisk
selskap og europeisk samvirkeforetak er ikkje særskilt nemnt i skattelova
§ 2-2 første ledd bokstav a til d. Dette inneber at det ikkje går
klart fram at europeisk selskap og europeisk samvirkeforetak er
omfatta av fritaksmetoden.
Etter departementet sitt syn bør det gå klart fram av skattelova
§ 2-38 første ledd at europeisk selskap og europeisk samvirkeforetak
er omfatta av fritaksmetoden. Det vises til forslag til § 2-38 første
ledd ny bokstav i og j.
Lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning § 4-10 gjeld
pålegg om å medverke til undersøkingar. Etter § 4-10 nr. 2 første
punktum har "regnskapspliktig" skattytar plikt til å leggja fram
rekneskapsbøker og dokument som nemnd i nr. 1 a utan omsyn til teieplikt.
Kven som er "regnskapsplikig" er definert i lov 17. juni 1998
nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) § 1-2. Ved lov 19. november
2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) vart omgrepet "bokføringspliktig"
innført. Dette er definert i bokføringslova § 2, og omfattar alle
som har rekneskapsplikt, plikt til å levere næringsoppgåve etter
likningslova eller omsetningsoppgåve etter meirverdiavgiftslova, samt
dei skattestyresmaktene pålegg bokføringsplikt. Dette var tidlegare
omfatta av omgrepet "regnskapspliktig", og følgde av rekneskapslova
§ 1-2, sjå Ot.prp. nr. 46 (2003–2004) s. 110.
Etter gjeldande rett er dermed omgrepet "bokføringspliktig" meir
omfattande enn "regnskapspliktig", noko som betyr at likningslova
§ 4-10 nr. 2 har fått eit snevrare verkeområde enn før innføring
av bokføringslova. Dette er ikkje tilsikta, og departementet foreslår
at "regnskapspliktig" i likningslova § 4-10 nr. 2 første punktum
vert endra til "bokføringspliktig".
Departementet viser til forslag til endring i likningslova § 4-10
nr. 2 første punktum.
I lov 14. desember 2007 nr. 100 vart det vedtatt reglar i skattebetalingslova
av 1952, meirverdiavgiftslova, likningslova og skattebetalingslova
av 2005 som gir skatte- og avgiftsstyresmaktene heimel til å gi
bokføringspålegg og fatte vedtak om tvangsmulkt på vilkår ved brot
på bokføringslovgivinga. Reglane er sett i kraft.
Det er lagt opp til at retten til å klage skal følgje klagereglane
i den lova som heimlar bokføringspålegget og vedtaket om tvangsmulkt,
det vil seie anten skattebetalingslova av 1952, meirverdiavgiftslova, likningslova
eller skattebetalingslova av 2005.
Bokføringspålegg og vedtak om tvangsmulkt på vilkår gitt med
heimel i meirverdiavgiftslova er ikkje ein del av sjølve avgiftsberekninga
etter meirverdiavgiftslova, jf. Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) side 180.
Der er det vidare uttrykt: "Klage over vedtakene vil følge reglene
i forvaltningsloven, slik at den bokføringspliktige kan klage til
Skattedirektoratet". Forvaltningslova har reglar om klage over vedtak
i § 29. Eit bokføringspålegg vil ikkje vere eit "vedtak" etter definisjonane
i forvaltningslova § 2 bokstav a og bokstav b. Bokføringspålegg
vil vere ein type prosessledande avgjerd, og det er ikkje heimel
for å klage på denne typen avgjerd i forvaltningslova.
Det vil vere rett til å klage over bokføringspålegg gitt med
heimel i skattebetalingslova av 1952, sjå § 47 b, likningslova,
sjå § 3-6 og ny skattebetalingslov, sjå § 5-15. For at det også
skal vere heimel til å klage over bokføringspålegg gitt med heimel
i meirverdiavgiftslova, foreslår departementet eit nytt punktum
i meirverdiavgiftslova § 46 a, som seier at klagereglane i likningslova
§ 3-6 gjeld tilsvarande ved klage over bokføringspålegg gitt med
heimel i meirverdiavgiftslova. Departementet viser til forslag til
nytt siste punktum i meirverdiavgiftslova § 46 a. Departementet
foreslår at endringa tek til å gjelde straks.
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 50 andre ledd
bokstav b og c er det tilvisingar til lov 14. juni 1985 nr. 61 om
verdipapirhandel og lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling.
Begge lovane er oppheva. I bokstav b vil rette tilvising no vere lov
29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven).
I bokstav c vil rette tilvising no vere lov 29. juni 2007 nr. 73
om eiendomsmegling.
Departementet foreslår at tilvisingane til lovene vert retta
opp og viser til forslag til endring av meirverdiavgiftslova § 50
andre ledd bokstav b og c.
Etter lov om avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen § 3 kan CO2-avgifta "ikke trekkes fra ved beregning
av produksjonsavgift etter petroleumsloven § 4-9".
Ved lov 27. juni 2003 nr. 68 vart lovføresegna i petroleumslova
§ 4-9 flytta til petroleumslova § 4-10, jf. Ot.prp. nr. 46 (2002–2003).
I samband med lovendringa vart tilvisinga i CO2-avgiftslova
§ 3 ved ein inkurie ikkje endra tilsvarande. Departementet foreslår
at dette vert retta opp.
I nasjonalbudsjettet for 2000 vedtok Stortinget å gradvis avvikle
produksjonsavgifta, jf. St.prp. nr. 1 (1999–2000) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak pkt. 3.25 og Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999–2000)
pkt. 6.25. I dag inneber dette at frådrag for CO2-avgift
ved berekning av produksjonsavgift ikkje er ei aktuell problemstilling.
Departementet viser til forslag til endring av lov om avgift
på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen § 3. Departementet foreslår at endringa tek
til å gjelde straks.
Reglane om finansielle postar i petroleumsskattelova vart endra
ved lov 15. desember 2006 nr. 75 med verknad frå inntektsåret 2007.
Grunngjevinga bak lovforslaget var å redusere tilpassingane til
oljeselskapa, korrigere minstekapitalregelen og forenkle skattereglane
(til dømes behandlinga etter petroleumskattelova § 10). Sjå Ot.prp.
nr. 1 (2006–2007) kapittel 9 for ei nærare utgreiing av lovforslaget.
Endringslova innførde mellom anna nye reglar om fordeling av
finansielle postar mellom sokkel og land, jf. petroleumsskattelova
§ 3 d. Etter dei nye reglane skal ein fastsetje skattefrådraget
for rentekostnader og tilhøyrande valutaposter på renteberande gjeld
basert på skattemessige verdiar av formuesobjekt tilordna sokkeldistriktet
etter ein nærare regulert formel. Petroleumsskattelova § 3 d tredje
ledd angir dei fysiske og immaterielle driftsmidla tilordna sokkeldistriktet
som ein skal rekne som formuesobjekt etter formelen. I Ot.prp. nr.
1. (2006–2007) pkt. 9.6.3 heiter det:
"I tillegg til nevnte realaktiva (og eventuell utvinningstillatelse),
foreslår departementet at også immateriell kapital i utgangspunktet
skal inngå i sokkelgrunnlaget. Det gjelder for det første ervervede
immaterielle formuesobjekter i utvinningsvirksomheten, med unntak
av forretningsverdi. Videre skal medtas aktiverte kostnader til
forskning og utvikling etter skatteloven § 6-25. I Ot.prp. nr. 86
(2000–2001) er det gitt en nærmere redegjørelse og begrunnelse for
å henføre disse driftsmidlene til sokkelgrunnlaget ved fordeling
etter gjeldende regel i petroleumsskatteloven § 3 d. Det vises til
gjennomgangen der, som har tilsvarende relevans i forhold til spørsmålet
om hvilke formuesobjekter som skal medtas i sokkelgrunnlaget etter
departementets forslag her."
Før lovendringa i 2006 synte petroleumsskattelova § 3 d tredje
ledd bokstav b til skattelova § 14-40 bokstav a. Då petroleumsskattelova
vart endra har koplinga til skattelova § 14-40 bokstav a ved ein
inkurie falt ut av føresegna.
Slik petroleumsskattelova § 3 d tredje ledd bokstav b er utforma
i dag, skal òg "[e]rvervet forretningsverdi med kostpris på 15 000
kroner eller høyere" tilordnes sokkeldistriktet ved bruk av formelen (skattelova
§ 14-40 første ledd bokstav b). Det er ikkje i samsvar med forslaget
frå departementet, jf. Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) pkt. 9.6.3 som
sitert ovanfor. Departementet viser òg til notat om finansielle postar
i petroleumsskattelova som vart sendt på høyring 2. juni 2006.
Departementet foreslår å rette koplinga til skattelova § 14-40.
Sjå forslag til endring av petroleumsskattelova § 3 d tredje ledd
bokstav b.
Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks med
verknad frå og med inntektsåret 2007.
Frå 1. januar 2008 vart skatteetaten organisert i fem regionar,
og kvar region fekk eit skattekontor som erstatta likningskontora,
fylkesskattekontora, skattefutkontora og folkeregisteret i regionen.
Den nye organiseringa er nærare forklart i Ot.prp. nr. 1 (2006–2007)
kapittel 3.
Reorganiseringa av skatteetaten kravde ei rekkje lovendringar.
Mellom anna måtte alle føresegner der det vart vist til "likningskontor"
og "likningsnemnd" endrast til "skattekontor" og "skatteklagenemnd". Departementet
foreslår at dette også vert gjort i lov 17. juli 1925 nr. 2 om avgift
av kull, jordoljer og andre mineraler og bergarter som utføres fra
Svalbard.
Departementet viser til forslag til endringar i lov om avgift
av kull, jordoljer og andre mineraler og bergarter som utføres fra
Svalbard §§ 3, 4, 5 og 6.
I Ot.prp. nr. 31 (2007–2008), jf. Innst. O. nr. 46 (2007–2008),
vart det føreslått endringar i overgangsreglane til endringane i
reiarlagskatteordninga som vart vedteke ved lov 14. desember 2007
nr. 107. Endringane i overgangsreglane vart vedteke av Odelstinget
26. april og av Lagtinget 29. april 2008, jf. Besl. O. nr. 72 (2007–2008),
og sanksjonert i statsråd 9. mai 2008.
Ved ein feil er det i forslaget og dermed også i vedtaket gjort
endringar i del IX i lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer
i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
Endringa skulle ha gjeldt del X i denne lova. Departementet foreslår
at dette vert retta opp.
Departementet viser til forslag til endringar i del IX og X i
lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr.
14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven). Departementet foreslår
at endringane vert sette i kraft straks.
Komiteen sluttar seg til Regjeringa
sine forslag til endringar i skattelova § 2-38 første ledd bokstav
i og j, likningslova § 4-10 nr. 2 første punktum, meirverdiavgiftslova
§ 46 a og 50 andre ledd bokstav b og c, lov om avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
§ 3, petroleumsskattelova § 3 d tredje ledd bokstav b, lov om avgift av
kull, jordoljer og andre mineraler og bergarter som utføres fra
Svalbard §§ 3, 4, 5 og 6 og forslag til endringar i del IX tredje
og femte ledd og del X tredje ledd i lov 14. desember 2007 nr. 107
om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skattelova).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til Regjeringens manglende satsing på sparing,
illustrert ved at vi nå har en negativ sparerate i Norge. Særlig er disse
medlemmer kritiske til at man i så gode tider som nå ikke
klarer å prioritere sparetiltak for ungdom til boligformål. Disse
medlemmer mener at situasjonen på boligmarkedet for ungdom
med begrenset økonomi burde være vel kjent for Regjeringen, og at
spareviljen blant unge burde vært stimulert. Det ville også vært
et bidrag til å dempe personlig forbruk og dermed dempe presset
i økonomien og på renten. Disse medlemmer mener det
årlige sparebeløpet bør økes til 20 000 kroner og at det maksimale
beløp bør dobles slik at øverste grense blir 200 000 kroner.
Disse medlemmer viser til sine forslag om økte
bevilgninger med 75 mill. kroner for å øke sparebeløpene i BSU-ordningen
under kap. 5501 post 72 i Innst. S. nr. 270 (2007–2008).
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer derfor
følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 16-10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr.
inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige
200 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2008 foreslo
å øke satsene for BSU uten å få flertall for dette. På bakgrunn
av at dette bare er en revidering av budsjettet ser ikke disse medlemmer det
som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at forskningsinstitutter organisert
som stiftelser og som mottar statlig basisbevilgning, ble fritatt
for formuesskatt fra og med inntektsåret 2008, jf. Innst. O. nr.
1 (2007–2008). Disse medlemmer støttet dette forslaget. Disse
medlemmer mener at fritaket bør gis med tilbakevirkende
kraft fra og med inntektsåret 2001, og viser til begrunnelse for
dette i Dokument nr. 8:64 (2007–2008) og Innst. S. nr. 257 (2007–2008).
Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 2-36 femte, sjette og syvende ledd gis tilbakevirkende kraft
fom. inntektsåret 2001."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Dokument nr. 8:64 (2007–2008), om fritak for skatt for forskningsinstitutter
som mottar basisbevilgning fra staten, nylig ble behandlet i Stortinget. Disse
medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet under behandlingen
av denne sak argumenterte for og støttet forslag om skattefritak
for forskningsinstitutter. Siden dette forslaget ble nedstemt, ser
ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et
slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at skattefritak bare gjelder formuesskatt
fra og med 2008 og ikke er et generelt skattefritak. Disse medlemmer er
av den oppfatning at skatteloven må endres slik at forskningsaktivitet
heller ikke skal inntektsbeskattes slik praksis har vært de siste
50 årene og viser til begrunnelse for dette i Dokument nr. 8:64
(2007–2008) og Innst. S. nr. 257 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning fra staten,
jf. retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter,
er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets
forskningsaktiviteter. Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som
hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp
som svarer til det samlede fritatte skattebeløpet etter foregående
punktum skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til
instituttets ikke-økonomiske aktiviteter.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2001."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Regjeringen tidligere har fjernet
skattefritaket for arbeidsgivers dekning av behandlingsutgifter
under sykdom og av behandlingsforsikringer. I et meget stramt arbeidsmarked
hvor det samtidig er høyt sykefravær, fremtrer dette som lite gjennomtenkt,
da en slik ordning vil kunne bidra til å få ansatte raskere tilbake
i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det var Fremskrittspartiet som fikk gjennomslag for at skattefritak
for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under
sykdom og av behandlingsforsikringer ble innført. Disse medlemmer vil
arbeide for at denne ordningen blir gjeninnført. På bakgrunn av
at dette bare er en revidering av budsjettet ser ikke disse medlemmer det
som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine forslag om økte bevilgninger med 10 mill. kroner for å
gjeninnføre skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter
under kap. 5501 post 72 i Innst. S. nr. 270 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers
dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
1. juli 2008."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til sine forslag om økte bevilgninger med
20 mill. kroner for å gjeninnføre skattefritak for arbeidsgiverbetalte
behandlingsutgifter under kap. 5501 post 72 i Inst. S. nr. 270 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers
dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at mange familieeide små og mellomstore
bedrifter står foran generasjonsskifter i årene som kommer. Disse
medlemmer mener det er viktig at neste generasjon stimuleres
til å videreføre og videreutvikle familiebedriftene, til beste for
ansatte, lokalsamfunn og for verdiskapingen i samfunnet. Arveavgiften
oppleves av mange som en belastning i denne fasen. Disse
medlemmer mener derfor at betaling av arveavgift må utsettes
og kunne nedskrives over en periode på 10 år dersom neste generasjon
velger å drive videre. Etter disse medlemmers oppfatning
er dette god næringspolitikk, men også god distriktspolitikk, da
svært mange familieeide bedrifter befinner seg i distrikts-Norge.
Disse medlemmer mener at familieeide bedrifter
bør få en utsettelse med å betale arveavgift i inntil 10 år og samtidig
få en nedsettelse av arveavgiften med en tiendedel for hvert år
bedriften drives videre og fremmer derfor følgende forslag:
"I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres
følgende endringer:
Ny § 4 A skal lyde:
§ 4 A. Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av næringsvirksomhet
(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak
og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11 A som oppfyller
vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra arveavgift. Dersom
arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene og rettighetene,
andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten
anses ervervet i henhold til § 9 og § 10, bortfaller eller begrenses
fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte ledd.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende vilkår er
oppfylt:
a) Enkeltpersonforetaket eller
selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak etter
regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret;
og
b) overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må
umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst
25 pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av
om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer
som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet
av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren
eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer.
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak
bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene
i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert
på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11 A
skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak.
Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A, legges
verdien etter § 11 A til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier som
ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd, skal fritaksordningen
etter denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som
etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier som
omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av
reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes
ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15,
jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra
i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel
trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som
faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller
utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere
atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller
inn under fritaksordningen etter denne paragraf fordeles på virksomhetene
etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene.
Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper skal arveavgiften knyttet
til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig
etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.
(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller realiserer
mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller andelene, og dette
skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da rådigheten over midlene
i henhold til § 9 og § 10 anses ervervet, bortfaller en andel av
avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert
år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet
punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel av arveavgiftsfritaket
etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår
til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum ved
død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører. Realisasjon
anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen
selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter
reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende
for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler. Det skal ikke beregnes
rente som følge av utsatt plikt til å svare avgift etter denne paragraf.
(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene
i et selskap ved arv eller gave til en ektefelle, arving eller
gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet etter
denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker overta
avdødes rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende gjelder
ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.
§ 20 A oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for arv og
gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over
1. juli 2008 eller senere."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener
at arveavgiften bør skjerme de eiendommer som har vært i familiens
eie i generasjoner, og som arvingene ønsker å videreføre. Videre mener disse
medlemmer at bunnfradraget må settes slik at det skjermer
relativt små formuer og gaver fra arv. Disse medlemmer viser
til at man de siste årene stadig har sett oppslag om prisrekorder
på omsetning av både boliger og fritidsboliger i attraktive områder
mange steder i landet. Disse medlemmer viser til
at det sterkt økte prisnivå rammer vanlige mennesker med vanlige
inntekter hardt når man arver en familieeiendom som man ønsker å
beholde, men kanskje ikke greier det på grunn av avgiftsbelastningen.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende
forslag:
"I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres
følgende endring:
Ny § 20 B skal lyde:
§ 20 B. Betalingsutsettelse ved arv og gave av boligeiendom og
fritidsbolig
(1) Ved arv og gave av boligeiendom eller fritidsbolig som nevnt
i henholdsvis skatteloven § 9-3 annet ledd og skatteloven § 9-3
tredje ledd, kan arving etter gavemottaker kreve utsettelse med
betaling av avgift, når arving etter gavemottaker:
a) er giverens eller arvelaterens
livsarving, eller barn av giverens etter arvelaterens livsarving;
og
b) tar boligeiendommen eller fritidsboligen i bruk som
egen bolig eller fritidsbolig uten ugrunnet opphold etter ervervet.
(2) Hvor arving eller gavemottaker også mottar verdier som ikke
faller inn under reglen i første ledd, skal betalingsutsettelsen
gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig
fordeling faller på boligeiendommen eller fritidsboligen. Nettoverdiene
som omfattes av regelen i første ledd og andre nettoverdier beregnes
ved at arvingen eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15,
jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes fra
i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel,
trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene
som faller inn under første ledd og bruttoverdiene som faller utenfor.
(3) Betalingsutsettelse for avgift etter denne paragraf, gjelder
inntil arving etter gavemottaker dør, gir bort eller realiserer
hele eller deler av boligeiendommen eller fritidsboligen. Overføres
eiendommen ved dødsfall og en arving som selv har rett til betalingsutsettelse
etter denne paragraf, overtar ansvaret for avdødes avgiftsgjeld,
kan vedkommende arving overta avdødes rettigheter og plikter knyttet
til betalingsutsettelsen. Når betalingsutsettelsen opphører, skal
avgiftsbeløpet betales innen tre måneder.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor
rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. juli 2008
eller senere."
Disse medlemmer mener generelt at bunnfradragene
i arveavgiftsberegningen har stått uregulert alt for lenge, og ikke
har fulgt verdiutviklingen ellers i samfunnet. Disse medlemmer mener
at en økning av bunnfradraget fra det nåværende 250 000 kroner til
500 000 kroner vil redusere noe av etterslepet i regulering. Det
vises til merknad og forslag i Innst. S. nr. 270 (2007–2008) pkt.
2.5.18.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2008 foreslo
å øke bunnfradraget for arveavgift fra 250 000 kroner til 500 000 kroner
uten å få gjennomslag for dette. På bakgrunn av at dette bare er
en revidering av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det
som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:34 (2006–2007) hvor disse medlemmer foreslår
å en ny individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS) inntil 1 G
og gjeninnføring av regelverket som gjaldt før 1. januar 2007, når
det gjaldt livrente. Disse medlemmer mener at sparingen
er for lav i Norge og vil derfor i fremtidige budsjettbehandlinger
arbeide for at sparestimulerende ordninger blir styrket. På bakgrunn
av at dette bare er en revidering av budsjettet, ser ikke disse
medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på
nytt i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til at sparingen i Norge er lav sammenlignet med andre europeiske
land. Stimulering til sparing generelt og pensjonssparing spesielt,
er viktig fordi folk på den måten bidrar til å ta ansvar for eget
liv og fremtid og sikrer seg frihet til å gjøre flere egne valg. Disse
medlemmer mener at Regjeringen går i feil retning ved å
fjerne sparestimulerende tiltak hvor økt sparing kunne bidratt til
dempet press i det private forbruk og gjennom det bidratt til å
dempe presset på renten. Disse medlemmer ønsker at
regelverket for individuell livrentesparing gjeninnføres.
Disse medlemmer viser til sine forslag om økte
bevilgninger med 40 mill. kroner for å gjeninnføre skattefritak
for individuell livrente under kap. 5501 post 72 i Innst. S. nr.
270 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
§ 4-2 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir annet ledd.
§ 4-3 annet ledd oppheves.
§ 4-16 overskrift og første ledd første punktum skal lyde:
§ 4-16. Livsforsikringspolise.
Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4-2 første
ledd, jf. § 4-2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien.
Overgangsregel til skatteloven § 4-2 annet ledd (jf. lov 15. desember
2006 nr. 81 del VII) oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre vil foreslå at utleie av batteri til el-biler
fritas for merverdiavgift som et tiltak for å øke attraktiviteten
til disse bilene i forbrukermarkedet. For å stimulere til økt bruk
av el-biler foreslår disse medlemmer at det blir
fritak for merverdiavgift for batteriskifte i og leasing av el-biler.
Disse medlemmer viser til at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre foreslår økte bevilgninger med 2 mill. kroner
for å finansiere slike fritak under kap. 5521 post 70 i Innst. S.
nr. 270 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende
endring:
§ 16 første ledd nr. 14 nytt annet punktum skal lyde:
Fritaket omfatter også utleie av batteri til kjøretøy, og batteriskifte
i og leasing av kjøretøy som nevnt i første punktum.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 270 (2007–2008) om å snu om på
dagens praksis hvor gratis parkering på arbeidsgivers område i sentrale
byområder ikke fordelsbeskattes, mens arbeidsgivers dekning av kollektivreiser
for sine arbeidstakere til/fra jobb ikke blir det. Det er en praksis
som ikke kan forsvares verken fra et miljømessig eller fordelingspolitisk
ståsted. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative reviderte budsjett har lagt inn midler til å
kunne ta bort fordelsbeskatning av arbeidsgivers dekning av arbeidsreiser med
kollektivtrafikk når årskostnaden ved dette overstiger reisefradraget.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 5-15 annet ledd annet punktum skal lyde:
Departementet kan også gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers
dekning av kostnad til barnehave for ansattes barn og dekning av
kostnad til kollektivtransport på arbeidsreise.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli
2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at selvstendige næringsdrivende fra
og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger
fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert
av økt trygdeavgift for den samme gruppen. Disse medlemmer viser
til at disse medlemmer gikk imot denne økte trygdepremien i sine
alternative statsbudsjett for 2008
Disse medlemmer ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk
som virker. Disse medlemmer vil derfor sikre at selvstendig
næringsdrivende gis samme sosiale rettigheter som andre arbeidstakere. En
rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet.
Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med hensyn
til trygderettigheter når det gjelder omsorg for egne barn og sykdom under
svangerskap. En likestilling av disse rettighetene vil også legge
bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen
arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig
næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved sykdom under
svangerskap og omsorg for små barn når det gjelder rett til sykepenger
og pleie- og omsorgspenger. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden
i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer
som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker
rekrutteringen til slik virksomhet. Disse medlemmer mener
at dagens trygdeordninger for denne gruppen ikke legger til rette
for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener
at selvstendig næringsdrivende i tillegg til de rettigheter som
er gjeldende fra 1. juli 2008, uavhengig av om tilleggsforsikring
er tegnet, skal gis rett til:
a) 100 pst. dekning av sykepenger
under svangerskap (inntil 6 G).
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil
6 G).
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil
6 G).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av
svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering
til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke
sykepenger med 100 pst. fra første sykemeldingsdag.
Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og
sjette ledd.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har
omsorg for barn ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte
fra arbeidet
a) på grunn av nødvendig tilsyn
med og pleie av sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret
fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn
til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger en oppfølging
i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende
den aktuelle dagen.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra
1. dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 nytt andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder
ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert
prosent som ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter
bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli
2008."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre foreslår økte bevilgninger med 48 mill. kroner for å
reversere økte trygdeavgifter for selvstendig næringsdrivende under
kap. 5700 post 71 og samlet 10,8 mill kroner for å bedre sosiale
rettigheter under kap. 2650 postene 71 og 72 i Innst. S. nr. 270 (2007–2008).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av
svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering
til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke
sykepenger med 100 pst. fra første sykemeldingsdag.
Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og
sjette ledd.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har
omsorg for barn ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte
fra arbeidet
a) på grunn av nødvendig tilsyn
med og pleie av sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret
fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn
til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger en oppfølging
i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende
den aktuelle dagen.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra
1. dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 nytt andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder
ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert
prosent som ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter
bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. oktober
2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Stortinget nylig har behandlet Dokument 8:52 (2007–2008)
om å innføre rett til et næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende,
og disse medlemmer der gikk inn for å pålegge Regjeringen å utrede
et slikt fradrag. På bakgrunn av at dette bare er en revidering
av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig
å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming
av skattesatser mellom arbeid og kapital og færre fradrag. Dette
medlem støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer, og
mener at antallet fradrag må begrenses og at fradrag som bare er
knyttet til enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres og
etter hvert avskaffes. De mest målrettede fradragene vil være store
bunnfradrag eller minstefradrag som tar høyde for at det av ulike
årsaker finnes en rekke utgifter som kan betraktes som utgifter
til inntekts ervervelse, og som dermed ikke skal skattlegges. Mens
det for vanlige lønnsmottakere til dels er tatt høyde for dette,
må selvstendig næringsdrivende dokumentere alle utgifter som går
til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange dreiser dette seg
om mange småutgifter som må dokumenteres, med den merbelastning
det har i form av tid som går med til denne type unødvendig papirarbeid. Dette
medlem foreslår derfor en rett til å gi selvstendig næringsdrivende
mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med, og i samme omfang
som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag. Dette
medlem viser videre til Dokument nr. 8:52 (2007–2008) om
å innføre rett til et næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende
for nærmere beskrivelse og argumentasjon for forslaget.
Dette medlem viser til at det ikke har vært mulig
for Finansdepartementet å beregne de økonomiske konsekvensene av
forslaget. Sjablonmessig foreslår Venstre derfor å øke bevilgninger
med 50 mill. kroner for å innføre en rett til et slikt fradrag under
kap. 5501 post 72 i Innst. S. nr. 270 (2007–2008).
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-31 annet ledd skal lyde:
(2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhetsinntekt til selvstendig
næringsdrivende etter § 5-30.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Dokument nr. 8:122 (2007–2008), representantforslag fra stortingsrepresentantene
Ulf Leirstein, Gjermund Hagesæter og Ketil Solvik-Olsen om gjennomgang
av skattemessige avskrivningssatser, nylig er fremmet og skal behandles
endelig høsten 2008. På bakgrunn av at dette bare er en revidering
av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig
å fremme forslag om forbedrede avskrivningssatser i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe
c (vogntog, varebil mv.) avskrives med inntil 20 pst. Disse
medlemmer viser til at det nå generelt er gode tider i norsk
næringsliv, og at det da er viktig å stimulere næringslivet og særlig
de transportavhengige bransjer til nyinvesteringer som kan gi bedrifter
økt lønnsomhet og samfunnet miljøgevinster.
Disse medlemmer vil derfor gå inn for at avskrivningssatsen
i saldogruppe c økes til 25 pst. og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav c skal lyde:
c. Vogntog, varebiler m.v. - 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
1. juli 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til at det er stor mangel på arbeidskraft i mange bransjer, samtidig
som frafallet i videregående skole er for stort og en del ungdom
også har problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet. Disse
medlemmer mener det vil stimulere bedriftenes interesse
for å ta inn ungdom til opplæring hvis man reduserer arbeidsgiveravgiften
for lærlinger.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 23-2 sjette ledd skal lyde:
Det skal betales arbeidsgiveravgift med halv sats av lønn og
annen godtgjørelse til lærlinger, jf. opplæringslova § 4-1 første
ledd første punktum.
Nåværende § 23-2 sjette til trettende ledd blir syvende til fjortende
ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
1. juli 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2008 foreslo
å øke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner uten
å få gjennomslag for dette. På bakgrunn av at dette bare er en revidering
av budsjettet ser ikke disse medlemmer det som naturlig
å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige
organisasjonene. Frivillig sektor er en sektor av stor samfunnsmessig
verdi. Skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner har
vært en positiv bidragsyter til en betydelig vekst i gavene til
frivillige organisasjoner. Fradraget har fungert som en katalysator
for mer frivillighet. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende
at Regjeringen siden den tiltrådte, ikke har funnet råd til å øke
fradraget med en eneste krone. Dette medlem foreslår
at dette fradraget skal økes fra 12 000 til 18 000 kroner.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
til sammen 18 000 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det er viktig med stimuleringstiltak for å få flere i denne aldersgruppen
til å jobbe. Dette medlem mener at et direkte skattefradrag for
arbeidstakere i disse aldersgrupper vil være et virkningsfullt
tiltak. Dette medlem vil peke på at en ordning med
direkte skattefradrag for personer i aldersgruppen 62 til 63 år
under forutsetning av at man ikke mottar pensjon eller trygd i tillegg
til lønnsinntekt, vil være et virkningsfullt tiltak for å få flere fra
denne aldersgruppen i arbeid.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere som er 62 eller 63
år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10
gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 3 000 kroner fra
og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det
inntektsåret vedkommende fyller 66 år.
Det gis bare fradrag etter første punktum for personlig skattyter
som ikke mottar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som
skattlegges som personinntekt etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Regjeringen fjernet taket på hvor
mye den enkelte pensjonist mellom 67 og 68 år kan tjene før pensjonen
blir redusert i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. Disse
medlemmer er imidlertid forundret over at Regjeringen ikke
samtidig fjernet avkortingen for pensjonister mellom 68 og 70 år.
Med dagens regler kan pensjonister over 68 år bare tjene 2 G
før pensjonen blir avkortet. For hver krone den enkelte pensjonist
tjener utover dette beløpet blir pensjonen avkortet med 40 øre.
Dette betyr at den effektive skatt på inntekter over 2 G kan bli
opp mot 80–90 pst. Det sier seg selv at med slike skattesatser vil
mange som i utgangspunktet kunne tenkt seg å jobbe noen år til,
likevel velge å tre ut av arbeidslivet pga. at man vil ha svært
lite økonomisk utbytte av å jobbe noen år ekstra. Med dagens arbeidsmarked
tror disse medlemmer at en fullstendig fjerning av
taket på 2 G vil bety at langt flere pensjonister over 68 år ønsker
å jobbe mer, slik at økte skatteinntekter vil overstige provenytapet
som oppstår på grunn av redusert trekk i pensjon, men registrerer
at Regjeringen er av en annen oppfatning.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer
følgende forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endring:
§ 19-6 skal lyde:
§ 19-6. Alderspensjon mellom 67 og 70 år
Før alderspensjonisten har fylt 67 år, ytes pensjonen på grunnlag
av rettigheter som vedkommende har opparbeidet til og med det året
han eller hun fylte 66 år. Rettigheter som vedkommende opparbeider deretter,
regnes med først når han eller hun fyller 70 år. Dersom ligningen
for det året pensjonisten fylte 66 år ikke foreligger når alderspensjonen
innvilges, settes poengtallet for dette året lik det poengtallet som
er fastsatt for det foregående året. Pensjonen omregnes etter det
poengtallet som er fastsatt for det året pensjonisten fylte 66 år
først når han eller hun fyller 70 år.
Alderspensjonen til person over 67 år skal ikke reduseres pga.
pensjonsgivende inntekt.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene
i denne paragrafen, herunder regler om fastsetting av inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli
2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet både i sitt alternative budsjett for 2008
og i Dokument nr. 8:68 (2007–2008) foreslo å også fjerne avkortningen for
pensjonister mellom 68 og 70 år uten å få gjennomslag for dette.
På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet ser
ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et
slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at løftene om å fjerne avkortingen bør oppfylles i inneværende budsjettår.
Samtidig legges til grunn at NAV vil måtte trenge noen tid for å
kunne gjennomføre dette på en forsvarlig måte. Dette medlem foreslår
derfor at virkningsdatoen for en slik fjerning av avkortingen for
68- og 69-åringene settes til 1. oktober 2008.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 19-4 annet og tredje ledd oppheves.
§ 19-6 annet, tredje og fjerde ledd oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med 1. oktober
2008."
Forslag frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
skal ikrafttredelsesbestemmelsen i III første ledd lyde:
Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad frå og
med inntektsåret 2008.
Forslag frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre:
Forslag 2
I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres
følgende endringer:
Ny § 4 A skal lyde:
§ 4 A. Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av næringsvirksomhet
(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak
og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11 A som oppfyller
vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra arveavgift. Dersom
arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene og rettighetene,
andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten
anses ervervet i henhold til § 9 og § 10, bortfaller eller begrenses
fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte ledd.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende vilkår er
oppfylt:
a) Enkeltpersonforetaket eller
selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak etter
regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret;
og
b) overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må
umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst
25 pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av
om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer
som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet
av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren
eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer.
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak
bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene
i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert
på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11 A
skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak.
Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A, legges
verdien etter § 11 A til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier som
ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd, skal fritaksordningen
etter denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som
etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier som
omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av
reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes
ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15,
jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra
i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel
trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som
faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller
utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere
atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller
inn under fritaksordningen etter denne paragraf fordeles på virksomhetene
etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene.
Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper skal arveavgiften knyttet
til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig
etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.
(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller realiserer
mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller andelene, og dette
skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da rådigheten over midlene
i henhold til § 9 og § 10 anses ervervet, bortfaller en andel av
avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert
år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet
punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel av arveavgiftsfritaket
etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår
til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum ved
død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører. Realisasjon
anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen
selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter
reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende
for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler. Det skal ikke beregnes
rente som følge av utsatt plikt til å svare avgift etter denne paragraf.
(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene
i et selskap ved arv eller gave til en ektefelle, arving eller gavemottaker,
som selv har rett til betinget avgiftsfrihet etter denne paragraf,
kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker overta avdødes
rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende gjelder ved
salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.
§ 20 A oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for arv og
gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over
1. juli 2008 eller senere.
Forslag 3
I
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende
endring:
§ 16 første ledd nr. 14 nytt annet punktum skal lyde:
Fritaket omfatter også utleie av batteri til kjøretøy, og batteriskifte
i og leasing av kjøretøy som nevnt i første punktum.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med
inntektsåret 2008.
Forslag 4
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning fra staten,
jf. retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter,
er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets
forskningsaktiviteter. Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som
hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp
som svarer til det samlede fritatte skattebeløpet etter foregående
punktum skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til
instituttets ikke-økonomiske aktiviteter.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2001.
Forslag 5
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-60 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig
har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs
kysten, gis fradrag med inntil 30 pst. av netto arbeidsinntekt av
fisket eller fangsten, begrenset til 150 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008.
Forslag 6
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 16-10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr.
inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige
200 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008.
Forslag 7
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 2-36 femte, sjette og syvende ledd gis tilbakevirkende kraft
fom. inntektsåret 2001.
Forslag frå Framstegspartiet:
Forslag 8
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 6-60 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig
har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs
kysten, gis fradrag med inntil 30 pst. av netto arbeidsinntekt av
fisket eller fangsten, begrenset til 160 000 kroner.
§ 6-61 første ledd skal lyde:
(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 pst. av inntekten ombord,
begrenset til 160 000 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2008.
Forslag frå Høgre og Venstre:
Forslag 9
I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres
følgende endring:
Ny § 20 B skal lyde:
§ 20 B. Betalingsutsettelse ved arv og gave av boligeiendom og
fritidsbolig
(1) Ved arv og gave av boligeiendom eller fritidsbolig som nevnt
i henholdsvis skatteloven § 9-3 annet ledd og skatteloven § 9-3
tredje ledd, kan arving etter gavemottaker kreve utsettelse med
betaling av avgift, når arving etter gavemottaker:
a) er giverens eller arvelaterens
livsarving, eller barn av giverens etter arvelaterens livsarving;
og
b) tar boligeiendommen eller fritidsboligen i bruk som
egen bolig eller fritidsbolig uten ugrunnet opphold etter ervervet.
(2) Hvor arving eller gavemottaker også mottar verdier som ikke
faller inn under reglen i første ledd, skal betalingsutsettelsen
gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig
fordeling faller på boligeiendommen eller fritidsboligen. Nettoverdiene
som omfattes av regelen i første ledd og andre nettoverdier beregnes
ved at arvingen eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15,
jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes fra
i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel,
trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene
som faller inn under første ledd og bruttoverdiene som faller utenfor.
(3) Betalingsutsettelse for avgift etter denne paragraf, gjelder
inntil arving etter gavemottaker dør, gir bort eller realiserer
hele eller deler av boligeiendommen eller fritidsboligen. Overføres
eiendommen ved dødsfall og en arving som selv har rett til betalingsutsettelse
etter denne paragraf, overtar ansvaret for avdødes avgiftsgjeld,
kan vedkommende arving overta avdødes rettigheter og plikter knyttet
til betalingsutsettelsen. Når betalingsutsettelsen opphører, skal
avgiftsbeløpet betales innen tre måneder.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor
rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. juli 2008
eller senere.
Forslag 10
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av
svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering
til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke
sykepenger med 100 pst. fra første sykemeldingsdag.
Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og
sjette ledd.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har
omsorg for barn ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte
fra arbeidet.
a) på grunn av nødvendig tilsyn
med og pleie av sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret
fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn
til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger en oppfølging
i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende
den aktuelle dagen.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra
1. dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 nytt andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder
ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert
prosent som ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter
bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli
2008.
Forslag 11
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endring:
§ 19-6 skal lyde:
§ 19-6. Alderspensjon mellom 67 og 70 år
Før alderspensjonisten har fylt 67 år, ytes pensjonen på grunnlag
av rettigheter som vedkommende har opparbeidet til og med det året
han eller hun fylte 66 år. Rettigheter som vedkommende opparbeider deretter,
regnes med først når han eller hun fyller 70 år. Dersom ligningen
for det året pensjonisten fylte 66 år ikke foreligger når alderspensjonen
innvilges, settes poengtallet for dette året lik det poengtallet som
er fastsatt for det foregående året. Pensjonen omregnes etter det
poengtallet som er fastsatt for det året pensjonisten fylte 66 år
først når han eller hun fyller 70 år.
Alderspensjonen til person over 67 år skal ikke reduseres pga.
pensjonsgivende inntekt.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene
i denne paragrafen, herunder regler om fastsetting av inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli
2008.
Forslag 12
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endring:
§ 23-2 sjette ledd skal lyde:
Det skal betales arbeidsgiveravgift med halv sats av lønn og
annen godtgjørelse til lærlinger, jf. opplæringslova § 4-1 første
ledd første punktum.
Nåværende § 23-2 sjette til trettende ledd blir syvende til fjortende
ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
1. juli 2008.
Forslag 13
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
§ 4-2 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir annet ledd.
§ 4-3 annet ledd oppheves.
§ 4-16 overskrift og første ledd første punktum skal lyde:
§ 4-16. Livsforsikringspolise.
Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4-2 første
ledd, jf. § 4-2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien.
Overgangsregel til skatteloven § 4-2 annet ledd (jf. lov 15. desember
2006 nr. 81 del VII) oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008.
Forslag frå Høgre:
Forslag 14
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers
dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
1. juli 2008.
Forslag 15
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav c skal lyde:
c. Vogntog, varebiler m.v. - 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
1. juli 2008.
Forslag frå Kristeleg Folkeparti og Venstre:
Forslag 16
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers
dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008.
Forslag frå Kristeleg Folkeparti:
Forslag 17
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av
svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering
til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke
sykepenger med 100 pst. fra første sykemeldingsdag.
Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og
sjette ledd.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har
omsorg for barn ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte
fra arbeidet
a) på grunn av nødvendig tilsyn
med og pleie av sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret
fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn
til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger en oppfølging
i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende
den aktuelle dagen.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra
1. dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 nytt andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder
ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert
prosent som ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter
bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
§ 19-4 annet og tredje ledd oppheves.
§ 19-6 annet, tredje og fjerde ledd oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. oktober
2008.
Forslag 18
I
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 5-15 annet ledd annet punktum skal lyde:
Departementet kan også gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers
dekning av kostnad til barnehave for ansattes barn og dekning av
kostnad til kollektivtransport på arbeidsreise.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli
2008.
Forslag 19
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
til sammen 18 000 kroner årlig.
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere som er 62 eller 63
år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10
gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 3 000 kroner fra
og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det
inntektsåret vedkommende fyller 66 år.
Det gis bare fradrag etter første punktum for personlig skattyter
som ikke mottar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som
skattlegges som personinntekt etter § 12-2.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008.
Forslag frå Venstre:
Forslag 20
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-31 annet ledd skal lyde:
(2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhetsinntekt til selvstendig
næringsdrivende etter § 5-30.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008.
Komiteen viser til proposisjonen og til det som står ovanfor, og rår Odelstinget til å gjere slike
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om endringar i lov 17. juli 1925 nr. 2 om avgift av kull, jordoljer og andre mineraler og bergarter som utføres fra Svalbard
I lov 17. juli 1925 nr. 2 om avgift av kull, jordoljer og andre mineraler og bergarter som utføres fra Svalbard gjer ein følgjande endringar:
I
§ 3 første ledd andre punktum skal lyde:
Boken innsendes til skattekontoret innen 31 desember, ledsaget av de bevisligheter, departementet foreskriver.
§ 3 andre ledd siste punktum skal lyde:
Avskrift av regnskapet innsendes til skattekontoret innen 31 desember.
§ 4 første ledd første punktum skal lyde:
Skattekontoret beregner avgiften og i tilfelle de beløp for hvilke produsentene er medansvarlige på grunnlag av de meddelte opgaver.
§ 4 andre ledd første punktum skal lyde:
Undlater den avgiftspliktige å føre eller til bestemt tid å innsende boken med bilag til skattekontoret, eller undlater han å efterkomme en opfordring fra ligningsmyndighetene for Svalbard om å meddele oplysninger, taper han retten til å inngi klage, medmindre han godtgjør omstendigheter, som finnes fyldestgjørende til undskyldning for forsømmelsen.
§ 5 skal lyde:
Når avgiften er beregnet skal skattekontoret sende beregningen i rekommandert brev til den opgitte adresse i Norge for den avgiftspliktige selv (i tilfelle både utskiber og produsent) eller hans fullmektig. Har en avgiftspliktig, som ikke er hjemmehørende i Norge, undlatt å opgi fullmektig, utlegges brevet til avhentning på skattekontoret.
Klage over beregningen må være innkommet til skattekontoret innen 6 uker fra den dag, da beregningen i overensstemmelse med forrige ledd blev sendt den avgiftspliktige eller hans fullmektig eller utlagt på skattekontoret. Dog kan ligningsmyndighetene på andragende innrømme forlengelse av klagefristen.
Klager, som ikke helt imøtekommes av skattekontoret, skal det oversende til skatteklagenemnda for Svalbard til avgjørelse. Før avgjørelse treffes skal der gis den avgiftspliktige anledning til fornyet uttalelse.
§ 6 første ledd skal lyde:
Avgiften innbetales til skatteoppkreveren for Svalbard innen 6 uker fra den dag, da beregningen blev sendt den avgiftspliktige eller hans fullmektig eller utlagt på skattekontoret.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks.
B.
Vedtak til lov
om endringar i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjer ein følgjande endringar:
I
§ 46 a nytt siste punktum skal lyde:
Reglene om klage over pålegg i ligningsloven § 3-6 skal gjelde tilsvarende for klage over bokføringspålegg etter denne bestemmelsen.
§ 50 andre ledd bokstav b skal lyde:
b) myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner etter lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel, etter krav fra avgiftsmyndighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeid, såfremt opplysningene er gitt kontrollorganet i medhold av lovbestemt opplysningsplikt,
§ 50 andre ledd bokstav c skal lyde:
c) myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner etter lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling, etter krav fra avgiftsmyndighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeid,
II
Endringane under I tek til å gjelde straks.
C.
Vedtak til lov
om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjer ein følgjande endringar:
I
§ 3 d tredje ledd bokstav b skal lyde:
b) Driftsmiddel som nevnt i skatteloven § 14-40 første ledd a, og kostnader som er påløpt til erverv av slikt driftsmiddel per 31. desember i inntektsåret,
II
§ 7 nr. 2, 3 og 4 skal lyde:
2. Terminskatt etter nr. 1 skal skrives ut til det beløp som utlignet skatt ventes å utgjøre for vedkommende inntektsår. Ved utskrivningen fordeles terminskatten i seks deler, jf. annet ledd. Den skattepliktige skal ha adgang til å uttale seg før utskrivningen finner sted.
Terminskatten forfaller til betaling 1. august, 1. oktober og 1. desember i inntektsåret og 1. februar, 1. april og 1. juni i det påfølgende år.
Resterende skatt forfaller til betaling 3 uker etter utleggelsen av ligningen.
3. Terminskatt kan forhøyes eller nedsettes fram til forfallstid for fjerde termin med virkning for de tre siste terminene.
Den skattepliktige skal ha adgang til å uttale seg før forhøyelse eller nedsettelse finner sted.
4. Skattyteren kan ved forfall for andre termin med virkning for de tre første terminene innbetale tillegg til utskrevet terminskatt når denne antas utilstrekkelig til å dekke den skatt som ventes utlignet. Tilsvarende kan skattyteren ved forfall for femte termin med virkning for de tre siste terminene innbetale tillegg til utskrevet terminskatt.
III
Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2007.
Endringane under II trer i kraft straks med verknad for terminskatt for inntektsåret 2008 og seinare år.
D.
Vedtak til lov
om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjer ein følgjande endringar:
I
§ 4-10 nr. 2 første punktum skal lyde:
Bokføringspliktig skattyter har under bokettersyn plikt til å legge fram regnskapsbøker og dokumenter som nevnt i nr. 1 a uten hensyn til den taushetsplikt han er pålagt ved lov eller på annen måte.
§ 6-3 nr. 3 skal lyde:
Med sikte på å avklare identiteten til innehaver og bruker av utenlandske betalingskort som er brukt i Norge, plikter brukersted for betalingskort etter krav fra Skattedirektoratet eller den direktoratet gir fullmakt, å gi opplysninger og fremlegge dokumentasjon knyttet til nærmere angitte transaksjoner.
Noverande § 6-3 nr. 3 til 7 blir nr. 4 til 8. Som følgje av denne forskyvinga må nr. 7 lyde:
Departementet kan gi forskrifter om oppgave- og opplysningsplikt som nevnt i nr. 1 og nr. 4 også for ikke navngitte næringsdrivende.
II
§ 10-8 nr. 1 første punktum skal lyde:
1. Den som ikke leverer oppgaver etter §§ 6-16 c og 6-13 nr. 3 innen de fastsatte frister eller unnlater å gi opplysninger etter § 6-10 nr. 1 og 2 innen fristen i samme bestemmelse nr. 3, kan ilegges et gebyr.
III
§ 6-3 nr. 7 skal lyde:
Godkjent salgsorganisasjon for fisk, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 2, skal ukrevet gi opplysninger om all omsetning av råfisk som i førstehånd er omsatt eller godkjent omsatt gjennom salgsorganisasjonen.
Noverande § 6-3 nr. 7 og 8 blir nr. 8 og 9.
§ 6-16 bokstav c skal lyde:
c. i forskrift bestemme at følgende oppgaver skal leveres i maskinlesbar form: Lønnsoppgaver mv. etter § 6-2, saldo- og renteoppgaver ved årsskifte eller ved oppgjør av konti i løpet av det siste inntektsår etter § 6-4 og § 6-13 nr. 2 d, kontrolloppgaver etter § 6-3 nr. 6 og 7, kontrolloppgaver fra verdipapirregistre etter § 6-5, livsforsikringspremie, pensjonsforsikringspremie, innskudd etter innskuddspensjonsloven og innskudd i individuell pensjonsavtale (IPA) mv., spare- og fondsinnskudd, tilskudd til forskningsinstitutter mv. og betaling for pass og stell av barn mv. og gaver til selskaper, stiftelser, sammenslutninger eller registreringsenheter etter § 6-6, utbetalinger mv. fra forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond etter § 6-7, aksjonæroppgaver etter § 6-11, oppgaver fra Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral og Statens innkrevingssentral etter § 6-13 nr. 4, fordelingsoppgaver over inntekter, kostnader og formue i boligselskap som omfattes av skatteloven § 7-3, samt tilsvarende fordelingsoppgaver fra boligsameier, jf. skatteloven § 7-11
IV
Endringane under I tek til å gjelde straks.
Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2008.
Endringane under III tek til å gjelde straks med verknad for innrapportering av omsetning frå 1. januar 2009.
E.
Vedtak til lov
om endring i lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
I lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen gjer ein følgjande endring:
I
§ 3 skal lyde:
CO2-avgiften kan ikke trekkes fra ved beregningen av produksjonsavgift etter petroleumsloven § 4-10.
II
Endringa under I tek til å gjelde straks.
F.
Vedtak til lov
om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjer ein følgjande endring:
I
§ 23-2 sjuande ledd andre punktum skal lyde:
Bortfallet av avgiftsplikt etter første punktum gjelder bare når slik lønn fra husholdningen ikke overstiger 60 000 kroner i inntektsåret.
II
Endringa tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2008.
G.
Vedtak til lov
om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endringar:
I
§ 8-14 fjerde ledd skal lyde:
(4) Ved realisasjon av andel i selskap som nevnt i §§ 10-40 og 10-60, som omfattes av § 2-38, til selskap som lignes etter bestemmelsene i §§ 8-10 til 8-20 fra selskap med direkte eller indirekte eierinteresser i det overtakende selskapet, skal det foretas et inntektsoppgjør slik at en positiv differanse mellom skattemessig verdi og markedsverdi for andelen på realisasjontidspunktet kommer til beskatning i det overtakende selskapet. Tilsvarende gjelder når realisasjonen skjer fra selskap som slikt selskap har direkte eller indirekte eierinteresser i. Inntektsoppgjør etter dette ledd skal ikke foretas ved realisasjon fra selskap som lignes etter bestemmelsene i §§ 8-10 til 8-20.
II
§ 2-38 første ledd bokstav i skal lyde:
i.europeisk selskap,
§ 2-38 første ledd ny bokstav j skal lyde:
j.europeisk samvirkeforetak,
Noverande § 2-38 første ledd bokstav i blir ny bokstav k.
§ 6-60 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 115 000 kroner.
§ 8-14 femte til sjuande ledd skal lyde:
(5) Inntekt etter tredje ledd skal også fastsettes når en eiendel overføres til et selskap innenfor ordningen etter reglene i § 11-21. Inntekten skal skattlegges i det mottakende selskapet i transaksjonsåret.
(6) Inngår andel i selskap som nevnt i §§ 10-40 eller 10-60 i inntektsoppgjør etter reglene i de tre foregående ledd, og andelen før inntredenen eller realisasjonen er overført ved realisasjon eller uttak fra selskap med direkte eller indirekte eierinteresser i det overtakende selskapet, eller selskap som slikt selskap har direkte eller indirekte eierinteresser i, og eventuell gevinst ved overføringen er fritatt for skatteplikt etter § 2-38, skal inngangsverdien ved inntektsoppgjøret korrigeres ned med en positiv endring i over- eller underpris ved denne overføringen. Dersom andelen er overført mellom flere selskaper som nevnt, og eventuell gevinst ved disse overføringene er fritatt for skatteplikt etter § 2-38, skal inngangsverdien korrigeres ned med en positiv sum av endringer i over- eller underpris ved alle overføringene. Det skal ikke korrigeres for endringer i over- eller underpris ved overføringer som er gjennomført tidligere enn tre inntektsår før året for inntredenen eller realisasjonen.
(7) Gevinst beregnet etter reglene i de fire foregående ledd føres på gevinst- og tapskonto.
Noverande § 8-14 sjuande ledd vert nytt åttande ledd.
III
Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2007, likevel slik at inntektsoppgjer etter § 8-14 fjerde ledd skal gjennomførast ved realisasjon av part frå og med 5. oktober 2007.
Endringane under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2008.
H.
Vedtak til lov
om endringar i lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endringar:
I
IX.
Tredje ledd skal lyde:
Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.
Femte ledd skal lyde:
Endringene under V trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007, likevel slik at for selskaper som trer ut av ordningen 1. januar 2007, skal § 8-17 gjelde slik den gjaldt for inntektsåret 2006, og slik at inntektsoppgjør etter § 8-14 fjerde ledd skal foretas ved salg av andel fra og med 5. oktober 2007.
II
X. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse av endringene under V §§ 8-14, 8-15 og 8-17 gjelder følgende overgangsregler:
Tredje ledd skal lyde:
(3) Inntil en tredjedel av gevinst beregnet etter første ledd er fritatt for skatteplikt, så langt et beløp lik 28 prosent av gevinsten brukes til miljøtiltak m.v. Departementet kan gi forskrift om kvalifiserende miljøtiltak m.v. etter foregående punktum, om frist for når kostnadene må være pådratt, og om inntektsføring når miljøtiltak m.v. ikke er gjennomført ved fristens utløp.
Femte ledd skal lyde:
(5) Gevinst beregnet etter første ledd, som ikke er beskattet og som ikke er endelig fritatt for skatteplikt, jf. tredje ledd, skal anses som midlertidig forskjell etter skatteloven § 10-5 annet ledd. Det skal gjøres fradrag for bokført utsatt skatteforpliktelse knyttet til gevinsten ved beregning av egenkapitalandelen etter skatteloven § 10-5 annet ledd tredje punktum, jf. fjerde punktum.
Åttande ledd skal lyde:
(8) For selskaper som ikke er lignet etter den særskilte beskatningsordningen i henhold til skatteloven §§ 8-10 til 8-20 for inntektsåret 2006, og som trer inn i ordningen med virkning fra inntektsåret 2007 eller 2008 eller fra 1. januar 2009, skal det ved inntektsoppgjøret etter skatteloven § 8-14 tredje ledd legges til grunn regnskapsmessige verdier for driftsmidler og andeler i selskaper som nevnt i skatteloven §§ 10-40 og 10-60. Gevinst ved realisasjon eller uttak av driftsmidler og andeler i selskaper som nevnt i skatteloven §§ 10-40 og 10-60, som ikke omfattes av skatteloven § 2-38, herunder realisasjon eller uttak av driftsmidler fra underliggende selskap som nevnt i skatteloven §§ 10-40 og 10-60, skal være skattepliktig ved realisasjon eller uttak innen 3 år etter inntreden. Det samme gjelder urealisert gevinst på driftsmidler og andeler i selskaper som nevnt i skatteloven §§ 10-40 og 10-60, som ved en tenkt realisasjon ikke ville være omfattet av skatteloven § 2-38, ved uttreden av rederiskatteordningen innen 3 år. Ved gevinstberegningen skal den verdien som er lagt til grunn ved inntredenbeskatningen utgjøre inngangsverdien. Departementet kan gi forskrift om justering av regnskapsmessige verdier etter første punktum. Departementet kan også gi nærmere regler om beskatning ved realisasjon, uttak eller uttreden etter annet, tredje og fjerde punktum.
III
Endringane under I tek til å gjelde straks. Endringane under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2007.
Oslo, i finanskomiteen, den 13. juni 2008
Reidar Sandal |
Marianne Aasen Agdestein |
leiar |
ordførar |