Til Odelstinget
Nærings- og handelsdepartementet legger i proposisjonen frem
forslag til endringer i reglene om meldeplikt ved sjøulykker, endring
i sjølovens regler om EØS-eiers tilknytning til Norge, hjemmel i
NIS-loven for søksmålsfrist, og endring av fritids- og småbåtloven
§ 26 b om krav til fører av fritidsbåt.
Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) kapittel 18
avsnitt II inneholder bestemmelser om melding ved sjøulykker. Bestemmelsene
er vedtatt ved lov 7. januar 2005 nr. 2 om endringer i sjøloven, men
trer ikke i kraft før 1. juli 2008. Etter departementets oppfatning
gir det liten fleksibilitet at loven fastsetter hvilke instanser
melding om sjøulykke skal sendes til. Det foreslås derfor en endring
i § 475 som gir Kongen fullmakt til å avgjøre hvem slik melding skal
gis til. Nærmere opplysninger om hvem som skal være varslingsinstans
vil bli gitt i forskrift. Det kan også være behov for nok en hjemmel
til i forskrifts form for å kreve en etterfølgende utfyllende rapport
om sjøulykker. Det fremmes derfor forslag om å ta inn en slik hjemmel.
Samtidig ser departementet behov for å endre på bestemmelsen i lov 16. februar
2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 47, slik at
loven bedre harmoniseres med sjølovens regler om sjøulykker.
Ansvaret for kapittel 18 avsnitt II i sjøloven ble i statsråd
11. januar 2008 overført fra Justisdepartementet til Nærings- og
handelsdepartementet med virkning fra 1. juli 2008. Forslaget om
endring i reglene om meldeplikt er utarbeidet i samarbeid med Justisdepartementet.
Sjøloven § 1 inneholder nasjonalitetskrav for registrering av
skip i norsk ordinært skipsregister og har regler om EØS-eiers tilknytning
til Norge. Det foreslås å endre sjøloven § 1 tredje ledd fjerde
punktum. Formålet med forslaget er å kodifisere praksis slik at
lovteksten blir i overensstemmelse med EØS-avtalens forpliktelser.
I forbindelse med innføringen av lov 17. juni 2005 nr. 90 om
mekling og rettergang i sivile saker (tvisteloven) den 1. januar
2008, falt lovhjemmelen for å fastsette søksmålsfrist om riktigheten
av vedtak om sletting av skip i henhold til lov 12. juni 1987 nr. 48
om registrering av skip i norsk internasjonalt skipsregister (NIS-loven)
§ 12 annet ledd bort. For å opprettholde tidligere rettstilstand
foreslås det å tilføye en bestemmelse i NIS-loven § 9 første ledd
om hjemmel til å fastsette søksmålsfrist om riktigheten av vedtak
om sletting av skip i henhold til NIS-loven § 12 annet ledd.
Bakgrunnen for forslaget om endring av fritids- og småbåtloven
§ 26 b er at en arbeidsgruppe nedsatt av Sjøfartsdirektoratet har
fremsatt et forslag til ordning med obligatorisk båtførerbevis.
Bestemmelsen i § 26 b bør etter departementets syn tydeliggjøre hjemmelen
for båtførerbeviset og båtførerregisteret.
Forslag om endringer i reglene om meldeplikt og rapportering
ved sjøulykker, endringer i sjøloven § 1 om EØS eiers tilknytning
til Norge og NIS-loven § 9 om hjemmel for søksmålsfrist, ble sendt
på høring 17. januar 2008. Frist for å avgi uttalelse til forslaget var
1. mars 2008.
Forslag om endring i fritids- og småbåtloven § 26 b ble sendt
på bred høring av Sjøfartsdirektoratet 1. juni 2007. Frist for å
avgi uttalelse til forslaget var 1. september 2007.
Ved endringslov til sjøloven 7. januar 2005 nr. 2 ble de gjeldende
regler i sjøloven kapittel 18 avsnitt II vedtatt opphevet. En viktig
endring var at en uavhengig undersøkelsesmyndighet skal undersøke
sjøulykker. Denne myndigheten er Statens havarikommisjon for transport.
Samtidig ble sjøforklaringsinstituttet opphevet. (jf. kgl. res.
23. februar 2007). Endringene trer i kraft 1. juli 2008.
For å få et mer fleksibelt system foreslo Nærings- og handelsdepartementet
i høringsbrevet at regler om hvem som skal motta melding om sjøulykke,
fremgår av forskrifter og ikke direkte av loven. Det er derfor foreslått
endringer av reglene i sjøloven § 475 første ledd, slik at regelen
i stedet for å angi hvem som skal motta melding om sjøulykke, gir
den myndighet Kongen bestemmer hjemmel til å fastsette nærmere regler
om dette. I forlengelsen av dette ble det også foreslått at § 475
tredje ledd oppheves.
For å klargjøre hvem som er meldingsmottaker ble det videre foreslått
at § 475 fjerde ledd oppheves, og at regler for meldeplikt ved arbeidsulykker
gis i forskrift og ikke i sjøloven.
Statens havarikommisjon for transport har reist spørsmål om det
ikke bør gis en bestemmelse som hjemler en adgang til å gi forskrifter
som pålegger rederiet eller skipsføreren til uoppfordret å gi en
etterfølgende rapport etter en sjøulykke. På denne bakgrunn foreslo
Nærings- og handelsdepartementet i høringsbrevet et nytt tredje
ledd i § 475 med hjemmel i forskrift å stille nærmere krav til etterfølgende
rapportering. Bestemmelsen ble foreslått utformet slik at den også
eventuelt kan hjemle krav om rapportering til Sjøfartsdirektoratet,
dersom det skulle vise seg å være hensiktsmessig.
Lovforslagene som ble fremsatt i høringsbrevet har i all hovedsak
fått støtte fra høringsinstansene. Nærings- og handelsdepartementet
deler synet til Norsk Sjøoffisersforbund, Det norske maskinistforbund
og Norsk Sjømannsforbund om at meldingsprosessen bør være så enkel
som mulig. Det vil bli lagt vekt på dette ved utarbeidelsen av forskrift
om melde- og rapporteringsplikt.
Departementet vil påse at Fiskeri- og kystdepartementet involveres
i arbeidet med å utarbeide forskriften om varslings- og meldeplikt
ved sjøulykke, og at denne tar høyde for slikt varsel til/viderevarsling
til Kystverket. Tilsvarende vil innspillene fra Justisdepartementet,
Politidirektoratet og Sjøassurandørernes Centralforening bli vurdert
i forbindelse med ny forskrift om varsling og rapportering i forbindelse
med sjøulykker. Hovedredningssentralens synspunkter til forskriften
om meldeplikt vil likeledes bli vurdert i forbindelse med utarbeidelsen
av forskriften.
Det er ikke riktig, slik Rederiforbundet hevder, at det foreligger
nødvendig hjemmel til å uoppfordret gi en etterfølgende rapport
etter en sjøulykke. Det forhold at undersøkelsesmyndigheten har
etterspurt en slik hjemmel, tilsier etter departementets syn at
det er et reelt behov for dette.
Departementet er enig med Havarikommisjonen i at det er uhensiktsmessig
at loven fastsetter til hvilken myndighet en etterfølgende rapport
skal sendes, og forslaget tas til følge.
Sjøloven § 1 tredje ledd ble endret i 2000 og ble foretatt med
sikte på å bringe norsk rett i samsvar med EØS-retten når det gjelder
nasjonalitetskrav for registrering av skip i norsk ordinært register.
Det har likevel vist seg at fjerde punktum kan innebære forskjellsbehandling
av norske og EØS-selskaper. Det har derfor i praksis ikke blitt
krevd at skipet inngår som ledd i eiers økonomiske virksomhet. Det
har vært tilstrekkelig at skipet inngår som ledd i en økonomisk
virksomhet. Begrunnelsen for praksisen med å fjerne referansen til
eieren, har vært at man har fortolket forpliktelsene i EØS-avtalen
til å gå foran lovteksten, slik at leasingselskap fra andre EØS-stater har
blitt likestilt med norske selskaper.
I høringsbrevet ble det foreslått å endre bestemmelsen i sjøloven
§ 1 tredje ledd fjerde punktum i tråd med gjeldende praksis slik
at det er tilstrekkelig at skipet inngår som ledd i en økonomisk
virksomhet som er etablert i Norge.
Det har ikke kommet innvendinger til forslaget som ble sendt
på høring, og forslaget fremmes derfor slik det ble sendt på høring.
Forslaget til lov om endringer i sjøloven, skipssikkerhetsloven,
NIS-loven og fritids- og småbåtloven medfører ingen administrative
eller økonomiske konsekvenser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor
Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og
Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen
Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser
til at det i proposisjonen foreslås endringer i reglene om melde-
og rapporteringsplikt ved sjøulykker, endring i sjølovens regler
om EØS-eiers tilknytning til Norge, hjemmel i NIS-loven for søksmålsfrist
og endring i fritids- og småbåtloven om krav til fører av fritidsbåt.
Komiteen viser til at sjøloven kapittel
18 avsnitt II ble vedtatt opphevet i 2005 som følge av at en uavhengig
undersøkelseskommisjon skal undersøke sjøulykker. Seinere er det
besluttet at denne myndigheten tillegges Statens havarikommisjon
for transport. Samtidig er sjøforklaringsinstituttet opphevet. Komiteen peker
på at tilsynsmyndigheten skal varsles og at det er meldeplikt ved
ulykker til sjøs. Dette gjelder også arbeidsulykker og sykdom. Komiteen er
også enig i at det bør stilles krav til etterrapportering og at
det gis nærmere bestemmelser om melding og rapportering i egen forskrift. Komiteen slutter
seg til de foreliggende forslagene til endring i reglene for melde-
og rapporteringsplikt.
Komiteen viser til at sjøloven § 1
tredje ledd ble endret i år 2000 med sikte på å bringe norsk rett
i samsvar med EØS-retten med hensyn til nasjonalitetskrav ved registrering
av skip i norsk ordinært skipsregister. Det har senere vist seg
at bestemmelsen likevel kan være årsak til forskjellsbehandling
av norske og EØS-selskaper. Dette blir nå rettet opp, og komiteen er
enig i dette.
I forbindelse med ikrafttredelsen av ny tvistelov 1. januar
2008, viser komiteen til at forskriften for NIS-registeret
ble endret slik at henvisningen til tvistemålsloven § 437 er fjernet.
Dermed forsvant også hjemmelen til å sette en søksmålsfrist. Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag om å gjeninnføre en slik lovhjemmel.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at fritids- og småbåtloven § 26
etter departementets oppfatning gir tilstrekkelig hjemmel for å
innføre krav til båtførerbevis og et båtførerregister. Registeret
er en nødvendig forutsetning for båtførerbeviset. Av hensyn til personopplysningsloven
§ 8 er det imidlertid ønskelig med en tydeliggjøring av hjemmelen
i § 26 med hensyn til båtførerprøve og båtførerregister. Flertallet slutter
seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at den fremlagte saken ikke gir et godt nok grunnlag for Stortinget
til å innføre en ordning med krav til båtførerbevis og et båtførerregister. Disse
medlemmer mener Regjeringen bør fremme forslag om dette
i en egen sak hvor alle momenter kan fremkomme. Disse medlemmer vil
derfor gå imot tydeliggjøringen av hjemmelen i § 26 før Stortinget
har blitt forelagt en sak som drøfter alle tilknyttede problemstillinger
nærmere.
Komiteens tilråding fremmes av samtlige av komiteens medlemmer,
unntatt endringen i § 26 b i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids-
og småbåter, som fremmes av samtlige av komiteens medlemmer unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i sjøloven, skipssikkerhetsloven,
NIS-loven og fritids- og småbåtloven
I
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) gjøres
følgende endringer:
§ 1 tredje ledd fjerde punktum skal
lyde:
Det er et vilkår at skipet inngår som ledd i en økonomisk
virksomhet som er etablert i Norge, og at skipet drives fra Norge.
§ 475 skal lyde:
§ 475 Meldeplikt
Skipsføreren eller rederiet skal straks gi den
myndighet Kongen bestemmer melding om sjøulykke. Det skal
også gis slik melding når skipet har grunnstøtt eller har støtt
sammen med et annet skip, selv om tilfellet ikke er å anse som sjøulykke
etter § 472. Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere
regler om meldeplikten.
Meldeplikt etter første ledd har også enhver som blir vitne
til en sjøulykke, eller som blir oppmerksom på vrakrester eller
andre forhold som gir grunn til å frykte at det har inntruffet sjøulykke,
dersom vedkommende ikke etter forholdene har grunn til å anta at
slik melding er unødvendig.
Kongen kan fastsette forskrifter som pålegger skipsføreren
eller rederiet innen en viss frist å gi den myndighet Kongen bestemmer
en etterfølgende rapport med nærmere bestemt informasjon om forhold knyttet
til sjøulykken.
II
Lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven)
§ 47 annet ledd skal lyde:
Rederiet eller skipsføreren skal
gi den myndighet Kongen bestemmer melding og
rapport ved skade eller sykdom som rammer den som har sitt arbeid
om bord. Skyldes skaden en arbeidsulykke eller skipsulykke som
er omfattet av reglene om sjøulykker i kapittel 18 avsnitt II i
lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven), skal melding og
rapport om skade skje etter regler gitt i eller i medhold av sjøloven § 475.
III
Lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister
§ 9 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Departementet kan i
forskrift fastsette at mulig søksmål om riktigheten av vedtak etter
§ 12 annet ledd må reises innen en særskilt frist fra det tidspunkt da
melding om fristfastsettingen kom frem til vedkommende part.
IV
Lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter §
26 b skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om at
fører av fritidsbåt må oppfylle krav til minstealder, helsetilstand,
opplæring og andre kvalifikasjonskrav, herunder båtførerprøve. Forskriften
fastsetter bestemmelser om kontroll med at kravene oppfylles, båtførerregister og
om gebyr.
V
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme
at forskjellige bestemmelser skal tre i kraft til forskjellig tid.
Oslo, i næringskomiteen, den 12. juni 2008
Ola Borten Moe |
Steinar Gullvåg |
leder |
ordfører |