Til Odelstinget
Helse- og omsorgsdepartementet legg i proposisjonen fram forslag
til endringar i pasientskadeloven.
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) handsamar krav om erstatning
og betaler ut eventuell erstatning. Ein kan klage på NPEs vedtak
til Pasientskadenemnda. Det blir gjort greie for aukinga i talet
på saker som er sette fram for NPE og Pasientskadenemnda dei siste
åra.
Stadig fleire pasientar bruker advokathjelp i pasientskadesaker.
Ifølgje opplysningar frå Pasientskadenemnda brukte 28 prosent av
pasientane advokat ved nemndshandsaminga i 2003. I 2005 var talet
45 prosent. Departementet reknar det som sannsynleg at gjennomsnittleg
timepris for 2007 vil liggje på 1 625 kroner når meirverdiavgift
er lagd til. NPE dekte i 2003 utgifter til advokathjelp med 11,2
mill. kroner. I 2007 var beløpet 21,4 mill. kroner.
Helse- og omsorgsdepartementet meiner at auken i saksmengda og
statens auka utgifter ikkje berre kan løysast gjennom å auke løyvingane
til pasientskadeordninga og gjennom tiltak for å auke produktiviteten i
NPE og Pasientskadenemnda. Departementet sende i oktober 2007 ut
høyringsnotat med blant anna forslag om ei føresegn som opnar for
at Kongen i forskrift kan gi føresegner som regulerer den timeprisen advokatane
kan krevje for hjelp i pasientskadesakene.
Det følgjer av pasientskadeloven § 11 at pasientens utgifter
til advokathjelp blir dekte dersom den som utgreier saka, har gjort
vedtak om det eller utgiftene må reknast som tap som følgje av skaden.
Pasienten kan krevje førehandsavgjerd om kva for advokatutgifter
som vil bli dekte.
Det blir gjort greie for kva praksis NPE følgjer når det gjeld
dekking av advokatutgifter, og for kva slag godtgjering for juridisk
hjelp som blir gitt etter straffeprosesslova og rettshjelpsloven
– salærforskriften.
Det blir vidare gjort greie for lovgivinga i Sverige og Danmark.
Etter den svenske pasientskadeordninga blir ikkje pasientane sine
utgifter til advokathjelp dekte, og advokatutgiftene til pasientane
blir som hovudregel heller ikkje dekte etter den danske ordninga.
Departementet meiner at det er behov for å få betre kontroll
med utgiftene til advokathjelp i ordninga. Ettersom erstatningskravet
blir utgreidd av offentlege forvaltningsorgan som skal gjere ei
objektiv utgreiing, og utgiftene til advokathjelp blir dekte av
offentlege midlar, ser departementet det som rimeleg å berekne salæret
ut frå den offentlege salærsatsen.
Departement foreslår eit nytt andre ledd i pasientskadeloven
§ 11 som opnar for at Kongen i forskrift kan gi nærmare reglar om
dekking av advokatutgifter, mellom anna reglar om at statens offentlege salærsatsar
skal brukast. Forslaget opnar også for at det er mogleg å gi nærmare
reglar om berekninga av salæret. Departementet ser det også som
naturleg at NPE og Pasientskadenemnda etter dette bruker offentlege
salærsatsar ved eigen bruk av ekstern advokathjelp i pasientskadesaker.
I tillegg har departementet pålagt Pasientskadenemnda å føre fleire
rettssaker sjølv.
Departementet foreslår òg ei føresegn i nytt tredje ledd i pasientskadeloven
§ 11 som inneber at ein advokat som tek på seg eit oppdrag for ein
klient som ønskjer å fremje eit krav mot NPE etter pasientskadeloven,
eller som klagar på NPEs vedtak til Pasientskadenemnda, ikkje kan
krevje eller ta imot betaling etter høgare timesatsar enn den offentlege
salærsatsen.
Departementet foreslår at endringane skal gjelde saker der erstatningskravet
er meldt til NPE etter at endringa i § 11 er tredd i kraft.
Departementet vil anslå at ein kan oppnå ei innsparing på rundt
25 prosent, så sant bruken av advokathjelp held seg konstant. I
tillegg kan lovforslaget redusere Pasientskadenemndas og NPEs eigne
utgifter til advokattenester.
Ein reknar ikkje med at forslaget får administrative konsekvensar.
Departementet har kome til at søksmålsfristen for domstolsprøving
bør forlengjast frå fire til seks månader, og foreslår ei slik forlenging.
Det blir peika på at ei utviding av søksmålsfristen til seks månader
vil gi pasienten noko meir tid til å vurdere om det skal reisast
søksmål, utan at saka blir utsett for mykje. Ein søksmålsfrist på
seks månader harmonerer også godt med det som gjeld for dei tilsvarande
pasientskadeordningane i Sverige og Danmark.
Departementet legg til grunn at ei endring av søksmålsfristen
kan gi innsparingar, men uttalar at det ikkje er råd å vurdere kor
mykje dei sparte utgiftene vil utgjere.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Jorodd
Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag
Ole Teigen, frå Framstegspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun
og leiaren Harald T. Nesvik, frå Høgre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli,
frå Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Saxi, frå Kristeleg Folkeparti, Laila
Dåvøy, frå Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og frå Venstre,
Gunvald Ludvigsen, er einig med Regjeringa i at det er nødvendig
å setta inn tiltak mot de økte kostnadene ein har til advokathjelp
opp mot Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
Komiteen sluttar seg til Regjeringas forslag om
eit nytt andre ledd i pasientskadeloven § 11 som opnar for at Kongen
i forskrift kan gi nærmare reglar om dekking av advokatutgifter,
mellom anna reglar om at statens offentlege salærsatsar skal brukast.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det kan være en fare for at pasientskadesaker kan bli nedprioritert
av erfarne advokater ved innføring av den foreslåtte salærsatsen, men
ser at hensynet til lik behandling og behovet for å ha kontroll
med utgiftene er viktig.
Imidlertid viser disse medlemmer til at tilsvarende
ordning med offentlig salærsats for advokater bl.a. også gjelder
i straffeprosessen for offentlig oppnevnt forsvarer. Disse
medlemmer mener at en offentlig salærsats vil føre til en
likebehandling i forhold til hva som blir dekket etter at rett til
dekning av advokatutgifter er tilstått av NPE.
Disse medlemmer ser det som viktig at selve størrelse
på salærsatsen vurderes og eventuelt endres slik at man sikrer bistand
fra gode advokater, og vil på bakgrunn av dette støtte Regjeringens
forslag til innføring av forskrift om offentlige salærtakster for
advokatarbeid i forbindelse med behandling av saker i NPE.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, sluttar seg også til forslaget om at eit nytt
tredje ledd i pasientskadeloven § 11 som inneber at ein advokat
som tek på seg eit oppdrag for ein klient som ønskjer å fremje eit
krav mot NPE etter pasientskadeloven, eller som klagar på NPEs vedtak
til Pasientskadenemnda, ikkje kan krevja eller ta imot betaling
etter høgare timesatsar enn den offentlege salærsatsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke se at innføring av salærtakst betalt av NPE bør begrense klagerens/pasientens
valgmulighet når det gjelder tilgjengelige advokater og samtidig
retten til å bruke egne midler etter eget ønske.
Slik disse medlemmer ser det, vil mulighet til
å legge deler av saksbehandlingen utenfor det området NPE eller
Pasientskadenemnda har godkjent, som ikke omfattes av forskriften,
allikevel kunne føre til at pasienten får en høyere regning. Disse medlemmer mener
at pasienten/klageren på forhånd bør kunne kreve vedtak om hvor
stor del av advokathonoraret som vil bli dekket, og på den bakgrunn
ta beslutning om valg av advokat ut fra egen økonomisk situasjon.
Disse medlemmer vil ikke støtte forslaget om nytt
tredje ledd i § 11 i pasientskadeloven om at det ikke kan kreves
ytterligere vederlag fra pasienten ved innføring av en offentlig
salærsats.
Komiteen støttar forslaget om at søksmålsfristen
for domstolsprøving forlengjast frå fire til seks månader, slik
at pasienten får noko meir tid til å vurdere om det skal reisast
søksmål, utan at saka blir utsett for mykje.
Tirådinga frå komiteen blir fremja av ein samla komité unnateke
framlegget til § 11 nytt tredje ledd som blir fremja av Arbeidarpartiet,
Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre.
Komiteen viser til proposisjonen og
rår Odelstinget til å gjere slikt
vedtak til lov
om endringar i pasientskadeloven m.m. (dekking av advokatutgifter
og forlengd søksmålsfrist)
I
I lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv.
(pasientskadeloven) blir det gjort følgjande endringar:
§ 11 nytt andre og tredje
ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi regler som innebærer begrensninger
i forhold til bestemmelsen i første ledd første punktum, herunder
om at offentlige salærsatser skal benyttes.
Advokaten kan ikke kreve eller motta ytterligere vederlag
av pasienten for den del av saken der utgiftene dekkes etter paragrafen
her.
§ 16 første ledd første punktum skal lyde:
Kongen oppnevner leder, nestleder og medlemmer med
varamedlemmer til Pasientskadenemnda.
II
I lov 29. juni 2007 nr. 78 om endringer i lov 15. juni
2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven)
m.m. blir det gjort desse endringane:
Endringa i § 11 første ledd blir oppheva.
§ 18 andre ledd første punktum skal lyde:
Søksmål må reises innen seks måneder
fra det tidspunkt underretning om endelig vedtak i Pasientskadenemnda
er kommet fram til vedkommende.
III
Lova gjeld frå det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme
at dei enkelte føresegnene skal tre i kraft til forskjellig tid.
§ 11 nytt tredje ledd gjeld berre for saker der krav er meldt
til Norsk pasientskadeerstatning etter reglane i § 9 etter at denne
lova har tredd i kraft.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 20. november 2008
Harald T. Nesvik |
Jorodd Asphjell |
leiar |
ordførar |