4.1 Overgangsregler

4.1.1 Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader

4.1.1.1 Departementets vurderinger og forslag

For å sikre at mottakerne av løpende ytelser ikke går nevneverdig ned i ytelse når de nye reglene trer i kraft, er det nødvendig med overgangsregler. Det er hensiktsmessig å forskriftsfeste overgangsregler. Det er samtidig viktig, både for brukerne og etaten, at overgangsperioden med fire ulike oppfølgingssystemer og ulike rutiner ikke blir for lang. Det legges opp til at mottakerne i utgangspunktet skal få saken ansett som en overgangssak ut vedtaksperioden, men at overgangsperioden ikke skal vare lenger enn til 31. desember 2011.

Det legges opp til at krav om ytelser som fremmes etter at den nye ytelsen har trådt i kraft, skal behandles etter de nye bestemmelsene, og at det samme skal gjelde dersom en person søker om ytelse før endringsloven trer i kraft, men ikke fyller vilkårene for ytelsen før etter ikrafttredelsen av endringsloven. Det legges videre opp til at alle som mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad når den nye ytelsen trer i kraft skal overføres til arbeidsavklaringspenger. Det innebærer blant annet at mottakerne som hovedregel skal sende meldekort og at ytelsene skal utbetales etterskuddsvis hver fjortende dag. For dem som mottar rehabiliterings- eller attføringspenger vil overgangen til arbeidsavklaringspenger ikke medføre noen endring i beregningen av ytelsen. For dem som mottar tidsbegrenset uførestønad vil overgangen til arbeidsavklaringspenger innebære endringer i barnetillegg og skatteregler. Det legges derfor opp til at disse skal få fastsatt et beregningsgrunnlag som gir om lag samme netto ytelse som de fikk tidligere.

Det foreslås at mottaker skal få beholde det barnetillegget vedkommende eventuelt har når regelverket for den nye ytelsen trer i kraft. Dette innebærer at det ikke skal foretas en ny behovsprøving av barnetillegg ved endringer i egen eller ektefelles inntekt, endringer i sivilstand og så videre etter at loven er trådt i kraft. Dersom retten til barnetillegg faller bort i løpet av overgangsperioden vil en miste den delen av ytelsen som skriver seg fra dette. Får man et nytt barn etter ikrafttredelsen av den nye ytelsen, vil en få det nye standardiserte barnetillegget for dette barnet. Forslaget innebærer også at en ikke skal kunne velge å få barnetillegg etter det regelverket som gir gunstigst utfall for den enkelte.

Ved fastsettelsen av dette beregningsgrunnlaget skal det tas hensyn til bortfall av særfradrag ved uførhet og forsørgingstillegget for ektefelle og barn. Det vil imidlertid ikke være mulig å ta hensyn til andre individuelle skattevirkninger av endringsforslaget.

Det legges dessuten opp til at tidligere mottakere av tidsbegrenset uførestønad som har en sak som anses for å være en overgangssak, får kompensert bortfallet av friinntekten ved at de får rett til å arbeide 16 timer per meldeperiode uten at dette fører til at ytelsen reduseres.

Det legges videre opp til at personer som har fått innvilget stønad til arbeidstrening, fadder eller skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr før stønadene overføres til ny forskrift om arbeidsrettede tiltak, skal kunne få disse stønadene ut vedtaksperioden.

Det legges videre opp til at også personer som har saker som anses som overgangstilfeller etter forskrift 11. september 2001 nr. 1078 om overgangsregler i forbindelse med nye bestemmelser i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kapittel 11 – ytelser under yrkesrettet attføring, overføres til arbeidsavklaringspenger når den nye ytelsen trer i kraft. Det legges dessuten opp til at overgangsreglene for stønad til husholdsutgifter etter samme forskrift skal avvikles når den nye ytelsen trer i kraft.

Der det ikke fastsettes særskilte overgangsregler, vil beregning og utbetaling skje etter de nye reglene i lov og forskrift selv om mottakerens sak i utgangspunktet anses som en overgangssak.

4.1.2 Oppsatt uførepensjon fra Statens Pensjonskasse

Det legges opp til at det skal gis overgangsregler for personer, som når arbeidsavklaringspengene trer i kraft, har mottatt tidsbegrenset uførestønad og oppsatt uførepensjon fra Statens Pensjonskasse.