Det er blitt stadig enklere og raskere å overføre penger både
innenlands og over landegrensene. Det stiller økte krav til effektive
tiltak mot hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme.
Departementet fremmer i denne proposisjonen forslag som skal gjøre
det vanskeligere å utnytte det finansielle system til hvitvaskingsformål.
Kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering er viktige byggesteiner
i arbeidet med å skape et tryggere samfunn og begrense økonomisk kriminalitet.
Lovforslaget skal sikre at Norge bidrar til den internasjonale kampen
mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering.
Departementet foreslår i denne proposisjonen en ny lov om tiltak
mot hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme som skal
erstatte gjeldende hvitvaskingslov. Lovforslaget viderefører de
sentrale elementene i gjeldende hvitvaskingslov, med krav om at
finansinstitusjoner og enkelte andre skal gjennomføre kundekontroll
etter kjenn-din-kunde-prinsippet og melde mistenkelige transaksjoner
til Økokrim. På enkelte sentrale punkter foreslår departementet
å utvide tiltakene mot hvitvasking av penger og finansiering av
terrorisme i tråd med internasjonale forpliktelser og anbefalinger,
blant annet ved å styrke kjenn-din-kunde-prinsippet.
Etter departementets vurdering tar lovforslaget hensyn til at
den håndteringen av personopplysninger som loven forutsetter, skjer
på en måte som ikke uforsvarlig krenker sentrale personverninteresser.
Lovforslaget bygger på forslag fremmet i NOU 2007:10 om tiltak
mot hvitvasking og terrorfinansiering. Utredningen ble avgitt i
august 2007 av et lovutvalg som ble oppnevnt ved kgl.res. i november 2006.
Etter lovforslaget skal hvitvaskingsloven utvides til å omfatte
ervervsmessige tilbydere av virksomhetstjenester. Det omfatter foretak
og personer som har som virksomhet å opprette selskaper for andre, blant
annet de som tilbyr norske virksomheter å opprette et norskregistrert
utenlandsk foretak (NUF). Foretak og personer som er rapporteringspliktige
etter gjeldende regelverk skal fortsatt omfattes av den nye loven,
blant annet finansinstitusjoner, verdipapirforetak, advokater og
revisorer.
Blant andre Danmark og Frankrike har unntatt forhandlere av gjenstander
fra hvitvaskingsreglene og i stedet innført et forbud mot at forhandlerne
kan motta kontant betaling på beløp over 15 000 euro. Departementet
har, i samsvar med utvalgets vurdering, kommet til at en slik ordning
ikke bør innføres i Norge før en eventuelt har sett gode erfaringer
med dette fra andre land. Etter lovforslaget skal forhandlere av
gjenstander fortsatt omfattes av hvitvaskingsloven ved kontanttransaksjoner
på 40 000 kroner eller mer. Av hensyn til å begrense de administrative byrdene
ved loven, følger departementet ikke opp et forslag fra lovutvalget
om at forhandlerne må utføre kundekontroll ved alle kontanttransaksjoner
over 40 000 kroner. Dette skal fortsatt bare gjelde i de tilfeller
der transaksjonen er mistenkelig. Ellers må forhandlere kun utføre
kundekontroll ved transaksjoner over 100 000 kroner.
Departementet foreslår at dagens regler om identifikasjon av
kunder erstattes av mer omfattende og detaljerte krav til kundekontroll.
Samtidig bør kravene til kundekontroll være tilpasset risikoen for
hvitvasking av penger og terrorfinansiering. I samsvar med dette
foreslås det både krav om forsterkede kontrolltiltak og forenklet
kundekontroll. Risikobasert kundekontroll etter lovforslaget medfører
rett og plikt til å vurdere risikoen for hvitvasking og å tilpasse
kundekontrollen ut fra risikovurderinger. Departementet avviser
ut fra personvernhensyn å gjøre unntak fra taushetsplikt på generelt
grunnlag for å bidra til mer effektive risikovurderinger innen konserner. Forslaget
åpner for at kundekontroll kan utføres av nærmere angitte tredjeparter
eller utkontrakteres, og det vil innenfor disse rammene åpnes for
utveksling av informasjon og unntak fra taushetsplikt.
Det foreslås krav om forsterkede kontrolltiltak overfor blant
andre såkalte "politisk eksponerte personer" og korrespondentbankforbindelser.
"Politisk eksponerte personer" omfatter etter forslaget fysiske personer
som innehar eller i løpet av det siste året har innehatt høytstående
offentlig verv eller stilling i en annen stat enn Norge, samt nære
familiemedlemmer og kjente medarbeidere til slike personer. Nærmere regler
gis i forskrift. Det foreslås at rapporteringspliktige skal ha til
rådighet egnede risikobaserte framgangsmåter for å fastslå om kunden
er en politisk eksponert person. Videre skal den rapporteringspliktige,
i forbindelse med kundeforhold med eller transaksjoner for politisk
eksponerte personer, iverksette særskilte kontrolltiltak, blant
annet påse at beslutningstaker innhenter samtykke fra overordnet
før etablering av kundeforhold og treffe egnede tiltak for å fastslå
opprinnelsen til kundens formue og den kapital som inngår i kundeforholdet
eller transaksjonen.
Utvalget foreslår bestemmelser som pålegger kredittinstitusjoner
forsterkede kontrolltiltak overfor korrespondentbankforbindelser.
Det foreslås blant annet at kredittinstitusjoner skal vurdere korrespondentinstitusjonens
kontrolltiltak for forebyggelse og bekjempelse av hvitvasking og
terrorfinansiering. Videre foreslås det et forbud mot at kredittinstitusjoner
inngår eller opprettholder korrespondentbankforbindelser med tomme
bankselskaper, samt treffe egnede tiltak for å sikre at de ikke
inngår eller opprettholder korrespondentbankforbindelser med finansinstitusjoner
som er kjent for å tillate at deres konti brukes av tomme bankselskaper.
Det foreslås unntak fra kravene til kundekontroll (forenklet
kundekontroll) for kunder som i praksis ikke kan opptre under falsk
identitet. Lovforslaget åpner for forenklet kundekontroll blant
annet dersom kunden er finansinstitusjon, verdipapirforetak, forvaltningsselskap
for verdipapirfond, forsikringsselskap, forsikringsmeglingsforetak
eller selskap hvis finansielle instrumenter er opptatt til notering
på regulert marked i EØS. Unntaket gjelder ikke for plikten til
å foreta kundekontroll ved mistanke om at en transaksjon har tilknytning
til hvitvasking eller terrorfinansiering.
Etter lovforslaget skal de rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven
ha plikt til løpende å følge opp eksisterende kundeforhold. Det
skal utføres ny kundekontroll dersom det er tvil om tidligere innhentede
opplysninger om kunden er korrekte eller tilstrekkelige.
Det foreslås et nytt krav om at rapporteringspliktige skal bekrefte
identiteten til den som eier eller kontrollerer kunden (reelle rettighetshavere).
For eksempel der et aksjeselskap vil opprette konto eller ta opp
lån, må banken bekrefte identiteten til aksjeeiere som kontrollerer
selskapet.
Det foreslås å klargjøre at en rapporteringspliktig ikke kan
etablere et kundeforhold eller utføre transaksjoner dersom kundekontroll
ikke kan gjennomføres.
Det foreslås å skjerpe kravene til registrering av opplysninger
og bekreftelse av identitet for juridiske personer som ikke er registrert
i offentlig register.
Det kan i enkelte tilfeller være ressursbesparende om rapporteringspliktige
kan legge til grunn kundekontroll utført av andre rapporteringspliktige.
For eksempel kan dette være aktuelt der en kunde har et kundeforhold
med et selskap i et finanskonsern, og senere ønsker å opprette kundeforhold
med et annet selskap i konsernet. Et annet eksempel er situasjoner hvor
et utenlandsk selskap ønsker å foreta oppkjøp i Norge, og engasjerer
et norsk revisjonsselskap tilknyttet et internasjonalt revisjonsnettverk
for finansiell due diligence. Det norske revisjonsselskapet vil da
naturlig kontakte revisjonsnettverkets kontor i selskapets hjemstat
for gjennomføring av kundekontroll. Lovforslaget legger til rette
for at kundekontroll kan gjennomføres av nærmere angitte tredjeparter. Den
rapporteringspliktige skal fortsatt ha ansvaret for kundekontroll
utført av en slik tredjepart, og det forutsettes at opplysninger
som fremkommer ved kundekontrollen blir utlevert til den rapporteringspliktige.
Kunden skal informeres om slik utlevering av informasjon.
Departementet foreslår at rapporteringspliktige kan inngå avtale
med andre rapporteringspliktige om at de kan foreta kundekontroll
på deres vegne (utkontraktering). Departementet anser ikke at det
vil være forsvarlig å åpne for utkontraktering til hvem som helst,
slik utvalget foreslo. Det kan imidlertid være forsvarlig å utvide
adgangen noe, og departementet foreslår å utvide adgangen til postoperatører
med offentlig konsesjon. Departementet foreslår en adgang til å
i forskrift åpne for ytterlige utvidelse.
Det foreslås å gjøre det klart at kundekontroll skal gjennomføres
før etablering av kundeforhold eller utføring av transaksjon. Det
foreslås samtidig enkelte unntak fra denne hovedregelen for visse
tilfeller der etterkontroll anses forsvarlig.
Departementet legger vekt på at det bør legges til rette for
elektronisk kundeidentifikasjon uten at det skal være nødvendig
for kunden å møte personlig hos den rapporteringspliktige for å
få kontrollert identiteten. Etter lovforslaget skal kundens identitet
bekreftes på grunnlag av gyldig legitimasjon. Det foreslås en adgang
til å fastsette forskrift med nærmere regler om gjennomføring av
kundekontroll, herunder hva som anses som gyldig legitimasjon. Det
legges opp til at de nærmere kravene til gyldig elektronisk legitimasjon
fastsettes i forskrift.
Departementet foreslår at det lovfestes et forbud mot at kunder
eller tredjepersoner gjøres kjent med at det foretas undersøkelser,
er gitt opplysninger til Økokrim eller er iverksatt etterforskning.
Videre foreslås det unntak fra dette forbudet, blant annet unntak
ved meddelelse av opplysninger til påtalemyndighet og tilsynsmyndighet,
ved utveksling av opplysninger mellom revisorer, regnskapsførere
og advokater innen samme juridiske person eller nettverk
Lovforslaget gjennomfører EØS-regler som svarer til direktiv
2005/60/EF (tredje hvitvaskingsdirektiv) og til enkelte tilhørende
EF-rettsakter. Departementet har i lovforslaget også tatt i betraktning
anbefalinger vedtatt av Financial Action Task Force (FATF).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Alf
E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar
Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet,
Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde,
fra Høyre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore Sanner,
fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Ingunn Gjerstad,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser
til at Regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt nedenfor
i denne innstillingen og i Ot.prp. nr. 3 (2008–2009) Om lov om tiltak
mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven).
Komiteen viser ellers til at det generelt bare
er sammendrag av Regjeringens vurderinger og forslag som er referert
nedenfor under de enkelte punkt. Bakgrunnen for lovforslaget, gjeldende
norsk rett, EØS-rett, lovutvalgets forslag, høringsinstansenes merknader
m.m. knyttet til de enkelte vurderingene og forslagene, er nærmere
redegjort for i nevnte odelstingsproposisjon.
Komiteen viser ellers til sine merknader nedenfor
under de enkelte punktene.