Til Odelstinget
Ved utvidelsen av EU-/EØS-samarbeidet 1. mai 2004 vedtok Norge
overgangsordninger for åtte av de nye medlemslandene (Estland, Latvia,
Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn, også kalt
EU8). Overgangsordningene ble etter en ny vurdering videreført fra
1. mai 2006 fram til 1. mai 2009. Da Bulgaria og Romania ble EØS-medlemmer 1. august
2007, ble det satt i kraft tilsvarende overgangsordninger for disse
landene som for EU8-landene for en periode på to år regnet fra 1. januar
2007.
I korthet innebærer overgangsordningene at det stilles to vilkår;
at arbeidstakerne som hovedregel må ha heltidsarbeid og at lønns-
og arbeidsvilkår ikke må være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale,
regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og
yrke. Gitt at vilkårene er oppfylt, legges det ingen ytterligere
begrensninger på adgangen til å ta arbeid.
Overgangsordningene for EU8-landene utløper 1. mai 2009. For
Bulgaria og Romania ble overgangsordningene forlenget fra 1. januar
2009. I proposisjonen legges det opp til å videreføre overgangsordningene
for Bulgaria og Romania fram til 1. januar 2012, men slik at disse
overgangsordningene vil bli vurdert årlig. Overgangsordningene kan
likevel oppheves når som helst dersom det er behov for det.
Saken har vært grundig drøftet med organisasjonene i arbeidslivet.
Overgangsordningene for EU8 og for Bulgaria og Romania er hjemlet
i utlendingsloven § 58 a. Lovendringsforslaget går ut på å fjerne
navnene på EU8-landene i både overskriften og lovteksten.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen
Tore Hagebakken, Saera Khan, Tom Strømstad Olsen, Inger Løite og
Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen,
Ib Thomsen og Åge Starheim, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti,
Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og
fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at finanskrisen har
rammet, og fortsatt vil få konsekvenser for, realøkonomien og arbeidsmarkedet
både i Norge og i EU-8-landene. Komiteen ser positivt
på utveksling av arbeidskraft over landegrensene, og mener at lovverket
må sikre at en slik utveksling ikke tar form av sosial dumping.
Dette er spesielt viktig når overgangsordningene for EU-8-landene
nå opphører fra 1. mai. Svekkelse av lønns- og arbeidsvilkår vil
kunne true den nordiske velferdsmodellen som er basert på arbeidstakeres
skatteevne. Komiteen vil påpeke viktigheten av at
Regjeringen følger situasjonen i arbeidsmarkedet nøye, og at den
vil videreføre og sette i gang nye tiltak mot sosial dumping dersom
situasjonen skulle kreve dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, slutter seg for øvrig til Regjeringens vurderinger
og forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at selv om overgangsordningene for EU8-landene utløper 1. mai
2009, åpner EØS-utvidelsesavtalen for en ytterligere forlengelse
i to år ved å benytte den såkalte beskyttelsesklausulen. Forutsetningen
for å benytte denne bestemmelsen er at det konstateres eller er
fare for alvorlige forstyrrelser på arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer registrerer at proposisjonen ikke
omtaler hvorvidt forholdene i dagens arbeidsmarked kvalifiserer
til at Norge kan påberope seg beskyttelsesklausulen, men på enkelt
vis avviser hele problemstillingen med én eneste setning:
"Det legges til grunn at Norge ikke har den type alvorlige
forstyrrelser på arbeidsmarkedet som kan begrunne en særskilt forlengelse
av overgangsordningene."
Etter disse medlemmers syn er dette noe spesielt
i en tid hvor det europeiske arbeidsmarkedet er utsatt for store
endringer og økende arbeidsledighet som følge av at krisen i finansmarkedene
får realøkonomiske konsekvenser. Særlig har dette vært tilfellet
for EU8-landene hvor finanskrisen har rammet arbeidsmarkedet hardt. Disse
medlemmer er opprørt over hvordan Regjeringen så lemfeldig
og uten videre betenkeligheter kan sette stabiliteten i arbeidsmarkedet
i fare, uten å gå inn i en grundig og omfattende vurdering av mulighetene
for å anvende beskyttelsesklausulen.
Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ved
statsråd Dag Terje Andersen til tross for en formell forespørsel
fra komiteen, ved brev av 1. april 2009, ikke er villig til å vurdere
om finanskrisen kvalifiserer til anvendelse av beskyttelsesklausulen.
Det vises til statsrådens brev av 3. april 2009.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
lenge har vært opptatt av å ivareta hensynet til et balansert arbeidsmarked
i forbindelse med EU-utvidelsen, og viser i den sammenheng til merknader fra
Fremskrittspartiets fraksjon i Innst. S. nr. 149 (2003–2004) samt
Innst. O. nr. 64 (2003–2004).
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot
lovforslaget og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen anvende beskyttelsesklausulen i EØS-utvidelsesavtalen
med bakgrunn i arbeidsmarkedsforholdene som følge av finanskrisen."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen anvende beskyttelsesklausulen i EØS-utvidelsesavtalen
med bakgrunn i arbeidsmarkedsforholdene som følge av finanskrisen.
Komiteen har for øvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i utlendingsloven (opphør av
overgangsordningene for EU8-landene)
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende endringer:
§ 58 a overskriften og første ledd
første punktum skal lyde:
§ 58 a Særregler for arbeidstakere fra Bulgaria eller Romania
For arbeidstakere omfattet av § 51 første ledd bokstav
a som er borgere av Bulgaria eller Romania, er
det et vilkår for oppholdstillatelse at det som hovedregel dreier
seg om heltidsarbeid.
II
Loven trer i kraft 1. mai 2009.
Jeg viser til Kommunal- og forvaltningskomiteens brev fra 1. april.
Vilkårene for å sette i verk slike beskyttelsestiltak som komiteen
viser til, krever at en medlemsstat utsettes for eller forventer
forstyrrelser på arbeidsmarkedet som vil kunne utgjøre en alvorlig
risiko for levestandarden eller sysselsettingen i en bestemt region
eller et bestemt yrke.
I tilknytning til endringene i utlendingsloven ved utvidelsen
av EØS-avtalen i 2004 ble vilkårene for å sette i verk beskyttelsestiltak
omtalt, jf. Ot.prp. nr. 44 (2003-2004) Om lov om endringer i utlendingsloven (EØS-utvidelse).
Kommunal- og regionaldepartementet antok at man for å sette i verk
beskyttelsestiltak, måtte påvise eller sannsynliggjøre en årsakssammenheng
mellom tilstrømmingen av arbeidskraft fra de nye medlemslandene
og forstyrrelser på arbeidsmarkedet. En fortolkning av vilkårene
måtte videre baseres på en skjønnsmessig vurdering. En utførlig regulering
av den nærmere vurderingen som må foretas, var neppe realistisk.
Forslaget om å oppheve overgangsordningene har vært drøftet med
medlemmene av Arbeidslivspolitisk råd. Medlemmene fikk tilsendt
et notat om overgangsordningene og ble bedt om skriftlige synspunkter
på følgende tre valg:
oppheve overgangsordningene for alle
land 1.1.2009
oppheve overgangsordningene for alle land 1.5.2009
oppheve overgangsordningene for EU8 1.5.2009 og – inntil
videre – videreføre overgangsordningene for Bulgaria og Romania.
Departementets brev og notat og organisasjonenes svar vedlegges.
Seks av organisasjonene gikk inn for å oppheve overgangsordningene
for alle. LO og Unio gikk inn for alternativ 3.
Ingen av organisasjonene har seinere henvendt seg med forslag
om å bruke beskyttelsesklausulen.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 21. april 2009
Tore Hagebakken |
Arild Stokkan-Grande |
leder |
ordfører |