Til Odelstinget
Samferdselsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag
til endringer i jernbaneloven, jernbaneansvarsloven og COTIF-loven.
Passasjerrettighetsforordningen:
For det første gjennomfører forslaget forordning nr. 1371/2007
av 23. oktober 2007 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser
som ventes å bli tatt inn i EØS-avtalen. Forordningen trer i kraft
3. desember 2009.
Lokomotivførerdirektivet:
For det andre inneholder forslaget endringer og presiseringer
i jernbaneloven for å kunne implementere direktiv 2007/59/EF av
23. oktober 2007 om sertifisering av lokomotivførere som fører lokomotiver
og tog på jernbanenettet i Fellesskapet. Direktivet ble tatt inn
i EØS-avtalen 5. februar 2009 med forbehold om Stortingets samtykke,
jf. St.prp. nr. 48 (2008–2009).
Høringsopplegget i forbindelse med endringer i jernbaneloven
og jernbaneansvarsloven for å implementere passasjerrettighetsforordningen
i norsk rett, og endringer i jernbaneloven for å implementere lokomotivførerdirektivet
i norsk rett, er omtalt i kapittel 2 i proposisjonen.
Jernbaneloven gjelder anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei,
tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transportmiddel.
Jernbaneloven § 7 gir departementet myndighet ved forskrift eller
enkeltvedtak å fastsette krav om transportvilkår for jernbanevirksomhetene.
I lisensforskriften § 3-1 er det stilt krav om at departementet skal
godkjenne transportvilkår for jernbaneforetak som driver rutegående
persontransport.
I kapittel 3.1 i proposisjonen er kapitlene i passasjerforordningen
nærmere beskrevet, og i kapittel 4 i proposisjonen er gjeldende
rett og forslag i høringsnotatet for å implementere passasjerrettighetsforordningen
i jernbaneloven gjennomgått med Samferdselsdepartementets vurderinger
og forslag.
Passasjerforordningen får anvendelse på alle jernbanereiser og
-tjenester i hele EU-området når de utføres av ett eller flere jernbaneforetak
som har lisens iht. rådsdirektiv 95/18/EF (lisensdirektivet).
Forordningen omfatter følgende kapitler:
I Generelle bestemmelser
II Transportkontrakt, informasjon og billetter
III Jernbaneforetakenes erstatningsansvar overfor passasjerer
og reisegods
IV Forsinkelse, tapt korrespondanse og innstillinger
V Funksjonshemmede og bevegelseshemmede passasjerer
VI Sikkerhet, klager og kvalitet på service
VII Informasjon og håndhevelse
VIII Avsluttende bestemmelser
Norge vil ikke bruke muligheten som gis i forordningen til å
gjøre unntak fra forordningens virkeområde. Forordningen vil derfor
i sin helhet gjelde både nasjonal og internasjonal jernbanetransport
i Norge. Beslutningen om ikke å gjøre unntak, er gjort på bakgrunn
av uttalelser fra jernbanevirksomhetene etter at spørsmålet ble
forelagt disse.
Samferdselsdepartementet foreslår å ta inn en ny § 7 c i jernbaneloven
som gir Kongen myndighet til å gi forskrift om gjennomføring og
utfylling av passasjerrettighetsforordningen med senere endringer, herunder
om gebyrer for etablering og drift av klageordning.
Formålet med lovforslaget er å få hjemmel til å kunne implementere
forordningen i norsk rett. Andre problemstillinger som tas opp av
høringsinstansene, faller utenfor det som er hensikten med lovforslaget og
må vurderes uavhengig av dette. Samferdselsdepartementet vil i denne
sammenheng vise til at forordningen stiller minimumskrav, og at
det ikke er noe som er til hinder for at det inngås frivillige ordninger som
går lengre enn det forordningen legger opp til.
Når det gjelder funksjonshemmedes brukermedvirkning, vil departementet
opplyse at det allerede for flere år siden ble etablert en brukergruppe
på jernbane, der jernbaneforetak, infrastrukturforvaltere og de
funksjonshemmedes organisasjoner er representert.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven inkluderer krav til
universell utforming av bygninger, herunder stasjoner og terminaler,
og prinsippene om universell uforming legges til grunn ved planlegging, prosjektering
og bygging av stasjonsinfrastruktur. Oppgradering av hele jernbanenettet
til standarden tilgjengelighet vil være meget kostnadskrevende. Dette
er spørsmål som vurderes nærmere i Nasjonal transportplan 2010–2019
og tas opp i de årlige budsjettene til Jernbaneverket.
Når det gjelder erstatningsregler ved forsinkelser, har NSB AS
til dels bedre vilkår enn det som forordningen legger opp til.
Departementet mener at innføring av andre ordninger enn det som
følger av forordningen, må vurderes uavhengig av gjennomføring av
forordningen i norsk rett, og bør i første omgang tas opp mellom jernbaneforetakene
og brukerorganisasjonene for å søke å få til frivillige ordninger.
For øvrig vil departementet vise til at erstatning i forbindelse
med forsinkelser er et tema som har vært viet mye oppmerksomhet
i den senere tid. I den sammenheng kan departementet opplyse om
at NSB og Jernbaneverket har blitt enige om en prøveordning som
utvider dagens ordning om kompensasjon til kundene til også å omfatte
forsinkelser og innstillinger som skyldes problemer på jernbaneinfrastrukturen.
Ved etablering av en klageordning vil det være naturlig å se
på hvordan dette er løst på andre områder, bl.a. innenfor luftfarten.
Samferdselsdepartementet vil dessuten ha en nærmere dialog med forbrukermyndighetene
og jernbanevirksomhetene om utforming av en klageordning og herunder
utrede nærmere økonomiske og administrative konsekvenser.
Jernbanens erstatningsansvar ved personskade og skade på reisegods
mv. er regulert i lov 10. juni 1977 nr. 73 om jernbaneansvar (jernbaneansvarsloven).
Jernbaneansvarsloven omfatter alle innretninger for motordrevet
transport på skinner, herunder også tunnelbane, forstadsbane, kabelbane
og sporveg.
Jernbaneansvarslovens regler gjelder i utgangspunktet både nasjonale
og internasjonale transporter med jernbane, men etter § 2 gjelder
lovens regler likevel ikke for befordring som jernbanen svarer for
etter lov 10. desember 2004 nr. 82 om Overenskomst om internasjonal
jernbanetrafikk (COTIF-loven).
På grunn av unntaket i § 2 for transporter som omfattes av COTIF,
gjelder jernbaneansvarslovens regler i praksis bare for nasjonale
jernbanetransporter.
Det foreslås slike endringer i bestemmelsene i lov 10. juni 1977
nr. 73 om jernbanevirksomhetens ansvar for passasjerer og deres
reisegods (jernbaneansvarsloven), som forordningen krever, ved at
det gjøres unntak fra jernbaneansvarslovens regler for slik befordring
som er omfattet av forordningen. Det foreslås også slike endringer
i lov 10. desember 2004 nr. 82 om Overenskomst om internasjonal
jernbanetrafikk (COTIF-loven), som regulerer jernbaneansvaret for
internasjonale reiser som forordningen krever.
I jernbaneansvarsloven foreslås i tillegg regler som på et par
punkter supplerer forordningens regler om passasjeransvaret for
å unngå at jernbanepassasjerenes erstatningsrettslige vern svekkes
på viktige punkter. Forordningen artikkel 11 inneholder en henvisning
til supplerende regler i nasjonal rett. Departementet legger til
grunn at artikkel 11 med dette åpner for at man kan beholde nasjonale
regler som gir et sterkere erstatningsrettslig vern av passasjerene
enn forordningens regler.
Hverken NSB eller Jernbaneverket har i sine høringsuttalelser
tallfestet de økonomiske og administrative konsekvensene. Samferdselsdepartementet legger
imidlertid til grunn at eventuelt økt bemanning på enkelte stasjoner
og etablering og drift av et system for mottak, håndtering og distribusjon
av informasjon i forbindelse med assistanse til funksjons- og bevegelseshemmede
for å oppfylle forordningens krav, kan gi økte utgifter for Jernbaneverket.
Eventuelt økte kostnader vil bli dekket innenfor de til enhver tid
gjeldende budsjettrammer for Jernbaneverket.
De økonomiske og administrative konsekvensene av å innføre en
klageordning vil være avhengig av hvordan en slik ordning vil bli
utformet og må vurderes i forbindelse med etablering av den. Uansett
vil eventuelle kostnader i den forbindelse måtte dekkes innenfor
de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.
Departementet antar at endringene i jernbaneansvarsloven og gjennomføringen
av forordningen om passasjeransvaret ikke vil medføre noen administrative
eller økonomiske konsekvenser av betydning for jernbanevirksomhetene,
for passasjerene eller for det offentlige.
I kapittel 3.2 i proposisjonen er kapitlene i lokomotivdirektivet
nærmere beskrevet, og i kapittel 4 i proposisjonen er gjeldende
rett og forslag i høringsnotatet for å implementere lokomotivførerdirektivet gjennomgått
med Samferdselsdepartementets nærmere vurderinger og forslag. I
kapittel 2 i proposisjonen er omtalt høringer i forbindelse med
endringer i jernbaneloven og jernbaneansvarsloven for å implementere
passasjerrettighetsforordningen i norsk rett og endringer i jernbaneloven
for å implementere lokomotivførerdirektivet i norsk rett.
Direktivet omfatter følgende kapitler:
I Formål, virkeområde og definisjoner
II Sertifisering av lokomotivførere
III Vilkår for å få førerbevis og sertifikat
IV Fremgangsmåte for å få førerbevis og sertifikat
V Den kompetente myndighets oppgaver og beslutninger
VI Opplæring og prøving av lokomotivførere
VII Vurdering
VIII Annet togpersonell
IX Kontroll og sanksjoner
X Sluttbestemmelser
For å gjennomføre direktivet i norsk rett foreslås det en hjemmel
til å kunne godkjenne leger, psykologer mv. samt til å godkjenne
personer og opplæringsinstitusjoner o.a. som driver opplæring, eksaminering
og evaluering av førere. I tillegg foreslås det enkelte justeringer
i bestemmelsene om sertifisering og tilbakekall av sertifikater,
slik at disse bestemmelsene legges mer opp til ordlyden i direktivet.
Det foreslås også en presisering slik at det klart fremgår at tilsynsmyndigheten
har hjemmel til å behandle bl.a. sensitive helseopplysninger mv.
Disse forslagene er inntatt i jernbaneloven §§ 3d–3 g. Videre foreslås
det å utvide tilsynshjemmelen i § 11 og foreta en mindre presisering
av lovens virkeområde i § 1.
Økte utgifter i Statens jernbanetilsyn og andre kostnader knyttet
til omstilling og løpende merutgifter som gjennomføring av direktivet
kan medføre, vil bli dekket innenfor de til enhver tid gjeldende
budsjettrammer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karita
Bekkemellem, Eirin Faldet, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen
Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond
Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland,
fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, og
fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at proposisjonen
tar sikte på å endre jernbaneloven, jernbaneansvarsloven og COTIF-loven
med sikte på å innarbeide EUs politikk når det gjelder passasjerrettighetsforordningen
og lokomotivførerdirektivet.
Komiteen er positiv til at passasjerrettigheter for
togreisende nå blir lovfestet. Komiteen viser til at
det de siste årene har vært økende fokus på forbrukerrettigheter,
og mener det er viktig at disse rettighetene nå styrkes for togpassasjerene. Komiteen har
merket seg at forordningen og dermed lovbestemmelsene får anvendelse
på alle jernbanereiser og -tjenester i Norge og EU.
Komiteen viser til at forordningen gir klare rettigheter
for passasjerene ved for eksempel forsinkelser, og samtidig gir
jernbaneforetakene erstatningsplikt. Det er viktig at rettighetene
gis et reelt innhold, og at sanksjonsmuligheter ved brudd på rettigheter
pålegges jernbaneforetakene. Med den fokus som har vært på sviktende
punktlighet i norsk jernbanedrift de siste årene, er det viktig
at disse rettighetene nå blir lovfestet.
Komiteen merker seg at passasjerrettighetene blir
tatt inn som en ny lovbestemmelse, § 7c, i jernbaneloven, og vil
støtte dette.
Komiteen har merket seg at hovedformålet med
direktivet er å harmonisere ulike nasjoners ordninger for sertifisering
av lokomotivførere. Dette for å gjøre det enklere å bruke lokomotivførere
på tvers av landegrensene.
Komiteen er positiv til dette fordi det kan bety at
det for Norges del vil bli lettere å skaffe kompetent personell.
Komiteen viser også til at man vil oppnå bedre interoperabilitet
i det felles europeiske jernbanetransportmarkedet, samtidig som
det opprettholdes et høyt sikkerhetsnivå på jernbanen. Komiteen synes det
er positivt at økt interoperabilitet kan bidra til å få mer gods
fra veg til bane.
Komiteen har også merket seg at direktivet fastsetter
vilkår og prosedyrer for utstedelse av førerbevis og sertifikater.
Videre har komiteen merket seg at de oppgaver som
her skal utføres, tillegges kompetente myndigheter i medlemsstatene.
For Norges del er dette Statens jernbanetilsyn. Komiteen er
enig i en slik plassering av dette ansvaret.
Komiteen har videre merket seg at direktivet omfatter
lokomotivførere hos jernbaneforetak, som har sitt virke på det nasjonale
jernbanenettet. Komiteen har merket seg at direktivet
ikke gjelder førere av annet spormateriell som T-baner og andre sporveier.
Komiteen har merket seg at sertifiseringen er todelt.
Den omfatter et generelt førerbevis utstedt av myndighetene som
skal gjelde i hele fellesskapsområdet. Det skal også kreves lokomotivførersertifikat utstedt
av jernbaneforetaket eller infrastrukturforvalter knyttet til det
rullende materiellet og den infrastrukturen som skal trafikkeres.
Komiteen konstaterer at Norge fortsatt kan stille
strengere krav til utstedelse av førerbevis i eget land, men at
vi likevel etter direktivet må anerkjenne førerbevis, som er utstedt
av andre medlemsland.
Komiteen viser til at det forutsettes en betydelig
tilsynsvirksomhet, som for Norges del blir lagt til Jernbanetilsynet,
og som skal føre tilsyn med lokomotivførere og fastlegge nasjonale
kriterier for eksaminatorer mv.
Komiteen vil understreke viktigheten av at passasjerers
rettigheter skal bekjentgjøres, slik at passasjerene er klar over
sine rettigheter.
Komiteen slutter seg til de foreslåtte lovendringer.
Komiteen har for øvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i jernbaneloven, jernbaneansvarsloven og COTIF-loven
I
I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane,
herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. gjøres følgende
endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1 (Lovens virkeområde)
Loven gjelder anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei,
tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transportmiddel.
Loven gjelder også faste og løse innretninger og all aktivitet
knyttet til jernbane.
§ 3 d skal lyde:
§ 3 d (Krav til personell med oppgaver knyttet
til sikkerheten ved jernbane samt behandling av opplysninger mv.)
Fører av rullende materiell og annet personell som skal
utføre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane må oppfylle
de vilkår som tilsynsmyndigheten fastsetter om kvalifikasjoner,
alder, helse, fysisk og psykisk skikkethet, vandel, edruskap, utdanning, opplæring
og trening m.m. Tilsynsmyndigheten kan kreve at personell nevnt
i første punktum skal ha sertifisering som viser
at de oppfyller vilkårene. Sertifiseringen kan bestå av
en offentlig godkjenning og en intern godkjenning gitt av den som
driver jernbanevirksomhet.
Tilsynsmyndigheten kan behandle opplysninger om
forhold nevnt i første ledd samt gi nærmere forskrifter om behandlingen
av personopplysninger knyttet til sertifisering av personell.
Tilsynsmyndigheten kan gi nærmere forskrifter om hvilke
personellgrupper som skal omfattes av første ledd, og om
utstedelse, fornyelse og tilbakekall mv. av intern godkjenning gitt
av den som driver jernbanevirksomhet.
Ny § 3 e skal lyde:
§ 3 e (Krav til leger og psykologer mv.)
Tilsynsmyndigheten kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om godkjenning av leger og psykologer som skal vurdere om personell
nevnt i § 3 d første ledd, oppfyller de kravene til helse, fysisk
og psykisk skikkethet som er gitt med hjemmel i § 3 d.
Personer med godkjenning etter første ledd plikter
uavhengig av annen lovpålagt taushetsplikt å rapportere til tilsynsmyndigheten
om forhold som er av betydning for å oppnå eller inneha godkjenning
etter § 3 d. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for tilsynsmyndigheten
og som i slike tilfeller mottar eller behandler opplysninger som
er undergitt strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, er
underlagt tilsvarende strenge taushetsplikt.
Ny § 3 f skal lyde:
§ 3 f (Opplæring mv.)
Tilsynsmyndigheten kan i forskrift stille nærmere krav
til personer og virksomheter som driver opplæring, eksaminering
og evaluering mv. av personell som er omfattet av § 3 d.
§ 3 e blir ny § 3 g og skal lyde:
§ 3 g (Tilbakekall av offentlig godkjenning
mv.)
Tilsynsmyndigheten kan tilbakekalle den offentlige
godkjenningen etter § 3 d første ledd for bestemt tid,
inntil videre eller for resten av gyldighetstiden, dersom innehaveren
i eller utenfor tjeneste gjør seg skyldig i forseelse av betydning
for tjenesten eller om han ellers ikke oppfyller vilkårene
for den offentlige godkjenningen.
Den offentlige godkjenningen skal tilbakekalles for
minst ett år dersom innehaveren blir ilagt straff for overtredelse
av forbudet i §§ 3 a eller 3 b. Dersom innehaveren i de siste 5
år er ilagt straff for en av de nevnte overtredelser, skal den
offentlige godkjenningen tilbakekalles for alltid.
Når tilsynsmyndigheten finner grunn til å anta at det foreligger
et forhold som kan begrunne tilbakekall, kan den straks sette den
offentlige godkjenningen ut av kraft inntil spørsmålet
om tilbakekall er avgjort. Er det innledet politietterforskning
mot innehaveren, har politiet tilsvarende adgang til å sette den offentlige
godkjenningen ut av kraft, men ikke for lenger tid enn
3 uker uten samtykke fra tilsynsmyndigheten.
Tilsynsmyndigheten kan fastsette nærmere bestemmelser om
tilbakekall av den offentlige godkjenningen etter
paragrafen her, samt i enkeltvedtak sette ned tilbakekallstiden
under minstetiden fastsatt i annet ledd, når det foreligger særdeles
formildende omstendigheter og tilbakekall for så lang tid som fastsatt vil
virke urimelig hardt.
Når den offentlige godkjenningen er
tilbakekalt eller satt ut av kraft, skal dokumentet innleveres til tilsynsmyndigheten.
Ny § 7 c skal lyde:
§ 7 c (Passasjerrettigheter)
Kongen kan gi forskrift om gjennomføring og utfylling
av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1371/2007 av 23.
oktober 2007 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser
med senere endringer, herunder om gebyr for etablering og drift
av klageorgan etter denne.
§ 11 skal lyde:
§ 11 (Tilsyn)
Departementet eller den myndighet som departementet
bestemmer, fører tilsyn med at bestemmelser gitt i eller i medhold
av loven overholdes.
Enhver plikter etter pålegg fra tilsynsmyndigheten
å gi de opplysninger den krever for å utføre sine oppgaver,
samt for samme formål å gi tilsynsmyndigheten tilgang til
anlegg, utstyr, annet materiell, dokumenter mv.
Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om korrigerende tiltak.
Tilsynsmyndigheten kan påby stans av driften helt eller
delvis når sikkerhetsmessige hensyn krever det. Om nødvendig kan
den kreve politiets hjelp til å gjennomføre påbudet.
Departementet kan videre tilbakekalle tillatelse gitt i
medhold av loven ved brudd på vilkår eller krav som er satt for
virksomheten.
II
I lov 10. juni 1977 nr. 73 om jernbaneansvar skal §
2 nye tredje og fjerde ledd lyde:
Fra lovens regler om
ansvaret i kapittel II jf. kapittel IV unntas også befordring som
er omfattet av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) 2007/1371
av 23. oktober 2007 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser,
jf. jernbaneloven § 7 c. Første punktum omfatter bare jernbanevirksomhet som
trafikkerer det nasjonale jernbanenettet, jf. jernbaneloven § 8.
Der det gjelder unntak fra transportørens ansvar etter
reglene i Bilag I artikkel 26 nr. 2 bokstav a og c i nevnte forordning,
jf. også artikkel 33 nr. 1, skal det likevel svares erstatning etter
reglene om ansvarsgrunnlaget i §§ 3 og 4 jf. § 12 annet ledd i loven
her. Begrensningsbeløpet for skade på reisegods som nevnt i Bilag
I artikkel 33 nr. 1 i nevnte forordning, jf. Bilag 1 artikkel 34,
skal følge reglene i § 5 første ledd. For ansvaret etter første
og annet punktum gjelder ellers reglene i forordningen.
III
I lov 10. desember 2004 nr. 82 om Overenskomst om
internasjonal jernbanetrafikk skal § 2 a nytt annet punktum lyde:
For befordring som er
omfattet av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) 2007/1371 av
23. oktober 2007 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser,
jf. jernbaneloven § 7 c, gjelder reglene i første punktum med tillegg
av reglene i nevnte forordning.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette
i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Oslo, i transport og kommunikasjonskomiteen, den 12. mai 2009
Per Sandberg |
Trond Helleland |
leder |
ordfører |