Departementet foreslår et kapittel om vern mot skadeverk, som
avløser bestemmelsene om skadeverk i straffeloven 1902 kapittel
28 og 40 og bestemmelsene om brannstiftelse mv. i straffeloven 1902 kapittel
14 om allmennfarlige forbrytelser.
De to regelsettene gir begge et vern mot skadegjørende handlinger,
men ivaretar til dels ulike interesser. Hovedformålet med de alminnelige
skadeverksbestemmelsene er å verne den private økonomiske og ideelle
interesse i at gjenstander ikke utsettes for skade fra utenforstående.
Straffansvaret for alminnelig skadeverk er derfor knyttet til at
noen skader eller ødelegger en gjenstand som tilhører en annen.
Straffeloven 1902 rammer alminnelig, mindre og grovt skadeverk,
samt visse andre skadevoldende handlinger. Skyldkravet er forsett,
men grovt skadeverk er straffbart også ved uaktsomhet.
Straffelovkommisjonen går i sin skisse til kapittel 29 om vern
mot tingskade i det alt vesentlige inn for å videreføre reglene
om skadeverk i straffeloven 1902.
Departementet slutter seg til kommisjonens forslag om og begrunnelse
for å videreføre bestemmelsene i straffeloven 1902 om skadeverk
og forsettlig grovt skadeverk uten realitetsendringer. Det samme gjelder
bestemmelsen om mindre skadeverk.
Kommisjonen har under tvil foreslått ikke å videreføre straffeloven
1902 sin bestemmelse som rammer den som fremkaller eller styrker
en villfarelse hos noen slik at vedkommende forledes til å foreta
en handling som fører til formuestap for denne eller noen han handler
på vegne av.
Departementet mener på sin side at det fortsatt er behov for
å kunne straffe handlinger som kun utføres med forsett om å påføre
fornærmede tap, og uten forsett om noen økonomisk fordel. Dette
gjelder for eksempel hvis en gjerningsperson gir bevisst uriktige råd
om investering i finansielle instrumenter, boligkjøp eller annet,
som den fornærmede handler i tillit til, og lider formuestap. Situasjonen
er ikke helt upraktisk.
Strafferammen på bot eller fengsel inntil seks måneder er foreslått
endret til bot eller fengsel inntil ett år. Med dette menes ikke
å legge føringer for en strengere straffutmålingspraksis. Endringen
er begrunnet utelukkende av sammenhengen med bestemmelsen om grovt
uaktsomt bedrageri.
Straffeloven 1902 rammer den som forårsaker særskilte former
for skadeverk eller ulykker som leder til at menneskeliv lett kan
gå tapt, eller som lett kan forårsake utstrakt ødeleggelse av fremmed
eiendom.
Departementet er enig med Straffelovkommisjonen i at disse allmennfarlige
forbrytelsene i straffeloven 1902 bør videreføres i straffeloven
2005. Departementet går inn for å etablere et klarere skille mellom
handlinger som rammes som grovt skadeverk, og handlinger som rammes
av bestemmelsen om å fremkalle fare for allmennheten. Departementet
ønsker å bringe bestemmelsen tilbake til det virkeområdet den opprinnelig
var tiltenkt, og går inn for at en ren ødeleggelse av andres verdier
skal, uansett hvor store verdiene er, etter forslaget bedømmes som (særlig)
grovt skadeverk.
Departementet foreslår også som kommisjonen å videreføre straffansvaret
for uaktsomme brannstiftelser mv. Departementet har lagt avgjørende
vekt på det skadepotensial slike forbrytelser har både på gjenstander,
personer og samfunnsinteresser. Som kommisjonen mener departementet
at brudd på bestemmelsen bør kunne straffes med bot eller fengsel inntil
3 år.
Departementet slutter seg til kommisjonens skisse om å inngå
forbund om å anstifte en brann mv. Sammenlignet med gjeldende rett
innebærer dette at det ikke lenger kreves at gjerningspersonen må
ha hatt til hensikt å anstifte brann mv. Det skal i stedet gjelde
et ordinært forsettskrav. Brudd på bestemmelsen skal kunne straffes
med fengsel inntil 6 år.
I forslaget foreslår departementet en bestemmelse som viderefører
straffeloven 1902 sin bestemmelse om straff for å hindre forebygging
og bekjempelse av ulykker eller følgene av dem. I motsetning til kommisjonen
går departementet inn for at forsøk fremdeles skal utgjøre et fullbyrdet
lovbrudd. Slike forsøkshandlinger har et alvorlig skadepotensial
som gjerningspersonen i mange tilfeller har liten kontroll over.
Komiteen viser til at det nye kapitlet
om skadeverk skal avløse bestemmelsene i straffeloven 1902 om skadeverk
og bestemmelsene om brannstiftelse. Lovforslaget er i hovedsak videreføring
av gjeldende rett.
Komiteen viser til Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) som
tar til orde for å stramme inn bruken av simpel uaktsomhet som skyldform,
særlig på områder der andre sanksjonsformer kan benyttes. Komiteen støtter
derfor Regjeringens forslag om ikke å videreføre straffansvaret
for simpelt uaktsomt grovt skadeverk, og er enig i at den relativt
sett lave graden av bebreidelse dette innebærer bør møtes med andre
sanksjoner enn straff. Det vises her til det sivilrettslige erstatningsansvaret
for uaktsomme skadevoldende handlinger, hvor også fornærmede får
kompensert sitt økonomiske tap. Komiteen er enig
i at uaktsomt grovt skadeverk fortsatt skal være straffbart etter
straffeloven.
Komiteen viser til at Straffelovkommisjonen foreslo
å ikke videreføre bestemmelsen som rammer den som ved å utnytte
en villfarelse forleder noen til å foreta en handling som volder
vedkommende formuestap. Komiteen er enig med Regjeringen
i at denne bestemmelsen fortsatt kan ha en praktisk betydning ved
siden av den nye bedrageribestemmelsen, og støtter forslaget om
å opprettholde bestemmelsen.
Komiteen viser til at den sentrale bestemmelsen
om brannstiftelse foreslås videreført i bestemmelser om straff for
fremkalling av fare for allmennheten og er tilfreds med at en minstestraff
på 2 år videreføres. Det er kun det å fremkalle ulykker som volder
fare for svært omfattende ødeleggelser som rammes. Komiteen er
innforstått med at dette innebærer en viss innsnevring av straffeansvaret
for å avgrense mot hendelser som mer nærliggende sorterer under
bestemmelsen om grovt skadeverk.
Komiteen er også tilfreds med tillegget om "liknende
ulykker" i oppramsingen av tilfeller som rammes av bestemmelsen.
På denne måten fanges også andre tilfeller enn det å forårsake "sjøskade", "jernbaneulykke"
og "flyulykke" opp av bestemmelsen.