Til Odelstinget
Helse- og omsorgsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag
om å videreføre sprøyteromsloven på permanent basis. Med en permanent
sprøyteromslov gis kommunene det nødvendige rettslige grunnlaget
for å etablere en sprøyteromsordning.
Som bakgrunn for forslaget vises det til at Statens institutt
for rusmiddelforskning (SIRUS) har gjennomført en evaluering for
å gi grunnlag for å vurdere om, og eventuelt hvordan, sprøyterom
bør etableres som en permanent ordning. Rapporten ble framlagt i november
2007.
Det framholdes at forslaget er forankret i verdigrunnlaget for
norsk rusmiddelpolitikk, som omhandler solidaritet med enkeltmennesket
og samfunnets evne til å utøve solidaritet. Det holdes fast ved menneskets
rett til verdighet, også i de mest krevende situasjonene.
Videre redegjør departementet for utfordringer på rusfeltet,
herunder behovet for helse- og sosialtjenester og opptrappingsplanen
for rusfeltet som ble lagt fram i 2007 med en planperiode til og
med 2010.
Det finnes i dag til sammen 87 sprøyterom i åtte forskjellige
land (Australia (1), Canada (1), Luxembourg (1), Nederland (40),
Norge (1), Spania (6), Sveits (12) og Tyskland (25)).
Den 17. desember 2004 trådte det i kraft en lovhjemlet adgang
til å etablere en prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika
(sprøyteromsordning). Adgangen er midlertidig.
Helse- og omsorgsdepartementet sendte forslag til endringer i
den midlertidige sprøyteromsloven og den tilhørende sprøyteromsforskriften
m.m. på høring i oktober 2008. 38 instanser har uttalt seg om innholdet
i forslagene.
Departementet redegjør i proposisjonen for den gjeldende rett
i sprøyteromsloven, sprøyteromsforskriften og kommunehelsetjenesteloven.
Myndighet til å bestemme om den enkelte kommune kan etablere en
prøveordning med sprøyterom er tillagt Helse- og omsorgsdepartementet
som har delegert godkjenningsmyndighet til Helsedirektoratet. Sprøyteromsordning
som er etablert i medhold av sprøyteromsloven, er å anse som en
kommunehelsetjeneste og det er opp til den enkelte kommune å avgjøre
om den ønsker å søke om å få etablere en sprøyteromsordning.
Departementet mener sprøyteromsordningen som foreslås videreført,
er i samsvar med formålene som ligger til grunn for FNs narkotikakonvensjoner.
Det redegjøres for prøveordningen med sprøyterom i Oslo.
Forslaget om permanent videreføring av den midlertidige sprøyteromsloven
innebærer at kommunene gis det nødvendige rettslige grunnlaget for
å etablere en sprøyteromsordning dersom kommunene ut fra lokalpolitiske
prioriteringer ønsker det.
Det understrekes at sprøyteromsordningens innhold må reguleres
strengt av hensyn til Norges forpliktelser etter de internasjonale
narkotikakonvensjonene og i tråd med det norske standpunktet at
det skal være mulig å opprettholde en streng narkotikapolitikk samtidig
som man ivaretar helse- og sosialrettslige forpliktelser og en grunnleggende
human tilnærming.
Det uttales at forslaget om permanent sprøyteromslov i all hovedsak
innebærer en videreføring av gjeldende rett, men at overgangen fra
midlertidig til permanent regulering av sprøyteromsordningen likevel
nødvendiggjør enkelte endringer i det eksisterende rettsgrunnlaget.
Dette omfatter i første rekke en endring av sprøyteromslovens virketid
fra midlertidig til permanent. Videre er det behov for å gjøre visse
materielle justeringer knyttet til sprøyteromslovens formål, som
ikke lenger er å legge til rette for en prøveordning. Det foreslås
en endring i sprøyteromsloven § 1 som presiserer kommunens myndighet
til å beslutte etablering av sprøyteromsordning. I tillegg foreslås
en bestemmelse med definisjon av sprøyteromsordningen, samt en bestemmelse
som presiserer helsepersonellovens anvendelse for personalets yrkesutøvelse
i sprøyteromsordningen slik at alle personellgrupper i sprøyteromsordningen
vil være underlagt de samme reglene om blant annet taushetsplikt
og opplysningsplikt til barneverntjenesten, sosialtjenesten og nødetater.
De øvrige endringsbehovene i sprøyteromsloven som følge av at loven
gjøres permanent, er såkalte konsekvensendringer, det vil si endringer
av mer teknisk art som i liten grad krever rettslige eller faglige
vurderinger.
Departementet vektlegger at evalueringen av sprøyteromsordningen
i Oslo synliggjør en rekke sammensatte spørsmål og avveininger knyttet
til etablering av sprøyterom. Det uttales at evalueringen imidlertid
viser at ikke alle formålene med sprøyteromsordningen kan sies å
være innfridd i løpet av de første årene av prøveperioden. Effekten
av sprøyterom bør etter departementets syn vurderes ut fra en helhetlig
tilnærming hvor det legges vekt på rusmiddelpolitiske, helsepolitiske,
velferdspolitiske og kriminalitetsforebyggende hensyn i tillegg
til lokalpolitiske forhold. Videre må det ses hen til øvrig innsats på
området.
Etter en samlet vurdering legges behovet for å styrke tilbudet
og utvikle differensierte og tilpassede tjenester i kommunen til
grunn for at departementet foreslår å videreføre den midlertidige
sprøyteromsloven på permanent basis. Forslaget innebærer at sprøyteromsordninger
skal fortsette å være en valgfri tjeneste for kommunene.
Departementet foreslår at formålet med loven skal være å legge
til rette for et nødvendig rettslig grunnlag for etablering av sprøyteromsordning
i kommunen. Videre foreslår departementet å presisere hovedformålene
med sprøyteromsordningen til å være å bidra til økt verdighet for
mennesker med langvarig narkotika-avhengighet ved å tilby hygieniske
rammer for injisering, bidra til økt helsemessig trygghet, herunder
forebygge infeksjoner og smitte, og gi raskere hjelp ved overdoser,
gjennom tilstedeværelse og tilsyn av helsepersonell, samt bidra
til økt mulighet for kontakt og samtaler mellom den enkelte bruker
og hjelpeapparatet med sikte på tverrfaglig oppfølging og behandling.
Det foreslås en bestemmelse i sprøyteromsloven som presiserer
at sprøyteromsordningen er å anse som en kommunehelsetjeneste. Videre
foreslås det å innta i bestemmelsen de lokaler som sprøyteromsordningen
skal omfatte, herunder sprøyterom (injiseringsrom), fremmøterom
og samtalerom, samt at sprøyteromsordningen skal ha tilgang til
et behandlingsrom.
Etter departementets vurdering vil kommunen selv ut fra lokale
behov og prioriteringer best kunne avgjøre om den ønsker å etablere
en sprøyteromsordning. Departementet mener det imidlertid er behov for
å sikre at den ordningen som etableres, er i samsvar med regelverket
og formålet med ordningen. Et krav om godkjenning fra departementet
vil således knytte seg til selve utformingen av sprøyteromsordningen.
Sprøyteromsordningen vil være underlagt tilsyn fra Statens helsetilsyn
og Helsetilsynet i fylket. Dersom sprøyteromsordningen, etter at
godkjenning er gitt, ikke tilfredsstiller krav gitt i lov og forskrift, vil
godkjenningen kunne tilbakekalles i tråd med den alminnelige forutsetningslæren
i forvaltningsretten.
Ettersom sprøyteromsordningen er å anse som en kommunehelsetjeneste,
er alle ansatte i sprøyteromsordningen som yter helsehjelp helsepersonell
etter helsepersonelloven. Departementet mener det vil være uheldig
dersom personalet i sprøyteromsordningen er underlagt forskjellige
regler om taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten,
sosialtjenesten og nødetater. Departementet antar at de ulike personellgruppene
i stor grad vil motta samme opplysninger, men vil da ha ulike plikter
med hensyn til håndteringen av opplysningene, alt etter om den tjenesten
som ytes faller innenfor eller utenfor definisjonen av "helsehjelp"
i helsepersonelloven. Departementet foreslår derfor en bestemmelse
i sprøyteromsloven som presiserer at helsepersonelloven skal gjelde
for personalets yrkesutøvelse i sprøyteromsordningen, jf. forslag
til ny § 7 nytt første ledd.
Departementet er av den oppfatning at sprøyteromsordningens karakter
av lavterskeltiltak tilsier at avgjørelser om adgang til sprøyterommet
vil måtte tas raskt og på en ubyråkratisk måte. I avveiningen mellom
ulike hensyn mener departementet at hensynet til lavterskel må gå
foran den ekstra garanti som ligger i en skriftlig behandling med
klageadgang.
Departementet foreslår at drift av sprøyteromsordning må foregå
i offentlig regi. Etter departementets vurdering tilsier sprøyteromsordningens
innhold og karakter, herunder det offentliges ansvar for å føre en
streng kontroll med narkotikabruken i sprøyterommet og behovet for
et nært samarbeid med politiet, at ordningen bør være direkte underlagt
offentlige myndigheter, jf. forslag til kommunehelsetjenesteloven
§ 1-3 fjerde ledd nytt fjerde punktum.
Departementet vil foreta nødvendige endringer i sprøyteromsforskriften
som følge av at sprøyteromsloven gjøres permanent. Departementet
legger til grunn at etablering og drift av sprøyteromsordning kan
gjøres på ulike måter i ulike kommuner, men ser det som nødvendig
å videreføre gjeldende regelverk mest mulig uendret av hensyn til
Norges forpliktelser etter de internasjonale narkotikakonvensjonene.
Departementet mener det er viktig å sikre tilgangen til helsetjenester
for brukerne av sprøyteromsordningen, men ser at et særskilt krav
om samlokalisering med lavterskel helsetiltak kan være for bindende
på hensiktsmessig lokal utforming. Departementet vil derfor foreta
enkelte justeringer i sprøyteromsforskriften i tilknytning til kravet
om samlokalisering, og isteden stille krav om at sprøyteromsordningen
skal sikre rask tilgang til nødvendig helsehjelp gjennom et nært
samarbeid med øvrig helsetjeneste.
Da en sprøyteromsordning som er etablert i medhold av sprøyteromsloven,
er å anse som en kommunehelsetjeneste, vil eventuelle skader som
oppstår under utøvelsen av tjenestene i sprøyteromsordningen, etter
nærmere vilkår kunne regnes som pasientskader, uavhengig av om skaden
er voldt av autorisert helsepersonell eller av andre personellgrupper.
For skader som faller utenfor pasientskadelovens virkeområde,
gjelder skadeserstatningsloven og alminnelige erstatningsrettslige
regler.
Arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningsloven er et objektivt
ansvar for arbeidsgiveren dersom en arbeidstaker har opptrådt uaktsomt
i tjenesten. For personalet i sprøyteromsordningen som ikke er autorisert
helsepersonell eller som opptrer på vegne av disse, vil det altså
ikke gjelde et objektivt ansvar for skader som måtte oppstå.
Departementet understreker betydningen av kommunal fullfinansiering
av sprøyteromsordning. Etter departementets syn er det viktig at
etablering av sprøyteromsordning har en god lokalpolitisk forankring
og begrunnes ut fra lokale behov og ikke etableres med begrunnelse
i en statlig tilskuddsordning. Departementet viser til at Regjeringen
gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet har styrket bevilgningen til
rusfeltet med over 700 mill. kroner hittil i planperioden. Det vises
også til at tilskuddsordningen til kommunalt rusarbeid er økt for
å stimulere kommunene til utviklingsarbeid og styrket innsats.
En permanent videreføring av den midlertidige sprøyteromsloven
vil ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.
Det vil være opp til hver enkelt kommune å vurdere etablering, drift
og gjennomføring av sprøyteromsordning innenfor de rammer som følger
av lov og forskrift. Etablering av sprøyteromsordning i kommunen
må fullfinansieres innenfor kommunens egne budsjettrammer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd
Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag
Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis
Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja
Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, fra
Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Trygve
Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, legger
til grunn at bruk av narkotiske stoffer medfører alvorlig helseskade
og sosiale problemer for mange enkeltmennesker og deres familier.
I tillegg representerer narkotikabruk et betydelig samfunnsmessig
problem. Det er derfor bred politisk enighet om å forebygge rusmiddelavhengighet
og redusere de negative konsekvensene av rusmiddelbruk.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti mener at ordningen med sprøyterom står i klar
motstrid til disse målsettingene. Slik disse medlemmer ser
det, er det etisk uakseptabelt at offentlige hjelpetiltak legger
til rette for bruk av narkotiske stoffer som medfører betydelig
helseskade og store sosiale problemer. Disse medlemmer mener
det er særlig problematisk at ordningen legger til rette for bruk
av tunge rusmidler for brukere som er så unge som 19 år. Disse
medlemmer vil peke på at sprøyterommet kan bidra til å vedlikeholde
en injeksjonskultur som innebærer en særlig høy risiko for overdoser
og helseskade. Disse medlemmer mener at den offentlige
helse- og sosialtjenesten i stedet må forebygge og behandle rusmiddelavhengighet
og sikre bedre levekår for rusmiddelavhengige.
Disse medlemmer har merket seg at Statens Institutt
for Rusmiddelforskning (SIRUS) i evalueringen av forsøksordningen
uttaler at sprøyterommet ikke har bidratt til å redusere overdoser
eller overdosedødsfall. Det er heller ikke påvist noen signifikant effekt
med hensyn til å forebygge infeksjoner eller smitte. Disse
medlemmer konstaterer dermed at sentrale målsettinger med
ordningen ikke er oppnådd. Slik disse medlemmer ser
det, kan ordningen med sprøyterom vanskelig betegnes som et skadereduserende
tiltak, snarere tvert i mot. Det vises til høringsuttalelser fra
Rusmiddelmisbrukernes Interesseorganisasjon, som viser til at brukere
oppgir at de injiserer større doser i sprøyterommet enn de gjør utenfor.
Videre har disse medlemmer merket seg at omfanget
av sosialfaglig veiledning overfor brukere av sprøyterommet er svært
begrenset. Bare 8 prosent av brukerne mottok slik veiledning i løpet
av evalueringsperioden. I januar 2009 fikk 237 av 1 284 brukere
slik oppfølging, hvorav sårbehandling utgjorde hoveddelen. Brukerne
oppgir at kontakt med hjelpeapparatet heller ikke er en vesentlig
årsak til at de oppsøker sprøyterommet. På bakgrunn er dette mener disse
medlemmer at heller ikke målsettingen om bedre kontakt med
hjelpeapparatet kan sies oppnådd gjennom ordningen.
Slik disse medlemmer ser det, kan målsettingen
om økt verdighet vanskelig oppnås med et tiltak som legger til rette
for bruk av tunge, skadelige rusmidler. Landsforeningen Mot Stoffmisbruk
oppgir i sin høringsuttalelse at pårørende mener sprøyterommet stimulerer
til økt rusmidddelbruk og dermed økt opplevelse av håpløshet. Brukere
av sprøyterommet opplever imidlertid at sprøyterommet representerer
en anerkjennelse av deres situasjon. Slik disse medlemmer ser
det, bør respekt for rusmiddelavhengige og forståelse for deres
situasjon vises på andre måter enn at helsetjenesten bistår med
injisering av heroin. Disse medlemmer deler således
departementets vurdering om at økt verdighet for rusmiddelavhengige
bør søkes oppnådd gjennom andre støtte- og hjelpetiltak.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen Stoltenberg
i proposisjonen gir uttrykk for at sprøyteromsordningen har uforholdsmessig
høye kostnader i forhold til effekten av tiltaket. Anslag tilsier
at det utføres om lag 10 500 heroininjeksjoner daglig i Oslo, mens
bare 60-70 av disse utføres i sprøyterommet. Som påpekt har tiltaket
verken redusert antall overdoser, bidratt til mindre smitte eller
økt kontakt med hjelpeapparatet i vesentlig grad. Videre viser disse
medlemmer til at 4 532 rusmiddelavhengige venter på behandling
ved utgangen av 2008 ifølge Helsedirektoratets rapport "Ventetider
og pasientrettigheter 2008". Både ventetiden for tverrfaglig spesialisert
behandling og antall ventende har økt fra 2006 til 2008, til tross
for at de regionale helseforetakene er instruert om å prioritere
tilbud til rusmiddelavhengige spesielt. Den gjennomsnittlige ventetiden for
behandling er mer enn to måneder. Både tilsynsmyndigheter, fagorganisasjoner
og brukerorganisasjoner påpeker at tilbudet til rusmiddelavhengige svikter
i alle ledd, også når det gjelder forebyggende tiltak og ettervern.
I lys av det store behovet for bedre behandlings- og hjelpetilbud
til rusmiddelavhengige fremstår det ikke som forsvarlig å prioritere
ordningen med sprøyterom. Slik disse medlemmer ser det,
må det statlige tilskuddet til ordningen omprioriteres til andre
hjelpe- og behandlingstiltak for rusmiddelavhengige.
Disse medlemmer konstaterer at det er bred politisk
enighet om at bruk, besittelse og omsetning av narkotika skal være
forbudt. Forbudet mot narkotika er et uttrykk for at samfunnet anser
narkotikabruk som et betydelig helsemessig og sosialt problem for
enkeltmennesker, familier og for samfunnet. Ordningen med sprøyterom
representerer et klart brudd med forbudet mot narkotika, idet dette
innebærer straffefri besittelse av heroin for brukerne av sprøyterommet. Disse
medlemmer viser til FNs konvensjoner om forbud mot og kontroll
med narkotiske stoffer, som Norge har sluttet seg til. Disse
medlemmer har merket seg at FNs kontrollorgan for gjennomføring
av narkotikakonvensjonene har påpekt at ordningen med sprøyterom
er i strid med disse konvensjonene, og at ordningen bør opphøre.
Disse medlemmer viser til at sprøyteromsforsøket
i praksis har medført en legalisering av heroinbesittelse ifølge
evalueringsrapporten fra SIRUS og høringsuttalelser fra Norsk Narkotikapolitiforening
og flere politidistrikt. Disse medlemmer påpeker
at et høyt antall er registrert som brukere av sprøyterommet selv
om de svært sjelden benytter tilbudet. Dette kan, slik disse
medlemmer ser det, tyde på at mange registrerer seg som
sprøyteromsbrukere i den hensikt å falle innenfor bestemmelsen om
straffefri besittelse av heroin. Dette er i så fall en utilsiktet
virkning av ordningen. Disse medlemmer viser også
til høringsuttalelsene fra Oslo politidistrikt, som påpeker at dersom
tiltaket utvides, kan dette skape større utfordringer knyttet til
uro og kriminalitet enn dagens begrensede tiltak.
Disse medlemmer mener at både etiske, prioriteringsmessige
og justispolitiske hensyn taler mot en videreføring av ordningen
med sprøyterom. Lovforslaget støttes derfor ikke.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009)
fra Helse- og omsorgskomiteen vedrørende kap. 761 post 63 Tilskudd
til kommunale rustiltak. Komiteens flertall viste den gang til at
Regjeringen hadde sendt på høring et forslag om videreføring av
sprøyteromsordningen, hvor den midlertidige loven ble foreslått
gjort permanent.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser
til at høringsforslaget innebar at etablering av sprøyterom i framtiden
skulle fullfinansieres innenfor kommunenes egne budsjettrammer. Dette
flertallet merker seg at odelstingsproposisjonen følger
opp høringsforslaget fra Regjeringen, og at forslaget er i tråd
med komitéflertallets innstilling i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at ordningen med sprøyterom må gjøres permanent.
Det vises i denne sammenheng til de positive høringsuttalelsene som
er fremkommet.
Disse medlemmer har imidlertid stor forståelse
for at driftsutgiftene knyttet til sprøyterom er uforholdsmessig
høye for Oslo kommune. Disse medlemmer viser til
at sprøytenarkomane fra en rekke kommuner velger å flytte til Oslo.
Det bør derfor, slik disse medlemmer ser det, være
en statlig finansiering knyttet til drift av sprøyterom. I de tilfeller
der kommunene velger å opprette sprøyterom, skal kommunens andel
av utgiftene være knyttet til å fremskaffe og finansiere lokaler,
mens staten skal finansiere driften av sprøyterommet.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det finansielle ansvaret
knyttet til drift av sprøyterom tillegges staten, mens kommunene
stilles ansvarlig for fremskaffelse av egnede lokaliteter."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen sørge for at det finansielle ansvaret
knyttet til drift av sprøyterom tillegges staten, mens kommunene
stilles ansvarlig for fremskaffelse av egnede lokaliteter."
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteen viser til proposisjonen og
merknadene og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning
med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) m.m.
I
I midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning
med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) gjøres
følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 2. juli 2004 nr. 64 om ordning med
lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven)
Ny § 1 skal lyde:
§ 1 Formål
Lovens formål er å legge til rette for etablering av
ordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsordning).
Sprøyteromsordningen skal bidra til økt verdighet
for mennesker med langvarig narkotikaavhengighet ved å tilby hygieniske
rammer for injisering. Videre skal sprøyteromsordningen bidra til
økt helsemessig trygghet, herunder forebygge infeksjoner og smitte
og gi raskere hjelp ved overdoser, gjennom tilstedeværelse og tilsyn
av helsepersonell. Formålet er også å bidra til økt mulighet for
kontakt og samtaler mellom den enkelte bruker og hjelpeapparatet
med sikte på tverrfaglig oppfølging og behandling.
Ny § 2 skal lyde:
§ 2 Sprøyteromsordningen
En sprøyteromsordning som er etablert i medhold
av denne loven er å anse som en kommunehelsetjeneste, jf. kommunehelsetjenesteloven
§ 1-3 fjerde ledd annet punktum.
En sprøyteromsordning skal inneholde et sprøyterom
(injiseringsrom), fremmøterom og samtalerom. I tillegg skal sprøyteromsordningen
ha tilgang til et behandlingsrom.
Ny § 3 skal lyde:
§ 3 Etablering av sprøyteromsordning og krav om godkjenning
Etter godkjenning fra departementet kan kommunen
etablere en sprøyteromsordning.
For brukere av sprøyteromsordningen skal sprøyteromsordningen
være et supplement til kommunens øvrige helse- og sosialtjenestetilbud.
Ny § 4 skal lyde:
§ 4 Bruk av sprøyteromsordningen
Den som med lovlig adgang til sprøyterommet
a) injiserer narkotika i et godkjent sprøyterom,
eller
b) besitter en brukerdose narkotika til eget bruk i et godkjent
sprøyterom eller tilstøtende fremmøterom, samtalerom
eller behandlingsrom, kan ikke straffes for dette etter legemiddelloven
§ 31, jf. § 24 første ledd.
Det er tillatt for personalet i sprøyteromsordningen å
gi brukerne individuell og konkret rådgivning i forbindelse med
injisering av narkotika i sprøyterommet.
Ny § 5 skal lyde:
§ 5 Behandling av helseopplysninger
En kommune som etablerer en godkjent sprøyteromsordning,
kan føre helseregister og behandle helseopplysninger som nevnt i
helseregisterloven § 2 nr. 1 i den grad det er nødvendig for å
oppfylle reglene gitt i eller i medhold av loven her.
Ny § 6 skal lyde:
§ 6 Avgjørelse om adgang til sprøyterommet
En avgjørelse om adgang til sprøyterommet er ikke
enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Har politiet mistanke om straffbar besittelse eller bruk
av narkotika i sprøyteromsordningens lokaler eller tilstøtende
behandlingsrom, skal personalet uten hinder av taushetsplikten
i helsepersonelloven § 21 og forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og
på begjæring gi politiet opplysning om hvorvidt en identifisert person
er registrert bruker av sprøyterommet eller ikke.
Adgang til sprøyterommet er ikke nødvendig
helsehjelp etter kommunehelsetjenesteloven § 2-1 første ledd og
pasientrettighetsloven § 2-1 første ledd annet
punktum. Avgjørelse om adgang til sprøyterommet kan
ikke påklages etter kommunehelsetjenesteloven § 2-4 eller pasientrettighetsloven §
7-2.
Ny § 7 skal lyde:
§ 7 Forholdet til helsepersonelloven
Helsepersonelloven gjelder for personalets yrkesutøvelse
i sprøyteromsordningen.
Helsepersonelloven § 4 er ikke til hinder for at helsepersonell
kan utføre de oppgaver som etter regler gitt i eller i medhold av
loven her er lagt til personalet i sprøyteromsordningen.
Ny § 8 skal lyde:
§ 8 Forskrift
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av sprøyteromsordningen,
og kan blant annet bestemme:
a) hvem sprøyteromsordningen skal
gjelde for,
b) ordninger for adgangsregulering,
c) type og mengde narkotika som straffriheten skal omfatte,
d) ordninger for kontroll av type og mengde narkotika en
person har med seg inn i sprøyteromsordningens lokaler
eller tilstøtende behandlingsrom,
e) hvilken adgang politiet skal ha til sprøyteromsordningens
lokaler eller tilstøtende behandlingsrom,
f) hvilke krav til bemanning av sprøyteromsordningen som
skal gjelde,
g) hvordan helseopplysninger i helseregisteret kan behandles,
herunder hvilke, opplysninger som kan behandles og formålet med behandlingen,
h) at reglene i helsepersonelloven
§§ 39 og 40 helt eller delvis ikke skal gjelde for helsepersonell som
yter helsehjelp i sprøyteromsordningen.
Ny § 9 skal lyde:
§ 9 Ikrafttredelse
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
II
I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i
kommunene gjøres følgende endringer:
§ 1-3 fjerde ledd annet, tredje og
nytt fjerde punktum skal lyde:
Sprøyteromsordninger som er etablert i medhold av
lov 2. juli 2004 nr. 64 om ordning med
lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) er å anse som
en kommunehelsetjeneste. Det er opp til den enkelte kommune å avgjøre
om den ønsker å etablere en sprøyteromsordning.
Kommunen kan ikke inngå avtale med private om drift av sprøyteromsordning.
III
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan
sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 4. juni 2009
Harald T. Nesvik |
Sonja Irene Sjøli |
leder |
ordfører |