Som et ledd i den tekniske revisjonen har departementet ansett
det som naturlig å fjerne mindre aktuelle fritak mv. i regelverket
for å få det enklere og mer oversiktlig. Dette kapitlet inneholder
en oversikt over mindre materielle endringer som følge av lovforslaget.
Det følger av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 12 at
det ikke skal betales merverdiavgift ved omsetning av tjenester
for regning av utenlandsk oppdragsgiver i den utstrekning departementet
bestemmer. To forskrifter er fastsatt med hjemmel i bestemmelsen,
henholdsvis forskrift nr. 50 og nr. 53. Departementet foreslår at
§ 16 første ledd nr. 12 og de to forskriftene ikke videreføres i
den nye loven. De fleste tjenestene som er omfattet av forskrift
nr. 50 er av en art som kan fjernleveres, slik at de vil være fritatt
for merverdiavgift etter forslagets § 6-22. For de øvrige, avgiftspliktige
tjenestene vil en oppheving innebære at næringsdrivende i utlandet
må søke om å få refundert inngående merverdiavgift med hjemmel i
forslagets § 10-1. Dette innebærer en materiell endring i form av
en likviditetsbelastning for de utenlandske næringsdrivende ved
at de må betale merverdiavgift og det går noe tid før avgiften blir
refundert.
I forskrift nr. 12 § 5 nr. 12 er det gitt fritak for klisjéer
og matriser i fast abonnement som innføres av aviser og av pressebyråer
eller lignende institusjoner som opptrer på vegne av aviser. Departementet
antar at fritaket er lite praktisk i dag. Under enhver omstendighet
antar departementet at dette er varer som innføres av virksomheter
med fradragsrett.
Etter forskrift nr. 12 § 5 nr. 15 bokstav b skal det ikke betales
merverdiavgift for dyr som innføres midlertidig for å delta i konkurranser
eller utstillinger. En tilsvarende bestemmelse finnes i tolloven § 6-2
første ledd bokstav d, som bestemmer at det ikke skal beregnes toll
ved innførsel av utstyr og materiell til blant annet idrettsstevner
og lignende arrangementer av internasjonal karakter. Lovforslagets § 7-2
annet ledd viser blant annet til tolloven § 6-2, og departementet
legger til grunn at forskrift nr. 12 § 5 nr. 15 bokstav b i det
vesentligste dekkes av denne bestemmelsen.
Det følger av forskrift nr. 12 § 5 nr. 15 bokstav e at det ikke
skal betales merverdiavgift for dyr som innføres i forbindelse med
eierens flytting hit til landet, forutsatt at dyrets verdi ikke
overstiger 2 000 kroner. Departementet foreslår at fritaket ikke
videreføres og at dyr som innføres må anses som flyttegods etter
tolloven § 5-1 første ledd bokstav c for at det ikke skal beregnes
merverdiavgift ved innførselen. Dette er en materiell endring for
merverdiavgiftsplikten i og med at verdigrensen forsvinner. Også
eksempelvis hester vil da kunne innføres uten at det skal beregnes
merverdiavgift, og den avgjørende grensedragningen vil bli mot innførsel
av dyr i ervervsmessig virksomhet. Departementet ser ingen grunn
til at innførsel av dyr som flyttegods skal stå i en annen stilling
enn annet flyttegods.
Etter forskrift nr. 12 § 5 nr. 17 første ledd skal det ikke beregnes
merverdiavgift ved innførsel av nyhetsbilder i vanlige brevsendinger
og ekspressbrevsendinger til billedbyråer og pressebyråer som er
registrert i avgiftsmanntallet. Etter annet ledd omfatter fritaket
foruten vanlige bilder på papir også gjennomsiktige bilder på filmbasis
(slides, dias og lignende). Departementet antar at slik overlevering
i liten grad skjer fysisk i dag, men elektronisk via internett,
slik at innførselsfritaket er lite praktisk. I tillegg har avgiftssubjekter
rett til fradrag for inngående merverdiavgift.
Etter forskrift nr. 12 § 5 nr. 18 skal det ikke beregnes merverdiavgift
ved innførsel av redaksjonelt stoff i vanlige brevsendinger og ekspressbrevsendinger
til aviser, ukeblad og tidsskrifter (fagblad) som utgis av aviser,
forlag, organisasjoner og institusjoner som er registrert i avgiftsmanntallet.
På tilsvarende måte som ovenfor antar departementet at slik overlevering
i dag i det alt vesentlige skjer elektronisk. I tillegg har avgiftssubjekter
rett til fradrag for inngående merverdiavgift.
Etter Finansdepartementets vedtak 4. desember 1969 er omsetning
av annonser i norske aviser for utenlandsk regning fritatt for merverdiavgift.
Forutsetningen er at annonsøren er næringsdrivende og driver virksomhet
med omsetning som nevnt i merverdiavgiftsloven kapittel IV og at
annonsen gjelder denne virksomheten. Reklametjenester, herunder innrykk
av annonser i norske aviser, tidsskrifter og lignende, er tjenester
som etter sin art kan fjernleveres. Tjenestene omfattet av vedtaket
er derfor fritatt for beregning av merverdiavgift ved omsetning
til de subjekter som er angitt i § 6-22 annet ledd. I den grad det
påløper avgift, vil næringsdrivende i utlandet kunne søke om å få
refundert inngående merverdiavgift med hjemmel i forslagets § 10-1.
Etter Finansdepartementets vedtak 26. oktober 1970 er norske
reklamebyråer fritatt for merverdiavgift ved formidling av annonser
i utenlandske tidsskrifter for annonsør bosatt i Norge. Departementet anser
at fritakene ved utførsel av tjenester bør reguleres utfyllende
av forslagets § 6-22, og det er etter departementets oppfatning
ikke grunnlag for å videreføre fritaket ut over hva som allerede
fritas etter § 6-22.
Etter Finansdepartementets vedtak 24. januar 1973 er tjenester
som gjelder brannslukking unntatt fra loven. Videre er brannberedskapstjenester
og tjenester som ytes av nødalarmeringssentraler unntatt, jf. Finansdepartementets
vedtak av henholdsvis 21. oktober 2002 og 1. november 2002. Unntakene
er generelle og gjelder uavhengig av om det er private eller det
offentlige som omsetter eller kjøper tjenestene. Den opprinnelige
begrunnelsen for unntaket synes å være hensynet til å unngå at kommunenes
organisering av brannvernet får en negativ effekt på brannsikkerheten
og å bidra til mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Departementet
legger til grunn at kommunenes kjøp av slike tjenester er kompensasjonsberettiget,
jf. lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift
for kommuner, fylkeskommuner mv., slik at unntakene er overflødige
for den gruppen de er rettet mot. I tillegg har enkelte av de private
virksomhetene som omsetter slike tjenester gitt uttrykk for at de
ikke ønsker å være omfattet av unntaket. Dersom de var avgiftspliktige
på vanlig måte, ville de ha hatt fradragsrett til anskaffelser til
bruk i virksomheten. Departementet foreslår derfor at unntakene
ikke videreføres.
Finansdepartementet har i brev 14. september 1973 gitt fritak
for innførsel av brudebilder og takkekort med brudebilder. Departementet
legger til grunn at dette er varer som – i den grad de ikke faller
inn under tolloven § 5-1 første ledd bokstav d om fritak for gaver
– bør være avgiftspliktige. Det vises til at det i forarbeidene
til tolloven ble lagt til grunn at det tidligere tollfritaket for
gavesendinger og bryllupsgaver ville bli fanget opp av det generelle
fritaket for gaver, jf. Ot.prp. nr. 58 (2006–2007) Om lov om toll
og vareførsel (tolloven) side 55.
Etter Finansdepartementets vedtak 24. september 1973 er annonser
som omsettes til utenlandsk annonsebyrå for oppdragsgiver bosatt
i Norge fritatt for merverdiavgift. Forutsetningen for fritaket
er at den norske oppdragsgiveren er registrert i merverdiavgiftsregisteret.
Annonsetjenester er tjenester av en art som kan fjernleveres og
er dermed omfattet av fritaket i forslagets § 6-22.
Etter Finansdepartementets vedtak 29. oktober 1975 skal det ikke
beregnes merverdiavgift ved innførsel av dykkersystemer til bruk
på plattformer. Departementet viser til at varer som innføres til
Norge og som er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet, kan legges
på tollager. Dette innebærer at importøren ikke må fortolle varene
slik at plikten til å beregne merverdiavgift oppstår. Dersom importøren
istedenfor fortoller varene, legger departementet til grunn at dette
gjelder tilfeller der importøren har fradragsrett for inngående
merverdiavgift. Innførselsfritaket for dykkersystemer anses derfor
overflødig og foreslås ikke videreført.
Etter Finansdepartementets vedtak 6. november 1975 er formverktøy
framstilt av norsk vareprodusent for utenlandsk regning fritatt
for merverdiavgift. Vilkåret var opprinnelig at vareprodusenten
beregnet investeringsavgift av salgssummen for verktøyet. I de tilfellene
hvor formverktøyet kjøpes av vareprodusenten for den utenlandske
oppdragsgivers regning, kunne vareprodusenten i sitt regnskap gjøre
fradrag for beregnet merverdiavgift mot å betale investeringsavgift.
Utenlandske næringsdrivende kan ved anskaffelse av slikt verktøy
søke om refusjon av merverdiavgift etter forslagets kapittel 10.
Fritaket anses dermed overflødig og foreslås ikke videreført. Dette innebærer
en materiell endring i form av en likviditetsbelastning for de utenlandske
næringsdrivende ved at de må betale merverdiavgift og at det går
noen tid før avgiften blir refundert.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.