Organisering av hallkontrollen

       Biltilsynets virksomhet kan deles inn i en trafikantrettet og en kjøretøyrettet del.

       Innenfor den trafikantrettede virksomheten er de viktigste oppgavene tilsyn med kjøreskolene, avholding av førerprøver samt utstedelse av førerkort og føring av det sentrale førerkortregister.

       Innenfor den kjøretøyrettede delen av virksomheten er de viktigste arbeidsoppgavene kjøretøykontroll (teknisk kjøretøykontroll og brukskontroll), kjøretøyregistrering samt verkstedgodkjenning og tilsyn.

       Den tekniske kjøretøykontrollen er i dag basert på en begrenset hallkontroll og en mer omfattende utekontroll.

       Departementet har nå under utarbeidelse den konkrete utformingen av opplegget for hallkontrollen, basert på forutsetningene om konkurranse og gebyrfinansiering i St.meld. nr. 1 (1992-1993).

       Når det gjelder tungbilkontrollen (årlig kontroll av godstransportkjøretøy over 3,5 tonn, busser med mer enn 9 seter inklusive fører samt drosjer og ambulanser), vil denne være klar til å iverksettes med det første. Ordningen vil være basert på at den fysiske kontrollvirksomhet kan foretas av biltilsyn, private verksteder og bilorganisasjonenes testestasjoner.

       Kontroll av varebiler og personbiler skal settes i verk henholdsvis 1. januar 1995 og 1. januar 1998.

       Departementet vil i lys av erfaringene som innhentes med tungbilkontrollen, arbeide videre med utforming og evaluering av kontrollopplegget fram mot 1998.

Budsjettering av biltilsynet

       Biltilsynets utgifter budsjetteres i dag over administrasjonskapitlet for Statens vegvesen (kap. 1320). Det tas gebyrer for en del av biltilsynets tjenester, som inntektsfører på eget kapittel, kap. 4320. Ved omregistrering av kjøretøy kreves det inn en fiskalt begrunnet avgift som inntektsføres på kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. Det er varierende grad av samsvar mellom gebyrene og de kostnadene som biltilsynet har ved å utføre tjenestene.

       Departementet vil tilrå at biltilsynet fortsatt bruttobudsjetteres som i dag. Departementet er av den oppfatning at bruttobudsjettering av biltilsynet innenfor en samlet driftspost, kombinert med utvidet bruk av merinntektsfullmakter og større frihet på stillingsområdet, vil sette biltilsynet godt i stand til å møte uforutsette svingninger i aktivitetsnivået.

       Det vil videre bli etablert et regnskapsmessig skille, slik at hallkontrollene vises i et eget regnskap.

       Departementet slutter seg til utvalgets prinsipielle vurdering om at det, uavhengig av budsjettopplegg, bør tas kostnadsriktige gebyrer fra publikum for biltilsynets tjenester.

       Departementet vil understreke at gebyrene for tjenestene hvor biltilsynet står i en monopolsituasjon, vil fastsettes av overordnet myndighet, og at gebyrene for disse tjenestene blir like for hele landet.

       Komiteen har ingen merknader.