Vegsjefen er underlagt vegdirektøren i saker som gjelder generelle veg- og vegtrafikkspørsmål og i saker som for øvrig gjelder riksveger, og underlagt fylkeskommunen når det gjelder fylkesvegsaker.

       Vegvesenets produksjonsoppgaver er i hovedsak innenfor anlegg og vedlikehold. Det i dag ikke noe organisatorisk skille mellom myndighets- og produksjonsoppgaver.

Behovet for egendrift

       Etter departementets oppfatning er det ingen tvil om at både vegvesenet og andre store byggherrer trenger kompetanse fra produksjonssiden.

       Etter departementets oppfatning vil drift i egen regi være det som best kan sikre Statens vegvesen den nødvendige kompetanse.

       Etter departementets vurdering er det klare fordeler knyttet til et fleksibelt driftsopplegg hvor vegvesenet i tillegg til egne ressurser, utnytter de tilbud som finnes i markedet, fra små maskinentreprenører til landsdekkende entreprenørfirmaer.

       Grunnlaget for vegvesenets valg av driftsform må være at oppgavene skal gjennomføres på den måten som totalt sett gir det best mulig økonomiske og kvalitetsmessige resultat.

       Vegvesenet må på en tilfredsstillende måte kunne dokumentere konkurranseevne i forhold til privat virksomhet, dersom produksjon i egenregi skal være legitim.

Myndighets- og produksjonsoppgaver

       I vurderingen av behovet for produksjon i egenregi må det sondres mellom myndighets- og produksjonsoppgaver i etaten.

       Som ledd i dette har vegvesenet innenfor rammen av dagens organisasjon lagt opp til et regnskapsmessig skille gjennom det nye økonomistyringssystemet som ble innført 1. mai 1994. Ressursbruken innenfor de ulike delene av vegvesenets virksomhet vil dermed kunne dokumenteres på en bedre måte enn i dag, og en vil få et bedre grunnlag for å sammenligne vegvesenets kostnader med produksjonskostnadene i privat virksomhet. Innføring av regnskapsmessig skille mellom myndighet og produksjon vil imidlertid ikke etter departementets vurdering i seg selv ivareta kravet om en effektiv og konkurransedyktig produksjon i etaten.

       Departementet mener derfor det er behov for organisatoriske endringer som gir et klarere skille mellom oppgavetypene.

       Departementet ser det som en klar styrke at Statens vegvesen har gjennomgående kompetanse, og vil spesielt understreke at det er viktig for vegvesenet som byggherre å kunne trekke på kompetanse fra produksjonssiden.

       Departementet har lagt vekt på at organiseringen skal legge til rette for en effektiv produksjon. Et vesentlig forhold når det gjelder effektivitet, er å sikre en optimal utnyttelse av vegvesenets samlede produksjonsressurser. Dette tilsier etter departementets oppfatning at det bør være en sentral styring av ressursbruken i Vegdirektoratet, som innenfor en samlet ramme fastlegger hvor ressursene skal anvendes.

       Det vil gjennom en slik styring være en forutsetning at personalet skal kunne utføre arbeid over hele landet.

       Også for myndighetssiden vil en sterkere sentral styring og koordinering av ressursbruken kunne være rasjonell. Dette gjelder bl.a. byggherrekompetanse.

       Når vegvesenet sentralt har fastlagt ressursbruken, vil det berørte personalet være administrativt underlagt vegkontoret (produksjonssjefen eller myndighetssiden) og som hovedregel i det fylket der personalet benyttes.

       Departementet antar at det særlig er for de tyngre produksjonsoppgavene innenfor anlegg og strukturelt vedlikehold, at en sentral styring vil kunne gi en mer effektiv utnyttelse av ressursene.

       Vegdirektoratets styringsrett vil være knyttet både til dimensjoneringen av det totale produksjonsapparatet og fordelingen av ressursene.

       Statens vegvesen må sammen med departementet utvikle nærmere retningslinjer og kriterier for ordningen.

       Etter departementets oppfatning vil både en organisatorisk deling, der det skilles mellom byggherre- og produksjonsrollen, og en sentral ressursstyring bidra til en økt vektlegging av effektivitet.

       Departementet vil understreke at dette også vil kunne legge bedre til rette for at vegvesenet selv kan utføre arbeid som til nå har vært forbeholdt entreprenører. Forutsetningen er at vegvesenet kan være konkurransedyktig.

Organisatorisk løsning

       Utvalgets vurdering og forslag til organisatoriske løsninger går nærmere fram av kap. 4.4 i meldingen.

       Et samlet utvalg mener at både produksjonsvirksomheten og vegvesenets myndighetsoppgaver i dagens situasjon fortsatt bør organiseres innenfor Statens vegvesen, men har delt seg når det gjelder organisering av produksjonsvirksomheten i vegvesenet.

       Departementet er av den oppfatning at det er behov for organisatoriske endringer som gir et klarere skille mellom myndighet og produksjon enn hva som er tilfellet i Statens vegvesen i dag.

       Departementet tilrår i meldingen en modell med produksjon i alle fylker og der både myndighetsoppgaver og produksjonsoppgaver er under vegsjefen. Det vil dermed være bare én administrativ leder i hvert fylke underlagt Vegdirektoratet.

       For å oppnå en rolledeling mellom myndighet, spesielt byggherresiden, og produksjon tilrår departementet at det under vegsjefen opprettes en egen enhet for produksjonsoppgaver innenfor anlegg og vedlikehold, ledet av produksjonssjef. Denne enheten må være organisatorisk atskilt fra myndighetsdelen av vegkontoret.

       Departementet vil understreke at det innenfor den nye modellen vil være produksjonsenheter i alle fylker. Modellen vil dermed være godt tilpasset vegvesenets oppgavestruktur med mange små oppgaver, som tilsier en geografisk nærhet mellom myndighets- og produksjonsoppgavene.

       Tilsvarende bør det også i Vegdirektoratet opprettes en egen enhet med ansvar for produksjonsvirksomheten knyttet til fastlegging av rammebetingelser, styring og oppfølging m.v. Departementet vil ikke i denne meldingen ta stilling til organisering av myndighetssiden.

       Departementet mener at produksjonsvirksomheten skal kunne utføre oppdrag både i konkurranse med private og uten direkte konkurranse.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke at egenproduksjon i vegvesenet skal opprettholdes, bl.a. på grunn av oppgavestrukturen og behovet for kompetanseoverføring.

       Flertallet mener at engasjementet i egenregi/egenproduksjon bør opprettholdes på dagens nivå. Vegvesenets konkurranseevne i forhold til privat virksomhet må kunne dokumenteres tilfredsstillende.

       Flertallet har merket seg departementets vurdering om at regnskapsmessig skille mellom produksjons- og myndighetsdel, sammen med det nye økonomistyringssystemet i Statens vegvesen og forslaget til ny styringsmodell, vil gi godt grunnlag for tilfredsstillende dokumentasjon.

       Flertallet tar videre til etterretning at både myndighets- og produksjonsoppgaver fortsatt skal være underlagt vegsjefen, og at det under den enkelte vegsjef opprettes en stilling som produksjonssjef.

       Flertallet er kjent med at et mål med omorganiseringen er å styrke konkurranseevnen. Dette må bl.a. sikre sysselsettingen i Statens vegvesen.

       Flertallet vil understreke betydningen av en gjennomgående kompetanse mellom myndighets- og produksjonsdelen og det ansvar vegvesenet har for en tilstrekkelig dimensjonering i myndighetsdelen for å takle kravet om høy beredskap og service.

       Flertallet mener at dimensjoneringen av produksjonsenheten i Vegdirektoratet bør knyttes til produksjonsvirksomhetenes størrelse ute i fylkene.

       Flertallet har merket seg at det legges opp til sentral styring av ressursbruken, bl.a. av mannskap og maskiner.

       Flertallet vil understreke at denne styringen ikke må bli så omfattende og detaljert at det blir til hinder for et fleksibelt og effektivt driftsopplegg.

       Flertallet vil be om at det legges til rette for at det i de enkelte fylker er en « grunnstamme » av mannskap og maskiner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at det generelt for samfunnet er viktig å forvalte de økonomiske ressursene kostnadseffektivt. Dette gjelder på alle områder også innen offentlig sektor. I Norge blir vegsektoren tilført betydelige økonomiske ressurser fra samfunnet. En har selvsagt krav på at disse blir brukt så kostnadseffektivt som mulig. Konkurranse mellom ulike aktører er et viktig virkemiddel for å oppnå det.

       Disse medlemmene vil vise til at ECON Senter for økonomisk analyse har på oppdrag fra Holler-utvalget utført en analyse av konkurranseforholdene i entreprenørmarkedet og vegvesenets rolle. Analysen konkluderer med at det er tilfredsstillende konkurranse på de fleste områder innenfor bygging/vedlikehold av veier. Rapporten konkluderer med at konkurranseforholdene ikke er et selvstendig argument for Statens vegvesens drift i egenregi.

       Disse medlemmene kan heller ikke se at store byggeoppgaver i egenregi er nødvendig for å opprettholde eller utvide etatens kompetanse innen anlegg og drift. Disse medlemmene vil i den forbindelse peke på at andre offentlige, statlig eide selskaper har fått utført avanserte byggeoppgaver av private entreprenører. Denne ordningen har vist seg også å være lønnsom for byggherren.

       Disse medlemmene vil vise til at dette har videre tilført entreprenørnæringen høy kompetanse, og har også gitt den muligheter til via referanseprosjekter å markedsføre sine produkter utenfor landets grenser. I tillegg har ordningen medvirket til stor kreativitet fra de ulike aktørenes side hva angår løsningsforslag og produktutvikling.

       Disse medlemmene mener derfor at en på sikt bør vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å opprettholde en egen produksjonsvirksomhet i Statens vegvesen.

       Disse medlemmene er imidlertid enig med flertallet i Holler-utvalget om å divisjonalisere Statens vegvesen i en myndighetsdel og en produksjonsdel. Gjennom en slik organisering vil en få et bedre grunnlag for en endelig beslutning om behovet for produksjonsdelen i Statens vegvesen. Divisjonalisering vil også gi et bedre sammenligningsgrunnlag hva angår kostnadseffektivitet i produksjonsdivisjonen i Statens vegvesen målt mot private utbyggere. Dersom en skal få dette til, må produksjonsdivisjonen gis rammebetingelser som i størst mulig grad tilsvarer en organisering som selskap. En slik ordning vil være mest rettferdig, og vil gi like konkurransevilkår, og således gi et godt grunnlag for en eventuell senere vurdering av produksjonsdivisjonen. I tillegg vil en slik organisering være den som best løser mange av de troverdighetsproblemer som dagens ordning innebærer, og som departementets forslag til endringer ikke vil løse.

       Disse medlemmene vil foreslå:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan hvor produksjonsavdelingen i Statens vegvesen utskilles som eget aksjeselskap. »

       Disse medlemmene ser at Statens vegvesen på fylkesnivå vil ha behov for en viss beredskap og kompetanse, f.eks. akutt vedlikehold o.l. knyttet til den trafikkmessige driften. Dette kan løses ved at det opprettes en mindre avdeling under myndighetsdivisjonen, og at denne innenfor bestemte rammer kan utføre arbeid i egenregi og hente inn anbud fra produksjonsdivisjonen og i det private marked. Faste oppgaver innenfor trafikkrettet vedlikehold settes ut på anbud der produksjonsdivisjonen konkurrerer på lik linje med de private entreprenørene.