Nærings- og energidepartementet legger i proposisjonen frem en tilråding om å fatte beslutning om utbygging og drift av Nornefeltet og økt statlig deltakelse i enkelte felt.
Norne er et oljefelt med en overliggende gasskappe lokalisert om lag 85 km nord for Heidrunfeltet. Norne vil med dette bli den nordligste utbyggingen på norsk kontinentalsokkel hittil.
Nornefeltet vil bli bygget ut med et kombinert produksjons- og lagerskip og et undervanns brønnsystem. Oljen vil bli lastet direkte i skytteltankere. Samlede investeringer er i proposisjonen anslått til 7,9 mrd. 1994-NOK.
Oljeproduksjonen vil ved platårate være ca 160.000 fat/dag. Produksjonen er planlagt å skulle starte 1. juli 1997 og bli avsluttet i år 2012. Departementet viser til at denne fremdriftsplanen forutsetter at fabrikasjonen kan starte innen 1. mars 1995. En senere godkjennelse vil medføre en tilsvarende forsinkelse av produksjonsoppstarten.
Videre viser departementet til at Norneprosjektet vil medføre betydelige oppdrag for norsk industri og bidra til å styrke sysselsettingen i petroleumsrettede næringer.
Med departementets hovedprisbane har Norne en nåverdi og internrente før skatt på henholdsvis 23,2 mrd. 1994-NOK og 48,4 %. Prosjektets balansepris er om lag 42 1994-NOK pr. fat. Departementet vurderer lønnsomheten for Norneprosjektet som meget tilfredsstillende.
Statoil som er operatør for Norne, anslår de utvinnbare ressursene til 72,4 mill. Sm3 olje og 15 mrd. Sm3 gass. Oljedirektoratets anslag er 69,2 mill. Sm3 olje og 15 mrd. Sm3 gass.
Statoils deltakerinteresse, etter utøvelse av statens opsjon på andelsøkning, er 70 %, fordelt med 55 % på statens direkte økonomiske engasjement og 15 % på Statoils økonomiske andel.
Rettighetshaverne anbefaler at driftsenheten og basevirksomheten for Norne blir lokalisert til henholdsvis Stjørdal og Kristiansund. Departementet vil imidlertid vente med å ta stilling til lokalisering av driftsenhet og baser inntil det er større klarhet om den fremtidige lete- og utbyggingsaktiviteten i Norskehavet. Dette spørsmålet blir således ikke ralitetsbehandlet i denne proposisjonen.
I del I i proposisjonen er det gitt en utførlig gjennomgang av plan for utbygging og drift av Nornefeltet, og departementets merknader til denne.
Det er også tatt inn et eget avsnitt om konsekvensutredninger.
Departementet viser til at rettighetshaverne har som et vedlegg til feltutbyggingsplanen for Norne, utarbeidet en konsekvensutredning i henhold til § 15 i forskrift til lov om petroleumsvirksomhet og i samsvar med Nærings- og energidepartementets retningslinjer for konsekvensutredninger for petroleumsvirksomheten.
Utredningen gir en oversikt over de fordeler og ulemper en gjennomføring av plan for utbygging og drift antas å få for annen næringsvirksomhet og allmenne interesser, samt forslag til avbøtende tiltak. Utredningen omfatter regionale og sosioøkonomiske konsekvenser av utbyggingen, og biofysiske konsekvenser for det marine miljø og kystområdene.
Konsekvensutredningen har vært på offentlig høring til berørte parter, herunder departementer, fylkeskommuner, kommuner, samt nærings- og miljøorganisasjoner.
Det er videre i proposisjonen presentert et sammendrag av miljø- og fiskerimessige konsekvenser av utbyggingen, samt kommentarer fra høringsinstanser.
Departementet legger opp til å tildele 15. konsesjonsrunde i 4. kvartal 1995. Det er aktuelt å tildele flere blokker i Norskehavet, bl.a. Vøringområdet. Basene på Helgeland er aktuelle for å betjene deler av letevirksomheten i Norskehavet. Dessuten vil det bli boret flere letebrønner i Norskehavet i inneværende år med gode muligheter for funn, både ved Nornefeltet og lenger sør på Haltenbanken.
I løpet av 1995 mener departementet en således bør få en bedre oversikt over den fremtidige lete- og utbyggingsaktiviteten i Norskehavet. Departementet viser til at flere av høringsinstansene har fremholdt at Statoils konsekvensutredning ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for nye feltutbygginger og fremtidig aktivitet i Norskehavet.
En beslutning om lokalisering av driftsenhet og baser for Norne er ikke tidskritisk, og kan utsettes i minst ett år uten at det skaper vesentlige problemer for operatørenes driftsforberedelser.
Departementet vil be Statoil utarbeide et tillegg til konsekvensutredningen som tar hensyn til nye momenter og de endrete forutsetninger. Tilleggsutredningen vil bli undergitt en offentlig høring, hvoretter departementet vil fremme lokaliseringssaken for Stortinget.
I del II av proposisjonen er omhandlet departementets anbefaling med hensyn til økt statlig deltakelse i feltene Visund, Hermod, Midgard, Smørbukk og Smørbukk Sør.
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (1994-1995) Nærings- og energidepartementet, sluttet Stortinget seg til departementets anbefaling om at retten til økt statlig deltakelse frafalles for alle uoppdagede ressurser på norsk kontinentalsokkel, for alle oppdagede ressurser i Barentshavet og for felt med antatte, oppdagede ressurser mindre enn i størrelsesorden 50 mill. tonn oljeekvivalenter (toe).
Retten til økt statlig deltakelse ble beholdt for feltene Hermod, Midgard, Norne, Smørbukk, Smørbukk Sør og Visund.
Departementet anbefaler at Statoils deltakerinteresser i utvinningstillatelsene 062, 074 og 094, for så vidt gjelder Midgard-, Smørbukk- og Smørbukk Sør-feltene, fastsettes til 65 %, fordelt med 51 % på statens direkte økonomiske engasjement og 14 % på Statoils økonomiske andel. I utvinningstillatelse 134, for så vidt gjelder Smørbukkfeltet, anbefaler departementet at Statoils deltakerinteresse fastsettes til 60 % fordelt med 44 % på statens direkte økonomiske engasjement og 16 % på Statoils økonomiske andel. Statoils deltakerinteresse i Smørbukk og Smørbukk Sør fastsettes med forbehold om at det foreligger en samordningsløsning innen 1. mars 1995 som innebærer felles utbygging med samme operatør og en hensiktsmessig felles belsutningsstruktur.
Departementet viser til at de bevilgningsmessige konsekvensene for SDØE i 1995 som følge av Norneutbyggingen og økt statlig deltakelse i feltene Norne, Visund, Hermod, Midgard, Smørbukk og Smørbukk Sør knytter seg til kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten og kap. 2800/5800 Statens petroleumsfond.
Kap. 2440, post 24 Driftsresultat, foreslås økt med 230 mill. kroner som følge av at lete- og feltutviklingskostnadene øker med 123 mill. kroner, driftsutgiftene øker med 43 mill. kroner og kalkulatoriske renter øker med 64 mill. kroner. Økningen under lete- og feltutviklingskostnader er i sin helhet knyttet til økt statlig deltakelse som medfører at staten fra og med 1995 må bære en større andel av kostnadene. Av økningen på totalt 123 mill. kroner er 32 mill. kroner knyttet til økt statlig deltakelse i Nornefeltet, 22 mill. kroner i Visundfeltet, 18 mill. kroner i Hermodfeltet og 51 mill. kroner i feltene Midgard, Smørbukk og Smørbukk Sør.
Kap. 2440, post 30 Investeringer foreslås økt med 2.054 mill. kroner. Kap. 5440, post 80 Renter foreslås økt med 64 mill. kroner.
Departementet viser til at ovennevnte endringer medfører en reduksjon av statens samlede kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten på 2.220 mill. kroner. I samsvar med dette foreslås kap. 2800, post 50 Overføring til fondet og kap. 5800 Overføring fra fondet, redusert med 2.220 mill. kroner.
Innledning
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Breimo, Frøiland, Gaundal, Gjul, Hegna og Bekkemellem Orheim, fra Senterpartiet, lederen, Enoksen og Giil, fra Høyre, Fatland og Finstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Chaffey, fra Kristelig Folkeparti, Frafjord Johnson, og medlemmet Hillgaar, vil vise til at en rekke prinsipielle petroleumspolitiske spørsmål ble avklart dels gjennom behandlingen av St.meld. nr. 26 (1993-1994) (« Petroleumsmeldingen ») og dels gjennom behandlingen av budsjettproposisjonen, St.prp. nr. 1 (1994-1995). Komiteen viser i den forbindelse til Innst.S.nr.180 (1993-1994) og B.innst.S.nr.9 (1994-1995) og til partienes respektive særmerknader i disse innstillingene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, har merket seg at departementet mener at spørsmålet om lokalisering av driftsenhet og basevirksomhet for Nornefeltet kan utsettes. Dette begrunnes med at mulige utbyggingsavklaringer for flere felt på Haltenbanken og økt leteaktivitet i Norskehavet knyttet til 15. konsesjonsrunde bør ses i sammenheng med Nornes drifts- og baselokalisering.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre og medlemmet Hillgaar, tar til etterretning at Stortinget i denne omgang ikke er invitert til, og heller ikke har fått seg forelagt et beslutningsgrunnlag for å fatte lokaliseringsbeslutninger nå. Dette flertallet har videre merket seg at departementet vil be Statoil utarbeide et tillegg til den foreliggende konsekvensutredning hvor nye eventuelle feltutbygginger og fremtidig aktivitet i Norskehavet inngår i lokaliseringsvurderingene.
Dette flertallet forutsetter ellers at operatør/lisensen i tiden frem til lokaliseringsavklaring skal fattes ikke foretar seg disposisjoner eller på annen måte handler slik at lokaliseringsforutsetningene blir « manipulert ».
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at departementet har foreslått utsetting av lokaliseringsspørsmålet vedrørende driftsorganisasjonen og basevirksomheten for Nornefeltet. Dette medlem finner det uheldig at Stortinget således ikke er invitert til eller har fått seg forelagt et beslutningsgrunnlag som gjør at en på vanlig måte kan ta stilling til lokalisering av drifts- og basevirksomheten parallelt med behandling av plan for utbygging og drift av det aktuelle feltet. Etter Kristelig Folkepartis vurdering er det naturlig at disse forhold sees i sammenheng. Dette er også knyttet til de distriktspolitiske hensyn om å la flere regioner ta del i verdiskapningen fra denne typen virksomhet. Dette medlem viser i så måte til øvrige merknader og det utsettelsesforslag som er referert nedenfor.
Utbygging og driftsplan
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, har merket seg at operatøren har oppdatert utbyggingsplanen etter at plan for utbygging og drift (PUD) ble oversendt departementet bl.a. med ytterligere kostnadsreduksjoner som resultat. Flertallet konstaterer at Norne synes å bli et av de mest kostnadseffektive feltutbygginger på norsk sokkel til nå.
Flertallet har ellers merket seg at det er små avvik mellom Statoil og Oljedirektoratets reserveanslag. Flertallet har videre merket seg at det er mulig å velge utvinningsstrategi som både ivaretar hensynet til en høy utvinningsgrad av olje og muligheter for å ta ut gassreservene og at det teknisk skal legges til rette for en slik ressursforvaltning.
Flertallet konstaterer ellers at anvendelse av nye prosjektgjennomføringsprinsipper og derav relativt lavt investeringsbehov bidrar til at også de løpende driftsutgifter senkes i forhold til eldre utbygginger.
Flertallet har ellers merket seg at selve utbyggingen av Nornefeltet kan representere en sysselsettingseffekt på i alt inntil 17.500 årsverk og at driftsfasen vil representere ca 1.000 årsverk pr. år.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norne-utbyggingen er den første utbygging som har lagt til grunn de tids- og kostnadsbesparende tiltak som en har arbeidet med i Forum for utbygging og drift og som er anbefalt i det såkalte NORSOK-arbeidet. I lys av den konkurransesituasjon norsk sokkel nå står overfor ser dette medlem behovet for og nødvendigheten av denne typen prosesser, noe som også ble understreket i Innst.S.nr.180 (1993-1994). Det kan derfor synes lite konsekvent å gå inn for utsettelse av utbyggingsvedtaket for Nornefeltet.
Dette medlem vil imidlertid understreke at det nettopp ved anvendelse av tids- og kostnadsbesparende tiltak er svært viktig å sørge for at sentrale samfunnsmessige hensyn ikke får lavere prioritet. Etter dette medlems vurdering gjelder dette ikke minst gjennomføring av tilfredsstillende konsekvensanalyser. Det er Regjeringens ansvar å sørge for at det foreligger et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for Stortinget når saken oversendes til behandling. Dette medlem kan ikke se at dette hensyn er tilstrekkelig ivaretatt.
Konsekvensutredninger/Avbøtende tiltak
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre og medlemmet Hillgaar, er innforstått med at driftsfasen vil måtte medføre visse utslipp til både sjø og luft. Bl.a. vil CO2-utslippene fra Norne under normal drift bli på 370.000 tonn pr. år, eller i overkant av 1 % av Norges totale utslipp.
Statoil konkluderer i konsekvensutredningen likevel med at det ikke kan påvises enkeltkonsekvenser eller sum av konsekvenser for miljø og fiskerier av et omfang som kan reise spørsmål om Norne bør bygges ut eller ikke. Flertallet har videre merket seg at Statoil i tillegg til allerede implementerte miljøforbedrende tiltak har til vurdering ytterligere avbøtende tiltak som:
| - |
reinjeksjon av produsert vann, |
| - |
oppsamling av produksjons- og borevæsker, |
| - |
installasjon av varmegjenvinningsenhet for å redusere energiforbruket og dermed også CO2-utslippene, |
| - |
tilrettelegge for lav-NOx-forbrenning i turbinene, |
| - |
resirkulering av fakkelgass, |
| - |
utplassering av NOFO-lenser permanent på stand-by skip, |
| - |
bruk av dispergeringsmidler. |
Flertallet har registrert at det fra enkelte høringsinstanser har fremkommet en del kritiske merknader til konsekvensutredningen. Dette gjelder bl.a. forhold knyttet til risiko ved transport av olje fra Norne, spørsmål om å etablere et trafikkseparasjonssystem, langtidseffektene av utslipp av olje og kjemikalier m.m. Flertallet har merket seg at departementet vil følge opp de viktigste innvendingene/problemstillingene med Statoil og at eventuelle pålegg om ytterligere tiltak baseres på aksepterte kost/nytte-prinsipper etter departementets nærmere vurdering.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Norne ligger i området Nordland II, der de fysiske og økologiske forholdene skiller seg betydelig fra det man har erfaring med i Nordsjøen. Disse medlemmer vil minne om at Norne er lokalisert i et område som er et av de mest miljøfølsomme som er vurdert åpnet for oljevirksomhet. Dessuten ligger Norne i et område som har stor betydning for fiskeriene, og hvor større utslipp av olje vil kunne medføre store konsekvenser for fiskebestandene.
Disse medlemmer viser til at Nordland II, sammen med Nordland I og II, Trøndelag I Vest, Trøndelag II, Møre I og Møre Sør, ble åpnet før den nye petroleumsloven trådte i kraft 1985. Åpning av disse områdene ble derfor gjort uten forutgående konsekvensutredninger, slik petroleumsloven nå krever.
Disse medlemmer er bekymret over at dette medfører at oljevirksomheten i disse områdene planlegges, utredes og realiseres « bit for bit », uten at de totale virkningene for miljø og samfunn blir utredet og gjenstand for politisk behandling.
Disse medlemmer mener at i områder der konsekvensutredning ikke er gjennomført forut for åpning for letevirksomhet, bør det gjennomføres en tilsvarende utredning før en eventuell utbyggingsfase.
Disse medlemmer mener dessuten at en utredning forut for driftsfasen må ta for seg miljøkonsekvensene av oljevirksomheten i området generelt, og ikke begrense seg til konsekvenser og risiko knyttet til utbygging og drift av det aktuelle feltet.
Disse medlemmer mener at en generell konsekvensutredning burde vært gjennomført før man vedtar første utbygging i Nordland II. Den foreliggende konsekvensutredningen behandler ikke de potensielle samlede miljøkonsekvensene og risikoer ved utbygging av et realistisk antall installasjoner i området Nordland II og tilgrensende havområder. Dette til tross for at flere høringsinstanser understreket betydningen av slike utredninger i sine kommentarer til det foreslåtte konsekvensutredningsprogrammet.
Disse medlemmer har merket seg at Nærings- og energidepartementet i brev av 28. februar 1994 anmodet Statoil om å utrede de generelle virkningene av petroleumsvirksomhet i området. Disse medlemmer kan ikke se at dette er fulgt opp i den foreliggende konsekvensutredning.
Disse medlemmer mener at den foretatte konsekvensutredningen er utilstrekkelig, og at det har kommet til dels sterke innvendinger mot denne, fra flere av høringsinstansene. Både Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Norges Fiskarlag, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har innvendinger mot konsekvensutredningen.
Disse medlemmer mener at den foreliggende konsenvensutredningen ikke gir Stortinget et godt nok beslutningsgrunnlag for å åpne for utbygging av Nornefeltet.
Disse medlemmer mener at som grunnlag for en vurdering av utbygging av Nornefeltet, må det foreligge en generell konsekvensutredning hvor Norneutbyggingen vurderes i sammenheng med andre eksisterende og mulige framtidige feltutbygginger i området, slik at en får en oversikt over de samlede virkningene.
Disse medlemmer ser det som prinsipielt riktig og naturlig å vurdere lokaliseringsspørsmålet i samband med at en vurderer plan for utbygging og drift av Nornefeltet. Disse medlemmer viser til at Stortinget i denne omgang ikke er invitert til og heller ikke har fått seg forelagt et beslutningsgrunnlag for å gjøre vedtak om lokalisering nå. Dette er også et moment som taler for at en bør vente med å ta stilling til utbygging av Nornefeltet til saken er ferdig utredet.
Disse medlemmer mener at det på prinsipielt grunnlag bør være en distriktspolitisk målsetting at flere regioner får ta del i verdiskapinga som følge av oljeaktiviteten.
Disse medlemmer viser til at utbyggingsplanen er basert på at assosiert gass som produseres samtidig med oljen, blir tilbakeført i reservoaret.
Disse medlemmer viser til at etter Oljedirektoratets vurderinger vil en utvinningsstrategi basert på ren vanninjeksjon og eksport av gass gi bedre lønnsomhet. Disse medlemmer mener at ressursmessige hensyn såvel som økonomiske hensyn taler for at planen for utbygging og drift også bør omfatte en plan for framtidig utnytting av gassen.
På bakgrunn av at oljeproduksjonen på norsk sokkel har økt sterkt og fortsatt er økende en tid framover, mener disse medlemmer at en forskyving i tid vil bidra til en produksjonsutvikling som samfunnsmessig sett vil være fordelaktig. Dette gjelder bl.a. hensynet til en bærekraftig ressursforvaltning, Stortingets målsetting om stabilisering av CO2-utslippene, og hensyn til prisutviklingen.
Disse medlemmer mener det er ønskelig å få en samlet plan for olje- og gassutvinning på norsk sokkel. En slik plan bør særlig vektlegge miljø og bærekraftig ressursutnytting, sysselsettings- og distriktspolitiske hensyn.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:
« Utbygging av Nornefeltet blir utsatt til det er foretatt tilfredsstillende konsekvensutredninger og spørsmålet om lokalisering av drifts- og basefunksjonen er utredet. »
« Stortinget ber Regjeringa om å legge fram et forslag til samlet plan for petroleumsvirksomheten på etablerte felt kombinert med en utbyggingsplan for nye felt, der hensynet til miljø og bærekraftig ressursutnytting, sysselsetting og distrikspolitiske hensyn blir vektlagt. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil gå imot en utbygging av Nornefeltet slik Regjeringen foreslår. Dette medlem mener det er galt å gå inn for en utbygging fordi:
| - |
En utbygging av Nornefeltet vil bety at en setter igang oljevirksomhet i et område som er et av de mest miljøfølsomme som noengang er åpnet for oljevirksomhet. |
| - |
Området er svært værutsatt og dekker noen av Norges viktigste områder for sjøfugl og noen av de viktigste fiskeriområdene i det nordlige Atlanterhavet. En ulykke vil derfor få svært dramatiske konsekvenser for ressurser og miljø. |
| - |
Utbygging av Norne innebærer en flytting av oljevirksomheten lenger nordover og inn i områder som til nå har vært uten regulær olje- og gassproduksjon. |
| - |
Nornefeltet vil øke Norges CO2-utslipp med 370.000 tonn årlig. Det tilsvarer omlag 1 % av Norges årlige utslipp. Dette vil gjøre det enda vanskeligere å nå viktige globale miljømålsettinger. |
| - |
Nornefeltet vil øke norsk oljeproduksjon på et tidspunkt der oljeutvinningstempoet allerede er rekordhøyt og langt over de målsettinger og prognoser som ble lagt for få år siden. Dette vil bidra til at verdensmarkedsprisen på olje går ned. |
| - |
Det finnes i dag ingen nødvendig infrastruktur for å gjøre bruk av gassen i Nornefeltet. En utbygging av Norne betyr derfor et økt press for å bygge ut gassfelt på Haltenbanken framfor å konsentrere videre utbygging av gassfelt til den nordlige delen av Nordsjøen.
|
Miljøkonsekvenser
Dette medlem viser til at viktige høringsinstanser som Miljøverndepartementet, Statens Forurensningstilsyn, Direktoratet for Naturforvaltning, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom er svært kritiske til den konsekvensutredningen som er utarbeidet av Statoil.
Dette medlem vil blant annet framheve at det innenfor risikoområdet ved oljeutslipp finnes omlag 20 sjøfuglbestander med internasjonal verneverdi og at risikoområdet regnes som landets viktigste hekkeområde for de fleste av Norges sjøfugler. Landets største fuglefjell, Røst, vil bli berørt med mer enn 90 % sannsynlighet ved en eventuell ukontrollert utblåsning fra Norne.
Dette medlem vil også framheve at kyststrekningen mellom Nord-Trøndelag og Troms inneholder 41 % av de registrerte vassdragene i Norge med bestander av laks. Det er gjort få undersøkelser av effekten av oljeutslipp på laksevandringer.
Totalutslippet av NOx er 1.265 tonn på årsbasis og representerer et betydelig bidrag til forsuringen av Midt-Norge. I flere kystnære områder er tålegrensen for tilførsler av sterke syrer allerede overskredet ifølge høringsuttalselsen fra Direktoratet for Naturforvaltning.
Oljetempo og CO2-utslipp
Dette medlem vil videre peke på at Nornefeltet ifølge den framlagte planen vil nå platånivå på omlag 160.000 fat om dagen allerede i 1998 og dette produksjonsnivået vil holde seg i 3-4 år. Etter år 2001 vil oljeproduksjonen gå raskt nedover. Det innebærer at Norne vil produsere olje samtidig som øvrig norsk oljeproduksjon er på sitt historisk høyeste nivå.
Dette medlem mener at det er svært dårlig ressursutnyttelse å legge opp til en slik profil på norsk oljeproduksjon. Etter å ha blitt verdens nest største nettoeksportør av råolje på rekordtid skal produskjonen reduseres dramatisk fordi ressursene er uttømt. En mer gradvis utbygging av olje- og gassproduksjonen der en først og fremst bruker midler på å øke utvinningsgraden fra felter som allerede er i produksjon vil forlenge Norges levetid som oljenasjon, bidra til å øke oljeprisen og sørge for mer stabil sysselsetting i denne næringen.
Dette medlem vil videre peke på at under normal drift vil Norne medføre årlige utslipp av CO2 på 370.000 tonn pr. år, noe som er i overkant av 1 % av Norges årlige totale utslipp. En utbygging av Norne vil derfor gjøre det vanskeligere å nå målsettingen og å stabilisere utslippene på 1989-nivå innen år 2000, og gjøre det enda vanskeligere å nå Brundtland-kommisjonens mål om å redusere energiproduksjonen i den industrialiserte verden med 50 % innen år 2025.
Dette medlem vil også minne om at en utbygging av Norne ikke vil ha noen betydning i forhold til å erstatte forurensende energi på kontinentet med noe renere naturgass. Ettersom Nornefeltet i all hovedsak er et oljefelt og det heller ikke er lagt fram planer for gassdisponering, vil gassreservene i feltet bli tilbakeført til reservoaret. Mangelen på infrastruktur for gassutnyttelse vil imidlertid kunne føre til et press for å bygge ut flere nye gassfelt på Haltenbanken og ytterligere øke utvinningstempoet på norsk sokkel.
Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
« Nornefeltet bygges ikke ut. »
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Nornefeltet er lokalisert i Nordland II, et område som ligger i nærheten av områder Kristelig Folkeparti foreslo ikke åpnet for leting i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 26 (1993-1994). Nordland II ble åpnet før petroleumslovens ikrafttredelse og derfor også uten forutgående konsekvensutredninger. Dette, samt det faktum at området er regnet som et av de økologisk mest sårbare som er åpnet for oljevirksomhet på norsk sokkel tilsier svært grundige konsekvensutredninger for det enkelte felt. Kravene til slike utredninger bør være tilsvarende de som stilles forut for åpning av nye områder. Dette understrekes av at influensområdet for Norne dekker noen av de viktigste fiskeriområdene i det nordlige Atlanterhav, noen av landets viktigste områder for sjøfugl og et av de viktigste områdene for akvakultur. Når det gjelder spørsmål knyttet til konsekvensutredninger for øvrig viser dette medlem til merknader og forslag i Innst.S.nr.180 (1993-1994).
Dette medlem viser til at utbygger, i dette tilfelle Statoil, på den teknologiske siden har lagt vekt på miljøhensyn og planlagt en rekke miljøforberedende og avbøtende tiltak. Selskapets konsekvensutredning har også fått god kritikk fra miljøfaglig hold når det gjelder vurderingen av akutte utslipp i forbindelse med en utblåsning og tildels også utslipp til luft. På mange andre punkter har imidlertid utredningen fått relativt sterk kritikk. Dette medlem vil i denne sammenheng særlig vise til høringsuttalelsene fra Miljøverndepartementet, Statens Forurensningstilsyn, Direktoratet for Naturforvaltning og Fiskeridepartementet som er oversendt komiteen den 20. januar 1995. Kritikken gjelder bl.a. vurderingen av de samlede effekter og langtidseffektene av utslipp fra offshorevirksomheten i området, vurdering og tiltak vedrørende utslipp til vann, mangler ved NOx-utredninger, vurdering av risikoen ved skipstransport av olje, oljevernberedskapen, samt utilfredsstillende konsekvensutredninger i forhold til sjøfuglbestandene.
Dette medlem vil i denne sammenheng vise til at flere av disse forholdene ble påpekt i forbindelse med behandlingen av utredningsprogrammet og at manglene ifølge de samme høringsinstanser i liten grad er blitt fulgt opp i konsekvensutredningen. Likeledes kan dette medlem ikke se at det har skjedd en tilfredsstillende oppfølging av Nærings- og energidepartementets anmodning (jf. brev av 28. februar 1994) vedrørende utredning av de generelle virkninger av petroleumsvirksomheten i området. På en rekke av de ovennevnte punkter har Nærings- og energidepartementet i St.prp. nr. 25 (1994-1995) vist til at spørsmålene vil bli tatt opp med Statoil med sikte på å få forholdene tilfredsstillende utredet. Etter dette medlems vurdering er det Regjeringens ansvar å sørge for at slike forhold er avklart og utredet før Stortinget fatter sin beslutning.
Dette medlem vil i tillegg vise til at den forskyvning i tid som en utsettelse representerer kan bidra til et jevnere utvinningstempo av olje og gass på norsk sokkel, slik Kristelig Folkeparti har gått inn for.
På grunnlag av ovennevnte premisser fremmer dette medlem følgende forslag:
« Utbygging av Nornefeltet utsettes til det foreligger tilfredsstillende konsekvensutredninger og til spørsmålet om lokalisering av drifts- og basefunksjonene er utredet. »
Økt statlig deltagelse i Norne og enkelte andre felt
Komiteen viser til at de prinsipielle sider ved fortsatt bruk av glideskala på eldre lisenser ble drøftet i Innst.S.nr.180 (1993-1994) (Petroleumsmeldingen) og konkludert i forbindelse med behandlingen av budsjettproposisjonen for 1995. Regjeringen fikk da flertall for at glideskalaordningen bortfaller for alle gamle lisenser med glideskalabetingelser og hvor utbyggingsvedtak ikke var fattet. Seks navngitte lisenser ble unntatt fra fritaket.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, tar til etterretning at departementet på ovennevnte bakgrunn har foreslått full glideskalautøvelse for Norne.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til eget forslag om å avstå fra utøvelse av glideskala for Norne og fem andre lisenser. Disse medlemmer vil likevel varsle at Høyre i tråd med behandlingen av St.meld. nr. 26 (1993-1994) (Petroleumsmeldingen) subsidiært vil støtte Regjeringens forslag slik det fremgår av proposisjonen.
Komiteen har videre merket seg at departementet har fremsatt tilbud om økt statlig deltagelse før utbyggingsplan foreligger for Visundfeltet, Hermodfeltet, Midgardfeltet og Smørbukk, Smørbukk Sør-feltene. Komiteen viser i den forbindelse til proposisjonen og konstaterer at samtlige rettighetshavere har akseptert tilbudene.
Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar viser til at disse medlemmer senest i Innst.S.nr.180 (1993-1994) fremmet forslag om å oppheve glideskalaordningen for alle lisenser, men støttet i B.innst.S.nr.9 (1994-1995) subsidiært Regjeringens opplegg. Disse medlemmer understreket imidlertid behovet for nøye å vurdere hel eller delvis avståelse fra bruk av glideskala også for de seks navngitte unntakene fra hovedregelen om glideskalabortfall. Disse medlemmer konstaterer at departementet med et par unntak har foreslått full glideskalautøvelse.
Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning at hensynet til de mer langsiktige mål for et tilfredsstillende aktivitetsnivå på sokkelen ville være best tjent med at glideskala ble frafalt for Norne og de fem øvrige lisenser og fremmer følgende forslag:
« Adgangen til å utøve glideskala for lisensene Norne, Visund, Hermod, Midgard, Smørbukk og Smørbukk Sør benyttes ikke. »
Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Utbygging av Nornefeltet utsettes til det foreligger tilfredsstillende konsekvensutredninger og til spørsmålet om lokalisering av drifts- og basefunksjonene er utredet.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringa om å legge fram et forslag til samlet plan for petroleumsvirksomheten på etablerte felt kombinert med en utbyggingsplan for nye felt, der hensynet til miljø og bærekraftig ressursutnytting, sysselsetting og distriktspolitiske hensyn blir vektlagt.
Forslag fra Høyre og medlemmet Hillgaar:
Forslag 3
Adgangen til å utøve glideskala for lisensene Norne, Visund, Hermod, Midgard, Smørbukk og Smørbukk Sør benyttes ikke.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 4
Nornefeltet bygges ikke ut.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I.
Stortinget samtykker i at Den norske stats oljeselskap a.s. kan delta i utbygging og drift av Nornefeltet i samsvar med Nærings- og energidepartementets anbefaling og denne innstilling.
II.
Stortinget samtykker i at Den norske stats oljeselskap a.s. øker den samlede statlige deltakerinteressen i feltene Visund, Hermod, Midgard, Smørbukk og Smørbukk Sør i samsvar med Nærings- og energidepartementets anbefaling.
III.
På statsbudsjettet for 1995 gjøres følgende endringer:
Utgifter:
|
Kap. 2440 |
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten |
|
24 |
Driftsresultat, overskudd, reduseres med |
kr 230.000.000 |
|
30 |
Investeringer, økes med |
kr 2.054.000.000 |
|
Kap. 2800 |
Statens petroleumsfond |
|
50 |
Overføring til fondet, reduseres med |
kr 2.220.000.000
|
Inntekter:
|
Kap. 5440 |
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten |
|
80 |
Renter, økes med |
kr 64.000.000 |
|
Kap. 5800 |
Statens petroleumsfond |
|
50 |
Overføring fra fondet, reduseres med |
kr 2.220.000.000
|
|
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 7. februar 1995.
|
| Ragnhild Queseth Haarstad, |
Gunnar Fatland, |
Paul Chaffey, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |