1. Innledning og sammendrag

  Nærings- og energidepartementet legger i proposisjonen frem en tilråding om å fatte beslutning om utbygging og drift av Nornefeltet og økt statlig deltakelse i enkelte felt.

       Norne er et oljefelt med en overliggende gasskappe lokalisert om lag 85 km nord for Heidrunfeltet. Norne vil med dette bli den nordligste utbyggingen på norsk kontinentalsokkel hittil.

       Nornefeltet vil bli bygget ut med et kombinert produksjons- og lagerskip og et undervanns brønnsystem. Oljen vil bli lastet direkte i skytteltankere. Samlede investeringer er i proposisjonen anslått til 7,9 mrd. 1994-NOK.

       Oljeproduksjonen vil ved platårate være ca 160.000 fat/dag. Produksjonen er planlagt å skulle starte 1. juli 1997 og bli avsluttet i år 2012. Departementet viser til at denne fremdriftsplanen forutsetter at fabrikasjonen kan starte innen 1. mars 1995. En senere godkjennelse vil medføre en tilsvarende forsinkelse av produksjonsoppstarten.

       Videre viser departementet til at Norneprosjektet vil medføre betydelige oppdrag for norsk industri og bidra til å styrke sysselsettingen i petroleumsrettede næringer.

       Med departementets hovedprisbane har Norne en nåverdi og internrente før skatt på henholdsvis 23,2 mrd. 1994-NOK og 48,4 %. Prosjektets balansepris er om lag 42 1994-NOK pr. fat. Departementet vurderer lønnsomheten for Norneprosjektet som meget tilfredsstillende.

       Statoil som er operatør for Norne, anslår de utvinnbare ressursene til 72,4 mill. Sm3 olje og 15 mrd. Sm3 gass. Oljedirektoratets anslag er 69,2 mill. Sm3 olje og 15 mrd. Sm3 gass.

       Statoils deltakerinteresse, etter utøvelse av statens opsjon på andelsøkning, er 70 %, fordelt med 55 % på statens direkte økonomiske engasjement og 15 % på Statoils økonomiske andel.

       Rettighetshaverne anbefaler at driftsenheten og basevirksomheten for Norne blir lokalisert til henholdsvis Stjørdal og Kristiansund. Departementet vil imidlertid vente med å ta stilling til lokalisering av driftsenhet og baser inntil det er større klarhet om den fremtidige lete- og utbyggingsaktiviteten i Norskehavet. Dette spørsmålet blir således ikke ralitetsbehandlet i denne proposisjonen.

       I del I i proposisjonen er det gitt en utførlig gjennomgang av plan for utbygging og drift av Nornefeltet, og departementets merknader til denne.

       Det er også tatt inn et eget avsnitt om konsekvensutredninger.

       Departementet viser til at rettighetshaverne har som et vedlegg til feltutbyggingsplanen for Norne, utarbeidet en konsekvensutredning i henhold til § 15 i forskrift til lov om petroleumsvirksomhet og i samsvar med Nærings- og energidepartementets retningslinjer for konsekvensutredninger for petroleumsvirksomheten.

       Utredningen gir en oversikt over de fordeler og ulemper en gjennomføring av plan for utbygging og drift antas å få for annen næringsvirksomhet og allmenne interesser, samt forslag til avbøtende tiltak. Utredningen omfatter regionale og sosioøkonomiske konsekvenser av utbyggingen, og biofysiske konsekvenser for det marine miljø og kystområdene.

       Konsekvensutredningen har vært på offentlig høring til berørte parter, herunder departementer, fylkeskommuner, kommuner, samt nærings- og miljøorganisasjoner.

       Det er videre i proposisjonen presentert et sammendrag av miljø- og fiskerimessige konsekvenser av utbyggingen, samt kommentarer fra høringsinstanser.

       Departementet legger opp til å tildele 15. konsesjonsrunde i 4. kvartal 1995. Det er aktuelt å tildele flere blokker i Norskehavet, bl.a. Vøringområdet. Basene på Helgeland er aktuelle for å betjene deler av letevirksomheten i Norskehavet. Dessuten vil det bli boret flere letebrønner i Norskehavet i inneværende år med gode muligheter for funn, både ved Nornefeltet og lenger sør på Haltenbanken.

       I løpet av 1995 mener departementet en således bør få en bedre oversikt over den fremtidige lete- og utbyggingsaktiviteten i Norskehavet. Departementet viser til at flere av høringsinstansene har fremholdt at Statoils konsekvensutredning ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for nye feltutbygginger og fremtidig aktivitet i Norskehavet.

       En beslutning om lokalisering av driftsenhet og baser for Norne er ikke tidskritisk, og kan utsettes i minst ett år uten at det skaper vesentlige problemer for operatørenes driftsforberedelser.

       Departementet vil be Statoil utarbeide et tillegg til konsekvensutredningen som tar hensyn til nye momenter og de endrete forutsetninger. Tilleggsutredningen vil bli undergitt en offentlig høring, hvoretter departementet vil fremme lokaliseringssaken for Stortinget.

       I del II av proposisjonen er omhandlet departementets anbefaling med hensyn til økt statlig deltakelse i feltene Visund, Hermod, Midgard, Smørbukk og Smørbukk Sør.

       I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (1994-1995) Nærings- og energidepartementet, sluttet Stortinget seg til departementets anbefaling om at retten til økt statlig deltakelse frafalles for alle uoppdagede ressurser på norsk kontinentalsokkel, for alle oppdagede ressurser i Barentshavet og for felt med antatte, oppdagede ressurser mindre enn i størrelsesorden 50 mill. tonn oljeekvivalenter (toe).

       Retten til økt statlig deltakelse ble beholdt for feltene Hermod, Midgard, Norne, Smørbukk, Smørbukk Sør og Visund.

       Departementet anbefaler at Statoils deltakerinteresser i utvinningstillatelsene 062, 074 og 094, for så vidt gjelder Midgard-, Smørbukk- og Smørbukk Sør-feltene, fastsettes til 65 %, fordelt med 51 % på statens direkte økonomiske engasjement og 14 % på Statoils økonomiske andel. I utvinningstillatelse 134, for så vidt gjelder Smørbukkfeltet, anbefaler departementet at Statoils deltakerinteresse fastsettes til 60 % fordelt med 44 % på statens direkte økonomiske engasjement og 16 % på Statoils økonomiske andel. Statoils deltakerinteresse i Smørbukk og Smørbukk Sør fastsettes med forbehold om at det foreligger en samordningsløsning innen 1. mars 1995 som innebærer felles utbygging med samme operatør og en hensiktsmessig felles belsutningsstruktur.

       Departementet viser til at de bevilgningsmessige konsekvensene for SDØE i 1995 som følge av Norneutbyggingen og økt statlig deltakelse i feltene Norne, Visund, Hermod, Midgard, Smørbukk og Smørbukk Sør knytter seg til kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten og kap. 2800/5800 Statens petroleumsfond.

       Kap. 2440, post 24 Driftsresultat, foreslås økt med 230 mill. kroner som følge av at lete- og feltutviklingskostnadene øker med 123 mill. kroner, driftsutgiftene øker med 43 mill. kroner og kalkulatoriske renter øker med 64 mill. kroner. Økningen under lete- og feltutviklingskostnader er i sin helhet knyttet til økt statlig deltakelse som medfører at staten fra og med 1995 må bære en større andel av kostnadene. Av økningen på totalt 123 mill. kroner er 32 mill. kroner knyttet til økt statlig deltakelse i Nornefeltet, 22 mill. kroner i Visundfeltet, 18 mill. kroner i Hermodfeltet og 51 mill. kroner i feltene Midgard, Smørbukk og Smørbukk Sør.

       Kap. 2440, post 30 Investeringer foreslås økt med 2.054 mill. kroner. Kap. 5440, post 80 Renter foreslås økt med 64 mill. kroner.

       Departementet viser til at ovennevnte endringer medfører en reduksjon av statens samlede kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten på 2.220 mill. kroner. I samsvar med dette foreslås kap. 2800, post 50 Overføring til fondet og kap. 5800 Overføring fra fondet, redusert med 2.220 mill. kroner.