Til Stortinget.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram lovendringsforslag som sikrer alle elever lik rett til utdanningsstøtte til videregående opplæring. »
Enkelte fylkeskommuner har tatt over tidligere spesialskoler for å gi spesielt tilrettelagt opplæring i mindre skolemiljøer med elevheim. Opplæringen skal organiseres ut fra de etablerte grunnkurs eller deler av grunnkurs i et helhetlig opplegg der faglig og sosial læring går hånd i hånd. Det dreier seg om forholdsvis få elever med ulike lærevansker, adferdsvansker eller andre funksjonshemninger ved fire skoler.
I lov om organisering av velferd for elever og studenter § 3 heter det at for elever i videregående skoler for ekstern spesialundervisning, og som bor i elevheim eller internat, skal utgiftene til reiser, opphold m.m. dekkes av elevenes bostedsfylke. Etter forslagsstillernes syn er denne lovbestemmelsen, som hindrer den aktuelle elevgruppe i å få stipend, ikke i overensstemmelse med intensjonen i Reform 94 der alle elever skal ha de samme rettigheter og vilkår for opplæring.
Komiteen har i brev av 24. februar 1995 bedt om departementets vurdering av forslaget. Departementets svar av 25. april 1995 inntas i sin helhet som trykt vedlegg til innstillingen. Komiteen støtter forslagsstillernes intensjoner om at elever som trenger spesielt tilrettelagt opplæring, skal få et så godt og helhetlig tilbud som mulig. Komiteen deler også forslagsstillernes frykt for at fylkeskommuner av økonomiske årsaker ikke finner å kunne opprette spesielt tilrettelagte opplæringstilbud som inkluderer opphold i internat/elevheim, med mindre utgifter til kost og losji blir dekket på annet vis.
Komiteen er imidlertid enig med departementet i at å endre velferdsloven slik at også den elevgruppen det her er tale om, kan motta utdanningsstøtte på linje med andre elever, ikke er problemfritt, idet evnen til å kunne betjene et utdanningslån for disse elevene vil være vesentlig dårligere enn for andre elever.
Komiteen vil peke på at endringer i regelverket for attføringsstønad fra l. juli l993 gjør at elever under l9 år ikke lenger tilkommer slik støtte. Komiteen mener imidlertid det kan være urimelig å pålegge fylkeskommunene å dekke utgifter til kost og losji uten at disse merkostnadene blir kompensert. Komiteen er opptatt av å finne løsninger som ivaretar muligheten for å kunne gi best mulige opplæringstilbud også til denne elevgruppen. Komiteen viser i den sammenheng også til siste avsnitt i brevet av 25. april 1995 fra departementet og forstår det slik at også departementet deler komiteens syn på dette punkt. Komiteen vil på denne bakgrunn be departementet eventuelt i samråd med andre departementer finne frem til løsninger på de økonomiske sidene ved forslaget som innebærer at verdifulle opplæringstilbud som beskrevet av forslagsstillerne, kan gis uten at den elevgruppen tilbudene tar sikte på å nå, påføres nye problemer. Dersom slike løsninger vil kreve lovendringer eller behov for tilleggsbevilgninger, forutsetter komiteen at departementet kommer tilbake til Stortinget med forslag til vedtak.
Komiteen viser til merknadene og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dok.nr.8:35 (1994-1995) - forslag fra stortingsrepresentantene Marit Tingelstad, Dag C Weberg, Magnar Sortåsløkken og Valgerd Svarstad Haugland om å be Regjeringen fremme forslag om endring i lov av 9. mai 1986 nr. 19 § 3 om organisering av velferd for elever og studenter - oversendes Regjeringen til oppfølging i samsvar med Innst.S.nr.143 (1994-1995).
|
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 9. mai 1995.
|
Jon Lilletun, Siri Frost Sterri,
leder. ordfører og sekretær.
Forslaget om at elever som får opplæring i videregående skoler for ekstern spesialundervisning og som bor i internat, må betale for kost og losji, kan innebære at noen av disse elevene påføres større utgifter enn etter dagens ordning hvor kost og losji dekkes av fylkeskommunen. Jeg vil i denne sammenheng gjøre oppmerksom på at det i beregningene for Reform 94 er tatt hensyn til fylkeskommunens merkostnader til særlig tilrettelagt opplæring.
Kostnadene ved å bo i internat vil, dersom kost og losji likevel ikke skal dekkes av fylkeskommunen, måtte betales av elevene. Disse kostnadene må dekkes ved støtte fra Lånekassen i form av stipend og lån. Dette innebærer at elevene kan bli nødt til å pådra seg studielån i ung alder dersom ikke stipendiet dekker utgiftene.
Elever som får opplæring i videregående skoler for ekstern spesialundervisning og som bor i internat er elever med spesielt behov for særskilt tilrettelagt opplæring. Det vil være en ekstra stor belastning for disse elevene å pådra seg studielån til videregående opplæring. Disse elevene har sammenlignet med andre elever dårligere evne til å betjene et lån.
Størrelsen på den utdanningsstøtte de aktuelle elevene vil motta vil være noe ulik etter elevenes økonomiske situasjon. Ved utregningen av støtten til livsopphold inngår et grunnbeløp. For elever under 19 år utgjør grunnbeløpet for undervisningsåret 1995-96 kr 3010,- pr måned, mens det for elever over 19 år utgjør kr 3650,- pr måned for samme undervisningsår.
Borteboende elever over 19 år kan for undervisningsåret 1995-96 få et botillegg på kr 1900,- pr måned. Botillegget blir redusert eller faller bort for elever i internatskoler når internatutgiftene er lavere enn kr 2400,- pr måned.
For elever under 19 år gjøres det fradrag i støttetildelingen på grunnlag av foreldrenes og søkerens økonomi, mens det for elever over 19 år gjøres fradrag kun for søkerens økonomi.
Støtten blir tildelt i form av utdanningsstipend og/eller lån. Borteboende elever under 19 år med rett til botillegg kan imidlertid tildeles det såkalte minstestipendet som for undervisningsåret 1995-96 er fastsatt til kr 2920,- pr måned.
Departementet vil vurdere den totale økonomiske situasjonen for de elever som får opplæring i videregående skoler for ekstern spesialundervisning og som bor i internat, ved å se på innholdet i velferdsloven § 3 tredje ledd. Vi vil i den forbindelse også se nærmere på reglene for utdanningsstøtte og størrelsen av denne. Utdanningsstøttens størrelse fastsettes som kjent i forbindelse med budsjettbehandlingen i Stortinget.