3.1 NSB sitt fiberkabelnett - samarbeidsavtale mellom NSB og Telenor AS om kommersiell utnytting av kapasitetsoverskotet i nettet
NSB har i samarbeid med Telenor AS planlagd, utbygd og halde ved like eit fiberkabelanlegg langs med NSB sine jernbanetrasear sidan 1986. Fiberkabelanlegget er utbygd langs banestrekningane med om lag 2200 km pr. 31. desember 1994. Når nettet etter gjeldande planar er ferdig utbygd i år 2001, vil det dekkje stort sett alle jernbanestrekningar (om lag 4000 km).
NSB sine fiberressursar blir nytta dels til overføring av signalinformasjon knytta til sikringa av tryggleiken i togdrifta, dels til annan intern kommunikasjon knytta til jernbanedrifta.
Den delen av kommunikasjonen som er tryggleiksvár legg i dag beslag på eitt fiberpar som dermed ikkje kan nyttast til andre føremål. Ved tilknyting til moderne transmisjonsutstyr vil kapasiteten på det andre fiberparet overstige NSB sitt eige behov og vil kunne utnyttjast kommersielt.
Kommersiell utnytting kan frigjere kapital i NSB, medan det for Telenor AS vil vere føremålstjenleg å kunne utnytte allereie eksisterande nettkapasitet, framfor å byggje nye fiberkabelanlegg i eigen regi.
NSB og Telenor AS har forhandla fram ein ferdig avtale om leige av kapasitetsoverskottet i eksisterande nett, og om samarbeid om utbygging av nye fiberkabelanlegg m.v. Avtalen skal gjelda for ein periode på 15 år. I fyrste omgang skal Telenor AS leige overskottskapasitet i NSB sitt til ei kvar tid eksisterande nett i ein periode på 10 år mot ein leigepris på 220 mill. kroner. Leige og betalingsvilkår for dei 5 siste åra er fastsett til 110 mill. kroner.
Samferdselsdepartementet ser positivt på avtalen.
Telenor har i dag einerett på infrastruktur med nokre få unnatak. Denne eineretten er heimla i telegrafloven. I EU er det vedteke ein rådsresolusjon (ikkje-bindande rettsakt) som varslar oppheving av eineretten til infrastruktur i 1998. Dette spørsmålet er drøfta i framlegg til ny telelov, jf. Ot.prp. nr. 36 (1994-1995) Lov om telekommunikasjon.
NSB kan sjølv ikkje leige ut linekapasitet til andre. Utleige kan difor berre skje til Telenor, i kraft av Telenor sin einerett til utbygging og drift av infrastruktur. Telenor AS skal sikre open og ikkje-diskriminerande tilgang til nettressursar og tenester som skal omfattast av eineretten.
Utbygginga av NSB sine fiberkabelanlegg er finansiert over NSB sine budsjett og utgiftene har siden innføringa av nytt økonomisk styringssystem for NSB i 1990, blitt dekt fullt ut over kap. 1350 Statsbananes køyreveg. Mellom anna for at NSB skal ha incitament til å utnytte sine disponible ressursar best mogleg, meiner Samferdselsdepartementet at inntektene som følgje av avtalen må kome NSB til gode.
Samferdselsdepartementet legg etter dette opp til at leigeinntektene på 110 mill. kroner som følgje av avtalen for 1995 vert bruttoført på kap. 4350, ny post 04 Leigeinntekter, samstundes med at vedteke budsjett for 1995 på kap. 1350 Statsbananes køyreveg blir auka med 110 mill. kroner. Samferdselsdepartementet foreslår at inntektene for 1995 på kap. 1350 blir disponert slik:
Mill. kr
Post 23 Drift og vedlikehald
|
Fjerning av kreosothaldige massar på Lillestrøm |
18 |
Post 30 Investeringer i lina
|
Bergensbanen, Tunga-Finse/Gråskallen |
20 |
|
Østfoldbanen, Dilling-Såstad-Haug (Råde) |
15 |
|
Drammensbanen, Skøyen stasjon |
10 |
|
Investeringar i mindre tiltak for å betre driftsforholda |
|
på eksisterande infrastruktur |
47 |
92 |
Sum kap. 1350 Statsbananes køyreveg 110
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at Telenor AS har enerett til utbygging og drift av infrastruktur.
Flertallet slutter seg avtalen som er inngått mellom NSB og Telenor AS.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at utviklingen ute i verden går mot mer deregulering innen tele- og databransjen. Dette skjer fordi en gjennom konkurransen ønsker å gi forbrukerne de beste og billigste tjenestene.
Disse medlemmene ser denne utviklingen som et viktig virkemiddel til bedret konkurranseevne, produktutvikling og økt sysselsetting .
Disse medlemmene ser det fremlagte forslaget som et skritt mot ytterligere å forsterke Telenors dominans over teledatanettet. Disse medlemmene er imot en slik utvikling som vil føre til en ytterligere monopolisering med negative følger for forbrukerne.
Disse medlemmene mener hensynet til forbrukerne må komme i første rekke. Disse medlemmene mener departementets linje i denne saken vil påføre forbrukerne et løpende tap.
Disse medlemmene mener videre at markedsverdien på NSBs fiberkabelnett kan være langt høyere enn den fastsatte leiepris til Telenor. Dette til tross for dagens monopol på leide linjer. Dette blant annet fordi leide linjer er selve konstruksjonselementet i et fremtidig avmonopolisert marked og av den grunn vil kunne ha stor strategisk interesse for aktuelle markedsaktører. Disse medlemmene mener en derfor burde ha åpnet for andre anbydere enn Telenor.
Disse medlemmene vil derfor gå imot det fremlagte forslaget og vil fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen medvirke til at overskuddskapasiteten i NSBs fiberoptiske kabelnett legges ut på anbud slik at NSB kan velge sin forretningsforbindelse etter normale forretningsøkonomiske kriterier. »
Disse medlemmene vil stemme imot forslagene til endringer på kap. 1350, postene 23 og 30, og kap. 4350, (ny) post 04.