Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen om å sette klare fattigdomsorienterte mål for den bilaterale bistanden. Minst 80 % av bistanden skal gå til lavinntektsland og ca 55 % av bistanden skal gå til MUL-land.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen om å påse at formål knyttet til globale miljøtiltak, militære fredsbevarende operasjoner, dekning av erstatningsutbetalinger ved garantitap og gjeldslette knyttet til eksportkredittprosjekter, samt dekning av opphold i Norge for flyktninger og asylsøkere, dekkes over andre budsjett enn bistandsbudsjettet.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen om å overføre ordningen med blandede kreditter til handelsministerens budsjett slik at ordningen ikke lenger belastes programområde 03 utviklingshjelp.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen om å trappe opp midlene til opplysningsarbeid til 1,5 % av bistandsbudsjettet over en tiårs periode.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen om å arbeide for at Bretton Woods institusjonenes rolle i det bistandsfaglige arbeidet begrenses og at disse organisasjonene, samt WTO og GEF, gjøres mer ansvarlig overfor FN for sin politikk.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen arbeide for at FN gis en koordinerende rolle når det gjelder faglig bistand og at koordineringen mellom FN og Verdensbanken på landnivå bedres.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen om å arbeide for at det ikke lenger stilles som et absolutt krav at et land skal ha avtale med IMF før Verdensbanken gir gjeldslette eller innvilger nye lån.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen om å arbeide for at prosessen rundt inngåelse av avtaler om strukturtilpasningsprogram med Verdensbanken og det enkelte land gjøres mer åpen og i større grad bygges på reelt samarbeid enn i dag.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen om arbeide for at den multilaterale bistanden trappes opp på en slik måte at fordelingen mellom bilateral og multilateral bistand blir jevnere enn i dag. I første omgang må multilateral bistand trappes opp til en tredjedel av den totale bistanden. Omfanget av multi-bi bistand skal ikke økes utover dagens nivå.
Forslag fra Høyre:
Forslag 10
Norge skal ikke gi stat-til-stat bistand til land i Mellom-Amerika. Det opprettes heller ikke noen regionalbevilgning for denne regionen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 11
I.
Statlig, tvungen U-hjelp, bortsett fra ren katastrofe og nødhjelp, avskaffes gradvis slik at den er avsluttet innen utgangen av 1998.
Forslag 12
II.
Stortinget ber Regjeringen forandre norsk u-hjelps politikk basert på følgende prinsipper:
| a. |
Aktivt arbeid for å bidra til WTOs arbeid for å senke i-landenes tollmurer og andre handelshindringer for u-landenes eksport av jordbruksprodukter, halvfabrikata og ferdigvarer, slik at u-landene sikres adgang til i-landenes markeder. |
| b. |
Avvikle økonomisk og politisk støtte til regjeringer som fører en politikk som hemmer økonomisk vekst og gi den til andre isteden, da det er nytteløst å vente at en regjering som vanstyrer sitt land skal snu inn på nye positive veier. |
| c. |
Basere hovedtyngden av bistand til bilateral hjelp og sterkt redusere den multilaterale, da det reduserer det oppsvulmede bistandsbyråkratiet (Lords of Poverty) og gir større handlefrihet og kontroll for giveren. |
| d. |
Den u-hjelp som gis bør gis som gaver og ikke som billige lån, da det siste bare skaper skadelige illusjoner om tilbakebetaling hos både mottager og giver. |
| e. |
Den u-hjelp som gis bør gis som pengegaver som øremerkes til å kjøpe matvarer og andre nødvendighetsvarer lokalt og slik stimulere det lokale næringsliv og utvikling av en fornuftig markedsøkonomisk produksjon og distribusjon. |
| f. |
Offisiell u-hjelp kanaliseres gjennom giverlandets private og lokale institusjoner som kan overføre den direkte til mottakerlandenes lokalbefolkning, samt avvikle bistanden til de land som nekter å gå med på dette. |
| g. |
Bistanden må bygge på eksisterende sosiale former og lokalt initiativ ved å ta små, billige skritt med enkelt teknisk utstyr som letter eller bedrer den økonomiske virksomheten som alt finnes. |
| h. |
Bistand må ha som en betingelse at mottakerlandet gjennomfører privatisering av statsbedrifter, særlig innen matvareproduksjon og -foredling. |
| i. |
Mottagerland for bistand må avkreves: |
| - |
En økonomisk politikk som bygger på privat eie av land, industrianlegg. etc., samt fri omsetning av varer og tjenester og disse rettigheter må være lovfestet og effektivt håndhevet. |
| - |
Et balansert statsbudsjett og rimelig stabil pengeverdi. |
| - |
En utenriksøkonomisk politikk som bygger på fri import og eksport av varer, tjenester og kapital i privat regi. |
| - |
Et politisk system som sikrer adgang for folket til å fjerne en uønsket regjering, dvs. demokratisk flerpartisystem og frie valg, samt maktdeling med reell uavhengighet for rettsvesenet. |