Spørsmål fra utenrikskomiteen i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 (1995-1996).
Under henvisning til kap. 4.7 i St.meld. nr. 19 (1995-1996) om bilateralt utviklingssamarbeid anmoder utenrikskomiteen om at departementet gir utfyllende begrunnelse for hvorfor India og Pakistan er foreslått inkludert på landlisten under regionalbevilgningen for Sør-Asia og Indokina.
Likeledes anmodes om utfyllende begrunnelse for at Honduras er foreslått inkludert på landlisten for regionalbevilgningen for Mellom-Amerika.
Spørsmålene bes besvart innen mandag 3. juni kl. 13.00. Man beklager den korte fristen.
Svar fra statsråden for utviklingshjelp, datert 3. juni 1996.
Spørsmål fra utenrikskomiteen i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 19 (1995-1996).
Det vises til Utenrikskomiteens brev av 31. mai.
Departementet vil i det følgende gi en utfyllende begrunnelse for hvorfor India og Pakistan er foreslått inkludert på landlisten under regionalbevilgningen for Sør-Asia og Indokina, og hvorfor Honduras er foreslått inkludert på landlisten for regionalbevilgningen for Mellom-Amerika:
India:
Stortingets behandling av St.meld. nr. 51 (1991-1992) stadfestet en gradvis reduksjon av landrammen for India (og Pakistan), at programsamarbeidet skulle avvikles ved utgangen av 1995 og at samarbeidet i fremtiden skulle konsentreres om miljørettede tiltak, teknologisk og institusjonelt samarbeid.
Oppfyllelse og finansiering av inngåtte forpliktelser om bistandsprosjekter skulle i fortsettelsen finansieres over regionalbevilgningen.
Med åpningen av Indias økonomi fra begynnelsen av 1990-årene har India manifestert et stort behov for støtte til utvikling av produktiv sektor hvor også hensynet til en forsvarlig og bærekraftig forvaltning av miljø- og naturressursene ivaretas. Det er av betydning at en rask økonomisk utvikling i India blir både økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig. Institusjonelt og faglig samarbeid mellom India og Norge innenfor disse områdene utgjør et viktig bidrag til utviklingen av lovgivning, forvaltningspraksis og holdninger som støtter demokratiutviklingen i India.
India har et stort omfang barnearbeidere, et stort sosialt og økonomisk problem. Tiltak mot barnearbeid er identifisert som et viktig satsingsområde for norsk bistand til India fremover.
Muligheter for støtten over regionalbevilgningen for Sør-Asia og Indokina vil sikre at ovennevnte viktige mål for samarbeidet kan ivaretas.
India er et lavinntektsland. Pr. capita-inntekt ligger på USD 290 (1995)
Pakistan:
Stortingets behandling av St.meld. nr. 51 (1991-1992) stadfestet en gradvis reduksjon av landrammen for Pakistan (og India), at landprogrammet i Pakistan skulle avvikles ved utgangen av 1995 og at samarbeidet i fremtiden skulle konsentres om miljørettede tiltak, teknologisk og institusjonelt samarbeid.
I tillegg til miljø- og institusjonssamarbeid omfatter den norske støtten til Pakistan ulike tiltak for bedring av menneskerettighetene, herunder både styrking av kvinners rettigheter og tiltak mot barnearbeid. Disse aktivitetene er finansiert over den nåværende regionbevilgning for Asia.
Stortingets vedtak om fortsatt støtte til miljørettede tiltak, støtte til bedring av menneskerettighetene, herunder kvinnerettede tiltak og tiltak mot barnearbeid i Pakistan er i fremtiden avhengig av støtte over regionalbevilgningen for å kunne realiseres.
Pakistan er et lavinntektsland. Pr. capita inntekt ligger på USD 440 (1995).
Honduras:
Regionbevilgningen for Mellom-Amerika ble opprettet av Stortinget i 1986 for å støtte opp under freds- og demokratiseringsprosessen i regionen. Bevilgningen kunne brukes til å finansiere regionale eller nasjonale tiltak. Støtten skulle primært komme Costa Rica, El Salvador, Guatemala, Honduras og Nicaragua til gode, men kunne også omfatte tiltak i Panama og Belize.
I St.meld. nr. 19 (1995-1996) foreslås at det i fremtiden bare er de fire fattigste land i mellom-Amerika som skal tilgodesees over regionalbevilgningen: El Salvador, Guatemala, Honduras og Nicaragua.
Den statlige norske støtten til Honduras har vært begrenset. Støtten har vært brukt til å styrke arbeidet for menneskerettighetene og til støtte for MR-ombudet i landet.
Den norske innsatsen vil også i fremtiden være beskjeden. Regionalbevilgningen gir en mulighet til å fortsette støtten til arbeidet for menneskerettighetene og for en positiv demokratisk utvikling i landet.
Historisk sett er Honduras det fattigste landet i Mellom-Amerika. Honduras er et lavinntektsland. Pr. capita-inntekt ligger på USD 580 (1995).