1. Samandrag

   I dokumentet blir det opplyst at bakgrunnen for framlegget er at over to års røynsle med EØS-medlemskap har vist klare demokratiske manglar ved sakshandsaminga av EØS-saker samanlikna med andre saker Stortinget arbeider med. Målet med framlegga er difor å syta for auka legitimitet i Stortinget si handsaming av EØS-saker.

       I framlegg B blir det m.a. vist til at sakshandsaminga i EØS-komiteen i Brussel går føre seg med så korte tidsfristar at det vert for kort tid til å føre ei reell utveksling av spørsmål og svar mellom medlemene i konsultasjonsorganet (EØS-utvalet) og Regjeringa på førehand. Det vert difor teke til orde for å be Regjeringa arbeide for å endre saksgongen i EØS-komiteen slik at konsultasjonsorganet får den aktuelle dokumentasjonen 14 dagar på førehand.

       Framlegget lyder:

       « Stortinget bed Regjeringa arbeida for at saksgangen i EØS-komiteen vert endra slik at konsultasjonsorganet for EØS-saker på Stortinget får førebels sakliste og naudsynte sakspapir, kommentert av Regjeringa, seinast 14 dagar før møte i konsultasjonsorganet. »

       I framlegg C blir det m.a. vist til at reglar vedtekne gjennom EØS i stor grad gjeld norske borgarar på same vis som reglar vedtekne innanfor det norske lovgjevingsapparatet. Det vert difor teke til orde for å skaffe allmenta breiare informasjon om komande EØS-reglar.

       Framlegget lyder:

       « Stortinget bed Regjeringa så snart råd er etablera ei ordning med kortfatta, offentleg informasjon om alle nye framlegg frå EU-kommisjonen som er relevante for EØS, jf. EØS-avtalen art. 99 nr. 2. Det same gjeld vedtak i andre organ i EUs lovgjevingsprosess. Dersom innhaldet i framlegg/vedtak tilseier behov for å endra norsk lov eller politisk viktige forskriftsreglar, må dette nemnast særskilt. Den som ønskjer det, må få høve til å tinga meir dokumentasjon om framlegget/vedtaket frå Regjeringa. »

       I framlegg D blir det m.a. vist til at det i rammeverket for EØS-komiteen eksisterer informasjonsordningar som gjev viktige signal om utviklinga i EØS, men som ikkje når Stortinget. Det vert difor teke til orde for å be Regjeringa etablere ei betre informasjonsordning om EØS andsynes Stortinget.

       Framlegget lyder:

       « Stortinget bed Regjeringa etablera ei informasjonsordning der Regjeringa på ein rask og effektiv måte orienterer Stortinget om utviklinga i EØS. Det gjeld:

2. Komiteen sine merknader

       Komiteen meiner at både Storting og Regjering må arbeide vidare med å auke det offentlege innsynet i EØS-saker, og gjera det enklare for Stortinget å førebu seg når EØS-saker skal drøftast der. Dette må vere eit løpande arbeid der ein byggjer på dei røynslene ein haustar.

       Komiteen syner til at namnet på « Konsultasjonsorganet » i Innst.S.nr.246 (1995-1996) frå Presidentskapet er endra til EØS-utvalet.

Frist for utsending av saksliste m.v.

       Fleirtalet i komiteen, alle utanom medlemene frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner det er viktig at sakslista til EØS-utvalet/konsultasjonsorganet - og dei sakspapira som høyrer med - blir sendt til Stortinget så tidleg som råd. Særleg viktig er den kommenterte lista frå Regjeringa, der dei enkelte rettsaktene blir vurderte. Fleirtalet meiner ikkje at det rimeleg å setje ein fast frist for når saker skal sendast over til Stortinget. I dag blir sakene og sakslista for EØS-komiteen (EU-EFTA/EØS) sendt Stortinget om lag ei veke før møtet. Dette er normalt også det tidlegaste sakslista for EØS-komiteen blir fastsett. Fleirtalet meiner at dette er for seint når ein skal førebu meir omfattande saker.

       Fleirtalet meiner det er nødvendig med meir tid for Stortinget til å førebu sakene.

       Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Framstegspartiet meiner det er naudsynt å setja ein fast frist for oversending av saker frå Regjeringa til Stortinget. Fristen bør vera på 14 dager. Dette må sjåast i samanheng med at desse medlemene meiner Regjeringa må arbeida for å endra forretningsordninga for EØS-komiteen. EØS-avtalens art. 92 er heimelen for EØS-komiteens forretningsordning. Forretningsordninga er gjeven ved vedtak i EØS-komiteen. I EØS-komiteen opptrer berre to partar, EU og EFTA-statane, jf. art. 93. EFTA-statane kjem fram til felles standpunkt til sakene i EØS-komiteen gjennom møte i EFTAS faste komité. Noreg har stor makt i EFTAs faste komité og vil såleis ha stor gjennomslagskraft for krav om lengre tidsfristar i saksgangen i EØS-komiteen.

       Komiteen meiner derfor at kommenterte lister for nye rettsakter bør bli sendt over så snart dei er klar i Regjeringa. Dette bør skje sjølv om dei aktuelle rettsaktene ikkje kjem på dagsorden for det første møtet i EØS-komiteen og dermed heller ikkje for drøftinga i EØS-utvalet i Stortinget. Komiteen syner til at det enkelte tilfelle har vore orientert om saker utan at dei har vore aktuelle i det første møtet i EØS-komiteen, vidare er det også lagt opp til at enkelte saker blir drøfta i plenum før endeleg avgjerd (jf. « matsminke », Innst.S.nr.185 (1995-1996)). Komiteen meiner at det også i framtida bør vera rom for fleksibilitet når det gjeld behandlingsform.

       Komiteen strekar under at den informasjonen som blir sendt til Stortinget, samstundes blir gjort offentleg tilgjengeleg for alle interesserte etter vanleg prosedyre for offentleg tilgjengelege dokument. Både Storting og Regjering har eit ansvar for at informasjonen blir tilgjengeleg.

Offentleg informasjon om EØS-relevante forslag frå EU-kommisjonen.

       Komiteen meiner det ville vera ønskjeleg med informasjon også på norsk om framlegg frå Kommisjonen når desse er EØS-relevante, og såleis kan bli norsk lov.

       Komiteen meiner imidlertid at dette er eit svært omfattande arbeid, og at det såleis bør arbeidast vidare med desse spørsmåla.

       Komiteen syner mellom anna til dei innfløkte vedtaksprosedyrene i EU. Komiteen syner vidare til at mange av sakene blir endra mange gonger i løpet av drøftingane i dei ulike EU-organa. Også desse drøftingane og endringane kan vere svært viktige for Noreg. Ein informasjon berre om det opprinnelege framlegget frå EU-kommisjonen kan såleis vere misvisande i høve til dei endringane som seinare blir gjort. Ein må såleis arbeide vidare med å sjå korleis ein også kan informere om endringane og drøftingane av EU-lover etter at Kommisjonen har presentert sine framlegg og før dei endelege vedtak. Komiteen innser at dette er eit arbeid som vil måtte ta tid. Komiteen meiner at det hastar med å koma i gang med dette arbeidet.

       Komiteen meiner at ein i første omgang må leggje særleg vekt på å gjere lettare tilgjengeleg den informasjonen som alt finst mellom anna frå EU. Dette gjeld mellom anna EF-tidende og EØS-tillegget til EF-tidende.

       Komiteen vil peike på art. 99 nr. 2 i EØS-avtala der det går fram at kommisjonen skal sende gjenpart av framlegga til m.a. den norske regjeringa. På eit så tidleg tidspunkt tek såleis EU-kommisjonen naudsynleg stilling til kva for rettsakter som er EØS-relevante. Enkelte gonger kan dette imidlertid vere eit spørsmål om skjønn. Dersom det skulle vera tvil om ei sak er EØS-relevant meiner komiteen at det er rett å informera om litt for mange saker enn litt for få.

       Komiteen meiner at Stortinget også har eit stort ansvar for å leggje til rette informasjon om EØS for representantar og partigrupper. Ein bør t.d. vurdera å utvikla oversyn over EØS-relevante saker som er handsama i Kommisjonen og som er til handsaming i Parlament etc. Ein bør også vurdera å utvikla oversyn over saker som er endeleg avgjorde i EU, men som ikkje er drøfta i EØS-komiteen. Dette bør ein gjere sjølv om enkelte av dei sakene som blir med i eit slik oversyn seinare skulle syne seg ikkje å vere relevante for EØS. På denne måten vil Stortinget få eit oversyn over kva for saker som seinare vil koma til behandling i EØS-utvalet.

       Komiteen legg vekt på at mest mogleg av denne informasjonen må leggjast slik til rette at den også blir tilgjengeleg for andre interesserte. Komiteen meiner at det bør bli lagt til rette for at dei interesserte kan abonnere på slik informasjon og at den blir gjort tilgjengeleg på same måten som dokument frå Storting og Regjering så langt råd er.

Orientering om utviklinga i EØS.

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå handelsministeren (jf. brev vedlagt denne innstillinga) om at Stortinget kvar månad skal få ei oppdatert liste over dei avgjerder som er gjort i EØS-komiteen. Komiteen understrekar at også denne lista må vere offentleg tilgjengeleg og enkel å få tak i for dei interesserte.

       Komiteen konstaterer at EFTAs overvakingsorgan (ESA) er eit uavhengig organ som Regjering og Storting ikkje kan instruere. Komiteen er samd med handelsministeren i at det kan vere aktuelt å orientere EØS-utvalet i Stortinget om saker som er oppe i ESA. Heller ikkje Regjeringa blir imidlertid alltid direkte informert frå ESA om dei sakene som er oppe. Handelsministeren syner til at informasjon om synet til Regjeringa og vurderingar av moglege verknader for Norge og norske personar tidlegast kan gjevast etter at ein har mottatt opningsbrev. Komiteen meiner det er rimeleg at Regjeringa orienterer Stortinget gjennom EØS-utvalet på dette stadium i sakene. Det er vidare rimeleg at Stortinget blir orientert når endeleg vedtak i ESA i form av grunngjeven fråsegn ligg føre. Det bør derfor vere eit mål å betre informasjonen frå ESA til norske styresmakter og andre interesserte, slik at det finst oversyn over kva for saker som er til drøfting og kva for avgjerder som er fatta. Dette må skje innafor dei grensene som alminneleg omsyn til forretningsdrift og liknande krev.

       Dei same vurderingane bør gjerast gjeldande for dommar frå EFTA- og EF-domstolen.

       Komiteen syner til brev frå Utanriksdepartementet datert 24. mai 1996 der også Handelsministeren legg til rette for fleire tiltak som vil gjera arbeidsvilkåra lettare for Stortinget i EØS-saker.

3. Komiteen si tilråding

       Komiteen har elles ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjere slikt

       Dok.nr.8:72 (1995-1996), framlegg B, C og D - framlegg frå stortingsrepresentantane Marit Arnstad, John Dale og Magnhild Meltveit Kleppa om informasjonsordningar om EØS-avtalen og endringar i Stortinget sin forretningsorden med sikte på å auke Stortinget sin medverknad i EØS-saker - blir lagt ved møteboka.

Vedlegg 1

Brev frå utenrikskomiteen i Stortinget til handelsministeren, datert 8. mai 1996:

       I samband med utanrikskomiteen si handsaming av ovannemnde sak vil ein be om statsråden si vurdering av dei aktuelle forslaga innan 3. juni 1996.

Vedlegg 2

Brev frå handelsministeren til utanrikskomiteen i Stortinget, datert 24. mai 1996:

       Det vises til brev av 8. mai med anmodning om min vurdering av forslagene B, C og D i ovennevnte dokument.

Forslag B - endring av EØS-komiteens forretningsorden

       Tidspunktet for utsendelse av foreløpig dagsorden og nødvendige sakspapirer til møtet i EØS-komiteen er i dag fastlagt i Komiteens forretningsorden til 7 dager før møtet.

       Forretningsorden kan endres gjennom enstemmig vedtak i Komiteen. Fremskyndet utsendelse av foreløpig dagsorden og kommentert liste over rettsakter til 14 dager før møtet, vil medføre økt usikkerhet om hvilke rettsakter som teknisk sett (oversettelse m.v.) vil kunne vedtas på det kommende møtet i EØS-komiteen. I praksis vil dette bety at vedtak av enkelte rettsakter vil bli utsatt til et senere møte i EØS-komiteen, som følge av at fristen for fastleggelse av dagsorden fremskyndes. Forøvrig kan det ikke ses at forslaget vil få konsekvenser av betydning i forhold til dagens prosedyrer og forretningsorden.

Forslag C - Offentlig informasjon om EØS-relevante forslag fra EU-kommisjonen

       Forslag fra EU-kommisjonen er offentlig tilgjengelig gjennom C-serien i EF-Tidende. Dersom Kommisjonen anser det for å være EØS-relevant, angis dette i en fotnote. Endrede forslag fra Kommisjonen, Europaparlamentets endringsforslag og Rådets felles holdning offentliggjøres på samme sted. Forslagene publiseres også i den såkalte COM-serien til EF-Tidende, sammen med Kommisjonens begrunnelse for og kommentarer til forslaget. Endelig vedtak offentliggjøres i L-serien. I EØS-Tillegget til EF-Tidende, som også utgis på norsk, publiseres jevnlig en liste over EØS-relevante forslag fremmet av EU-kommisjonen, med angivelse av hvor man kan finne forslagene i fulltekst. Disse publikasjonene gir god mulighet til å følge med på EØS-relevante forslag til nytt regelverk.

       Forslagene fra Kommisjonen gjennomgår tildels vesentlige endringer i løpet av behandlingen i Rådet og Europaparlamentet. Ved fremleggelsen av forslaget er det for tidlig å si noe sikkert om reglenes endelige utforming og dermed også eventuelle behov for lov- eller forskriftsendring i Norge. Enhver form for bearbeidet informasjon på dette stadium vil derfor være beheftet med betydelig usikkerhet. Det samme gjelder i en viss grad spørsmålet om angjeldende rettsakt faktisk er EØS-relevant. Det avgjøres først formelt etter at rettsakten er vedtatt i EU. Jeg er enig i at informasjon om EØS-relevante spørsmål er viktig, og det arbeides med å utvikle effektive kanaler for dette formål. Jeg kan imidlertid ikke se at det vil være hensiktsmessig å utarbeide egen informasjonsflak for alle EU-forslag som anses EØS-relevante. Det vil etter min mening være en lite målrettet løsning.

Forslag D - Orientering om utviklingen i EØS

       Når det gjelder vedtak i EØS-komiteen og plan for gjennomføring av vedtakene i norsk rett, vil dette kunne dekkes gjennom månedlig oversendelse til Stortinget av en oppdatert liste over de beslutninger som er fattet i Komiteen i inneværende år, med angivelse av blant annet gjennomføringsfrist for Norge. Denne er offentlig tilgjengelig.

       Vedtak og brev fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) omfatter brev med anmodning om opplysninger i den innledende fase av undersøkelser om mulige brudd på avtalen, åpningsbrev og begrunnet uttalelse. Informasjon om Regjeringens holdning og vurdering av virkningen for Norge og norske personer vil tidligst kunne gis etter at åpningsbrev er mottatt. Før dette tidspunkt vil en ikke med sikkerhet kunne si hva resultatet av ESAs undersøkelse vil være.

       Det er imidlertid først når endelig vedtak i form av grunngitt uttalelse foreligger at man vil ha grunnlag for en samlet vurdering av virkningene for Norge. Jeg mener derfor at informasjon om saker som ESA tar opp overfor Norge mest hensiktsmessig kan gis i Konsultasjonsorganet for EØS-saker, og på et stadium der det eksisterer tilstrekkelig grunnlag for å vurdere mulige konsekvenser av betydning for Norge. Det utelukker ikke at andre løsninger kan anvendes i særskilte tilfeller.

       I en rekke saker informeres Regjeringen i dag forøvrig ikke direkte fra ESA. Det gjelder i første rekke klager/undersøkelser som berører foretak. EFTA-avtalen om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol sier uttrykkelse at ESA ikke har anledning til å gi opplysninger som betraktes som forretningshemmeligheter. ESAs vedtak i konkurransesaker offentliggjøres imidlertid i EØS-tillegget til EF-tidende.

       Når det gjelder dommer fra EFTA- og EF-domstolen mener jeg det vil være mest hensiktsmessig å fortsette den praksis som hittil har vært fulgt. Dette innebærer at jeg orienterer Konsultasjonsorganet for EØS-saker om dommer som er av prinsipiell interesse for Norge.