I dokumentet fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om en strategi for statlig oppfølging av lokalsamfunn som er tuftet på typiske hjørnesteinsbedrifter. »
Som bakgrunn for forslaget vises det til at en rekke lokalsamfunn er bygd opp rundt en enkelt industribedrift og er fullstendig avhengig av at denne opprettholdes. Forslagsstillerne mener at det trengs en strategi for sterkere engasjement fra statlige myndigheter for å sikre slike bedrifter og for eventuelt å erstatte dem med annen virksomhet når slike bedrifter legges ned.
I dokumentet vises det til erfaringer fra velkjente redningsaksjoner for nedleggingstruede bedrifter på Rena og i Mehamn. Forslagsstillerne mener at det ved vurdering av statens engasjement i slike saker må legges avgjørende vekt på et samfunnsregnskap som viser hva nedleggelse av en hjørnesteinsbedrift vil føre med seg av kostnader og tap for samfunnet. Forslagsstillerne peker også på at flere hjørnesteinsbedrifter og lokalsamfunn kan berøres ved omlegging/endring av viktige rammevilkår.
Det framgår av dokumentet at en strategi for oppfølging av hjørnesteinsbedrifter må bygge på en oversikt over slike. Nærings- og energidepartementet må lage oversikten, og utvelgelsen i det enkelte fylket blir en del av fylkesplanarbeidet.
Forslagsstillerne mener det er naturlig at den utvidete statlige oppfølgingen av denne type bedrifter og lokalsamfunn, blir knyttet til en meldeplikt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, lederen Roger Gudmundseth, Rolf Terje Klungland, Rune E Kristiansen og Leif Lund, fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, mener det er viktig å sikre gode og stabile rammebetingelser for hele næringslivet, men ser også behov for å rette inn spesielle tiltak mot såkalte hjørnestensbedrifter som bl.a. i kraft av sin størrelse kan bety et være eller ikke være for det enkelte lokalsamfunn. Tradisjonelt har slike bedrifter hatt tilknytning til områder som fiskeri, treforedling, bergverk, vannkraftsutnyttelse m.v.
Flertallet vil vise til at storsamfunnet tidligere har påtatt seg et ansvar ved å forsøke å redde kriserammede hjørnestensbedrifter og gjennomføre omfattende omstillingstiltak i de tilfeller det har ført til nedleggelse.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, mener dette også vil være en viktig oppgave i framtida, for å trygge den lokale bosetting i Distrikts-Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil ikke utelukke at det også i fremtiden kan bli aktuelt med engasjement fra statens side dersom et lokalsamfunn kommer i krise på grunn av konkurs ved en hjørnestensbedrift. Disse medlemmer vil understreke at statlige engasjement må vurderes i hvert tilfelle og i et nasjonalt helhetsperspektiv. Det er vel kjent at støtte til enkeltbedrifter kan gi konkurransevridninger i forhold til andre etablerte bedrifter. Det vil alltid være viktig åsette inn innsatsen slik at den gir best mulig resultater også sett i et lengre perspektiv. I næringspolitisk sammenheng betyr dette bruk av generelle gode rammebetingelser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil imidlertid understreke betydningen av å se hele virkemiddelbruken overfor næringslivet i sammenheng. Ikke minst er dette nødvendig fordi det i mange tilfeller vil være vanskelig å skille de typiske hjørnestensbedriftene ut fra andre bedrifter og virksomheter. Etter flertallets oppfatning taler dette mot en egen melding om hjørnestensbedriftene.
Flertallet vil likevel be Regjeringen se spesielt på de problemer som oppstår rundt steder som er spesielt avhengig av en bedrift og at dette kommer til uttrykk både i regionalmeldingen og i senere dokument til Stortinget vedrørende næringspolitikken.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil i denne sammenheng også be Regjeringen vurdere spørsmålene om spesielle regler som gir myndighetene muligheter til å gripe inn på et tidligere tidspunkt for å hindre nedleggelse av arbeidsplasser i hjørnestensbedrifter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil på denne bakgrunn avvise forslaget om en separat stortingsmelding i tilknytning til hjørnestensbedrifter.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, vil understreke den grunnleggende betydningen som trygghet for fast arbeid og inntekt har for enkeltmennesker og derved for hele samfunnet. Myndighetene og bedriftene har et felles ansvar for at denne trygghet verdsettes høgere enn hensynet til størst mulig fortjeneste på kort sikt. Disse medlemmer mener at en hjørnesteinsbedrift skiller seg fra andre bedrifter med et trygghetsansvar både for egne ansatte og for de langt flere som tilhører det nettverket som påvirkes hvis hjørnesteinsbedriften må innstille. Disse medlemmer mener at en hjørnesteinsbedrift har et moralsk samfunnsansvar som skiller den fra andre virksomheter også på annet grunnlag. Ofte har de fått en førsterett til å utnytte lokale ressurser og arbeidskraft. Ofte har de aller fleste innbyggere på stedet i flere generasjoner gjort sitt aller beste for eierne. Kommuner og fylkeskommuner har ofte prioritert forbedringer i nødvendig infrastruktur og offentlige tjenester når dette har vært ønsket fra hjørnesteinsbedriften.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på det store engasjement som vises for det lokale næringsliv fra kommuner og også fylkeskommuner. De strekker seg så langt som mulig for å imøtekomme krav til bedrede veier, arealer, vannforsyning, strømforsyning, barnehagetilbud og skoletilbud. De økonomiske midlene i kommunene er sterkt begrenset til å hjelpe en stor bedrift i vansker. Samtidig vil det være katastrofalt også økonomisk hvis en hjørnesteinsbedrift forsvinner. Ifølge mediaoppslag mener ordføreren i Arendal at kommunen mister 14-15 skattemillioner hvis Ericsson A/S flytter fra Arendal. I tillegg kommer tap på grunn av bedriftens ringvirkninger. Disse medlemmer mener det er statlige myndigheter som har økonomiske muligheter til å hjelpe når hjørnesteinsbedrifter og tilhørende lokalsamfunn får vansker.
Disse medlemmer vil peke på at mye har endret seg i samfunnet siden 1983 da man med utgangspunkt i « Industristedutvalget » sin utredning laget en strategi for omstilling overfor ensidige industristeder. Ett typisk trekk er at eierne har mindre lokal tilhørighet enn før, og at livsviktige avgjørelser for et lokalsamfunn fattes i møterom langt borte. Den stedløse storkapitalen har fått stor innflytelse over mange norske hjørnesteinsbedrifter på bekostning av langsiktig, lokalt eierskap. Hensynet til vår tradisjonelle samfunnsmodell basert på politisk styring, bedriftsdemokrati, åpenhet, gjensidig respekt og samarbeid er i mange tilfelle satt til side for hensynet til eiernes økonomiske strategivalg. Disse medlemmer vil nevne nedleggingsvedtak for Viking Dekk i Askim, Ericsson A/S i Arendal, Titania A/S i Sokndal, Lysøysund Sildemel- og kraftfôrfabrikk i Bjugn og lakseslakteriet til Stolt Sea Farm på Averøya som eksempel.
Disse medlemmer vil peke på at det statlige virkemiddelapparatet også er mye endret siden 1983. Langt færre ordninger er i dag innrettet på primært å ta samfunnsøkonomiske hensyn. Bare et fåtall ordninger er beholdt under det gamle « distriktsutviklingsdepartementet » Kommunal- og arbeidsdepartementet. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) er i stor grad bundet av de avkastningskrav som stortingsflertallet har fastsatt, noe som er brukt som forklaring på at SND ikke spilte en offensiv rolle ved den avgjørende redningsaksjonen for Rena Karton sommeren 1996.
Disse medlemmer vil også minne om at kommunene ved endringen av kommuneloven har mistet adgangen til å delta i redningsaksjoner med lånegarantier.
Disse medlemmer vil vise til at mange bedrifter har blitt mer avhengige av internasjonale rammebetingelser og utviklingstrekk. I dag har mange problemer pga. den meget høge kronekursen, blant disse mange hjørnesteinsbedrifter i fiskeindustrien. Nye og strengere miljøkrav og mer uforutsigbare rammebetingelser som følge av energiloven er også eksempler på forhold som den enkelte bedrift og lokalsamfunn ikke kan påvirke.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at lokale aksjoner har bidratt til å berge viktige arbeidsplasser som eierne har ønsket å legge ned, men som de ansatte og lokale myndigheter har ment det vil lønne seg å drive videre. Nøytrale observatører mener det vil bli stadig flere tilfeller tilsvarende storkonsernet Ericsson som ville legge ned en utviklingsavdeling med 400 ansatte i Arendal selv om bedriften har god lønnsomhet.
Disse medlemmer mener det store engasjementet i redningsaksjonene for Ericsson i Arendal, Heger på Rjukan, Rena Karton og flere fiskebruk på Finnmarkskysten, er et lovende sunnhetstegn, men også en kraftig advarsel til sentrale myndigheter som skal se til at landets « husregler » er i samsvar med folkets rettsoppfatning. Etter disse medlemmers oppfatning er det ikke i samsvar med folkets rettsoppfatning når en hjørnesteinsbedrift kan besluttes nedlagt uten at de lokale og sentrale myndighetene varsles, og uten at det er lagt fram planer for en alternativ virksomhet.
Disse medlemmer har merket seg at det er bred tverrpolitisk enighet også på Stortinget om å hindre at Ericsson A/S flytter fra Arendal til Fornebu, og at slike reaksjoner på Stortinget har vært vanlig i tilsvarende saker fra andre landsdeler. Disse medlemmer mener det er tid for å få fastlagt prinsipper som er i samsvar med disse reaksjoner.
Disse medlemmer mener det er behov for en grundig utredning og diskusjon om de regler som skal følges i slike saker, er i samsvar med forslagsstillernes ønsker, og at disse regler skal vise at Norge skal være et annerledes samfunn også på dette område. Stortinget må gi en næringsminister som ønsker å kjempe for å bevare viktige arbeidsplasser, og en kommunalminister som ønsker å ta vare på bosettingsmønsteret, formelle regler som gir anledning til å gripe inn mot flytte- og nedleggingsplaner for hjørnesteinsbedrifter. Disse medlemmer vil ha regler som forplikter både myndigheter og bedriftseiere til å stå på de ansattes og lokalsamfunnets side. Slike regler skal understreke at både bedrift og myndigheter er forpliktet til å lete etter andre muligheter for å sikre bosettingen i et lokalsamfunn i de tilfeller der virksomheten i en hjørnesteinsbedrift må innstille.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det må innføres en meldeplikt til myndighetene når det planlegges vesentlige nedtrappinger i en hjørnesteinsbedrift. En slik meldeplikt gjelder i dag ved eierskifte i bedrifter med over 50 ansatte i henhold til lov om erverv. Disse medlemmer mener fylkeskommunenes arbeid med næringsutvikling og med å ta vare på bosettingsmønsteret må omfatte en oversikt over hjørnesteinsbedrifter i sitt område. En slik oversikt kan utarbeides som del av fylkesplanarbeidet.
Disse medlemmer vil understreke betydningen av at staten har et godt utvalg av ordninger for bidra til ny næringsutvikling, og at dette er særlig viktig for å skaffe et mer allsidig næringsgrunnlag på steder med typiske hjørnesteinsbedrifter. Disse medlemmer vil komme tilbake til konkrete forslag i andre sammenhenger, bl.a. ved behandling av de bebudede meldinger om distrikts- og regionalpolitikken, næringspolitikken og om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om en strategi for statlig oppfølging av lokalsamfunn som er tuftet på typiske hjørnesteins-bedrifter. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at problemene i tilknytning til de ensidige industristeder har vært behandlet i tidligere stortingsmeldinger og at det har stått et stort flertall bak anbefalinger om at disse steder måtte få sitt næringsgrunnlag utviklet i en mer allsidig retning. Dette har i noen grad skjedd. Som berørt i omtalen i dokumentforslaget er det fortsatt eksempler på steder med en grunnleggende avhengighet av enkelte hjørnesteinsbedrifter.
Disse medlemmer vil vise til at de krisesituasjoner som oppstår kan ha svært ulikt grunnlag og at det derfor kan være nødvendig å vurdere helt ulike løsninger på forskjellige steder. For Kirkenes’ vedkommende var en nedtrapping av A/S Sydvaranger uunngåelig fordi driftsgrunnlaget basert på malmutvinningen ikke lenger var til stede. I Askim ble et lokalsamfunn rammet av konsekvensene av en « uvennlig » bedriftsovertakelse som det var vanskelig å motvirke da den oppsto, fordi nasjonalt interesserte kjøpere ikke fantes. Det er interessant å merke seg at samfunn som Mo i Rana og Askim har vært gjennom en betydelig omstilling og at det i Askim nå er lavere ledighet enn jevnt over i Østfold og landet for øvrig.
Disse medlemmer viser til at det er nødvendig å se problemene omkring hjørnesteinsbedriftene i en større sammenheng. Det fordrer et bredt sett av løsningsalternativer og tilsvarende sammensatt bruk av virkemidler. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det kan være hensiktsmessig å behandle spørsmålet i samband med den varslede meldingen om regionalpolitikken. Det vil da være mulig å vurdere hva som kan være gode løsninger for steder med hjørnesteinsbedrifter på både kort og lang sikt.
I dette bildet vil bl.a. de retningslinjer som SND arbeider etter være sentrale. Dette ser disse medlemmer som naturlig del av innstillingen i forbindelse med regionalmeldingen. Disse medlemmer vil der i mer omfattende grad redegjøre for sine respektive partiers politikk overfor de ensidige industristeder.
Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil vise til at hjørnesteinsbedrifter ofte manglar, eller får for liten oppfølging av lokale og sentrale nærings- og verkemiddelapparat. Det er fyrst når eventuelle større krisesituasjonar oppstår at bedriften kjem i fokus, såvel politisk som mediamessig. Og det hender at akseptable løysingar både for arbeidstakarar, samfunn og bedrift til slutt vert funne. Men spørsmålet er om ikkje omstilling/utvikling og eventuell knoppskyting av ny verksemd burde vera ein meir kontinuerleg prosess. Dømet Rena Karton viste at det fanst alternative og fornuftige eigar- og driftsformer, som kanskje kunne ha vore køyrd fram gjennom ein tidlegare og tettare oppfølging av bedriften?
Dette medlem vil få vise til at staten for sin del har ein strategi/beredskapsprogram for oppfylging av einsidige industristader, jf. innstillinga frå « Industristedsutvalget » (Buvik) av 1983. Mange kommunar/regionar har fått omstillingsmidlar med bakgrunn i Kommunal- og arbeidsdepartementets og Stortingets vedtak om løyvingar.
Dette medlem reknar med at Regjeringa ved utarbeidinga av Regionalmeldinga vil legge endå større vekt på å vera i forkant av problem/situasjonar for næringslivet i næringssvake og utsette områder. I tillegg til auka oppmerksomhet på situasjonen for sokalte hjørnesteinsbedrifter bør ein legge vekt på tiltak retta mot heile næringsstrukturen i vedkommande distrikt/kommune/fylke. Omstillingsstatus og økonomiske midlar må kunne brukast meir aktivt også før akutte situasjonar oppstår. Og det er etter dette medlem sitt syn heilt nødvendig å ha større offentleg beredskap, fagleg og økonomisk for å fylgje opp på eit tidlegare tidspunkt enn i dag.
Dette medlem vil også få vise til at hjørnesteinsbedrifter og andre næringsverksemder kan ha store problem med konkurransesituasjon, marknad, leverandørar og finansinstitusjonar ved ein lang og mediamessig « synleg » akuttsituasjon. Difor bør Regjeringa i den varsla Regionalmeldinga drøfte moglegheita for ei raskare oppfølging formelt og økonomisk i det offentlege beslutningssystem.
Dette medlem vil gjere framlegg om at Regjeringa greier ut eit alternativ med eit statleg omstillings- og strukturfond, som statens ulike organ, frå departementet til SND, SIVA m.fl. kan få fullmakt til å bruke i visse ekstraordinære situasjonar. Dette bør samordnast med dagens regelverk knytt til omstilling for einsidige industristader og etablerte ordningar med beredskapsprogram. Poenget er raskare og tettare oppfølging.
Dette medlem vil i denne samanheng få vise til at nyskapings-, omstillings- og utviklingsarbeidet lider av mangel på risikovillig kapital. Dette viser ikkje minst den store etterspørselen etter ulike tilskot i SND. Eigenkapitalkrav og rente- og avdragsvilkår i det offentlege verkemiddelapparatet er også i dag problematisk, samtidig som bank og forsikring utviser ei betydeleg streng risikovurdering i prosjekt som elles har prioritet lokalt.
Dette medlem vil få vise til at Sosialistisk Venstreparti si haldning til nyskaping, omstillings- og utviklingsarbeidet er bygt på fylgjande erkjenning:
| - |
Med nyskaping tar samfunnet: Risiko på kort sikt. |
| - |
Utan nyskaping: Sikkert tap på lang sikt. |
Dette medlem vil i denne samanheng oppsummere situasjonen slik:
| - |
det er god tilgang på idear og kompetanse - ingen idétørke i Noreg |
| - |
mangel på kapital særleg i oppstartingsfasen |
| - |
overforsiktige bankar med ofte uoverkommelege krav til sikkerhet for lån |
| - |
for strenge eigenkapitalkrav, strenge sikkerhetskrav ved lån og for høgt rentenivå i bl.a. SND. |
Dette medlem vil sjølvsagt få vise til at der er ting på gang i SND og SIVA som peikar framover, men dette medlem vil likevel be Regjeringa om å betre situasjonen for nyskapings- og etableringsarbeidet ved å styrke ressurstilførselen spesielt til utviklingsmidlane innanfor områda forskings- og utviklingskontraktane (OFU og IFU), nettverksprosjekt og nyskaping/såkornfinansiering inkl. distriktsretta og bedriftsretta investeringstilskot. Dette vil saman med andre tiltak gjere det lettare å initiere nødvendige omstillingstiltak.
Dette medlem vil elles få vise til Sosialistisk Venstreparti sitt framlegg om avsetning av fond i bedriftsrekneskapa beregna på utgifter/tiltak knytt til omstillings-, forskings- og bedriftsutvikling, med sikte på å få opp slik aktivitet innanlands. Verkemidla er endringar i aksjelov, skattelov m.fl.
Dette medlem vil be Regjeringa vurdere fylgjande framlegg for å betre situasjonen spesielt for områder med hjørnesteinsbedrifter:
« Stortinget vil be Regjeringa vurdere å bygge opp eit omstillings- og strukturfond til bruk i ekstraordinære krisesituasjonar, der arbeidsplassar, kompetanse, marknad, leveransar m.m. står i fare. »
« Stortinget vil be Regjeringa vurdere å auke ressurstilgangen til nyskapings-, omstillings- og utviklingsarbeidet med vekt på forskings- og utviklingskontaktar (OFU og IFU), nettverksprosjekt og nyskaping/såkornfinansiering inkl. distriktsretta og bedriftsretta investeringstilskot. »
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om en strategi for statlig oppfølging av lokalsamfunn som er tuftet på typiske hjørnesteinsbedrifter.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget vil be Regjeringa vurdere å bygge opp eit omstillings- og strukturfond til bruk i ekstraordinære krisesituasjonar, der arbeidsplassar, kompetanse, marknad, leveransar m.m. står i fare.
Forslag 3
Stortinget vil be Regjeringa vurdere å auke ressurstilgangen til nyskapings-, omstillings- og utviklingsarbeidet med vekt på forskings- og utviklingskontaktar (OFU og IFU), nettverksprosjekt og nyskaping/såkornfinansiering inkl. distriktsretta og bedriftsretta investeringstilskot.
Dok.nr.8:04 (1996-1997) - forslag fra stortings-representantene Unn Aarrestad, Odd Roger Enoksen og Morten Lund om å be Regjeringen legge fram en melding om en strategi for statlig oppfølging av lokalsamfunn som er tuftet på typiske hjørnesteinsbedrifter - avvises.
|
Oslo, i kommunalkomiteen, den 27. februar 1997.
|
| Roger Gudmundseth, |
Rune E Kristiansen, |
Ola T Lånke, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |