I dokumentet fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en tilføyelse i arbeidsmiljøloven § 46 nr. 4, slik at tredelt turnusarbeid, når arbeidet er fordelt på to dagskift og ett nattskift, likestilles med helkontinuerlig skiftarbeid. »
Forslagsstillerne viser til at i omsorgssektoren arbeider mange tredelt turnus, i toskiftsordninger og i faste kvelds- og nattevaktsordninger. Tredelt turnus, som er den mest belastende av disse ordningene, er betegnelsen på den arbeidstidsordningen der døgnet er delt i tre, hvor vaktene til den enkelte arbeidstaket skifter fra dag til kveld til natt og hvor arbeidstakerne arbeider fast hver 3. lørdag og søndag. Arbeidere som går i tredelt turnus er, i likhet med de som arbeider helkontinuerlig skift, ekstra belastet i forhold til øvrige skift-/turnusarbeidere.
I dokumentet vises det til at arbeidsmiljøloven hittil har fungert diskriminerende med tanke på at arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren som arbeider tredelt turnus i lovens forstand, har hatt lengre arbeidstid enn arbeidstakere i helkontinuerlige skiftordninger i industrien. Dette til tross for at forskning viser at belastningene er like store for disse gruppene. Forslagsstillerne peker på at skillet mellom døgnkontinuerlig turnusarbeid og helkontinuerlig skiftarbeid er et tradisjonelt og urimelig skille mellom kvinnearbeid og mannsarbeid.
Forslagsstillerne viser til at kommunal- og arbeidsdepartementet antyder at om lag 40.000 arbeidstakere har døgnkontinuerlig skiftarbeid. Omfanget av tredelt turnusarbeid er betydelig mindre.
I dokumentet slås det fast at ved å redusere arbeidstiden for helsearbeidere med de mest belastende arbeidstidsordningene kan det oppnås betydelige samfunnsøkonomiske besparelser. Det vises til at sykefraværet blant turnusarbeidere er høyere enn blant dagarbeidere, et økende antall turnusarbeidere får belastningslidelser, en høy andel av pleiepersonalet arbeider deltid, og det er høy turnover blant sykepleiere.
Videre pekes det i dokumentet på at den urimelige forskjellsbehandlingen må utjevnes, hvilket også vil være et betydelig skritt på veien for å redusere arbeidsbelastningen i kvinnedominerte yrkesgrupper.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, lederen Roger Gudmundseth, Rolf Terje Klungland, Rune E Kristiansen og Leif Lund, viser til forslaget om å likestille tredelt turnusarbeid med helkontinuerlig arbeidstid, hvis turnusarbeidet er fordelt på to dagskift og ett nattskift. Dette spørsmål er tidligere drøftet av Arbeidsmiljølovutvalget ved siste lovrevisjon av arbeidsmiljøloven.
Disse medlemmer vil understreke at arbeidsmiljøloven ikke definerer hva som menes med døgnkontinuerlig og helkontinuerlig skift. Turnusarbeid er heller ikke definert. Disse medlemmer viser til at arbeidsmiljøloven § 46 nr. 4 er arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid 36 timer pr. uke.
Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke er behov for lovendring for å ivareta turnusarbeidernes behov for å bli « riktig » sammenliknet med henholdsvis døgnkontinuerlig og helkontinuerlig skiftarbeid. Dette fordi lovens regler ivaretar ulike turnusordningers behov for tilsvarende redusert arbeidstid.
Disse medlemmer vil vise til at det er Arbeidstilsynet som har kompetanse til å vurdere om en konkret turnusordning er sammenlignbar med helkontinuerlig skiftarbeid etter loven.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at dokumentet avvises.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, viser til at utviklingen i deler av helsevesenet har ført til at det er vanskelig å utdefinere turnusordninger i helsevesenet i forhold til ordninger med helkontinuerlig skift etter arbeidsmiljøloven § 46 nr. 4. Både deler av helsevesenet og industrien har virksomhet som går regelmessig og uavbrutt 24 timer i døgnet 7 dager i uken. Etter disse medlemmers oppfatning kan det være like belastende å veksle mellom de ulike vakttypene i en turnusordning som å arbeide hele uker med en type vakter. Det er derfor urimelig at mengden av antallet ubekvemme vakter skal tillegges større vekt enn de faktiske belastninger en arbeidstidsordning på 3 skift (dag, kveld, natt) medfører.
Disse medlemmer mener at lovbestemmelsen, slik den er utformet i dag, i for stor grad henviser til skjønn som åpner for urimelig forskjellsbehandling. Lovteksten er i seg selv nøytral og skiller ikke mellom helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbar turnus. Hovedproblemet er imidlertid den fortolkning som legges til grunn for bestemmelsen.
Disse medlemmer viser til at partene i den private sektor i 1976 foreslo at man med turnusarbeid skulle forstå arbeid hvor den alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan er henlagt til ulike tider av døgnet, og slik at arbeidstiden for vedkommende omfatter et visst minimum av timer nattarbeid og arbeid på søndager. Disse medlemmer er også kjent med at det ble vurdert om denne definisjonen burde tas inn i selve lovteksten, uten at det likevel ble gjort.
Disse medlemmer viser videre til at departementet og Arbeidstilsynet i årene senere har lagt til grunn den fortolkning som partene i privat sektor ønsket skulle tas inn i lovteksten (jf. Fribergs kommentarutgave av arbeidsmiljøloven), og at det samme også har vært tilfelle for kommunal sektor.
Disse medlemmer vil understreke at det således er nødvendig å foreta en lovendring for å få til en endret praksis og at det ikke lenger er tilstrekkelig å legge ansvaret for vurderingene alene til Arbeidstilsynet. Etter disse medlemmers oppfatning har også lovgiver et ansvar for å gi veiledning i selve bruken av skjønnet, slik at intensjonen bak lovformuleringen ikke kan misforstås.
Disse medlemmer viser til at Arbeidsmiljølovutvalget i sin tid også forutsatte nødvendigheten av en lovendring for å oppnå likestilling mellom de angjeldende turnus-/skiftordninger og vurderte å foreslå en konkret lovendring. Begrunnelsen for at Arbeidsmiljølovutvalget avsto fra å foreslå lovendring var ikke juridisk, men økonomisk; man hadde ikke beregnet de økonomiske konsekvensene. I denne sammenheng viser disse medlemmer til rapporten fra ECON Senter for økonomisk analyse (ECON-rapport 5/96) som har beregnet kostnadene ved en endring i ukentlig arbeidstid til totalt 290 mill. kroner pr. år. I rapporten fra ECON som også forutsetter en « presisering og reformulering av dagens generelle lovtekst », er det imidlertid sannsynliggjort at de reelle kostnadene er klart lavere enn anslaget på 290 mill. kroner årlig.
Disse medlemmer mener det er god samfunnsøkonomi i å gjennomføre bedre tilrettelegging av forholdene for arbeidstakergrupper som sliter med store arbeidsbelastninger. Dette gjelder ikke minst de som arbeider i tredelt turnus.
Disse medlemmer viser til at komiteens medlemmer fra Høyre i sine merknader begrunner sin motstand mot forslaget med at det vil kunne medføre sykepleiermangel med mindre pleiertetthet og dårligere omsorg som følge.
Disse medlemmer viser til at dokumentforslaget i første rekke bygger på et klart rettferdighetskrav i forhold til lovverket, men at det etter disse medlemmers vurdering også vil være gode grunner til å forvente at en forbedret arbeidssituasjon for ansatte i tredelt turnusarbeid på sikt vil føre til at flere går inn i en slik ordning.
Disse medlemmer viser i den forbindelse til en oversikt fra Norsk Sykepleierforbund over intensivavdelinger fra hele landet der det framgår at det ved intensivavdelinger kun er 7,7 % av sykepleierne over 45 år som har full stilling. I dag arbeider 40 % av sykepleierne og 70 % av hjelpepleierne deltid. Ifølge undersøkelser Opinion A/S har gjort for Norsk Sykepleierforbund og Norsk Helse- og Sosialforbund vil ca 5.400 sykepleiere og 10.500 hjelpepleiere arbeide mer dersom arbeidstiden ble redusert med 1,9 timer.
Disse medlemmer mener derfor en reduksjon i arbeidstid på 1,9 timer både vil medføre at sykepleiere/hjelpepleiere vil stå lenger i tredelt turnusarbeid og samtidig være et intensiv til økt stillingsandel. Disse medlemmer mener det må være en forutsetning at en gjennomføring av redusert arbeidstid for arbeidstakere i tredelt turnus er at deltidsarbeidende ikke kan redusere antall faktiske arbeidstimer.
Disse medlemmer vil peke på det faktum at det stort sett er kvinner som arbeider i helsevesenet og menn i tradisjonelt industriarbeid. Disse medlemmer viser til Likestillingsombudets uttalelse av 9. desember 1996 som konkluderer med at skillet mellom døgnkontinuerlig skiftarbeid og helkontinuerlig skiftarbeid i arbeidsmiljølovens § 46 nr. 3 og nr. 4 fører til at arbeid i tredelt turnus ikke anses som sammenlignbart med helkontinuerlig skiftarbeid, og at dette innebærer en direkte forskjellsbehandling av kvinner og menn i strid med likestillingsloven. Likestillingsombudet skriver følgende i sin uttalelse:
|
« Min konklusjon blir etter dette at arbeidsmiljølovens § 46 nr. 3 og 4 faktisk virker slik at det ene kjønn på urimelig måte stilles dårligere enn det annet og at forskjellsbehandlingen derfor må anses å være i strid med likestillingsloven. » |
Disse medlemmer mener denne uttalelsen er en bekreftelse på at forslaget om likestilling mellom yrkesgrupper som går i tredelt turnus og grupper som går i helkontinuerlig skiftarbeid er en rettferdig og viktig likestillingssak.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en tilføyelse i arbeidsmiljøloven § 46 nr. 4, slik at tredelt turnusarbeid, når arbeidet er fordelt på to dagskift og ett nattskift, likestilles med helkontinuerlig skiftarbeid. »
Disse medlemmer viser til at de i sine merknader i denne innstillingen har gitt viktige begrunnelser for nødvendigheten av å foreta en lovendring på nåværende tidspunkt, men konstaterer at dette ikke oppnår flertall i komiteen. Disse medlemmer mener imidlertid at det vil være svært uheldig dersom saken blir lagt død med dette.
Disse medlemmer vil igjen vise til flertallets argumentasjon som i hovedsak bygger på at den nærmere avklaring av hva som reelt er å forstå som sammenlignbart turnusarbeid skal hvile på Arbeidstilsynets skjønn i det enkelte tilfelle. Dette til tross for de sterke innsigelser som er kommet bl.a. fra Likestillingsombudet, og som viser at en lovendring er påkrevet for å få til en mer rettferdig ordning.
Disse medlemmer viser for øvrig til at komiteens flertall i forbindelse med revisjonen av Arbeidsmiljøloven høsten 1994 ba departementet i samarbeid med partene i arbeidslivet om å se nærmere på virkningene av de ulike turnusordningene og komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til lovendringer.
Disse medlemmer konstaterer at det hittil ikke er kommet noe slikt forslag og mener derfor at det nå er grunnlag for å etterlyse et nytt initiativ for å få en gjennomgang av de ulike turnusordningene og da med særlig henblikk på situasjonen for de som arbeider i tredelt turnus.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be Regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet å sette ned et utvalg som skal gå gjennom turnusproblematikken i helsesektoren med hovedvekt på arbeidstakere som arbeider i tredelt turnus.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, viser til at det alt er vurdert om yrkesgrupper som går i tredelt turnus bør likestilles med dem som går i helkontinuerlig skiftarbeid. Dette ble gjort av et arbeidsmiljøutvalg i utredningen « Det gode arbeidsmiljø er lønnsomt for alle » ( NOU 1992:20 ). Dette utvalget viser til at skift-/turnusarbeid generelt er svært belastende. Det blir også vist til at det er vanskelig å se at det er særlig ulik belastning for henholdsvis helkontinuerlig og døgnkontinuerlig skiftarbeid. Det er ikke vanskelig å forstå at disse uttalelsene oppfattes som en støtte til det krav Norsk Sykepleierforbund har. Men utvalget sier også at det ikke ønsker å foreslå noen endring på dette punktet på grunn av de store samfunnsøkonomiske konsekvenser en slik endring vil føre med seg. Konklusjonen er som følger:
|
« De samfunnsøkonomiske konsekvensene av en slik endring anslås å bli såvidt store at utvalget ikke ønsker å foreslå noen endring på dette punktet nå. Dette er dessuten et område som bør kunne reguleres gjennom tariffavtale. » |
Disse medlemmer mener det er viktig å vurdere kravet om å likestille arbeidstida for yrkesgrupper som går i tredelt turnus med de som går i helkontinuerlig skiftarbeid i en større sammenheng, slik også arbeidsmiljøutvalget gjorde. Disse medlemmer finner grunn til å understreke at de berørte parter var representert i Arbeidsmiljøutvalget, og at disse ikke fant å ville ta opp noen endring av hensyn til de økonomiske konsekvensene.
Disse medlemmer mener at det pr. i dag er andre og viktigere grunner til ikke å gå på en arbeidstidsreduksjon for pleie- og omsorgspersonell. Disse medlemmer vil begrunne dette i det følgende.
Viktigst er det at i dag vil en slik arbeidstidsreduksjon sette de pleie- og omsorgstrengende i en enda verre situasjon enn da Arbeidsmiljøutvalget avga sin innstilling i 1992. Dette fremkommer ikke bare i statistikker over økte ventelister, men også gjennom stadige medieoppslag om utilstrekkelighet innen helse- og omsorgsområdene.
I Aftenposten av 20. februar 1997 skriver en oversykepleier blant annet følgende:
|
« Både leger og sykepleiere opplever daglig at situasjonen for de svakeste og de alvorlig syke pasienter er forverret. » |
Og videre :
|
« Dette er ikke situasjoner som er oppstått pga dårlig organisering, fordi legene er opptatt med å krangle med sykepleiere, eller fordi sykepleierne er opptatt med å kommandere hjelpepleierne. Dette handler etter min mening hverken om mangel på organisasjon eller styring, men om et system som er så hardt presset på ressurser, tid og personell at det ikke « er noe igjen ». » |
Disse medlemmer mener at en arbeidstidsreduksjon ikke bare vil være til stor skade for pleie- og omsorgstrengende, men vil også kunne føre til større arbeidsbelastninger for personellet.
Det er i dag betydelig underdekning av sykepleiere, vernepleiere og barnevernspedagoger. Innenfor disse yrkesgruppene arbeider en stor del helkontinuerlig turnus. En arbeidstidsreduksjon vil i en slik situasjon være meget uheldig. I en analyse ECON (Senter for økonomisk analyse) har gjort på bestilling av Norsk Sykepleierforbund, sies det blant annet:
|
« Behovet for nye syke- og hjelpepleiere ved en reduksjon av den gjennomsnittlige arbeidstiden fra 35,5 til 33,7 timer pr uke er sterkt avhengig av i hvilken grad man klarer å realisere en økning av den gjennomsnittlige stillingsandelen for deltidsarbeidere. Uten noen økning i stillingsandelen vil det trengs vel 1.000 nye syke- og hjelpepleiere. » |
En slik mulig utvikling vil måtte bety mindre pleiertetthet og dårligere omsorg for pasientene. Dessuten vil det kunne oppstå flere farlige situasjoner fordi tilsynet svikter.
Selv om tilsvarende tall ikke er kjent for de andre yrkesutøverne innen pleie- og omsorgsområdet, er det sannsynlig at de samme negative konsekvenser vil gjøre seg gjeldende der.
Disse medlemmer har merket seg at Norsk Sykepleierforbund mener at flere sykepleiere vil utvide stillingsrammene sine dersom arbeidstiden for tredelt turnusarbeidende blir satt ned. Logisk sett er dette tvilsomt. Mer logisk er det at sykepleierne vil velge å arbeide like mye som før, men ta ut sin arbeids-tidsreduksjon. Dette vil gi dem samme inntekter og redusert belastning.
Også ECON betviler at det er så mange syke- og hjelpepleiere som vil arbeide mer ved en arbeidstidsreduksjon slik Norsk Sykepleierforbund hevder. Econ sier:
|
« Vi har grunn til å tro at den faktiske « tilgjengelige » kapasiteten hos eksisterende personell er lavere enn det svarene i undersøkelsen indikerer. » |
Disse medlemmer mener at en reduksjon av arbeidstiden slik forslaget innbyr Stortinget til å vedta, vil bety at den svakeste part, pasienter og andre omsorgstrengende, vil bli taperne.
Disse medlemmer mener at en arbeidstidsreduksjon som foreslått vil tvinge frem en overgang fra tredelt turnus til firedelt turnus. Det er vanskelig å se hvordan dette kan unngås dersom en ikke vil øke overtidsbruken. En annen mulig løsning på arbeidstidsreduksjon er å gå over fra en gjennomsnittlig femdagers uke til en firedagers uke. Uansett vil den foreslåtte arbeidstidsreduksjon, etter disse medlemmers mening, føre til behov for flere sykepleiere som går turnus, i verste fall til et merbehov opp mot 20 til 25 % for å opprettholde dagens nivå i pleie- og omsorgstilbudene.
Disse medlemmer mener at mangelen på pleie- og omsorgspersonell gjør det nødvendig å gå gjennom bruken av turnusoppleggene for å se om disse brukes effektivt og på en måte som bidrar til å gi pasientene størst pleiertetthet når behovet er størst. En slik målrettet bruk av turnus vil også være til personellets beste fordi den vil fordele arbeidsbelastningen optimalt. Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å sette ned et faglig kompetent utvalg for å vurdere bruken av turnus slik at bruken av denne i størst mulig grad bidrar til å gi pasientene størst pleiertetthet når behovet er størst og videre bidrar til å fordele arbeidsbelastningen på personellet optimalt. »
Med det skrikende behov det er for økt innsats både innenfor sykehussektoren og eldreomsorgen vurderer disse medlemmer det som uansvarlig å initiere til en arbeidstidsreduksjon nå. På denne bakgrunn - og fordi disse medlemmer mener at hensynet til dem som trenger pleie- og omsorg, må gå foran andre krav, vil disse medlemmer nå avvise forslaget fremsatt i dokumentet.
Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, vil vise til at det frå ulike hald, særleg på arbeidsgjevarsida, er reist spørsmål om ikkje dagens lovverk er tilstrekkeleg til å heimle tredela turnusarbeid, dersom partane er enige. Det er også hevda at Arbeidstilsynet har kompetanse og myndigheit til å vurdere om ei konkret turnusordning kan vere/er samanliknbar med heilkontinuerleg skiftarbeid etter arbeidsmiljølova.
Denne medlemen meiner det kan vere av interesse for lovgjevar å få dette nærmare gjennomgått og vil gjere framlegg om at Regjeringa tek kontakt med partane i arbeidslivet, eventuelt set ned eit partsamansett utval, for å klargjere den formelle adgangen til turnusopplegg i dagens lovverk.
Denne medlemen fremjer følgjande forslag:
« Stortinget ber Regjeringa ta kontakt med partane i arbeidslivet med sikte på å klargjere det formelle grunnlaget for eventuelle avtaler om turnusarbeid med heimel i dagens arbeidsmiljølov. »
Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en tilføyelse i arbeidsmiljøloven § 46 nr. 4, slik at tredelt turnusarbeid, når arbeidet er fordelt på to dagskift og ett nattskift, likestilles med helkontinuerlig skiftarbeid.
Forslag fra Høyre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen om å sette ned et faglig kompetent utvalg for å vurdere bruken av turnus slik at bruken av denne i størst mulig grad bidrar til å gi pasientene størst pleiertetthet når behovet er størst og videre bidrar til å fordele arbeidsbelastningen på personellet optimalt.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringa ta kontakt med partane i arbeidslivet med sikte på å klargjere det formelle grunnlaget for eventuelle avtaler om turnusarbeid med heimel i dagens arbeidsmiljølov.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dok.nr.8:02 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentantene Eva Lian og Ola T Lånke om å be Regjeringen fremme forslag om endring i § 46 nr. 4 i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. slik at arbeidstida for yrkesgrupper som går i tredelt turnus likestilles med de som går i helkontinuerlig skiftarbeid - avvises.
|
Oslo, i kommunalkomiteen, den 27. februar 1997.
|
| Roger Gudmundseth, |
Rune E Kristiansen, |
Ola T Lånke, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |