Komiteen viser til at Stortinget gjentatte ganger har understreket at vi skal ha et forsvar som både er godt utstyrt og skikkelig øvet. Komiteen er også enig i at det er sterkt ønskelig så langt som mulig å konsentrere øvingsaktiviteten slik at belastningen på lokalsamfunnet totalt sett kan reduseres.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, er også enig i at dette krever en utvidelse av de eksisterende skyte- og øvingsfeltene i Indre Troms. Dette flertall støtter derfor de fremlagte planer om en sammenbindingskorridor og en viss utvidelse av skytefeltene i Mauken- og Blåtindområdet.
Komiteen forutsetter at ved en gjennomføring av prosjektet vil de berørte grunneiere få erstatning i samsvar med gjeldende rettsregler.
Når det gjelder reindriften understreker komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, nødvendigheten av at det i det videre arbeid legges stor vekt på å finne praktiske løsninger og samarbeidsordninger som demper skadevirkningene mest mulig og at dette skjer i nært samarbeid med de berørte reineiere og relevante fagmyndigheter. Dette flertall viser her til Landbruksdepartementets krav om at flyttespørsmålet mellom årstidsbeitene må løses tilfredsstillende. I den grad næringen blir skadelidende må dette selvfølgelig erstattes i samsvar med gjeldende rettsregler.
Når det gjelder naturforvaltning, friluftsliv, landbruk, kulturminner og vannforsyning legger dette flertall til grunn at de tiltak som er skissert i proposisjonen blir fulgt opp.
Dette flertall har merket seg at de direkte anleggskostnader for manøveraksen er anslått til 100 mill. kroner, at disse vil måtte fordeles over noen år og forutsettes dekket innenfor rammen av tildelte midler for de nasjonalfinansierte bygg- og anleggsinvesteringer. Dette flertall har ingen merknader til dette.
Det er overfor komiteen reist krav om at reineiernes og grunneiernes utgifter i forbindelse med planprosessen bl.a. til advokatbistand dekkes av initiativtakerne til prosjektet. Komiteen har merket seg at departementet går imot dette under henvisning til at det er « fast praksis at det offentlige ikke dekker de utgifter en berørt pådrar seg til juridisk eller annen assistanse i forbindelse med ivaretagelse av sine interesser ved høringsrunder i plansaker. » Komiteen har brakt i erfaring at denne regelen praktiseres fleksibelt, særlig i tilfeller hvor iverksettelsen følger raskt etter planfasen. Begrunnelsen for dette er bl.a. at bistand i planfasen da ofte vil føre til redusert behov og dermed utgifter under iverksettelsen. Denne praksis skal ha vært fulgt bl.a. i forbindelse med den nye flyplassen på Gardermoen. Selv om sakene ikke er helt sammenlignbare viser komiteen også til at en slik praksis ble funnet hensiktsmessig i forbindelse med Nordfosen Regionfelt.
Komiteen vil peke på at når det lanseres planer som vil ramme enkeltindividers eksistensgrunnlag har disse ofte et klart behov for faglig, særskilt juridisk, bistand for å kunne ivareta sine interesser også i en tidlig fase av planprosessen. Komiteen vil understreke at dette i særlig grad er tilfelle med en så sårbar næring som reindriften. Komiteen er derfor av den mening at de utgifter rettighetshaverne innen reindriften og grunneierne er påført i forbindelse med planprosessen, i denne spesielle saken bør dekkes av utbygger.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener den foreslåtte sammenbindingen og utvidelse av skytefeltene Mauken og Blåtind vil gi Forsvaret bedre og mer rasjonelle øvingsmuligheter i Indre Troms. Det er imidlertid en realitet at de foreslåtte endringer i skytefeltenes grenser også vil berøre viktige miljø- og næringsinteresser i området. Selv om det i utgangspunktet vil være positivt også for disse interessene dersom det kan oppnås en noe sterkere konsentrasjon av Forsvarets øvings- og skyteaktiviteter i området, er disse medlemmer i tvil om dette vil bli resultatet av den foreslåtte sammenbinding og utvidelse.
Etter komiteens medlemmer fra Senterpartiets oppfatning er dessuten konsekvensene for reindriften og de folkerettslige sider ved en sammenbinding og utvidelse av skytefeltene Mauken og Blåtind ufullstendig belyst i proposisjonen, jf. ILO-konvensjonen nr. 169 og Artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Ut fra en helhetsvurdering går disse medlemmer derfor inn for at behandlingen av St.prp. nr. 85 (1995-1996) utsettes til det fra Regjeringens side er lagt fram materiale som kan gi Stortinget et bedre beslutningsgrunnlag enn den foreliggende proposisjonen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget utsetter behandlingen av St.prp. nr. 85 (1995-1996) til Regjeringen har lagt fram materiale som bedre belyser konsekvensene for reindriften i området og som klargjør Norges folkerettslige forpliktelser (bl.a. til ILO-konvensjon nr. 169) i forbindelse med den foreslåtte sammenbinding og utvidelse av skytefeltene Mauken og Blåtind. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Forsvaret til enhver tid vil ha behov for gode øvingsfelt for å fungere effektivt. Men Forsvaret må ta de nødvendige hensyn til lokalbefolkning og miljøet der øvinger skal finne sted. Sammenbindingen av Mauken-Blåtind er et typisk eksempel på konflikter som oppstår hvor Forsvarets interesser står imot de lokale interesser, innen jordbruk og reindrift, og miljøinteresser.
Dette medlem vil vise at Forsvaret legger beslag på store øvelsesområder i Troms fylke. I takt med den teknologiske utvikling benyttes i stadig større grad terrengkjøretøy med økende størrelse og tyngde som igjen gjør skade på naturen. Videre øves det med sterkere og mer langtrekkende ammunisjon enn tidligere. Alt i alt er belastningen på viktige friluftsområder i Troms et økende miljøproblem. Etter 1990 er imidlertid en del av de større allierte militære øvelser redusert i takt med den positive sikkerhetspolitiske utvikling i Europa. I tråd med dette er det grunn til å stille spørsmålstegn ved om Forsvaret virkelig har behov for den utvidelse av Mauken-Blåtind som foreslås i proposisjonen.
Dette medlem viser til at utvidelse med Mauken-Blåtind vil føre til at de eksisterende felt og utvidelsesområdet vil få en helt annen bruk enn i dag. En slik endret bruk henger først og fremst sammen med skyte- og øvelsesaktiviteten. I tillegg skal det bygges en ny vei på ca 70 kilometer. Det meste av veiutbygginga og øvingsaktiviteten skal skje i fjellbjørkskog, overgangen mellom produktiv skog og snaufjell. Dette er den mest følsomme og mest produktive av våre områder når det gjelder oppvekst- og trivselsområder for flere villarter, og ikke minst som beiteområde for sau og rein.
Dette medlem vil vise til at områdene ved Mauken-Blåtind er spesielt viktig for reindrifta som vinterbeite. Fra tidligere er mye av de beste vinterbeitene i distriktet rasert av Forsvaret, og med de nye planene for Mauken-Blåtind vil dette fortsette. Flere reineiere mener at store deler av deres livsgrunnlag vil forsvinne dersom planene gjennomføres. At Forsvarsdepartementet forsøker å underslå de problemer utbyggingen av Mauken-Blåtind vil medføre for reindrifta går fram av de ufullstendige opplysninger som gis om dette i proposisjonen. Blant annet er det helt uklart om en utvidelse av øvingsområdet er i samsvar med ILO-konvensjonen nr. 69 og Artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Dette er også påpekt i et enstemmig vedtak i Sametinget. Dersom utvidelsen av Mauken-Blåtind gjennomføres kan det synes som om den norske stat setter disse folkerettslige prinsippene høyere når det gjelder forhold i utlandet enn når det gjelder forholdet til Norges egen urbefolkning. Dette medlem vil også vise til at Samisk kulturminneråd, med støtte fra Riksantikvaren, går imot utvidelsen av Mauken-Blåtind på bakgrunn av den rike forekomsten av samiske kulturminner i området.
Dette medlem vil også vise til at de som driver jordbruk i Balsfjord og Målselv i områdene som grenser opp til feltet og utnytter utmarka, vil få redusert sine bruksområder. Dette fratar dem utviklingsmuligheter og kan på sikt føre til tap av arbeidsplasser innen landbruket. Dette medlem gjør oppmerksom på at det i Nergårdskaret er viktige gyte- og oppvekstområder for lokale ørretstammer som kan forurenses og ødelegges på bakgrunn av utbyggingen av Mauken-Blåtind.
Dette medlem finner også grunn til å minne om at Fylkesmannen i Troms satte en rekke betingelser for å kunne anbefale utvidelsen av Mauken-Blåtind. En kan ikke se at Forsvarsdepartementet i noen særlig grad har fulgt opp disse i proposisjonen. Videre er det grunn til å minne om at det i St.meld. nr. 21 (1992-1993), Handlingsplan for miljøvern i Forsvaret, sies at Forsvarsdepartementet skal iverksette et forskningsprosjekt for å avdekke langsiktige virkninger på miljøet av Forsvarets virksomhet i Troms. Etter fem år har dette prosjektet ikke blitt gjennomført, noe som burde vært gjort før en behandlet utbyggingen av Mauken-Blåtind.
Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot sammenslåing og utvidelse av Mauken-Blåtind øvingsfelt i Troms.
Dette medlem viser til sine merknader og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen, i samsvar med innholdet i St.meld. nr. 21 (1992-1993), sette i gang prosjektet som skal utrede de langsiktige virkninger for naturen av Forsvarets aktivitet i Troms. »
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i at Forsvaret må ha gode øvingsmuligheter for å dra nytte av materiellinvesteringene og opprettholde nødvendig standard og kompetanse. I det aktuelle tilfellet finner dette medlem imidlertid konsekvensene, spesielt for reindriftsnæringen, av den foreslåtte sammenbinding og utvidelse så alvorlig at det ikke er mulig å gå inn for denne. Dette medlem vil spesielt peke på at muligheten for flerbruk av området ikke kan ansees som sannsynliggjort. De folkerettslige konsekvenser er etter dette medlems vurdering ikke tilstrekkelig klargjort. Etter en helhetsvurdering vil dette medlem derfor måtte gå mot den foreslåtte sammenbinding og utvidelse.