1. Sammendrag

1.1 Bakgrunn

       Stortinget vedtok den 20. februar 1996 å be Regjeringen legge frem en melding om matkvalitet og forbrukersikkerhet i lys av økt internasjonal handel. Med denne meldingen ønsker Regjeringen å belyse de muligheter og utfordringer som knytter seg til internasjonal handel med mat i et bredt perspektiv.

       Norge har lange tradisjoner for internasjonal handel med matvarer. Eksport av fisk og fiskevarer har gjennom århundrer vært av avgjørende betydning både for økonomi og bosetning i store deler av landet. Import har gitt tilgang på en rekke matvarer som Norge ikke er selvforsynt med og som er viktige for vårt kosthold.

       Rammebetingelsene for handel med matvarer er for Norges del i hovedsak forankret i to internasjonale avtaler, EØS-avtalen og WTO-avtalen i samspill med Codex Alimentarius. Begge avtalene har som siktemål å sikre forutsigbare vilkår, og rydde av veien unødvendige hindringer for handel. Således åpner dette for en øket internasjonalisering av handel med mat. Import av nye matvaregrupper kan gi økt ernæringsmessig sikkerhet og bedre helse, men kan også medføre ny risiko for forbrukeren dersom det ikke settes i verk nødvendige kontrolltiltak, nasjonalt og internasjonalt.

       I meldingen presenterer Regjeringen et helhetlig opplegg for mål, strategier og virkemidler for å sikre forbrukerne trygge matvarer. Regjeringen presenterer videre sitt syn på en rekke viktige dagsaktuelle saker, særlig i relasjon til EØS-avtalen. Dette gjelder bestemmelser om tilsetningsstoffer i mat, genmodifiserte matvarer og merking, opprinnelsesmerking av storfekjøtt, barnemat, bestråling av matvarer og ulike reststoffer og andre fremmedstoffer.

       Regjeringen har som en grunnleggende forutsetning at all mat som omsettes i Norge skal være helsemessig trygg for forbrukerne. Den gunstige situasjonen vi har her i landet skal videreføres. Dette gjelder enten maten er produsert i Norge eller i utlandet.

1.2 Internasjonale rammevilkår

       De viktigste rammevilkårene for vår handel med mat ligger i to internasjonale avtaler: WTO-avtalen og EØS-avtalen. Begge avtalene har både handelspolitiske, tekniske og i tillegg enkelte miljørelaterte bestemmelser.

       For landbruket innebar WTO-avtalen endringer i selve systemet for internasjonal handel i og med at det tidligere importvernet for landbruksvarer i form av kvote- og lisensordninger ble erstattet av et tollbasert importvern. Selv om systemet for importvernet er lagt om, er det et siktemål at de norske produksjonsvolumene skal holdes på dagens nivå eller økes, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling.

       Utover generelle regler for internasjonal handel er hensynet til å verne om menneskers, dyrs eller planters liv eller helse regulert i WTO ved SPS-avtalen (« Sanitary and Phytosanitary Measures »). I tillegg har man TBT-avtalen (« Technical Barriers to Trade ») som gjelder tekniske handelshindringer som ikke dekkes av SPS, så som bestemmelser om merking, visse kvalitetsregler, forbrukervern m.m.

       EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994. Når det gjelder matvaretrygghet, innebærer avtalen først og fremst et sett av felles tekniske bestemmelser om helse, hygiene, kvalitet m.m. For Norges del er det hittil vedtatt ca 50 forskrifter på matvareområdet som en konsekvens av EØS-avtalen. Det innebærer at Norge på praktisk talt hele matvareområdet nå har samme regelverk som EU når det gjelder krav til helse og hygiene.

       Inntil grensekontrollen evt. bortfaller, omfatter disse bestemmelsene likevel ikke EUs regler for kontroll ved handel, herunder veterinær grensekontroll, og partene har derfor beholdt sine respektive grensekontrollregimer. Med veterinær grensekontroll forstås henholdsvis dokument-, identitet- og fysisk kontroll.

       Ved bortfall av grensekontrollen vil det bli etablert andre rutiner for å overvåke og kontrollere folke- og dyrehelsa knyttet til handel. En revidert EØS-avtale må derfor sees i sammenheng med en vesentlig styrket offentlig overvåking og kontroll. En egen proposisjon planlegges fremmet for Stortinget etter at den reviderte avtalen er behandlet i EUs organer og i EØS-komiteen.

1.3 Endringer i forbrukeratferd, produksjon og handel

       Internasjonal påvirkning har betydd mye for publikums og forbrukernes adferd. Stor reisevirksomhet og et markert flerkulturelt innslag i vårt samfunn har medført store endringer i vårt kosthold og våre matvaner. Sammen med en generelt større interesse for mat har også forbrukerne blitt mere kritiske til både sammensetning, uønskede bestanddeler, og opprinnelse.

       Norsk kosthold har utviklet seg positivt, sett fra en ernæringsmessig synsvinkel. Kosten er blitt magrere, samtidig som den tilfører tilstrekkelig av praktisk talt alle næringsstoffer. Helseproblemer knyttet til mat har i første rekke sammenheng med kostholdets sammensetning. Det er fortsatt mye å hente i form av bedret folkehelse ved ytterligere forandringer i norsk kosthold. I hovedsak vil dette dreie seg om å redusere fettinntaket og øke forbruket av frukt, grønnsaker og kornvarer.

       Norge er i dag i en gunstig situasjon mht. smittestoffer i mat og drikkevann. For de fleste av fremmedstoffene ligger gjennomsnittsinntaket i befolkningen under fastsatte normer. Det vil være viktig å overvåke befolkningens inntak for å identifisere eventuelle risikogrupper og avklare tiltak.

       Næringsmiddelsektoren i Norge er i de senere år endret. Rasjonalisering, konsentrasjon, internasjonalisering, produktutvikling og økt konkurranse med sikte på å redusere produksjonskostnadene har vært viktige utviklingstrekk. Utviklingen omfatter råvareproduksjon, næringsmiddelindustri, frembud og sortiment, samt endring i forbruksmønstre. Eksport av fisk og fiskevarer er sterkt stigende, mens importen av landbruksprodukter er stabil.

       Knappe matvareressurser i global målestokk og skjerpede forbrukerkrav både på kvalitet og pris, gjør at industrien utvikler ny produksjons- og foredlingsteknologi.

1.4 Mål og strategier for norsk mat- og ernæringspolitikk

       Hovedmålsettingene i norsk mat- og ernæringspolitikk er å sikre befolkningen et riktig kosthold og på den måten redusere omfanget av kostholdsrelaterte helseskader i befolkningen. Dette innebærer også at matvarene må være trygge, dvs. fri for smittestoffer og fremmedstoffer i mengder som kan fremføre helserisiko.

       Disse overordnede målene skal nås gjennom internasjonalt forpliktende samarbeid, vektlegging av kvalitet langs hele matvarekjeden og åpenhet overfor og medvirkning fra forbrukerne basert på den best tilgjengelige kunnskap.

       I det videre arbeidet med å sikre og videreutvikle matvaretryggheten for norske forbrukere vil Regjeringen legge til grunn at internasjonalt omforente løsninger vil være i Norges interesse, både i forhold til selve matvaretryggheten og i forhold til våre egne næringsinteresser. Økt satsing og deltakelse i internasjonalt samarbeid på dette feltet vil derfor bli gitt prioritet fra Regjeringens side.

       Kvaliteten på den maten som kommer på forbrukerens bord blir ikke bedre enn det svakeste ledd i kjeden. En helsemessig trygg mat er derfor avhengig av tilfredsstillende regelverk og tilsyn samt kvalitetssikring i alle ledd « fra jord og fjord til bord ». Det gjelder både når matvarekjeden starter i Norge og i utlandet.

       Kunnskap vil være en avgjørende faktor både når det gjelder å sikre god helsemessig kvalitet på matvarene og når det dreier seg om å skape tillit hos forbrukerne. For å hindre ubegrunnet frykt omkring enkelte matvarer, er det vesentlig å ha kunnskap om forekomst av mulige helseskadelige elementer i maten og pålitelige data om « årsak og virkning ».

       Forbrukerens synspunkter stemmer ikke alltid overens med ekspertenes vurdering når det gjelder risiko, og forbrukerne kan legge mer i risikobegrepet enn hva ekspertenes definisjoner dekker. I forhold til forbrukere og matvaretrygghet vil Regjeringen legge vekt på en strategi basert på åpenhet som grunnlag for å skape tillit.

1.5 Virkemidler

       Den nye internasjonale handelsavtalen gir forutsigbare krav og vilkår av interesse både for forbrukerne og næringsdrivende. Avtaleverket er forpliktende, og tar sikte på å hindre bruk av ulovlige tekniske handelshindringer. For forvaltningen betyr dette at bruken av virkemidler i noen grad må justeres.

Gjennomføring av EØS- og WTO-avtalen

       Gjennomføringen av EØS-avtalen og WTO-avtalen har gjort det nødvendig å endre det norske regelverket i betydelig grad. De nye avtalene gir norske myndigheter en langt bedre kontakt med og dermed informasjon om de markeder som Norge naturlig handler med. I dette ligger at godkjenningsrutiner, rapporteringsrutiner m.v. er lagt om i forhold til tidligere.

       Norske myndigheter vil fortløpende vurdere om det er behov for nasjonale tiltak der regelverket ikke dekker våre behov. Nasjonale overvåkings- og kontrollprogrammer er eksempler på slike tiltak som ut fra vårt syn skal bøte på svakheter i EØS-regelverket.

Lovgivning

       Omleggingen av de generelle vilkårene for internasjonal handel har allerede medført en del lovendringer, mens hoveddeler av endringene på regelverksiden ligger på forskriftsnivå. Det er fortsatt et betydelig behov for en gjennomgang av lovverket med sikte på en klarere plassering av ansvar og oppgaver. Denne prosessen er allerede i gang gjennom arbeidet med NOU 1996:10 « Effektiv matsikkerhet ». I og med at en vil vurdere disse forholdene for hele matvarekjeden, vil arbeidet nødvendigvis ta noe tid. Regjeringen vil komme tilbake med lovgivningen som egen sak.

Tilpasning av tilsynet

       Internasjonalisering, ny teknologi og endret infrastruktur i produksjon og distribusjon krever en omlegging av kontroll- og tilsynsvirksomheten. Produktstandarder overlates etter hvert i større grad til markedets aktører.

       Regjeringen går inn for å forbedre dagens norske importkontroll fra EØS-området ved et nytt system for tilsyn med næringsmidler som importeres. Systemet bygger på internkontrollen hos importøren og et forsterket offentlig revisjonstilsyn av importvirksomhetene.

Kartleggings-, overvåkings- og kontrollprogrammer

       Overvåkings- og kontrollprogrammer må brukes aktivt langs hele matvarekjeden. Økt matvarespekter vil kreve en overvåking av befolkningens kosthold koblet opp mot utviklingen av kostholdsrelaterte helseproblemer. Et eventuelt bortfall av grensekontrollen og innføring av internasjonalt harmonisert regelverk, vil særlig øke behovet for nye overvåkings- og kontrollprogrammer rettet mot fremmed- og smittestoffer som kan skape sykdom hos mennesker og dyr.

Risikoanalyse

       Risikoanalyser er et viktig redskap for å fremme matvaretrygghet og opparbeide nødvendig tillit til matvarene. Norge har vært aktivt med i det arbeidet som nå skjer internasjonalt med å utvikle metoder og prinsipper for risikoanalyser, men det vil være behov for å øke engasjementet ytterligere.

Forskning

       Forskning og utviklingsarbeid er en av forvaltningens viktigste virkemidler for å nå de oppsatte mål knyttet til matvaretrygghet, kvalitet og helse. I tillegg til den kunnskap en får gjennom overvåkning og risikoanalyser, må det i tiden framover satses på en bredere og bedre koordinert forskning. Dette gjelder for den forskning som gir støtte til forvaltningen, og ikke minst i den forbrukerorienterte forskningen.

Kommunikasjon

       Kommunikasjon vil være et virkemiddel som vil få stadig større betydning for tillitsforholdet mellom myndigheter og forbrukere i tiden framover.

       Regjeringen vil, i samarbeid med organisasjoner og forbrukergrupper, legge større vekt på informasjon til befolkningen om et helsefremmende og sykdomsforebyggende kosthold, samt styrke undervisningen i matvarekunnskap, kosthold og ernæring.

1.6 Dagsaktuelle temaer - vurdering og oppføring

       Debatten om matkvalitet og forbrukertrygghet har den siste tiden fokusert mye på en del ulike temaer:

Genmodifisert mat

       Genteknologien åpner for nye muligheter innen arbeidet med å sikre en bærekraftig matproduksjon i en verden med stadig økende befolkning. Regjeringen legger stor vekt på å gi forskning og industri rammevilkår som stimulerer til en slik utvikling. En helt nødvendig del av dette rammeverket er tiltak for å hindre helse- og miljøskader, og sikre at fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer er samfunnsnyttig, etisk forsvarlig og bidrar til en bærekraftig utvikling.

Tilsetningsstoffer

       Innen EU er regelverket for tilsetningsstoffer harmonisert og direktivene som er vedtatt for dette formål er EØS-relevante.

       Regjeringen ser positivt på at det utvikles felles internasjonale bestemmelser for tilsetningsstoffer. Globalt vil det bidra til økt forbrukertrygghet og ensartede konkurransevilkår for næringslivet. Ulike land har imidlertid ulike tradisjoner og forbrukermønstre. For å ivareta ulike lands behov, vil internasjonale bestemmelser i mange tilfeller innebære en økning både med hensyn til antall stoffer og til de mengder som er tillatt. Det er imidlertid en forutsetning at hensynet til befolkningens helse i de ulike landene skal ivaretas.

Barnemat

       EU vedtok i februar 1996 et direktiv om barnemat som gir bestemmelser om merking og sammensetning, inkludert krav til næringsinnhold. Direktivet åpner for beriking av barnemat (spesielt vitaminer, mineraler og aminosyrer) i større grad enn det som hittil har vært praksis i Norge.

       I Norge er det liten tradisjon for spesialprodukter for friske barn over ett år. Statens ernæringsråd har på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet utarbeidet en rapport om mulige helsemessige konsekvenser av gjennomføring av EU-direktivet om barnemat i Norge.

Vekstfremmende midler

       Bruk av vekstfremmende midler for å bedre produksjonsøkonomien og utbyttet er forbudt både i Norge og i EU i henhold til felles regelverk under EØS-avtalen.

       Fra både EU og Norge gjøres gjeldende « føre-var »-lignende betraktninger, hvor det pekes på at usikkerheten omkring ulovlig bruk, kontrollproblemer etc. gjør hormoner av denne type betenkelig.

Bestråling av mat

       I Norge tillates bestråling av krydder og tørre smaksgivere. I EU har medlemslandene svært ulik praksis for bruk av bestråling som konserveringsmetode.

Merking

       Korrekt og tilstrekkelig merking er en avgjørende forutsetning for forbrukernes valg. Ideelt sett er det ønskelig at merkingen skal gi mest mulig informasjon om innholdet i matvarene.

       Regjeringen vil prioritere arbeidet med merking, både nasjonalt og internasjonalt, for å videreutvikle regler og retningslinjer slik at forbrukerne får de opplysninger de ønsker på en lettfattelig måte.

Opprinnelsesmerking av storfekjøtt

       Regjeringen vil legge opp til ordninger om opprinnelsesmerking av storfekjøtt innenfor rammen av en nylig vedtatt EU-forordning.

       Registrering og merking av levende storfe vil bli obligatorisk allerede fra 1. juli 1997, eller så snart som mulig etter denne dato.

1.7 Økonomiske og administrative konsekvenser

       De vurderinger som er gjort i meldingen innebærer at det er behov for styrking av administrasjon, tilsyn og kunnskapsoppbygging på matområdet i de nærmeste årene. Det vil være behov for en del styrking av næringsmiddelkontrollen og administrative ressurser ved Statens næringsmiddeltilsyn. De økonomiske og administrative konsekvenser som følger av oppfølgingen av meldingen forutsettes innpasset innenfor de budsjettrammer som blir fastsatt for de berørte departementer.

1.8 Framlegg om å forby produksjon, import og omsetning av genmanipulerte produkter

       Representanten Eirik Solheim satte 7. mai 1997 fram dette framlegget på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       « Stortinget ber Regjeringen om å forby produksjon, import og omsetning av alle genmanipulerte produkter som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens, og å arbeide for internasjonale forbud på dette området. »

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Jan Otto Fredagsvik, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til at Stortinget 20. februar 1996 ba Regjeringen fremlegge en egen matmelding. Komiteen har hatt en meget omfattende høringsrunde knyttet til de temaene meldingen tar opp. Disse har vært inne til høring inne i komiteen: Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Husmorforbund, Forbrukerrådet, Norges Bondekvinnelag, Norges Naturvernforbund, Miljøheimevernet, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (Rieber & Søn, Mills, Orkla Foods AS), Norsk Kjøtt, Kjøttbransjens Landsforbund, Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF), Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Statens Helsetilsyn, Fiskeridirektoratet, Statens Ernæringsråd, MATFORSK (Norsk institutt for næringsmiddelforskning), Statens Dyrehelsetilsyn, Statens Landbrukstilsyn, Statens Næringsmiddeltilsyn, Norges veterinærhøgskole, Den Norske Veterinærforening og Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi.

2.1 Norsk matpolitikk - i en internasjonal ramme

2.1.1 Flertallets merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at internasjonal handel med matvarer er betydelig og ventes å øke i årene som kommer. Økt samhandel mellom land, globalisering av verdensøkonomien og tettere bånd innen regioner av land - regionalisering - er en utviklingstrend der Norge som et lite land med en åpen økonomi blir direkte berørt av de rammebetingelser som legges i internasjonale fora. Flertallet peker på handelens effekt for velstandsutviklingen i så vel vår egen del av verden som i de nyindustrialiserte land i andre verdensdeler. På matvaresiden er Norge en stor netto eksportør gjennom vår fiskeeksport. Norge eksporterer i kroneverdi dobbelt så mye som vi importerer for, hhv. 23 mrd. kroner og 13,5 mrd. kroner.

       Flertallet viser til at fiskerinæringen er Norges største eksportnæring utenom olje og gass. Det er derfor i Norges klare interesse å opptre slik at internasjonale hindre for matvarehandel reduseres, samtidig som våre egne matvareprodukter oppnår konkurransefortrinn ved å ligge i fremste rekke mht. renhet og kvalitet.

       Flertallet peker på at norsk selvforsyningsevne av mat er god. Beregninger utført av FNs matvareorganisasjon FAO viser at Norge er blant den fjerdedel av verdens land som har best selvforsyningsevne. Dette skyldes at vi i tillegg til å ha en jordbrukssektor som er betryggende for en beredskapssituasjon, har utviklet en fiskeproduksjon der oppdrettsnæringen alene produserer like mange tonn mat som den samlede kjøttproduksjonen fra landbruket. Dette setter Norge i den unike situasjon at vi kan være en betydelig nettoeksportør av mat, og være « dobbelt » selvforsynt i en eventuell beredskapskrise.

       Flertallet peker på at norsk politikk for helsemessig trygge matvarer og tilfredsstillelse av forbrukernes ulike behov, må utformes innenfor de rammer som norsk medlemsskap i WTO og EØS setter. Det er ikke aktuell politikk for Norge som stor matvareeksportør og tradisjonsrik handelsnasjon å rokke ved norsk medlemskap og deltagelse i disse to internasjonale samarbeidsfora. Flertallet peker på at Norge har byttet fisk mot korn siden vikingtiden, og at dette er et viktig grunnlag for norsk økonomi og velferdsutvikling.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, understreker at en av våre viktigste utfordringer er å bekjempe fattigdom og bringe utviklingen på jorden i økologisk balanse og mener at dette bare kan skje gjennom internasjonalt samarbeid. Utfordringene knyttet til fordeling og en utvikling jorden kan tåle gjør oss avhengig av hverandre på tvers av nasjonaliteter. Derfor trenger vi mer forpliktende globalt samarbeid. Flertallet ønsker en handelspolitikk mer på de fattige landenes premisser. Gjennom merking, opprinnelsesregler, næringsmiddelkontroll og veterinære bestemmelser samt andre tiltak, skal u-landsvarene bli anerkjente og konkurransedyktige og skape tillit i markedet. Uten overnasjonalitet og internasjonalt samarbeid, bl.a. gjennom Verdens Handelsorganisasjon, vil de sterkeste multinasjonale selskapene kunne prege utviklingen. Flertallet vil arbeide imot en slik utvikling. Mange fattige land trenger - og er selv opptatt av - bedre adgang til høyinntektslandenes markeder for å kunne øke sin eksport og sine egne inntekter. I dette lys må norsk matpolitikk og matvaresikkerhet utformes.

       Flertallet støtter den grunnleggende forutsetning om at all mat som omsettes i Norge skal være helsemessig trygg for forbrukerne. Mat som omsettes i Norge skal ikke representere noen helserisiko verken for den vanlige forbruker eller for spesielle forbrukergrupper, som f.eks. barn og allergikere. Alle matvarer, importerte og norskproduserte, skal tilfredsstille norsk lovgivning. Flertallet vil gi forbrukerne en sterkere stilling og et bedre grunnlag for å gjøre informerte og forsvarlige valg basert på innsikt.

       For å lette handel over landegrensene har en helt siden 1960-årene arbeidet med å samordne regelverket internasjonalt. Arbeidet bygger på de tre grunnprinsippene helse, kvalitet og redelighet. Dette forplikter også redelighet i norsk argumentasjon overfor samarbeidende land.

       Flertallet viser til at denne meldingen presenterer Regjeringens syn på en rekke viktige dagsaktuelle saker, særlig i relasjon til EØS-avtalen. Selv om rammevilkårene endres og internasjonal handel med matvarer eventuelt øker, vil målet om å sikre forbrukerne trygge matvarer stå fast. En helsemessig trygg mat er derfor avhengig av tilfredsstillende regelverk og tilsyn samt kvalitetssikring i alle ledd « fra jord og fjord til bord ». Dette medfører at det aktuelle nasjonale regelverk må ses i et tilsvarende helhetlig og internasjonalt perspektiv.

       Regjeringen går inn for å forbedre dagens norske importkontroll fra hele EØS-området basert på internkontroll hos importøren og et forsterket offentlig revisjonstilsyn av importvirksomhetene. Ingen vil kunne importere uten slik registrering. I og med at forutsetningen for det offentlige næringsmiddeltilsynet endres, må også strategiene og bruken av virkemidler endres. I tillegg til lovgivningen er tilsyn, overvåkning, produksjon av kunnskap og ulike økonomiske virkemidler viktige for å sikre forbrukerne trygge matvarer.

       En eventuell økt import av dyr og matvarer som kan øke smittepresset må møtes med offensive tiltak. Behovet for økning av de økonomiske rammene til kontroll og overvåkning vil bli løpende vurdert.

       Det er et landbrukspolitisk mål å holde matvareprisene til forbrukerne på et rimelig nivå og redusere overføringene på statsbudsjettet. I den forbindelse har det vært lagt stor vekt å redusere produksjonskostnadene. Arbeidet med å redusere priser og kostnader kombinert med økt vekt på kvalitet og miljø vil fortsette. Norsk landbruksproduksjon har gode naturgitte forhold som gir høy matvarekvalitet og god dyre- og plantehelse. Norge er i en gunstig situasjon med hensyn til smittestoffer i mat og drikkevann. Dette er viktige konkurransefortrinn.

       Flertallet viser til at norsk landbruksproduksjon har økt betydelig i løpet av de siste 20 år. Næringsmiddelindustrien sysselsetter om lag 50.000 arbeidstakere. Det utgjør 19 % av industrisysselsettingen i Norge. Potensialet for økt eksport både til EU og andre land er derfor absolutt til stede og bør utnyttes. Dette er viktig for arbeidsplasser i distriktene.

       Helseproblemer knyttet til mat har i første rekke sammenheng med kostholdets sammensetning. Målsettingen er å redusere de kostrelaterte helseproblemene i befolkningen, sikre helsemessig trygge matvarer, tilfredsstille forbrukernes krav og at maten er produsert på en bærekraftig måte.

       Internasjonal påvirkning har betydd mye for publikums og forbrukernes adferd. Stor reisevirksomhet og et markert flerkulturelt innslag i vårt samfunn har medført store endringer i vårt kosthold og våre matvaner. Sammen med en generelt større interesse for mat har også forbrukerne blitt mer kritiske til både sammensetning, uønskede bestanddeler og opprinnelse. Forbrukerne etterspør mer spesielle produkter og delikatesser, gjerne av utenlandsk opprinnelse eller etter utenlandsk oppskrift. Flertallet har merket seg at bare et lite mindretall av de næringsmiddelbårne infeksjonene og svært få sykdomstilfeller har sammenheng med forbruk av importert mat i Norge.

       Flertallet støtter Regjeringens strategi i forhold til forbrukerne og matvaretrygghet som er basert på åpenhet som grunnlag for å skape tillit. Flertallet viser til at Regjeringen ønsker å bidra til aktiv forbrukerdeltakelse og mener at dette må gjelde både nasjonalt og internasjonalt.

       Kunnskap vil være en avgjørende faktor både når det gjelder å sikre god helsemessig kvalitet på matvarene og når det dreier seg om å skape tillit hos forbrukerne. For å hindre ubegrunnet frykt omkring enkelte matvarer, er det vesentlig å ha kunnskap om forekomst av mulige helseskadelige elementer i maten og pålitelige data om « årsak og virkning ». Flertallet støtter økningen av forskningsinnsatsen på disse områdene og at behovet for økning av de økonomiske rammene for kontroll og overvåkning vil bli løpende vurdert.

       Komiteen mener at utfordringen blir å finne de nødvendige virkemidler for å sikre forbrukerne sunn og trygg mat, produsert etter etisk forsvarlige og bærekraftige metoder, og med et mangfold som tilfredsstiller forbrukere med ulike ønsker. Samtidig er det en klar norsk forpliktelse å føre en aktiv politikk i så vel EØS som WTO og andre fora der vi deltar, for å øke gjennomslagskraften for « føre var prinsippet » der forskjellige forskningsmiljøer ikke konkluderer entydig mht. oppfatning av risiko knyttet til matvarer.

       Komiteen viser til at Norge bør ikke passivt avvente vedtak og direktiver fra EØS/WTO, men aktivt innta en pådriverrolle og sette hensynet til forbrukerne foran hensynet til internasjonale næringsinteresser. Dette krever økt satsing på forskning og dokumentasjon for å oppnå økt gjennomslag i internasjonale fora for helse- og forbrukerinteresser.

       Komiteen understreker at forbrukerens synspunkter ikke alltid stemmer overens med ekspertens vurdering når det gjelder risiko knyttet til mat. I tillegg kommer det faktum at det kan være stor uenighet mellom ulike ekspertgrupper. Dette gir grunnlag for politisk diskusjon om hva som er faglig forsvarlig. Det er derfor viktig å være lydhør overfor stadig mer kompetente og aktive forbrukere, og sikre gode kanaler for forbrukerdeltagelse.

       Komiteen viser til at merking av mat, både mht. produksjonsmetoder og tilsetningsstoffer, i mange tilfeller kan være den beste måten å sikre forbrukerne retten til å velge bort de produkter man av ulike grunner ikke ønsker å benytte seg av. Det gir også forbrukerne rett til og reell mulighet til å foreta forskjellig valg.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at det samtidig kan være en fare for at nasjonale næringsinteresser i alle land ønsker å mobilisere forbrukerne til å fremme proteksjonistiske interesser, bl.a gjennom importrestriksjoner under dekke av å ivareta hensynet til ren og sunn mat.

       Komiteen mener at informasjonen om matvarenes helsemessige effekter må være tilgjengelig for alle som ønsker det, og på en måte som er lett for den enkelte å få tak i og forholde seg til. Rekken av E-er på merkelappen vil for den jevne forbruker være svært vanskelig å forholde seg til. Forslaget om faremerking vil være ett bidrag til å øke bevissthetsnivået hos forbrukerne. Styrking av forbrukerorganisasjonenes og andres informasjonsvirksomhet rettet mot den vanlige forbruker vil også være et viktig bidrag.

       Komiteen vil videre peke på at spørsmålet om mat og helse omfatter ikke bare tilsettingsstoffer og produksjonsmetoder, men også den totale sammensetningen av kostholdet til den enkelte. Det ligger en betydelig helserisiko i et feil kosthold. Bevisstheten om nødvendigheten av et allsidig og balansert kosthold må derfor økes i takt med den økende bevisstheten og oppmerksomheten om tilsettingsstoffer. Myndighetene har derfor etter komiteens oppfatning en viktig oppgave, gjennom skoleverk, organisasjoner og holdningskampanjer, i å øke bevissthetsnivået i befolkning om viktigheten av et sunt kosthold.

       I denne forbindelse vil komiteen også vise til de respektive partiers merknader i forbindelse med Innst.S.nr.125(1996-1997) hvor det blir understreket viktigheten av en økologisering av det norske landbruket.

2.1.2 Mindretallets merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det i år er 20 år siden Stortinget sist behandlet norsk matpolitikk på bred basis. Situasjonen, både når det gjelder matvaresikkerheten, kostholdet og spørsmålet om ren mat, har forandret seg dramatisk siden den gang.

       Disse medlemmer er videre innforstått med at Regjeringen forholder seg strengt til den oppgaven Stortinget påla den i vedtaket av 20. februar 1996 om en stortingsmelding om matkvalitet og forbrukersikkerhet i lys av økt internasjonal handel.

       Disse medlemmer sier seg fornøyd med at Regjeringen har lagt som en grunnleggende forutsetning at all mat som omsettes i Norge skal være helsemessig trygg for forbrukerne. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at et « føre-var-prinsipp » blir brukt i de tilfeller der det oppstår usikkerhet med et produkts helsemessige skadevirkninger og hvor det ikke foreligger tilstrekkelig vitenskapelig bevismateriale.

       Disse medlemmer vil støtte de strategiske satsingsområdene:

-	et internasjonalt forpliktende samarbeid

-	vektlegging av kvalitet langs hele matvarekjeden

-	utvikling av ny kunnskap og

-	åpenhet og medvirkning fra forbrukerne.

       Disse medlemmer vil understreke at for mange forbrukere vil økonomien være svært avgjørende for hva slags mat som velges. Det vil derfor være viktig at det ikke utvikles et matvaremarked hvor kun de rikeste og best informerte har anledning til å velge bort produkter som kan medføre helseskader. Dette betyr at økonomiske støtteordninger til produksjon av mat, og prismekanismer for å regulere matvareprisene, må legges opp slik at produksjon og salg av «ren» mat ikke prises ut av markedet for den vanlige forbruker. Disse medlemmer vil peke på det forhold at f.eks. intensivt landbruk kan gi billigere mat, men også dårligere kvalitet. Særlig for barnefamilier utgjør matutgiftene en stor del av det totale familiebudsjettet, samtidig som hensynet til barna jo gjør at nettopp disse forbrukerne burde oppmuntres til å velge « riktigere » produkter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at handelen med mat mellom land allerede er stor, og at stortingsflertallet og Regjeringen systematisk og konsekvent arbeider for å øke den. Mens Regjeringen og stortingsflertallet er udelt optimistiske og entusiastiske i forhold til globaliseringen og regionaliseringen av økonomien, mener disse medlemmer at en rekke sider ved denne økonomiske integrasjonen er problematiske. Disse medlemmer viser til at en globalisering av økonomien med frihandel som overordnet mål, øker konkurransen mellom handelsblokker i den rike delen av verden og fører til en ensidig fokusering på økonomisk fortjeneste. En slik økonomisk utvikling gir skjev fordeling av makt, kapitalbevegelser utenfor nasjonalstatenes kontroll, rovdrift på naturressurser, økte forskjeller og ustabilitet både i og mellom land. Demokrati og folkelig engasjement kan svekkes gjennom denne utviklingen.

       Disse medlemmer mener at globalisering av økonomien undergraver mulighetene for en utviklingspolitikk som baserer seg på en kombinasjon av økonomisk vekst, rettferdig fordeling og bedring av levekår for alle. Utviklingen understreker betydningen av mekanismer som ivaretar behovet for fordeling og utjamning. Disse medlemmer er av den oppfatning av Norge må arbeide for at det etableres rett til styring både nasjonalt og internasjonalt som kan ivareta slike hensyn. Retten til å etablere regelverk for best mulig styring av økonomien i eget land er avgjørende.

       Disse medlemmer er av den oppfatning av ensidig fokusering på liberalisering av verdenshandelen vil resultere i et økende antall fattige og større avstand mellom de som har og ikke har, både innenfor og mellom statene. Disse medlemmer mener at integrering i verdenshandelen i seg selv ikke bidrar til en mer rettferdig fordeling mellom land eller mellom befolkningsgrupper. Tvert imot vil en liberalisert handel lett bidra til å sementere urettferdighet ved at noen få internasjonale konsern tar kontroll over markedene og benytter sin markedsposisjon til å skaffe seg urettmessige fortjenester.

       Disse medlemmer ønsker en internasjonal handel som er mer miljøvennlig og rettferdig enn dagens frihandel. Det betinger at hvert enkelt land får råderett over egne naturressurser og selv kan bestemme hvordan det vil sikre sysselsetting og velferd. Det enkelte land må ha rett til å produsere mat til egen befolkning og mulighet til å kontrollere de multinasjonale selskapenes virksomhet gjennom lovgivning som begrenser deres rolle. Det enkelte land må også selv kunne bestemme beskyttelsesnivå på helse- og miljøområdet.

       Disse medlemmer viser til at fiskerinæringen er en viktig eksportnæring for Norge. Innenfor de overnevnte rammer for handelspolitikken støtter disse medlemmer alle tiltak som bidrar til å bedre konkurranseforholdene internasjonalt for norske fiskeprodukter.

       Disse medlemmer mener at det er viktig å reise en debatt om den alvorlige situasjonen som har oppstått når Norge er avhengig av import for å dekke matvarebehovet innenlands. Når prisene stiger, kornlagrene minker og det blir flere munner å mette, er det nødvendig at norske myndigheter revurderer sin matforsyningspolitikk. Det er paradoksalt at norske myndigheter under rådende forhold aksepterer at mye dyrket mark blir bygget ned.

       Disse medlemmer er forundret over at Regjeringen velger å neglisjere den usikre situasjonen i verdensmarkedet, og ensidig satser på at Norge skal ha råd til å kjøpe mat til høyere priser dersom en matvarekrise skulle oppstå. Regjeringens holdning røper en mangel på vilje til å opptre solidarisk i det internasjonale samfunnet. Disse medlemmer minner i den forbindelse om at svært mange fattige land er avhengig av matvareimport for å dekke sitt eget behov for mat. Regjeringen erkjenner dette faktum i St.meld. nr. 40 (1996-1997), hvor det heter:

« Knapphet i kornmarkedene skaper først og fremst vansker for de fattigste utviklingsland som er mest avhengig av matvareimport. »

       Regjeringen har rett i at det er disse landene som har mest å tape i en situasjon hvor en matvarekrise oppstår. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at Norge også i forbindelse med en matvarekrise må vise solidaritet og ta ansvar for ikke å gjøre situasjonen vanskeligere for de fattigste landene. En politikk som satser på størst mulig innenlands produksjon til eget forbruk av mat er internasjonal solidaritet i praksis!

       Disse medlemmer er av den oppfatning at norske myndigheter må arbeide for en ny forhandlingsrunde i WTO der målet er å slå fast retten til å praktisere høye miljøstandarder, herunder matstandarder, retten til å nekte import av miljøskadelige varer, og å sikre at hensyn til matvaresikkerhet går foran hensynet til fri konkurranse. Disse medlemmer mener også at det er et mål at mer av den maten Norge importerer, blir importert fra utviklingsland, samtidig som det tas hensyn til dekning av landenes eget matvarebehov. Videre er det nødvendig at Norge arbeider for å fjerne eksportsubsidier som et konkurranseelement fra i-land overfor landene i sør. Disse medlemmer mener at det innenfor WTO må arbeides for ordninger som kan bedre situasjonen for råvareeksporterende land. De beskyttelsesklausuler som utviklingslandene har i dag må forlenges.

       Disse medlemmer understreker videre at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti prinsipalt ønsker norsk utmeldelse av EØS. Det vedvarende presset som norsk matpolitikk har kommet under som et direkte resultat av EØS-medlemskapet er en glimrende illustrasjon på de problemer som hefter ved avtalen i sin allminnelighet. EØS-medlemskapet innebærer en faktisk svekkelse av norske folkevalgte myndigheters innflytelse over matpolitikken, og denne tendensen styrkes kraftig av at norske myndigheter har vært svært tilbakeholdne med å benytte seg av de muligheter til å ivareta nasjonale interesser f.eks. på matområdet, som tross alt ligger i avtalen. Disse medlemmer krever at Norge, inntil EØS-avtalen blir sagt opp, av hensyn til forbrukerne og folkehelsen legger ned veto mot nye direktiv som undergraver føre-var-prinsippet i matpolitikken. Disse medlemmer understreker at en slik bruk av vetoretten også ville innebære en støtte til de krefter i EU som arbeider for et strengere regelverk på matområdet.

       Disse medlemmer omtaler de relevante EØS-direktiver konkret i senere merknader i denne innstillingen.

       Disse medlemmer vil videre peke på de store mat- og miljøpolitiske gevinster som ligger i en omfattende, miljøvennlig og småskalaproduksjon av mat i Norge. Disse medlemmer beklager sterkt det effektivitetspresset, den rasjonalisering og den stordriftstenkning som i dag bidrar til å svekke miljø- og kvalitetsmålene for norsk matproduksjon, og viser til forslag fremmet i ulike sammenhenger i sakens anledning.

       Disse medlemmer viser også til at geografisk nærhet mellom produsenter, foredlere og forbrukere er miljøpolitisk fordelaktig, all den tid det minsker behovet for energikrevende og forurensende transport. Målet om mest mulig innenlandsk produksjon av mat til eget forbruk er både energieffektivt og miljøvennlig.

       Disse medlemmer mener for øvrig at det må være en grunnleggende forutsetning for matpolitikken at all mat som omsettes i Norge skal være helsemessig trygg for forbrukerne. Disse medlemmer vil dermed videreføre målene for mat- og ernæringspolitikken som er omtalt i meldingens kapittel 5.1. Disse medlemmer mener imidlertid at Regjeringen på en rekke felter ikke følger opp målsettingen i tilstrekkelig grad - først og fremst fordi Regjeringen prioriterer målet om økt internasjonal handel med matvarer foran de tradisjonelle matpolitiske målsettingene. Disse medlemmer støtter en økt satsing på internasjonalt samarbeid om en mer helse- og miljøvennlig matpolitikk i det internasjonale samfunnet, økt vektlegging av kvalitet langs hele matvarekjeden, utvikling av ny kunnskap i matsammenheng og åpenhet og medvirkning fra forbrukeren i matspørsmål.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er forundret over at ikke Regjeringen benyttet anledningen stortingsvedtaket ga til å trekke opp en bred, helhetlig og perspektivrik matpolitisk debatt i lys av de store endringer i rammevilkår for matpolitikken som har skjedd de siste årene - med sikte på å komme fram til en helhetlig matpolitisk strategi. Disse medlemmer vil anbefale Regjeringen å komme tilbake med en stortingsmelding om matpolitikken i sin alminnelighet - hvor Regjeringen i tillegg til å justere kursen på alle områder hvor den i dag er feil, samtidig kan omhandle viktige matpolitiske felter som ikke er grundig behandlet i St.meld. nr. 40 (1996-1997), så som matvaresikkerhet og ernæringsspørsmål. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er viktig å se alle matpolitiske spørsmål i sammenheng.

       Disse medlemmer vil peke på at den alvorligste forsømmelsen i St.meld. nr. 40 (1996-1997) er Regjeringens svært overfladiske og lite gjennomtenkte holdninger i spørsmålet om matvaresikkerheten. Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på de alarmerende signaler som peker i retning av en internasjonal matvarekrise, fordi det ikke lenger er samsvar mellom naturgrunnlaget, matproduksjonen og antallet munner som skal mettes i verden.

       Disse medlemmer er innforstått med at Regjeringen prioriterer hensynet til økt internasjonal handel med matvarer og økt integrasjon i den europeiske og globale økonomien foran hensynet til forbrukernes helse og miljøet som nåværende og kommende generasjoner skal leve i. Disse medlemmer mener derfor det er helt nødvendig med en matpolitisk snuoperasjon som har til hensikt å skape et nytt fundament for matpolitikken hvor hensynet til langsiktighet og bærekraft både når det gjelder helse og miljø må være overordnet andre mål, som profitt- og effektivitetshensyn i matvarebransjen, ønsket om mer internasjonal handel, billigere priser uten henblikk på helse- og miljøkostnader osv.

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti meiner at dei tiltak Regjeringa gjer framlegg om ikkje er tilstrekkeleg når ein tek omsyn til dei utfordringar ein møter ved bortfall av grensekontroll, teknologisk utvikling innafor næringsmiddelindustrien og at ein gjennom genmodifisering skaper nye matkvalitetar.

       Noreg skal etter denne medlemen sitt syn byggje sin handelspolitikk på WTO og EØS-avtalen, men denne medlemen legg stor vekt på at desse avtalane gjev høve for det einskilde land å utverke tiltak for god matvaretryggleik i samarbeid med andre land og på nasjonal basis. Dei tiltaka ein kan setje i verk er m.a. auka frekvens på stikkprøvekontrollene, forsterka krav til den eigne kvalitetskontroll næringsmiddelkjedene skal utføre og tilfredsstillande merking av matvareprodukt kombinert med auka informasjon på pedagogisk god måte til forbrukarane. I praksis kan ei stor avgrensing i å sikre matvaretryggleiken ligge i evna samfunnet har til å fylgje med i den teknologiske utviklinga når det gjeld verknaden av nye behandlingsmetodar og tilsettingsstoff og å ha kontrollmetodar til å etterprøve produkta i høve til dette.

       Dette kan få som konsekvens at ein må ha høve til å kontrollere sjølve produksjonsprosessen eller delar av den, både for innanlandske og for importerte produkter. Det vil for importerte produkt medføre samarbeid med dei styresmakter i andre land som har ansvar for matvaretryggleiken.

       Denne medlemen meiner det må leggast til rette for at forsking og utvikling kan ligge i forkant og fange opp behovet for å sikre og dokumentere at maten er trygg, og at den er framstilt på ein måte som ivaretek miljøet og våre etiske verdiar. Denne medlemen meiner forskingsmiljøa ved offentlege institusjonar med kompetanse på matkvalitet og ernæring må styrkast.

       Denne medlemen legg til grunn at der det er fagleg grunngjeving for det gjev EØS-avtalen høve å ha høgare standardar på område som gjeld helse, miljø eller tryggleik.

       Denne medlemen meiner norske styresmakter må arbeide for at det innafor komiteene for handel og miljø i WTO vert arbeidd for retten til å ha høgare matstandarder og at miljøkostnader vert innarbeidd i handelsregelverket. I komiteen for handel og utvikling meiner denne medlemen at Noreg må arbeide for at verneklausulane utviklingslanda har kan nyttast i ein overgangsperiode og at utviklingslanda får gode vilkår i samband med endringane i WTO-regelverket.

       Denne medlemen syner til dei positive naturføresetnadane Noreg har for å produsere mat av høg kvalitet og denne medlemen meiner det er viktig å fokusere også på primærleddet i matvarekjeda. Slik denne medlemen ser det er det viktig å ta vare på dei naturgjevne fortrinna norske produsentar har for m.a. økologisk produksjon. Det vil etter denne medlemen sitt syn vere viktig å få grundigare analyser av utviklinga i norsk primærproduksjon ved dei eindringane som er planlagt innført i kontrollsystemet og ved auka import av matvarer.

       Denne medlemen syner elles til merknader der denne medlemen står saman med andre parti. Av desse merknadene vil det framgå kva område Kristeleg Folkeparti meiner det er viktig å leggje vekt på for å styrke mattryggleiken, og om naudsynt nytte vetoretten i høve til EØS-avtalen mot EU-direktiv som svekker denne.

2.2 De enkelte virkemidler

2.2.1 Lovverk

       EØS- og WTO-avtalen har gitt et internasjonalt regelverk. På det nasjonale området preges næringsmiddellovgivningen av relativt liten samordning og til en viss grad uklare avgrensninger. Komiteen peker på behovet for å få fortgang i gjennomgangen av lovverket, bl.a. med utgangspunkt i NOU 1996:10 om Effektiv matsikkerhet. Komiteen ser positivt på ønsket om å samordne lovverket.

       Komiteen viser til at det finnes en rekke separate lover om mat, og at ansvaret for å forvalte matpolitikken er spredt blant flere departementer. Komiteen støtter ønsket om en sterkere institusjonell og lovmessig samordning av matpolitikken. Komiteen vil understreke nødvendigheten av at det departement som blir tillagt forvaltningen av matpolitikken må forvalte sine oppgaver med en helhetlig tilnærming. Dette betyr at saker ikke bare må vurderes ut fra helsehensyn eller næringspolitiske hensyn, men at helse, miljø, kultur og økonomi må bli sett i sammenheng.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener for øvrig at det er helt avgjørende at ansvaret for norsk matpolitikk i sin helhet tillegges Norges folkevalgte myndigheter, og viser i den forbindelse til sine merknader om EØS-problematikken over. I dag lar norske myndigheter seg presses til endringer i norsk matpolitikk - ikke fordi forbrukerne, interesseorganisasjonene, eller de folkevalgte krever det, men fordi det er nødvendig av hensyn til EØS-medlemskapet. Disse medlemmer er svært bekymret over denne utviklingen, både fordi dette svekker kvaliteten på matpolitikken og demokratiet som sådan.

2.2.2 Tilsyn - bortfall av grensekontroll

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar til etterretning at bestemmelsene i EØS medfører at kontroll og tilsyn i større grad foregår på produksjonsstedet under overvåkning av produksjonslandets myndighet og ikke som grensekontroll av importlandets myndighet. Dette suppleres av en rekke andre tiltak. Dermed vil vårt nasjonale tilsyn kontrollere mat fra Norge til forbrukere i EØS, mens import fra EØS vil bli kontrollert av utenlandsk forvaltning på produksjonsstedet.

       Flertallet peker på at dette krever økt samarbeid mellom tilsynsmyndigheter i ulike land.

       Flertallet viser til at det i tiden fremover vil legges økt vekt på at næringsmiddelindustrien, importører, butikkjeder og salgssteder tar større ansvar for kontrollen selv. Flertallet peker på at dette også åpner for positive muligheter ved at næringsmiddelindustrien kan sette strengere krav ved import av varer enn hva myndighetene gjør, og nekte å ta imot råvarer som ikke har vært gjennom en nærmere angitt kontroll - fastsatt av næringen selv. Dette gir importørene en viktig rettighet til å sette strengere krav til kontroll og merking av matvarer etter forbrukernes ønsker, enn det hvert lands nasjonale myndigheter har anledning til.

       Flertallet støtter de tilsynsvirkemidler som omtales i meldingen. Disse er:

-	Effektiv kontroll ved frembud av næringsmidler i Norge slik at dette kommer i tillegg til opprinnelseskontrollen.

-	Innføring av et nytt system for tilsyn ved næringsmidler som importeres bygd på internkontrollen hos importøren og forsterket offentlig revisjonstilsyn av importvirksomhetene. I tillegg etableres ulike kartleggings- og kontrollprogram som kan gi grunnlag for ekstra krav overfor importøren.

-	Rask reaksjon fra norske myndigheter for å stanse import av et vareparti eller et produkt ved mistanke om helsefare, samt bringe eventuelle brudd på kontrollplikten fra myndighetene i et EØS-land inn for formelle kanaler i EØS-systemet.

-	Innføring av nytt system for registrering av virksomheter som importerer næringsmidler, der registrering er en forutsetning for import.

-	Krav til at gjennomførte kontroller (av f.eks. salmonellabakterier) skal fremgå av handelsdokumenter og sertifikater, der importøren er ansvarlig for at slike dokumenter foreligger og at varene tilfredsstiller norsk regelverk før de omsettes videre.

-	Krav til at virksomheter som importerer næringsmidler skal ha et internkontrollsystem som dokumenterer at bedriften har et system for å overholde næringsmiddelregelverket, og at importøren spesifiserer overfor sin leverandør hvilke krav som settes til varen.

-	Krav til at importøren har en egen mottakskontroll som kontrollerer at kravene er oppfylt.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge opp en kvalitetskontroll både med norskprodusert og importert mat knyttet til tilsetningsstoffer, produksjonsmåte, fremmedstoffer og smittestoffer i tråd med vurderingene i St.meld. nr. 40 (1996-1997) og innstillingen. »

       Flertallet viser til at omfanget av norsk matvareimport har vært relativt stabilt de siste 10-20 årene. Flertallet er kjent med at all økning i internasjonal matvarehandel, sammen med økt reisevirksomhet i befolkningen, innebærer økt risiko for smitteoverføring over landegrensene.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, understreker at skifte av kontrollvirkemidler i seg selv, fra grensekontroll til kontroll hos produsent og importør, ikke innebærer noen økt helserisiko knyttet til matvareimport. Dette flertallet viser til at Norge har forhandlet fram en meget god avtale med EU som innebærer at den veterinære grensekontrollen bortfaller og at vi får felles yttergrense med EU. Dette gir de eksportrettede primærnæringene, særlig fisk, store fordeler. For å videreutvikle Norges fordelaktige dyrehelsestatus og gi nødvendig sikkerhet når det gjelder sykdom som kan overføres til mennesker, er det foreslått en rekke tiltak. Dette flertallet vil understreke at det har vært særdeles viktig at vi innenfor denne avtalen kan ta vare på den gode folke- og dyrehelsen. Det vil bli etablert rutiner for overvåking og kontroll som langt på vei kan fungere bedre enn dagens ordning med grensekontroll.

       Resultatet kan like gjerne bli bedre kontroll med norsk matvareimport, avhengig av hvordan kontroll- og overvåkningsprogrammene følges opp i det enkelte land. Dette forutsetter at tilstrekkelige midler settes av til kontroll og oppfølging, og dette flertallet forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til dette i statsbudsjettet i 1998.

       Dette flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen følge opp de anbefalinger som SNTs vitenskapelige komité har kommet med i sin vitenskapelige redegjørelse « Helsemessige konsekvenser av en mulig utvidelse av EØS-avtalen vedlegg 1 ». Anbefalingen må ses i sammenheng med St.prp. nr. 70 (1996-1997) og den varslede stortingsproposisjonen om samtykke til EØS-komiteens beslutning. »

       Dette flertallet understreker at skifte av tilsynsvirkemidler ikke i seg selv endrer importvolumene til Norge. Importvolumene reguleres bl.a. av tollsatser på de enkelte vareslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til St.prp. nr. 100 (1991-1992) hvor den daværende Arbeiderpartiregjering meldte følgende:

« Norske husdyr har generelt en meget god helse. Alvorlige tapsbringende infeksjonssykdommer hos dyr er enten utryddet eller brakt under kontroll. Flere av de alvorligste sykdommene har aldri vært diagnostisert her i landet. Få andre land har tilsvarende god dyrehelse. Det er flere årsaker til dette. Norge har i stor grad vært selvforsynt med animalske produkter, og importen av levende dyr har vært liten. »

       Disse medlemmer viser til at Norge under forhandlingene om EØS-avtalen valgte å holde EUs regler om kontroll av handel med dyr, animalske næringsmidler og planter utenfor. Den gang grunnga den daværende Arbeiderpartiregjering sin posisjon slik i St.prp. nr. 100 (1991-1992), side 126:

« All handel med dyr og dyreprodukter mellom Norge og de øvrige EØS-land vil bli underlagt grensekontroll på samme måte som i dag, og muligheten for å sette dyr eller vareparti i karantene forblir uforandret. Dette vurderes som avgjørende for opprettholdelse av vår gunstige dyrehelse. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at den sittende Arbeiderpartiregjering ser radikalt annerledes på denne saken. Regjeringen ønsker nå å utvide EØS-avtalen med EUs veterinære regelverk, og således bryte aktivt med en viktig forutsetning for norsk ratifisering av EØS-avtalen. Dette begrunnes fra Regjeringen med:

-	at EUs indre marked har skapt problemer for våre eksportinteresser ved innføring av økt grensekontroll ved import fra tredjeland,

-	at Sverige, Finland, Østerrike har blitt medlemmer i EU og

-	at Norge har sluttet seg til WTO-avtalen.

       Disse medlemmer noterer seg at den matpolitiske begrunnelsen for forslaget om å svekke grensekontrollen glimrer med sitt fravær. Disse medlemmer vil videre peke på at det første argumentet er særs tvilsomt all den tid det ikke er dokumentert at hindringene for fiskeeksporten virkelig vil få noen økonomisk relevans som ikke kan kompenseres. Det andre argumentet bygger på at EU har blitt større, og at konsekvensen for fiskeeksporten kan bli tilsvarende større. Det tredje argumentet er ikke et relevant argument for å godta EUs regler, snarere forholder det seg stikk motsatt, fordi WTO-avtalen forbyr innføring av nye handelshindrende tiltak, som EUs regelverk kan være.

       Disse medlemmer viser til det faktum at norsk dyrehelse er og har vært svært god, sett i forhold til andre land i det europeiske samfunnet. Innen EU har en problemer med mange sykdommer og smittestoffer som til nå ikke har forekommet i Norge. Disse medlemmer mener at kun en omfattende og grundig kontroll ved import kan hindre en spredning av disse til Norge.

       Disse medlemmer forstår at når Regjeringen nå ønsker å fjerne grensekontrollen på dette området for å erstatte den med alternative kontrolltiltak, så er det fordi Regjeringen legger opp til økt handel med EU på dette området, selv om slikt forslag ikke blir fremmet i denne sammenheng.

       Disse medlemmer viser til at Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) sin vitenskapelige komité i april 1997 la fram en rapport som konkluderte med at de « avbøtende » tiltakene Regjeringen har kommet med ikke er gode nok. Det heter i rapporten at:

« Dersom forbrukerne skal kunne sikres fortsatt trygge næringsmidler ved en økt internasjonal samhandel og kontakt, vil dette kreve en vesentlig styrking av landets infeksjonsepidemiologiske beredskap. »

       Videre at:

« Etter gruppens mening vil de tiltakene som er foreslått i form av nye tilsynsordninger og overvåking og kartleggingsprogrammer alene ikke være tilstrekkelig til å kompensere for det økte smittepresset mot norske forbrukere. Med stikkprøver hos importører, i foredlingsbedrifter og i detaljhandelen vil ikke disse programmene alene være godt nok til å skaffe kunnskaper om den reelle forekomsten av smittestoff i den norske næringskjeden, og en vil ha begrensede muligheter til å oppdage smittestoffer i importerte varer. Kravet om registrering av importvirksomheter og forhåndsvarsling fra disse om import, samt dokumentkontroll ved fortolling, vil gi en oversikt over de importerte varene. Styrking av internkontrollen og tilsynet med den i importbedrifter, i foredlings- og detaljleddet kan bli et viktig redskap for å sikre trygge næringsmidler. »

       Rapporten legger altså til grunn at dagens kontroll fungerte godt. Direktøren i Folkehelsa, Botolf Hareide, som er leder i komiteen, gikk i forlengelse av presentasjonen av rapporten ut i Nationen 25. april 1997 og sa at « forslaget om å utvide EØS-avtalen til å gjelde kjøtt og levende dyr vil øke risikoen i Norge for infeksjonssmitte i mat ».

       Disse medlemmer deler den vurderingen, og kan ikke se at de kompenserende tiltak Regjeringen så langt har varslet vil være noen fullgod erstatning for grensekontroll.

       Disse medlemmer er derfor imot alle tiltak som har til hensikt å svekke eksisterende kontrollmekanismer i forhold til mat - også grensekontroll. EØS-avtalen må ikke utvides til også å omfatte EUs regelverk for animalske produkter og levende dyr. Disse medlemmer mener videre at det er avgjørende av hensyn til folkehelsen at kontrollen i forhold til f.eks. sprøytemidler, bestråling osv. skjerpes, og viser til merknader om dette senere i innstillingen.

       Disse medlemmer er svært bekymret over Regjeringens linje i dette spørsmålet, og spesielt den manglende matpolitiske begrunnelsen for de standpunkter Regjeringen inntar. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn motarbeide nedbygging av de velfungerende kontrollinstrumentene ved mat og dyreimport, som i dag finnes. Disse medlemmer går mot å svekke norsk grensekontroll på det veterinære området, siden dette vil bidra til å svekke ambisjonene for norsk matpolitikk og åpne for import av problemer vi i dag ikke har. Disse medlemmer kan ikke se at det foreligger noen holdbar helsepolitisk, ernæringspolitisk, miljøpolitisk eller forbrukerpolitisk begrunnelse for Regjeringens politikk. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen på nok et område entusiastisk og ensidig prioriterer handelspolitiske og markedsliberalistiske interesser framfor de ovennevnte.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen legger opp til at en større del av ansvaret for kontrollen av mat skyves over på produsenter og distributører. Disse medlemmer støtter selvsagt et større engasjement fra disse i forhold til kvalitetssikring, men mener at dette ikke må bli en unnskyldning for at myndighetene skal kunne svekke sin innsats for å sikre ren og sunn mat. Disse medlemmer mener at dette er hasardiøs framferd fra myndighetenes side, siden det kan føre til dårligere kontroll og kvalitet totalt sett. Sterke offentlige kontrollmekanismer er ment å være en garanti for at maten er helse- og miljømessig sunn - øvrige tiltak for å styrke målsettingen om ren og sunn mat til forbrukerne må komme i tillegg, ikke i stedet for disse. Kun på denne måten kan vi på sikt sikre bedre matkvalitet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge vil ha et stort behov for å kontrollere importerte næringsmidler i forhold til smittestoffer. Vi står også overfor store utfordringer når det gjelder å kontrollere at andre importerte næringsmidler lever opp til norsk regelverk når det gjelder tilsetningsstoffer, produksjonsmåte og fremmedstoffer.

       Disse medlemmer viser til at EUs plantesanitære regelverk innebærer forbud mot grensekontroll av handel med planter. Også dette la Regjeringen i 1992 vekt på at det var viktig å holde utenfor EØS-avtalen, av hensyn til den norske plantehelsen. Nå er forhandlinger i gang med EU om å fjerne også denne. Disse medlemmer vil komme tilbake til saken, men varsler også her skepsis siden Regjeringen ikke fører noen holdbar matpolitisk begrunnelse for sine handlinger, noe disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har gjort til noe av en vane.

       Disse medlemmer vil peke på at dagens ordning for kontroll med rester av plantervernmidler i frukt og grønnsaker ikke er god nok. Etter disse medlemmers oppfatning gir kontrollen slik den er i dag oss som forbrukere falsk trygghet. En for stor andel av partier av frukt og grønt, spesielt de importerte, inneholder rester av plantevernmidler. For 1996 var andelen 34,4 % av de testede partiene og andelen som inneholder slike rester går opp. Etter disse medlemmer mening viser dette at oppfølging av importører og produsenter ikke er god nok. Slik systemet praktiseres i dag blir stort sett alle partier som testes, også solgt og spist før resultatene av prøvene er klare. Disse medlemmer er tvilsom til at en utvidelse av listene over stoffer det skal søkes etter, er det mest effektive tiltaket. Det viktigste er at kunnskap brukes til å konsentrere kontrollene om stoffer, land, produkter og importører som har vist seg problematiske. Disse medlemmer vil gå inn for sterk økning i bruk av 24-timers-analyser.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn sette fram følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å avvise alle tiltak som har til hensikt å svekke eksisterende kontrollmekanismer i forhold til mat, herunder grensekontroll. EØS-avtalen må ikke utvides til også å omfatte EUs regelverk om animalske produkter og levende dyr. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tiltak som kan skjerpe kvalitetskontrollen av importert mat, både når det gjelder tilsetningsstoffer, produksjonsmåte, f.eks. bestråling og genmodifisering, fremmedstoffer, spesielt sprøytemiddelrester, og smittestoffer. Stortinget ber spesielt om:

-	at de instanser som har ansvaret for kontrollen med matvarer blir kraftig styrket. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til styrking i sitt framlegg til statsbudsjett for 1998,

-	at antall stikkprøvekontroller må trappes ytterligere opp og da først og fremst på importlageret,

-	at hastekontroller (24-timers-analyser) må brukes langt oftere i forhold til varegrupper og opphavsland som, ut fra erfaringer fra tidligere kontroller, viser seg å være spesielt problematiske,

-	at oppfølging etter påviste regelbrudd må styrkes betydelig og reaksjonstiden må reduseres for å gi forbrukerne et reelt vern,

-	at SNT, straks analyseresultatet viser at maten ikke er i samsvar med reglene, holder partiet tilbake, og trekker inn tillatelse til fortsatt import

-	og videre at partier som overskrider internasjonale grenseverdier må destrueres for å hindre videre eksport til tredjeland. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen følge opp de anbefalinger som SNTs vitenskapelige komite har kommet med i sin vitenskapelige redgjørelse « Helsemessige konsekvenser av en mulig utvidelse av EØS-avtalens vedlegg 1 » og komme med konkrete forslag til Stortinget raskest mulig. »

       Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti syner til at den vitskapelege komiteen til SNT uttaler fylgjande i ei vurdering av dei tiltaka som er skissert med omsyn til å sikre framleis trygge næringsmiddel i lys av endring i EØS-avtalen på det veterinære kontrollområdet:

« Etter gruppens mening vil de tiltakene som er foreslått i form av nye tilsynsordninger og overvåknings- og kartleggingsprogrammer alene ikke være tilstrekkelig til å kompensere for det økte smittepresset mot norske forbrukere. Med stikkprøver hos importører, i foredlingsbedrifter og i detaljhandelen vil ikke disse programmene alene være godt nok til å skaffe kunnskaper om den reelle forekomsten av smittestoff i den norske næringskjeden, og en vil ha begrensede muligheter til å oppdage smittestoffer i importerte varer. Kravet om registrering av importvirksomheter og forhåndsvarsling fra disse om import samt dokumentkontroll ved fortolling, vil gi en oversikt over de importerte varene. Styrking av internkontrollen og tilsynet med den i importbedrifter, i foredlings- og detaljleddet kan bli et viktig redskap for å sikre trygge næringsmidler. »

       Desse medlemane meiner at vitskapskomiteen til SNT kjem med framlegg om tiltak som Regjeringa bør fylgje opp. Med dette som grunngjeving er desse partia medforslagsstillarar til forslaget ovanfor.

       Desse medlemane vil særleg peike på at det er viktig å styrke kontrollen med tanke på restar av plantevernmiddel i frukt og grønsaker, og oppfølging av importør og produsent er viktig. Desse medlemane ser også auke i bruk av 24-timersanalysen som eit godt tiltak i denne samanheng.

2.2.3 Kartleggings- og overvåkningsprogrammer

       Komiteen understreker behovet for at kontroll og overvåkningsprogrammer er helt avgjørende for å få dokumentert situasjonen og kartlegge om utviklingen er ønsket. Hvis en uønsket utvikling avdekkes, vil resultatene fra kartleggings- og overvåkningsprogrammene berettige iverksettelse av konkrete tiltak. Komiteen peker på at bortfall av grensekontrollen og innføring av internasjonalt harmonisert regelverk vil øke behovet for nye overvåknings- og kontrollprogrammer rettet mot fremmed- og smittestoffer som kan skape sykdom hos dyr og mennesker. Dette må følges opp med tilstrekkelige bevilgninger i statsbudsjettet for 1998.

       Komiteen ber Regjeringen styrke overvåknings- og kartleggingsarbeidet av matvarer knyttet til reststoffer, miljøgifter og andre fremmedstoffer, samt kombinasjonsvirkningene av disse.

       Komiteen viser til innspill fra bl.a. Miljøheimevernet som påpeker at funn av plantevernmiddelrester på frukt og grønnsaker overskrider grenseverdiene og at tiltak må settes i verk for å forbedre dette. Komiteen støtter derfor at listen over hvilke reststoffer det skal søkes på blir utvidet, og at dagens reaksjonsformer forsterkes ved funn av for høye reststoffkonsentrasjoner.

2.2.4 Risikoanalyse

       Komiteen understreker betydningen av at Norge har høye ambisjoner for norsk matvaretrygghet, og ønsker å arbeide innenfor EØS og WTO for restriktive regler og merkeordninger. Komiteen er samtidig kjent med at dersom et importørland krever avvik fra gjeldende internasjonale regelverk, forutsetter WTO at dette kan begrunnes i særegne gunstige forhold i det området varene skal tilflyte. Dette betyr i klartekst at Norge må kunne dokumentere at vi har særegne gunstige forhold, og at det foreligger risikoanalyser som underbygger norske krav. Erfaringene fra WTO viser at det er de mest ressurssterke land som har kommet lengst i utviklingen av risikoanalyser.

       Komiteen understreker at dette nødvendiggjør økt satsing på risikoanalyser som redskap, og at dette kan vise seg effektivt også for norsk matvareeksport fordi det ofte forventes at selgerland kan fremlegge slik dokumentasjon før handel inngås. Komiteen forutsetter at det settes av tilstrekkelige midler til dette i statsbudsjettet for 1998.

       Komiteen viser til at toksikologiske risikovurderinger av kjemiske matkomponenter har lange tradisjoner i bl.a. WTO, mens arbeidet med risikoanalyser på det mikrobiologiske arbeidet ikke har kommet like langt. Dette nødvendiggjør økt satsing på sistnevnte område.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at man, i forbindelse med handel med levende organismer og matvarer, lenge har brukt et såkalt 0-prinsipp eller kvalitativ risikoanalyse. Det er klart at karantenering og restriktiv importkontroll er en svært effektiv måte å unngå smitteintroduksjon på. Med WTO-avtalen har risikoanalyse blitt sett i fokus gjennom prinsippet om utarbeidelse av kvantitative risikoanalyser. Dersom handel skal avgrenses med grunnlag i vernet om liv og helse for mennesker eller dyr, må landet dokumentere skadevirkninger på eget område. Ett eksempel på krav om risikoanalyse er USA sin stevning av EU inn for WTO på grunn av unionens importforbud mot kjøtt fra hormonbehandlede dyr. Norge har ikke brukt slike risikoanalyser i særlig omfang fram til i dag, men slike analyser ble benyttet i forbindelse med at man lempet på reglene for å ta med kjæledyr over landegrensene innenfor EØS-området.

       Disse medlemmer minner om at kvantitative risikoanalyser fortsatt er lite utviklet. Innføring av slike metoder vil ha til hensikt å avgrense skader, men dersom overgangen til slike analyser fører til økt handel, vil dette helt klart få negative konsekvenser. Det vil ta langt tid før disse prinsippene er etablert som rutine og metodene er utviklet på en slik måte at de kan ansees for å være sikre. Disse medlemmer mener at det er viktig at slike analyser blir basert på rent faglige kriterier.

       Disse medlemmer mener at det er viktig at risikoanalyser blir foretatt på forhånd dersom handelsregimet skal liberaliseres, slik at de som blir berørt av endringene får tid til å forberede seg på en ny smittesituasjon. Det haster med å få risikoanalyser i forhold til import av kjøttfe og fjørfe, risiko for import av resistensgener, risiko for import av fiskesykdommer, import av storfekjøtt fra MUL-landene osv. Det bør gjennomføres separate analyser for næringsmiddelbårne smittestoffer og for smittsomme husdyrsykdommer. Likeledes bør en kunne identifisere opphavslandet gjennom merking av næringsmidlene.

2.2.5 Forskning

       Komiteen understreker at økt forskningsinnsats er nødvendig for å nå målene om matvaretrygghet, kvalitet og helse og at det i statsbudsjettet for 1998 settes av tilstrekkelige midler til dette. Dette gjelder både klarlegging av hvordan matvarer og kosthold påvirker risiko og sykdomsforløp for lidelser som hjerte/karsykdommer og kreft, og avdekking av nye problemstillinger når det gjelder fremmed- og smittestoffer, samt kombinasjonsvirkninger.

       Komiteen understreker også behovet for økt forbrukerorientert forskning for å kunne dokumentere hvordan maten er fremstilt mht. næringsmessig trygghet, miljømessig produksjon og etiske verdier. Dette vil være nødvendig for å kunne gi forbrukere med ulike preferanser anledning til å foreta ulike valg.

       Komiteen viser til at Norge deltar i flere av EUs rammeforskningsprogrammer knyttet til temaer som er relatert til sunn og trygg mat og forbrukerhensyn.

       Disse programmene gir norske forskningsmiljøer med tilknytning til matvareproduksjon og kosthold en bredere faglig plattform.

       Komiteen peker videre på at Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) gis en spesiell rolle innenlands som kunnskapsinnkjøper av forvaltningsrettet FoU fra ulike kompetente forskningsmiljøer.

       Komiteen ber Regjeringen i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 1998 fremme forslag om hvordan den uavhengige ikke-næringsrettede forskningen på matsminkeområdet kan styrkes, slik meldingen legger opp til.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen i kapitlet om forskning understreker at den uavhengige, ikke næringsrettede forskning fremheves som særlig viktig. Disse medlemmer er enig i vurderingen, men noterer seg at Regjeringen ikke følger opp med forslag til hvordan man kan styrke den uavhengige, ikke næringsrettede forskningen i matsammenheng. Disse medlemmer viser i den forbindelse til aktuelle forslag i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 1997, hvor disse medlemmer tar sikte på en styrking av den uavhengige, ikke næringsrettede forskningen på matområdet.

       Disse medlemmer vil videre vise til at det i tillegg til å styrke den uavhengige forskningen på mat, også er viktig å styrke den uavhengige kunnskapsformidlingen i matsammenheng. Disse medlemmer viser derfor til at disse medlemmer i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1997 fremmer forslag om opprettelsen av et uavhengig kompetansesenter for matspørsmål knyttet til Miljøheimevernet.

2.2.6 Forbrukerinformasjon

       Komiteen er kjent med at ulike forbrukere ønsker ulik informasjon om matvareproduktene, bl.a. fordi de ønsker å gjøre ulike etiske og politiske valg knyttet til sine matvarekjøp. Dette må ivaretas av produktmerking. Myndighetenes informasjon til forbrukerne bør i første rekke ha som mål å sikre et tillitsforhold mellom myndigheter og forbrukere, og at dette skjer ved god informasjon om:

-	Eventuell helserisiko knyttet til næringsmidler,

-	kostholdssammensetningens betydning for helsen,

-	eventuelle akuttsituasjoner på næringsmiddelområdet,

-	norsk kontroll med næringsmidler og bekjempelse av næringsmiddelbårne sykdommer,

-	begrunnelsen for nye reguleringstiltak på næringsmiddelområdet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, understreker behovet for at informasjon til forbrukerne fremkommer med et saklig og balansert perspektiv. Det betyr at fokus på tilsetningsstoffer ikke må overskygge fokus på hvilke næringsstoffer som tross alt finnes i produktet. Videre betyr dette at det ernæringsmessige perspektivet må gis sterkere vektlegging, og at det utfra samlede helsemessige vurderinger fortsatt er et hovedmål å få befolkningen til å spise mer frukt/grønnsaker, fisk og korn - og mindre mettet fett gjennom fete meieriprodukter og kjøttvarer.

       Flertallet har merket seg innspill under høringene fra bl.a. Ernæringsrådet som peker på at det er langt sunnere å spise frukt/grønnsaker med mulig spor av reststoffer, enn å la være å spise frukt/grønnsaker. Det ble bl.a. pekt på at det hver dag dør flere mennesker i Norge av hjerteinnfarkt, mens det ennå ikke er registrert dødsfall som følge av tilsetningsstoffer.

       Flertallet er enig i at ut fra et folkehelseperspektiv betyr sammensetningen av kostholdet langt mer enn innholdet av tilsettingsstoffer og fremmedstoffer, både ut fra helseproblemenes omfang og alvorlighetsgrad.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, understreker at dette betyr behov for å informere om ønskeligheten av å øke inntaket av frukt og grønnsaker i befolkningen betydelig, både som følge av økt import og økt egenproduksjon. Videre at det er ønskelig av helsemessige årsaker å vri forbruket over fra kjøtt til fisk.

       Komiteen vil understreke behovet for å gi forbrukerne en helhetlig informasjon om de matvareprodukter som tilbys. Dette betyr at informasjon om sunt og ernæringsmessig riktig kosthold er viktig. Det er imidlertid nødvendig at forbrukerne til enhver tid er informert om hvilke tilsettingsstoffer et produkt inneholder. Etter komiteens vurdering kan økt handel og import føre til økt bruk av tilsettingsstoffer fordi slike stoffer gjør mat i stand til å kunne oppbevares og transporteres over lang tid og over store distanser. Overdreven bruk av tilsettingsstoffer har vist seg å kunne ha negative helseeffekter. God informasjon til forbruker gjør oss i stand til å velge vekk produkter tilsatt uønskede tilsettingsstoffer.

       Økt informasjon til forbrukerne oppnås ikke bare gjennom bedre merking av den enkelte matvare. Etter komiteens oppfatning er det svært viktig at informasjon om forskningsresultater og funn av farlige stoffer ikke unntas offentlighet, men tvert imot aktivt meddeles opinionen.

       Komiteen mener at myndighetene aktivt må etterleve prinsippet om « retten til å vite », ikke bare ved å informere om bekreftede funn, men også ved mistanke om at matvarer inneholder skadelige stoffer, bakterier e.l. Dette er også nødvendig for å styrke tilliten til kontrollapparatet.

       Komiteen mener at toveiskommunikasjon er viktig, slik at forbrukeren selv kan stille spørsmål. Komiteen vil vise til at i England er det i samarbeid med forbrukerorganisasjonene etablert informasjonsstasjoner for å gi forbrukerne svar på spørsmål knyttet til genteknikk og mat. Komiteen mener det bør vurderes om bruk av Internett eller annen informasjonsteknologi er egnet for denne typen informasjon. Informasjonen må komme alle forbrukere til nytte.

       Komiteen vil understreke at forbrukerorganisasjonene spiller en svært viktig rolle ikke minst i kraft av sin uavhengige stilling i forhold til næringsinteresser og myndigheter. Forbrukerorganisasjonene utgjør en svært viktig kanal i informasjonen til befolkningen. I tillegg må Forbrukerrådet settes i stand til selv å utføre uavhengige tester av mat, og delta i det internasjonale samarbeidet bl.a med parallelltesting.

       Komiteen legger til grunn at Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 1998, omtaler Forbrukerrådets muligheter for selv å utføre tester av mat, og fremmer forslag om tilstrekkelige midler til denne virksomheten.

2.3 Sentrale problemområder

2.3.1 Genmodifisert mat

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, vil vise til at genteknologi kan ha så vel fordeler som alvorlige og utilsiktede virkninger. Metoden reiser videre etiske og miljømessige spørsmål. Derfor fikk Norge som et av de første land i verden en egen lov om fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer - genteknologiloven. Dette betyr at all utsetting og omsetting av levende og reproduksjonsdyktige genmodifiserte organismer i Norge må være godkjent etter genteknologiloven, underlagt Miljøverndepartementet. Produkt av slike organismer som skal nyttes som næringsmiddel må også være godkjent med hjemmel i næringsmiddelloven som forvaltes av Sosial- og helsedepartementet.

       Flertallet understreker videre at Stortinget har vedtatt (31. oktober 1995) obligatorisk merking av alle genmodifiserte produkter som omsettes i Norge, slik at forbrukerne kan gjøre egne valg uavhengig av de rådende vitenskapelig vurderinger knyttet til helserisiko. Regjeringen forutsettes å legge dette til grunn for arbeidet i internasjonale fora med disse problemstillingene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen lage et regelverk for merking av genmodifiserte næringsmidler som er i tråd Stortingets vedtak i Innst.S.nr.272(1996-1997), jf. St.meld. nr. 40 (1996-1997). Regelverket må utformes slik at det kan føres kontroll med at det etterleves. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil på grunn av den store helse- og miljømessige usikkerhet som knytter seg til genmodifisering, fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag overfor Stortinget som innebærer at matvarer fremstilt av eller ved hjelp av genmodifiserte organismer ikke skal tillates produsert eller omsatt i Norge. Stortinget ber Regjeringen samtidig arbeide for et internasjonalt forbud på dette området. »

       Disse medlemmer viser for øvrig til de forslag som partiet framsetter i forbindelse med behandlingen av forslag om merking av genmodifiserte organismer og matvarer som er fremstilt fra eller ved hjelp av genmodifiserte organismer jf. Dok.nr.8:69(1996-1997), som nedfeller partiets strategi i forhold til merking av genmat, dersom stortingsflertallet ikke støtter forslaget om et totalt forbud.

       Disse medlemmer viser til merknad og forslag tidligere i innstillingen, hvor partiets primære ønske om å forby produksjon og omsetning av matvarer fremstilt av eller ved hjelp av genmodifiserte organismer ikke skal tillates omsatt i Norge. Disse medlemmer støtter imidlertid selvsagt alle forslag som strammer inn regelverket på dette området, når det ikke er mulig å få gjennomslag for et fullt forbud.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sitt forslag om forbud mot produksjon og omsetning av genmat, samt de forslag som partiet framsetter i forbindelse med behandlingen av forslag om merking av genmodifiserte organismer og matvarer som er fremstilt fra eller ved hjelp av genmodifiserte organismer jf. Dok.nr.8:69(1996-1997) som nedfeller partiets strategi i forhold til merking av genmat, dersom stortingsflertallet ikke støtter forslaget om et totalt forbud.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig å presisere hva som ligger i begrepet « vid fortolkning » av Novel-food begrepet. Disse medlemmer vil fremme forslag om at de regler som er utarbeidet av SNT i påvente av avgjørelse vedrørende Novel-Food-ordningen gjøres permanent gjeldene. Dette vil bety at det skal kreves merking av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som enten består av, eller inneholder genmodifiserte organismer eller er framstilt av, men ikke inneholder, genmodifiserte organismer.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gjøre følgende regelverk permanent:

1.	Genmodifiserte næringsmidler skal i tilknytning til varebetegnelsen ha en angivelse som klart og utvetydig angir at næringsmidlet er genmodifisert.

2.	Genmodifiserte næringsmiddelingredienser skal i tilknytning til angivelse av ingrediensen i ingredienslisten ha angitt at ingrediensen er genmodifisert.»

Antibiotikaresistens - resistensgener

       Komiteen peker på bekymringen rundt genmodifiserte organismer som er resistente mot ugrasmiddel og motstandsdyktige mot antibiotika og insektsangrep ved hjelp av «markørgener». Komiteen har merket seg at tre EU-land har nedlagt midlertidig forbud mot slike produkter, og at Norge har uttrykt skepsis til bruk av resistensgener som markørgener.

       Komiteen viser til at Statens Helsetilsyn i høring med komiteen har anbefalt forbud mot innførsel av genmodifiserte næringsmidler som inneholder antibiotikaresistensgener. Helsetilsynet påpeker at når det gjelder smittestoffers motstandsdyktighet overfor medikamenter (antibiotikaresistens) har vi i Norge sammen med Nederland og de andre nordiske land en gunstig situasjon. Jo mer antibiotika som brukes, jo raskere vil det utvikles bakteriestammer som er motstandsdyktige, og i Norge har vi et relativt sett lavt forbruk av antibiotika.

       Helsetilsynet peker videre på at noen få genmodifiserte matvarer inneholder antibiotikaresistensgener, altså arvemateriale som koder for motstandsdyktighet mot antibiotika. Dersom disse arveegenskaper overføres til bakterier hos mennesker gjennom maten, vil det være en trussel mot befolkningens helse. Helsetilsynet minner om at antibiotika trolig er de legemidler som redder flest liv, og advarer mot å tillate innførsel av genmodifiserte matvarer som inneholder antibiotikaresistensgener.

       Komiteen vil vise til at ny teknologi kan ha så vel fordeler som alvorlige og utilsiktede virkninger. Det er grunn til å tro at vi i dag ikke har full innsikt i f.eks. de økologiske konsekvenser av endringer i arveegenskaper. Komiteen vil påpeke at det er grunn til å være bevisst faren for utarming av det genetiske mangfoldet. Gener fra genmodifiserte organismer kan spre seg til ville slektninger og genmodifiserte organismer kan bli tilført egenskaper som gir dem stor fortrinn slik at de utkonkurrerer andre arter eller varianter. Det er etter komiteens oppfatning grunn til å understreke at bruken av genmodifiserte organismer i et landbruk som både nasjonalt og globalt blir satt under stadig sterkere press for økt effektivitet, også kan bli utsatt for et press om bruk av genmodifiserte organismer. Dette vil indirekte føre til en svekkelse av artsmangfoldet og true et bærekraftig landbruk og matforsyning.

       Komiteen behandler samtidig med Matmeldingen et forslag oversendt fra Stortinget fremsatt av representanten Erik Solheim på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti som lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen om å forby produksjon, import og omsetting av alle genmanipulerte produkter som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens, og å arbeide for internasjonale forbud på dette området. »

       Komiteen støtter ønsket om å forby innførsel av genmodifiserte næringsmidler som inneholder antibiotikaresistensgener, i tråd med anbefalingen fra Helsetilsynet og intensjonene i forslaget over. Komiteen mener det i fremtiden ikke bør benyttes resistentgener som markører i genmodifiserte organismer og ber Regjeringen arbeide for dette i internasjonale fora. Komiteen mener forslaget fra Erik Solheim er i tråd med dette, og anbefaler forslaget vedtatt.

2.3.2 Fôrantibiotika

       Komiteen viser til at Norge knapt nok bruker antibiotika i fôr, mens det i en rekke andre land brukes betydelige mengder. Komiteen mener den sterke nedgangen i bruken av fôrantibiotika i Norge, ikke minst i oppdrettsnæringen, har vært svært positiv. Komiteen understreker generelt at antibiotika til dyr bør forbeholdes situasjoner med sykdom. Komiteen ser ikke behov for å anvende antibiotika i fôr i situasjoner uten ved sykdom hos dyr, og har merket seg innspillene fra høringen som tilsier at et evt. forbud mot fôrantibiotika neppe ville ha vesentlige negative virkninger, så lenge det gjøres unntak for sykdomstilfeller. Komiteen har videre merket seg at det pga. de lave kvanta av fôrantibiotika som brukes i Norge, neppe vil være noe dokumenterbart behov for forbud mot fôrantibiotika.

       Komiteen peker på at totalt fravær av antibiotika i fôr knyttet til norsk matproduksjon i fremtiden vil kunne være et viktig element i markedsføringen av norsk mat så vel innenlands som utenlands. Komiteen viser til at Helsetilsynet peker på problemet med at mange land tilsetter antibiotika i dyrefôr. Bakterier kan utvikle resistens mot antibiotika fordi bakteriene utvikler seg raskt og er meget tilpasningsdyktige. Derfor er det slik at jo mer antibiotika som brukes, jo raskere vil det utvikles bakteriestammer som er motstandsdyktige.

       Komiteen mener at det bør være et mål at den totale bruken av fôrantibiotika internasjonalt blir redusert.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ber derfor om en vurdering av innføring av et evt. forbud mot bruk av fôrantibiotika i Norge - utenom ved rene sykdomstilfeller. Dette er i tråd med dagens praksis i Norge.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at bruken av fôrantibiotika skjer på en slik måte at det totale forbruket av antibiotika blir minst mulig og risikoen for utvikling av antibiotikaresistens blir minimal. Regjeringen bes i lys av dette foreta en vurdering av konsekvensene ved innføring av et eventuelt forbud mot bruk av fôrantibiotika i Norge, med unntak av sykdomstilfeller. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at bruken av antibiotika i fôrtilsetninger og til terapeutisk bruk er svært stor i mange land og at presset på Norge i denne sammenhengen er voksende som følge av effektivitetskrav og økt liberalisering. Ett resultat av økt bruk av antibiotika er et voksende problem med antibiotikaresistente bakterier.

       Økt handel med dyr og mat fører til at resistensfaktorene lettere blir spredd når de først er dannet. Derfor er det viktig å motvirke at resistens blir dannet gjennom blant annet ved en strengere legemiddelpolitikk, og ved å unngå å få inn nye resistensfaktorer gjennom økt kontroll med importerte dyr og animalske produkter.

       Disse medlemmer viser i sakens forbindelse til merknader og forslag i forbindelse med denne problemstillingen i Innst.S.nr.210(1995-1996) i forbindelse med behandlingen av Dok.nr.8:73(1995-1996) om forbud mot bruk av antibiotika i for, strengere kontroll med bruk av antibiotika og økt kontroll ved import av dyr og animalske produkter.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti legger stor vekt på sammenhengen mellom Norges gode dyrehelse og et lavt forbruk av antibiotika. Dette medlem er derfor bekymret for de nye veterinærreglene som er foreslått og et eventuelt bortfall av grensekontroll vil føre til en dårligere dyrehelse og dermed et høyere forbruk av antibiotika.

       Dette medlem foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre et forbud mot bruk av forantibiotika i Norge, utenom ved rene sykdomstilfeller. »

2.3.3 Tilsetningsstoffer

       Komiteen peker på at det i Norge er tillatt brukt ca 300 tilsetningsstoffer, og at EUs liste for tilsetningsstoffer inneholder ca 60 flere nye stoffer, hvorav de fleste er nært beslektet med norske godkjente tilsetningsstoff og ville blitt godkjent om noen hadde søkt om brukstillatelse. I noen tilfeller resulterer EUs bestemmelser i at Norge får strengere krav, bl.a. for noen konserveringsmidler.

       Komiteen har merket seg at Norge har et særegent forbruksmønster på noen områder, f.eks lettbrus hvor vi ligger høyest i Europa. Dette vil bety at EUs mer utstrakte bruk av søtstoffer, overført til norsk forbruksmønster, kan gi søtstoffinntak som overskrider anbefalte doser. Visse fargestoffer brukes i mindre grad i Norge i dag, og kan gi overfølsomhetsreaksjoner hos noen. Komiteen er derfor enig med Regjeringen i at det ikke bør tillates bruk av nye/økte doser tilsetningsstoffer i Norge, der spesielle forbrukergrupper ut fra norsk kostholdsmønster kan risikere økt helsefare.

       Komiteen ser positivt på at Regjeringen har lagt til grunn at det foreligger faglige vurderinger som gir grunnlag for å opprettholde nasjonale bestemmelser om AZ0-fargestoffer, cyklamat, nitrat og nitritt.

       Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, støtter arbeidet for å opprettholde nasjonale bestemmelser for denne typen stoffer, og at dette utfra en faglig vurdering kan skje innenfor EØS-avtalen. Flertallet viser til at å true med veto-retten eller vedta å nedlegge veto i EØS på forhånd, er å svekke egen forhandlingsposisjon. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen etter avsluttede forhandlinger vil komme tilbake til Stortinget med en eventuell vurdering av ulike handlingsalternativer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at EU har vedtatt tre direktiv om tilsetningsstoff i matvarer. Direktivene omhandler søtstoffer, fargestoffer og diverse andre tilsetningsstoffer. Direktivene fastsetter hvilke stoffer som skal være tillatt, samt hvor høye maksimumsgrensene skal være. Totalt tillater direktivene 360 tilsetningsstoffer. Ca. 60 av disse stoffene er ikke tillatt i dag, og enda flere er bare tillatt i mindre mengder enn det EU tillater.

       Disse medlemmer viser til at « Nettverk for mat og miljø » med 20 organisasjoner og 400.000 medlemmer har gått sterkt ut mot direktivene. Det samme gjør fagfolk innenfor næringsmiddelhygiene. I EU har Danmark og Sverige protestert mot direktivene med grunnlag i den såkalte miljøgarantien i Unionstraktaten. EU-kommisjonens vitenskapelige komite for matvarer støttet i 1996 i en rapport opp om den svenske og danske kritikken. Komiteen har funnet at bruken av stoffer som nitrat, nitritt og sulfitt innebære « alvorlige helserisiki » og viser til at flere av dem kan være kreftfremkallende. EU-kommisjonen har imidlertid ikke villet høre på sin egen fagekspertise. Problemet for Sverige og Danmark er at de ikke har noen slik garanti mot EU-regler som Norge har i forhold til EØS i vetoretten. EU-kommisjonen skal vurdere og avgjøre klagene, etter de strenge kriteriene i EUs miljøgaranti. Til klagene er avgjort kommer ikke direktivene opp i EØS. Disse medlemmer viser til at dette antakeligvis kommer til å skje høsten 1997.

       Disse medlemmer viser videre til at det er gledelig at nei-partiene på Stortinget har fått gjennomslag for at saken skal opp i plenum i Stortinget før vedtak gjøres i sakens anledning i EØS-komiteen.

       Disse medlemmer vil vise til at det er spesielt viktig for Norge å få hindret at EUs regler gjøres gjeldende når det gjelder azo-fargestoffer (som kan føre til allergi og elveblest), friere bruk av sterke søtstoffer som cyklamat og sakkarin, friere bruk av svakere søtstoffer, samt friere rammer for bruk av nitritt, nitrat og sulfitt.

       Disse medlemmer er av den oppfatning av Norge umiddelbart skal varsle veto mot EU-direktivene om tilsetningsstoffer. Dette ville både verne det norske regelverket, samt styrke krefter i EU som arbeider for strengere EU-regler på området. Disse medlemmer vil vise til at et veto i EØS er det eneste sikre midlet Norge har til rådighet for å verne Norges regelverk på dette området. Alle andre midler, som for eksempel å la være å gjennomføre direktiv vi har akseptert, vil utelukkende innebære en trenering som i ettertid vil føre til pålegg fra ESA eller EU-kommisjonen om å iverksette reglene.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge ned veto i EØS mot EU-direktivene om søtstoffer, fargestoffer og visse andre tilsetningsstoffer (matsminkedirektivet). »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har videre merket seg at en rekke partier argumenterer mot bruk av vetoretten med bakgrunn i at direktivene om tilsetningsstoffer på enkelte områder er strengere enn det norske. Disse medlemmer er forundret over at de som sier dette har glemt at det, først og fremst på grunn av folkets nei til EU-medlemskap i 1994, fortsatt tilligger norske myndigheter å fastsette det norske regelverket på området. Disse medlemmer kan være enig i at en innstramning på enkelte områder kan være ønskelig av hensyn til folkehelsen, men viser til at dette fint kan gjøres uten innblanding fra EU. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen snarest mulig evaluere det norske regelverket for tilsetningsstoffer i mat med sikte på å stramme inn regelverket der hvor det viser seg at reglene utsetter forbrukerne for helsefare, eksempelvis når det gjelder sakkarin, cyklamat, aspartam og svakere tilsetningsstoffer. »

2.3.4 Barnemat

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, er kritisk til EUs barnematdirektiv. Direktivet åpner for « beriking » av barnemat gjennom tilsetting av vitaminer, mineraler, aminosyrer, kalsium m.v. i større grad enn det som er praksis i Norge. Flertallet understreker innholdet i Ernæringsrådets rapport om konsekvenser av EU-direktivet, som fastslår at barn som får flere berikede produkter samtidig kan få betenkelig høye inntak av enkelte næringsstoffer. Flertallet er tilfreds med at Norge på bakgrunn av denne rapporten har fått støtte for at det er faglige grunner for å revurdere grunnlaget for barnematdirektivet, og at Regjeringen vil be EU-kommisjonen vurdere det faglige grunnlaget på nytt. Flere av høringsinstansene har støttet opp om dette.

       Flertallet forutsetter positivt resultat av forhandlingene for å endre barnematdirektivet. Flertallet viser til at på forhånd å true med vetoretten er å svekke egen forhandlingsposisjon og flertallet forutsetter at med eventeuelt negativt forhandlingsresultat vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av ulike handlingsalternativer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at EU har vedtatt et direktiv om tilsetninger i barnemat og morsmelkerstatninger. Direktivet innebærer større tillatte mengder for en del « vanlige » tilsetningsstoffer og beriking av barnemat gjennom tilsetning av vitaminer, mineraler, aminosyrer, kalsium osv. Disse medlemmer viser til at beriking kan hindre kroppens egen utskilling av vitaminer. Disse medlemmer viser til at Statens Helsetilsyn, Statens ernæringsråd og Forbrukerrådet har advart sterkt mot disse direktivene. Lederen i Ernæringsrådet, professor R. Norum, sa for eksempel til Ny Tid i 1996: « Slik direktivet når er utformet, må det avvises. Store vitamintilsettinger kan føre til alvorlige forgiftninger ».

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge ned veto i EØS mot EU-direktivet om tilsetningsstoffer i barnemat. »

2.3.5 Vekstfremmende midler

       Komiteen er tilfreds med at bruk av vekstfremmende midler (hormoner) for å bedre produksjonen og utbyttet er forbudt i Norge og EU, og nedfelt i EØS-avtalen. Komiteen har merket seg striden i WTO mellom EU og Norge på den ene side, og USA, Australia, Canada og New Zealand på den andre side, om hvorvidt importforbudet mot kjøtt fremstilt ved bruk av vekstfremmende hormoner er gyldig etter WTO-avtalen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, støtter Norge og EUs posisjon, og peker på at dersom WTO til slutt skulle konkludere med at det ikke kan påvises helsefare ved lovlig bruk av gjeldende godkjente vekstfremmere, bør Norge og EU samarbeide om krav til merkeordninger o.l. slik at forbrukere og importører i Norge og EU kan ha sikkerhet for at de kan velge bort hormonkjøtt ut fra egne etiske og/eller andre kriterier.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at klagesaken nå er behandlet av et tvistpanel i WTO. Dette panelet har ikke funnet vitenskapelig bevis for at slikt kjøtt er skadelig. Uten slike beviser kan ikke EU begrunne sitt forbud mot import av dette kjøttet. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at det norske forbudet på dette området forblir uavhengig av WTOs avgjørelse og av om EU må forandre sitt importsyn.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen holde fast ved sitt forbud mot import av kjøtt fra dyr som er tilsatt vekstfremmende hormoner, uavhengig av WTOs avgjørelse. »

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti gjev støtte til dei posisjonar Noreg og EU har teke i høve til å sei nei til bruk av vekstfremjande middel (hormon) for å betra produksjon og utbytte. Denne medlemen meiner at Noreg skal oppretthalde forbodet og gjere kva som er mogeleg for å få dette til også etter eit eventuelt vedtak i WTO. Denne medlemen fremjer derfor fylgjande framlegg:

       « Stortinget ber Regjeringa halde fast ved forbodet mot import av kjøt frå dyr som er tilsett vekstfremjande hormon, og arbeide for ordningar som gjer dette mogeleg også etter eit eventuelt WTO vedtak. »

2.3.6 Bestråling av mat

       Komiteen viser til at det i Norge kun er tillatt med bestråling av krydder og tørre smaksgivere. Komiteen ber Regjeringen arbeide for at det norske regelverket blir opprettholdt, dvs. at bestråling kun benyttes for behandling av næringsmidler som krydder o.l. som ikke på annen måte kan produseres fri for smitte, hvor tradisjonell bakteriedrepende behandling ikke kan utføres uten å ødelegge/kvalitetsforringe næringsmidlene betydelig, eller hvor andre alternativer ikke er toksikologisk akseptable. Komiteen viser til erfaringer med sykdom i Norge, forårsaket av importert krydder som ikke var bestrålt.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen arbeide for at det norske regelverket blir opprettholdt slik at bestråling av matvarer bare er tillatt for krydder og tørre smaksgivere. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at bestrålte matvarer med unntak av krydder og tørre smaksgivere ikke skal tillates omsatt i Norge. Stortinget ber Regjeringen sette i verk tiltak som kan kartlegge og hindre kontroll av import av bestrålte matvarer utover dette. »

       Disse medlemmer vil påpeke at bestråling av mat kan skjule at maten i utgangspunktet er av dårlig kvalitet. Selv om bakteriene i maten drepes ,vil de giftstoffene de har produsert fremdeles være tilstede etter strålingsprosessen. Disse medlemmer mener derfor at den usikkerheten omkring langtidsvirkninger av bestrålt mat, som i dag eksisterer, gjør at vi må anvende et « føre-var-prinsipp ». I følge disse medlemmer er ikke dagens regelverk om nasjonale forbud en garanti for at maten ikke er bestrålt, når man har et felles marked med EU.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå at det utarbeides kontrollrutiner for om importert mat har vært utsatt for stråling. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til forslag fremsatt under kap. 2.2.2.

2.3.7 Merking

       Komiteen viser til at så vel etiske som miljø-, helse- og samfunnsmessige forhold knyttet til opprinnelse, dyrkingsmåte, bestråling og genmodifisering kan danne grunnlag for de valg av matvarer forbrukerne ønsker å foreta. Komiteen mener det må være et mål å utforme gode merkeordninger slik at forbrukere med ulike etiske, miljømessige og politiske vurderinger får bedre muligheter enn i dag til å foreta slike valg. Gode merkesystemer er likevel ikke tilstrekkelig til å gi forbrukerne matvaretrygghet.

       Komiteen peker på behovet for økt forskning rettet mot forbrukernes valg og preferanser, slik at merkingen kan utformes på en måte som tilfredsstiller forbrukernes reelle behov.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, konstaterer at mange av de mest omdiskuterte spørsmålene rundt merking dreier seg om forhold som ikke nødvendigvis er relatert til produktenes egenskaper eller dokumentert helsefare forbundet med produktene. Disse forhold er derfor ikke er omfattet av regelverk i dag.

       Flertallet understreker at produktmerking må prioritere det viktigste først, nemlig ernæringsinnhold og helsemessige forhold, og at det ikke vil være i forbrukernes interesse hvis det går inflasjon i merkesystemet slik at vesentlig informasjon av stor interesse for forbrukerne, drukner i mindre vesentlige opplysninger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil støtte de signaler som regjeringen kommer med både når det gjelder å prioritere arbeidet med merking, både nasjonalt og internasjonalt, og når det gjelder å videreutvikle regler og retningslinjer slik at forbrukerne får de opplysninger de ønsker på en lettfattelig måte.

       Disse medlemmer vil derfor gå inn for at det utarbeides klare regler for merking når det gjelder all mat. Etter disse medlemmer mening skal følgende forhold merkes:

-	opprinnelsesland, merking av opprinnelsesland vil kunne bidra til en skjerping av regler i land med mindre strenge regelverk,

-	all mat som inneholder genmanipulerte produkter skal merkes,

-	økologiske produkter. Det må videre merkes om matvarer er produsert ved hjelp av hormontilskudd, antibiotikabruk, sprøytemidler, slik at forbruker har mulighet til å velge bort slike produkter,

-	bestråling,

-	produksjons- og pakkedato. Slik merking vil gi forbrukeren indikasjoner på om matvaren har vært utsatt for bestråling eller andre metoder for å forlenge produktets holdbarhetstid og

-	faremerking.

       Disse medlemmer mener altså det er viktig at arbeidet med å bygge opp omfattende merkeordninger fortsetter. Det er viktig å sikre forbrukerne den informasjonen forbrukerne mener er relevant i forhold til mat. Merkeordninger kan imidlertid aldri erstatte et miljø- og helsemessig holdbart regelverk og en effektiv håndheving av regelverket. Disse medlemmer mener det er viktig å bygge det videre arbeidet med matpolitikken på denne erkjennelsen.

2.3.8 Opprinnelsesmerking av storfekjøtt

       Komiteen støtter at Regjeringen innenfor rammen av en nylig vedtatt EU-forordning innfører ordninger for opprinnelsesmerking av storfekjøtt. Komiteen tar til etterretning at ordningen i første fase gjøres obligatorisk for norskprodusert kjøtt, og at det først fra 1. januar år 2000 vil bli obligatorisk i hele EØS for kjøtt som passerer landegrensene.

       Komiteen er tilfreds med at registrering og merking av levende storfe vil bli obligatorisk fra 1. juli 1997, eller så snart råd er.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen følge opp de anbefalinger som SNTs vitenskapelige komité har kommet med i sin vitenskapelige redegjørelse « Helsemessige konsekvenser av en mulig utvidelse av EØS-avtalens vedlegg 1 » og komme med konkrete forslag til Stortinget raskest mulig.

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen om å legge ned veto i EØS mot EU-direktivene om søtstoffer, fargestoffer og visse andre tilsetningsstoffer (matsminkedirektivet).

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at bestrålte matvarer med unntak av krydder og tørre smaksgivere ikke skal tillates omsatt i Norge. Stortinget ber Regjeringen sette i verk tiltak som kan kartlegge og hindre kontroll av import av bestrålte matvarer utover dette.

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen om å legge ned veto i EØS mot EU-direktivet om tilsetningsstoffer i barnemat.

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringen snarest mulig evaluere det norske regelverket for tilsetningsstoffer i mat med sikte på å stramme inn regelverket der hvor det viser seg at reglene utsetter forbrukerne for helsefare (eksempelvis når det gjelder sakkarin, cyklamat, aspartam, og svakere tilsetningsstoffer osv.).

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 6

       Stortinget ber Regjeringen om å avvise alle tiltak som har til hensikt å svekke eksisterende kontrollmekanismer i forhold til mat, herunder grensekontroll. EØS-avtalen må ikke utvides til også å omfatte EUs regelverk om animalske produkter og levende dyr.

Forslag 7

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tiltak som kan skjerpe kvalitetskontrollen av importert mat, både når det gjelder tilsetningsstoffer, produksjonsmåte (f.eks. bestråling og genmodifisering), fremmedstoffer (spesielt sprøytemiddelrester), og smittestoffer. Stortinget ber spesielt om:

-	at de instanser som har ansvaret for kontrollen med matvarer blir kraftig styrket. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til styrking i sitt framlegg til statsbudsjett for 1998,

-	at antall stikkprøvekontroller må trappes ytterligere opp og da først og fremst på importlageret,

-	at hastekontroller (24-timersanalyser) må brukes langt oftere i forhold til varegrupper og opphavsland som, ut fra erfaringer fra tidligere kontroller, viser seg å være spesielt problematiske,

-	at oppfølging etter påviste regelbrudd må styrkes betydelig og reaksjonstiden må reduseres for å gi forbrukerne et reelt vern,

-	at SNT, straks analyseresultatet viser at maten ikke er i samsvar med reglene, holder partiet tilbake, og trekker inn tillatelse til fortsatt import

-	og videre at partier som overskrider internasjonale grenseverdier må destrueres for å hindre videre eksport til tredjeland.

Forslag 8

       Stortinget ber Regjeringen holde fast ved sitt forbud mot import av kjøtt fra dyr som er tilsatt vekstfremmende hormoner, uavhengig av WTOs avgjørelse.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 9

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag overfor Stortinget som innebærer at matvarer fremstilt av eller ved hjelp av genmodifiserte organismer ikke skal tillates produsert eller omsatt i Norge. Stortinget ber Regjeringen samtidig arbeide for et internasjonalt forbud på dette området.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 10

       Stortinget ber Regjeringen gjøre følgende regelverk permanent:

1.	Genmodifiserte næringsmidler skal i tilknytning til varebetegnelsen ha en angivelse som klart og utvetydig angir at næringsmidlet er genmodifisert.

2.	Genmodifiserte næringsmiddelingredienser skal i tilknytning til angivelse av ingrediensen i ingredienslisten ha angitt at ingrediensen er genmodifisert.»

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 11

       Stortinget ber Regjeringen innføre et forbud mot bruk av fôrantibiotika i Norge, utenom ved rene sykdomstilfeller.

Forslag fra Kristeleg Folkeparti:

Forslag 12

       Stortinget ber Regjeringa halde fast ved forbodet mot import av kjøt frå dyr som er tilsett vekstfremjande hormon, og arbeide for ordningar som gjer dette mogeleg også etter eit eventuelt WTO vedtak.

4. Komiteens tilrådning

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:



I.

       Stortinget ber Regjeringen om å forby produksjon, import og omsetting av alle genmanipulerte produkter som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens, og å arbeide for internasjonale forbud på dette området.

II.

       Stortinget ber Regjeringen følge opp de anbefalinger som SNTs vitenskapelige komité har kommet med i sin vitenskapelige redegjørelse « Helsemessige konsekvenser av en mulig utvidelse av EØS-avtalen vedlegg 1 ». Anbefalingen må ses i sammenheng med St.prp. nr. 70 (1996-1997) og den varslede stortingsproposisjonen om samtykke til EØS-komiteens beslutning.

III.

       Stortinget ber Regjeringen legge opp en kvalitetskontroll både med norskprodusert og importert mat knyttet til tilsetningsstoffer, produksjonsmåte, fremmedstoffer og smittestoffer i tråd med vurderingene i St.meld. nr. 40 (1996-1997) og innstillingen.

IV.

       Stortinget ber Regjeringen arbeide for at det norske regelverket blir opprettholdt slik at bestråling av matvarer bare er tillatt for krydder og tørre smaksgivere.

V.

       Stortinget ber Regjeringen lage et regelverk for merking av genmodifiserte næringsmidler som er i tråd med Stortingets vedtak i Innst.S.nr.272(1996-1997), jf. St.meld. nr. 40 (1996-1997). Regelverket må utformes slik at det kan føres kontroll med at det etterleves.

VI.

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at bruken av fôrantibiotika skjer på en slik måte at det totale forbruket av antibiotika blir minst mulig og risikoen for utvikling av antibiotikaresistens blir minimal. Regjeringen bes i lys av dette foreta en vurdering av konsekvensene ved innføring av et eventuelt forbud mot bruk av fôrantibiotika i Norge, med unntak av sykdomstilfeller.

VII.

       St.meld. nr. 40 (1996-1997) Matkvalitet og forbrukersikkerhet - vedlegges protokollen.

Oslo, i næringskomiteen, den 11. juni 1997.

Svein Ludvigsen,	Kristin Krohn Devold,	William Engseth,
leder.	ordfører.	sekretær.