EØS-komiteen sitt vedtak nr. 13/98 gjeld innlemming i EØS-avtala av eit fellesskapshandlingsprogram for helseovervaking i samband med innsatsen for folkehelsa. Handlingsprogrammet blei skipa ved avgjerd i Europaparlamentet og Rådet 20. juni 1997, og gjeld for tidsrommet 1997 til 2001. Vedtaket i EØS-komiteen og vedtaket til EU om å setje i verk programmet følgjer som trykte vedlegg til proposisjonen.
Føremålet med programmet er å medverke til å skipe eit helseovervakingssystem som gjer det mogleg å
| - |
måle helsetilstanden, utviklingstrekk og avgjerande helsefaktorar i heile Fellesskapet, |
| - |
lette planlegginga, oppfølginga og vurderinga av fellesskapsprogram og -tiltak, |
| - |
gje medlemsstatane føremålstenlege helseopplysningar, som kan nyttast til jamføringsføremål og til støtte for den nasjonale helsepolitikken gjennom å oppmuntre til samarbeid mellom medlemsstatane og om naudsynt gjennom å støtte innsatsen deira ved å fremje samordninga av politikken og programma deira på dette området, og gjennom å fremje samarbeid med tredjestatar og med internasjonale organisasjonar som arbeider på området. |
Dei tiltaka som skal gjennomførast innan ramma av programmet, er:
| - |
Fastsetjing av helseindikatorar for Fellesskapet. |
| - |
Skiping av eit fellesskapsnett for felles bruk av helsedata. |
Som eit ledd i samarbeidet i EØS vedtok EØS-komiteen 6. mars 1998 å endre protokoll 31 til EØS-avtala om samarbeid på særlege område utanfor dei fire fridomane, slik at avtala òg omfattar fellesskapshandlingsprogrammet for helseovervaking. Det vert i proposisjonen gjort greie for hovudinnhaldet i innleinga og dei fire artiklane i vedtaket.
Som følgje av at Noregs deltaking i fellesskapshandlingsprogrammet for helseovervaking vil gjere det naudsynt å gje løyvingar i fleire år framover, må avgjerda leggjast fram for Stortinget. Då EØS-komiteen 6. mars 1998 tok avgjerda om å innlemme programmet i EØS-avtala, informerte Noreg dei andre avtalepartane om at rettslege krav i høve til forfatninga må stettast i Noreg før avgjerda kan bli bindande.
Sosial- og helsedepartementet vil ha ansvaret for å samordne den norske deltakinga i programmet. Departementet tek sikte på å skipe eit nasjonalt samordningsutval for programmet.
Den finansielle ramma for gjennomføringa av programmet er 13,8 mill. ecu for tidsrommet 1997-2001. Det norske tilskotet er totalt rekna til om lag 250.000 ecu eller om lag 2 mill. kroner. For 1998 utgjer det norske tilskotet om lag 300.000 kroner. I tillegg kjem administrasjonskostnader som blir rekna saman med adminstrasjonskostnadene ved deltaking i dei andre helseprogramma. Tilskotet blir dekt under budsjettet til Sosial- og helsedepartementet, kap. 719 Andre førebyggande tiltak, post 21.
Det vert understreka i proposisjonen at det er viktig for Noreg å ta del i det europeiske samarbeidet som blir utvikla innan folkehelsa, m.a. med sikte på standardisering og innsamling av helsedata som kan jamførast og er samsvarande. Internasjonale samanlikningar er verdfulle i utforminga av den nasjonale folkehelsepolitikken. Det vert òg peika på at Noreg ligg langt framme på området helseovervaking t.d. når det gjeld overvaking og førebygging av kreft og smittsame sjukdomar, og at dette kan kome andre statar til gode. Det vert uttala at norsk deltaking i programmet vil gje kunnskap om EU sitt arbeid på dette området, og vil kunne gjere det mogleg å påverke EU sine prioriteringar, retningslinjer og tiltak.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Nordseth og Skogholt, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, har merket seg at helseministeren i brev av 14. mai 98 (vedlagt) viser til at samarbeid om klassifikasjoner og indikatorer på helseområdet gir Norge en bedre mulighet til å sammenlikne oss med andre land på folkehelseområdet, og at Norges deltakelse i programmet vil innebære spredning av statistisk informasjon og ikke informasjon om enkeltindivider, samt at norske deltakere i programmet må følge bestemmelser i den norske personregisterloven fram til denne eventuelt erstattes av annen lovgivning.
Eit utkast til innstilling har vore lagt fram for utanrikskomiteen. I brev av 20. mai 1998 frå utanrikskomiteen seiest:
|
« Utenrikskomiteen har ingen merknader til sosialkomiteens enstemmige utkast til innstilling. » |
Komiteen viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjera følgjande
vedtak:
Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komiteen sitt vedtak nr. 13/98 av 6. mars 1998 om endring av protokoll 31 til EØS-avtala om EFTA-statane si deltaking i fellesskapshandlingsprogrammet for helseovervaking.
|
Oslo, i sosialkomiteen, den 26. mai 1998.
|
| John I Alvheim, |
Are Næss, |
| leiar. |
sekretær og ordførar. |
Brev fra Sosial- og helsedepartementet, helseministeren, til Stortinget, datert 14. mai 1998.
Spørsmål fra saksordfører
Jeg viser til brev av 4. mai i år fra saksordfører Are Næss til Utenriksdepartementet vedrørende St.prp. nr. 48 (1997-1998) Om samtykke til godkjenninga av EØS-komiteen sitt vedtak nr. 13/98 av 6. mars 1998 om endring av protokoll 31 til EØS-avtala. Utenriksdepartementet har bedt meg som ansvarlig fagminister på området å besvare de to spørsmålene.
Spørsmål om deltakelse i EU-programmet for helseovervåking på folkehelseområdet vil føre til spredning av individspesifikk informasjon
Programmets mål er å utvikle felles indikatorer for helsetilstand og livsstilsfaktorer, leve- og arbeidsforhold, demografiske og sosiale faktorer, og for helsetjenesten. For eksempel vil programmet forsøke å finne felles definisjoner og indikatorer for forventet levetid, funksjonsevne og livskvalitet, fysisk aktivitet og alkoholforbruk, og det er et mål å oppnå standardiserte statistikker på flere områder. Samarbeid om klassifikasjoner og indikatorer på helseområdet gir Norge en bedre mulighet til å sammenlikne oss med andre land på folkehelseområdet. Norges deltakelse i programmet vil således innebære spredning av statistisk informasjon, og ikke informasjon om enkeltindivider.
Spørsmål om deltakelse i programmet vil være underlagt nasjonale personvernbestemmelser
Programmet er underlagt fellesskapets personvernlovgivning, og norsk personvernlovgivning ligger tett opp til fellesskapets lovgivning på dette området. Norske deltakere i programmet må følge bestemmelsen i den norske personregisterloven fram til denne eventuelt erstattes av annen lovgivning. Som kjent arbeider Regjeringen med et forslag til ny lov om behandling av personopplysninger og en ny lov om helseregistre.