Det fremmes i proposisjonen forslag om en bevilgning
på 85 mill. kroner på statsbudsjettet for 1998
til dekning av erstatningsbeløpene til kvinner som i perioden
1975-86 fikk skader etter strålebehandling ved Radiumhospitalet.
Det vises til at i perioden 1975 til 1986 ble
i overkant av 2000 kvinner strålebehandlet for brystkreft
ved Radiumhospitalet. 1496 pasienter ble i dette tidsrommet behandlet
med et nytt behandlingsmønster med økte stråledoser,
og mange av disse har fått omfattende skader.
Et utvalg som har sett på de erstatningsrettslige sidene
ved saken, avga i april 1998 sin delinnstilling til Sosial- og helsedepartementet.
Departementets forslag bygger på utvalgets innstilling.
Det redegjøres i proposisjonen for
Radiumhospitalets behandlingsopplegg med økte stråledoser
pr. behandling. Videre redegjøres det for hendelser fra 1988
til 1997 da det ble fremmet to erstatningskrav begrunnet i feilbehandling
ved Radiumhospitalet. Staten erkjente ansvar og inngikk forlik i
begge sakene. Erstatningene beløp seg til henholdsvis kr
330000 og 925000 pluss advokatutgifter.
Det vises til at etter at flere henvendelser
fra Helsedirektoratet om at Radiumhospitalet skulle opplyse hvor mange
pasienter som hadde fått normalvevskader som kunne berettige
til erstatning, og videre følge opp pasientene, ikke ble
fulgt opp, ba daværende helseminister i 1996 Radiumhospitalet
gjennomgå saken og foreta nødvendige etterundersøkelser
av pasienter. Dette førte til en etterundersøkelse
som munnet ut i Radiumhospitalets rapport fra mars 1997 der det
framgår at det ble påvist bivirkninger hos et
stort flertall av de 289 som var i live pr. 1. januar 1997.
Det redegjøres i proposisjonen for
Erstatningsutvalgets vurderinger og konklusjoner som bl.a. går
ut på at det ikke var uforsvarlig av Radiumhospitalet å starte opp
behandlingen i 1975, men at det var erstatningsbetingende uaktsomt å fortsette
den aktuelle behandlingsmetode fra omkring 1983. Utvalget foreslår
at alle som ble behandlet fra og med 1982, får tilbud om
full erstatning under forutsetning av at det foreligger skade og økonomisk
tap. For dem som ble behandlet før 1982, går utvalget
inn for en form for billighetserstatning til dem som har fått
mer enn ubetydelige skader. Erstatningens størrelse vil
variere med alder og skadeomfang, angitt i størrelsesorden
kr 50000-260000.
Ved erstatningsutmålingen ønsker
Sosial- og helsedepartementet å benytte en annen behandlingsmåte enn
det som følger av de vanlige retningslinjer for saksbehandling
i denne type saker. Grunnen til at departementet ønsker
dette, er at det nå har gått svært lang
tid siden kvinnene ble stråleskadet, og at det er behov
for å få utbetalt erstatningene så raskt
som mulig.
Framgangsmåten for den videre behandlingen
blir dermed at Erstatningsutvalget for stråleskader vurderer og
behandler den enkelte sak, og forhandler med de erstatningsberettigede
kvinnene. På denne bakgrunn vil utvalget fremme tilbud
til kvinnene. Tilbudet blir fremsatt med det forbehold at Sosial-
og helsedepartementet godkjenner det aksepterte tilbudet, samt at
Stortinget bevilger utvalget midler til formålet.
Sosial- og helsedepartementet ønsker
i denne saken av samme hensyn å gå utenom fremgangsmåten
for den alminnelige Billighetserstatningsordningen. Billighetserstatning
til pasienter som utvalget behandler, vil derfor måtte
baseres på et særskilt opplegg og ut fra spesielt
fastsatte retningslinjer med en form for standardisert kompensasjonsordning.
Det uttales at erstatningenes størrelse vil ligge fra ca.
kr 50000 til 260000, og Regjeringen ber om at det avsettes 20 mill.
kroner til dekning av billighetserstatning til kvinnene som ble
behandlet i perioden 1975-81.
Det opplyses at det foreligger til behandling
totalt ca. 110 saker som omfattes av det ordinære erstatningsansvar.
Når det gjelder ménerstatning,
har utvalget oppgitt at det vil bli foretatt en individuell gjennomgang
av den enkelte sak. Departementet ber om at det avsettes 15 mill.
kroner til dekning av ménerstatning for ca. 100 saker med
ansvarsgrunnlag.
Departementet tar sikte på å legge
alminnelige erstatningsrettslige regler til grunn ved beregning
av tap p.g.a. utgifter. Det er antatt at ca. 40 prosent av kvinnene
har lidt inntektstap grunnet sine skader.
Det understrekes at det er vanskelig å foreta
presise beregninger av erstatningsbeløp, og i mangel av
holdepunkter for noe annet legges til grunn en gjennomsnittlig erstatning
på kr 500000 for ca. 100 kvinner, dvs. ca. 50 mill. kroner.
Med hensyn til klageadgang opplyses det at for sakene
fra perioden etter 1982 vil det være snakk om privatrettslige
disposisjoner slik at det ikke vil være noen klagerett
for den enkelte pasient i henhold til forvaltningsloven. Dette gjelder
etter departementets syn også billighetserstatningene.
Regjeringen vil i en senere proposisjon foreslå reduksjon
av andre bevilgninger med tilsvarende beløp som det som
for her foreslås bevilget.
Komiteen er meget
godt fornøyd med at denne proposisjonen nå er
klar til behandling. Komiteen vil støtte
det som fremkommer i proposisjonen, og finner det meget viktig at
intensjonen med en hurtig avgjørelse og utbetaling i disse
sakene det her dreier seg om, blir fulgt opp. Komiteen vil
imidlertid påpeke at det er viktig at departementet kvalitetssikrer at
det ikke blir en forskjellsbehandling opp imot de saker som billighetserstatningsutvalget
har eller har hatt til behandling. Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag til vedtak om endringer i statsbudsjettet for
1998.
Komiteen viser for øvrig
til proposisjonen og det som står foran, og rår
Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I statsbudsjettet for 1998 gjøres følgende
endring:
Kap. 739 | Andre utgifter |
| 73 (ny) | Erstatning for stråleskader, kan overføres, | | |
| | bevilges med | kr | 85000000 |
Oslo, i sosialkomiteen, den 26. november 1998.
John I. Alvheim, |
Harald Tom Nesvik, |
Are Næss, |
leder. |
ordfører. |
sekretær. |