Stortinget besluttet 26. januar 1999 å oversende
følgende forslag fra representanten Tore Nordtun på vegne
av Arbeiderpartiet, oversendt fra Odelstingets møte 21.
januar 1999, til finanskomiteen:
«Stortinget ber Regjeringen
snarest foreslå at den gamle fraktutjevningsordningen gjeninnføres
inntil en eventuell ny ordning foreligger. Regjeringen bes samtidig
om å anvise inndekning for de økte utgiftene ved ordningen.» (Jf.
Innst. O. nr. 26 (1998-99).)
Regjeringa la i St.prp. nr. 1 (1998-99) Arbeids-
og administrasjonsdepartementet fram forslag om avvikling av ordninga
med pristilskot for drivstoff over statsbudsjettet med verknad frå 1.
januar 1999. Regjeringa foreslo å erstatte denne ordninga
med ei sjølvfinansierande fraktutjamningsordning.
Nødvendige lovendringar vart fremma i Ot.prp. nr. 22 (1998-99).
Innstillinga frå finanskomiteen (Innst.
O. nr. 26 (1998-99)) syner at det ikkje er fleirtal for å innføre Regjeringa
sitt forslag frå 1. januar 1999. Handsaminga av statsbudsjettet
for 1999 viser at det heller ikkje vart lagt inn nødvendige
løyvingar for å vidareføre ordninga med
pristilskot for drivstoff, inntil ny ordning blir iverksett.
Forslagsstillarane ser det som uheldig at ein
no står utan nokon ordning for å sikre prisutjamning
på drivstoff. I ein overgangsperiode inntil Regjeringa
får lagt fram nytt forslag og eventuelt ny ordning er på plass, går
forslagsstillarane inn for å gjeninnføre ordninga med
frakttilskot over statsbudsjettet frå 1. februar 1999 og
fram til og med 30. juni 1999.
På denne bakgrunn vil forslagsstillarane
leggje fram følgjande forslag:
«I.
Ordninga med frakttilskot over statsbudsjettet
for bensin og autodiesel som vart oppheva frå 1. januar 1999,
blir gjenninnført frå 1. februar 1999 og fram
til og med 30. juni 1999.
II.
På statsbudsjettet for 1999 vert gjort
følgjande endring:
Kap. 1560 | Pristilskudd | | |
| 70 | Til regulering av forbrukerprisene, | | |
| | vert auka med | kr | 47 500 000 |
| | frå kr 48 238
000 til kr 95 738 000» | | |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig
Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg,
fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen,
fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og
Kjellaug Nakkim, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen
Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet,
Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
fra Venstre, Terje Johansen, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, viser
til at finansministeren i brev 29. januar 1999, etter anmodning
fra saksordfører 28. januar 1999, har avgitt følgende
uttalelse til forslagene:
«Jeg viser til brev av 28. januar 1998 vedrørende
gjeninnføring av den tidligere frakttilskuddsordningen
for drivstoff over statsbudsjettet, jf forslag fremlagt av representanten
Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet og forslaget fremsatt
av representantene Lie, Holte og Johansen i Dok 8:27.
Slik
jeg ser det har begge forslagene samme intensjon, idet de innebærer
en gjeninnføring av den tidligere frakttilskuddsordningen
over statsbudsjettet inntil Regjeringen får lagt frem nytt
forslag til en selvfinansierende ordning og denne kan bli vedtatt.
Ulikheten i forslagene ligger i at forslaget fremsatt av representanten
Nordtun ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag
om gjeninnføring, mens det andre forslaget er et konkret
forslag til vedtak.
Jeg har ingen innvendinger mot
at Stortinget vedtar gjeninnføring av den tidligere ordningen
i en slik overgangsperiode. Jeg vil imidlertid påpeke at
forslaget fremsatt av representanten Nordtun forutsetter at Regjeringen
må fremlegge en stortingsproposisjon. Dette kan tidligst
skje i statsråd fredag 5. februar. Det konkrete vedtaket
fremsatt i Dokument 8:27 kan behandles direkte av Stortinget og
således innebære en raskere gjeninnføring.
Forslaget
som fremgår av Dokument 8:27 innebærer at ordningen
innføres fra 1. februar 1999 og fram til og med 30. juni
1999, dvs 5 måneder. Jeg viser til at arbeidet med ny fremleggelse
av forslag til en selvfinansierende fraktutjevningsordning er høyt
prioritert i Finansdepartementet, og at det tas sikte på at
et forslag sendes på høring tidlig i februar.
Dette gir romslig tid for forberedelse og vedtakelse av den nye,
varig utjevningsordningen.
Det er grunn til å tro
at oljebransjen først vil ta hensyn til gjeninnføringen
i sine priser fra det tidspunkt vedtak om dette faktisk er fattet.
Det må derfor anses hensiktsmessig at vedtaket treffes
så raskt som mulig, og at iverksettelsestidspunktet og
vedtakstidspunktet i størst mulig grad er samsvarende.
I
Dok 8:27 er det også fremsatt forslag om en økning av
bevilgningen på statsbudsjettets kap 1560 med 47 500 000
kroner. Dette beløpet er i samsvar med det beløp
Finansdepartementet i samråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementet
har anslått for en gjeninnføring av ordningen
for 5 måneder.
Forslaget fra representanten
Nordtun innebærer også at Regjeringen bes om å anvise
inndekning for de økte utgiftene ved ordningen. Jeg anser
det hensiktsmessig at Regjeringen kommer tilbake til dette i Revidert
nasjonalbudsjett. En vil da også vite varigheten av overgangsordningen
og slik ha grunnlag for å beregne hvilket beløp
som faktisk vil gå med.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
at den tidligere frakttilskuddsordningen over statsbudsjettet bør
gjeninnføres inntil Regjeringen får lagt fram
nytt forslag til ordning. Flertallet legger til grunn
at iverksettelsestidspunktet og vedtakstidspunktet i størst
mulig grad bør være sammenfallende og foreslår
at ordningen gjeninnføres midlertidig med virkning fra
og med 5. februar 1999.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
legger videre til grunn at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
1999 kommer tilbake til spørsmålet om inndekning
for de økte utgiftene for ordningen, jf. forslaget fra
representanten Nordtun.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at fraktutjevningsordningen har som målsetning å utjevne
prisene på bensin og autodiesel mellom ulike deler av landet.
Disse medlemmer konstaterer videre
at administrasjonen av slike ordninger innebærer betydelige byråkratiske
og fordyrende prosesser.
Disse medlemmer legger til grunn
at fraktkostnader skal være en del av bensin- eller autodieselprisen,
på lik linje med andre varer.
Disse medlemmer konstaterer også at
bensinprisene har variert mye landet over også mens fraktutjevningsordningen
eksisterte, og mener derfor det er nærliggende å konkludere
med at det er lokale konkurranseforhold som skaper forskjeller i
prisen på bensin og autodiesel.
Disse medlemmer mener videre
at det ville være en langt større fordel for alle
bilister i Norge om bensin- og autodieselavgiften ble satt ned og
kan rett og slett ikke begripe at en så stor oljeprodusent
som Norge også på dette området bruker
bilistene som inntektskilde. En generelt lavere avgift på både
bensin- og autodiesel ville kommet alle bilister til gode uansett hvor
i landet de bor, og hatt en reell innvirkning på bensin
og dieselprisen, i motsetning til fraktutjevningsordningen som knapt
vil merkes på literprisen. Fremskrittspartiet har ved flere
anledninger fremmet forslag om en kraftig reduksjon i disse avgiftene,
senest i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999,
men har dessverre ikke lykkes i å få flertall
for dette. Det var Regjeringen som i forbindelse med statsbudsjettet
for 1999 foreslo å oppheve fraktutjevningsordningen, og
at regjeringspartiene nå en måned inn i det nye året
bidrar til å reversere et statsbudsjettvedtak, gjør
det fristende for disse medlemmer nok en gang å fremme
forslag om en reduksjon i bensin- og autodieselavgiften. Budsjettforhandlingene
resulterte i en subsidiær enighet om skatte- og avgiftsnivået
for 1999, og er derved også årsaken til at et
slikt forslag ikke blir fremmet ved denne korsvei.
Disse medlemmer vil stemme mot
forslaget om å gjeninnføre fraktutjevningsordningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknadene fra Høyre i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-99),
der det uttrykkes skepsis til å opprettholde ordningen
med fraktutjevning for drivstoff. Disse medlemmer fastholder
dette standpunkt, men viser til at tidligere forslag fra Høyre
om å fjerne ordningen har vært fremmet parallelt
med forslag om redusert bensinavgift, slik at ingen ville kommet
dårligere ut. Disse medlemmer legger vekt
på at budsjettet for 1999 er vedtatt uten reduksjon i drivstoffavgiftene,
slik at fjerning av fraktutjevningstilskuddet har gitt økte bensinpriser
enkelte steder i landet. Disse medlemmer finner derfor å kunne
støtte en midlertidig gjeninnføring av fraktutjevningsordningen.
Disse medlemmer mener det er
viktig at Stortingets behandling av helheten i den økonomiske
politikken for 1999 ikke undergraves allerede tidlig i budsjettåret,
ved at det gis tilleggsbevilgninger uten inndekking. Disse
medlemmer finner det naturlig å holde den samlede
bevilgningen til distriktspolitiske tiltak uendret, slik at gjeninnføring
av fraktutjevningsordningen dekkes inn ved å nedprioritere
andre distriktspolitiske tiltak.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 1999 gjøres
følgende endring:
Kap. 551 | Regional næringsutvikling
i fylker og kommuner | | |
| 58 | Regionale samordningstiltak, fond, | | |
| | nedsettes med | kr | 47 500 000 |
| | fra kr 100 000 000 til
kr 52 500 000» | | |
Forslag fra Høyre:
På statsbudsjettet for 1999
gjøres følgende endring:
Kap. 551 | Regional næringsutvikling i
fylker og kommuner | | |
| 58 | Regionale samordningstiltak, fond, | | |
| | nedsettes med | kr 47 500 000 |
| | fra kr 100 000 000 til
kr 52 500 000 | | |
Komiteen viser til
dokumentet og til forslaget fra representanten Nordtun og rår
Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I.
Ordninga med frakttilskot over statsbudsjettet
for bensin og autodiesel som vart oppheva frå 1. januar 1999,
blir gjenninnført frå 5. februar 1999 og fram
til og med 30. juni 1999.
II.
På statsbudsjettet for 1999 vert gjort
følgjande endring:
Kap. 1560 | Pristilskudd | | |
| 70 | Til regulering av forbrukerprisene, | | |
| | vert auka med | kr | 47 500 000 |
| | frå kr 48 238 000 til
kr 95 738 000 | | |
Oslo, i finanskomiteen, den 2. februar 1999.
Lars Gunnar Lie, |
Erik Dalheim, |
Siv Jensen, |
leder. |
ordfører. |
sekretær. |