Forsvarsdepartementet legger i meldingen frem
en redegjørelse om Forsvarets behov for bedre øvingsmuligheter
for Forsvarets avdelinger i Østlandsregionen. Det er i
denne sammenheng utredet mulighetene for å etablere et
nytt større skyte- og øvingsfelt i tre forskjellige
alternative lokaliseringer i Hedmark fylke. Tiltakshaveren har utredet
lokaliseringer i området Sør-Østerdal/Glåmdalen,
i det distrikt hvor de viktigste brukende avdelinger har sine garnisoner.
Tiltakshaveren, Forsvarets bygningstjeneste, anbefaler at alternativet
"Gråfjellet" i Åmot kommune nordøst for
Rena tettsted, velges for gjennomføring. Denne anbefaling støttes
av Forsvarets overkommando.
Bakgrunnen for prosjektet er den pågående
omstilling til ny forsvarsstruktur, sett i sammenheng med den militærfaglige
utvikling som har foregått over en årrekke. Formålet
er å legge de ytre øvingsforhold til rette for
en forsvarlig utdanning av våre styrker ut fra de krav
som stilles i dag og innen overskuelig fremtid - det vil si innen
en tidshorisont på ca. 50 år. Herunder vil vesentlige
elementer være trening i å operere nytt, avansert
materiell og beherske krevende operasjoner i samvirke mellom ulike
våpenarter.
Prosjektet er etter oppdrag fra Forsvarsdepartementet
utredet av Forsvarets bygningstjeneste. En særskilt oppnevnt
militær arbeidsgruppe har bistått i arbeidet med
de militærfaglige spørsmål. Prosjektet
har vært gjenstand for konsekvensutredning og høring
etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven kap. VII-a. Ved brev
av 15.januar 1998 har Forsvarsdepartementet i samråd med
Miljøverndepartementet godkjent det fremlagte utrednings-
og høringsmateriale. Det vises nærmere til dette,
og redegjørelse for saksbehandlingen i vedlegg til meldingen.
I meldingen redegjøres det for Forsvarets
behov og begrunnelse for prosjektet, avlastningseffekter som oppnås
ved eksisterende skyte- og øvingsfelt, foretatte konsekvensutredninger
og høringer, og mulige avbøtende tiltak i forhold
til sivile interesser. Det gis en bred omtale av de administrative
og økonomiske konsekvenser som prosjektet antas å medføre,
og hovedtrekkene i en iverksettingsprosess er skissert. Et slikt prosjekt
kan imidlertid ikke ses isolert uten at de konsekvenser en etablering
vil medføre, veies opp mot de ulemper prosjektet vil medføre
for natur, miljø og samfunn. Saken oppsummeres gjennom
tiltakshaverens avsluttende avveininger og anbefalinger, og Regjeringens
vurdering og konklusjon.
Forslaget om å etablere et regionalt
skyte- og øvingsfelt for Hærens avdelinger på Østlandet
står i nær sammenheng med gjennomføringen
av vår nye forsvarsstruktur, slik retningslinjene er trukket
opp av Stortinget. For Hæren medfører denne nye
strukturen en betydelig kvantitativ reduksjon, samtidig som det leges
vekt på investeringer i avansert materiell for å øke
avdelingenes stridsevne.
St.meld. nr. 22 (1997-98) Hovedretningslinjer
for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, utdyper
behovet for bedre og mer realistiske øvelser som grunnlag
for et mer slagkraftig Forsvar, og peker på de svakheter
spesielt Hæren vil få, hvis det ikke legges til
rette for samøvinger mellom de våpen som brukes
i strid. Disse forutsetninger for mer effektive øvelser
følges opp av konkrete forslag i form av krav om opprettelse
av skyte- og øvingsfelt som er store nok til å håndtere
slike samøvelser i bataljonsforband.
Bakgrunnen for dette ligger blant annet i den
militærfaglige utvikling, som gjennom flere tiår
har ført til stadig økende mekanisering av Hærens
avdelinger. Oppsetningene har etter hvert fått betydelige
innslag av tunge hjul- og beltekjøretøyer, og
dermed langt større muligheter for raske forflytninger
langs vei og i terrenget. Det har samtidig vært en sterk
utvikling av våpenteknologien. Aktuelle våpensystemer
gir langt større rekkevidde, større ildkraft og
bedre virkning i målet enn hva som var tilfelle for bare
et par tiår siden.
De operative konsepter er omlagt i takt med
mekaniseringen og den våpentekniske utvikling, fra mer
statiske stridsformer til et mobilt operasjonskonsept med strid
under stadig bevegelse. Forsvarsstriden kreves ført mer
offensivt samtidig som mobilitet og utnyttelse av terrenget er en
betingelse. Dette gir øket beskyttelse både for
personell og materiell og bidrar til øket stridsevne. Evne
til raske forflytninger og samvirkende bruk av moderne våpensystemer
gir i dag den eneste muligheten for å stoppe en tallmessig
overlegen fiende. Forsvarsstriden må dermed føres
mer offensivt, samtidig som mobilitet og utnyttelse av terrenget
er en betingelse for å beskytte egne styrker.
For å oppnå det krav til effektivisering
som ligger til grunn for de store investeringene er det avgjørende å kunne
benytte stridsmidlene på en måte som gir avdelingene
så langt som mulig virkelighetstro øvinger både
i angrep og forsvar. Nøkkelen til dette er adgang til egnede øvingsområder
med særlig bruksrett for Forsvaret.
Omstillingen til en mindre, men bedre hær
har som forutsetning at de gjenværende avdelingers stridsevne styrkes.
Det må sørges for samsvar mellom de store investeringer
som gjøres i våpensystemer og materiell på den
ene side, og opplæringen i bruk og utnyttelse på den
annen side.
Nye våpensystemer og nye offensive
konsepter krever således høyere egenferdigheter
og avdelingsferdigheter. Aktuelle våpensystemer krever
operatører med høyt kunnskaps- og ferdighetsnivå.
Det stilles også skjerpede krav til samordnet bruk av systemer
fra ulike våpenarter, i tid og rom. En betydelig del av
de vernepliktige må derfor utdannes til spesialister på sine områder
for kunne utnytte systemene optimalt.
Den økede mobilitet innebærer
at avdelingene vil operere i større bredde og dybde og
med langt raskere forflytninger enn tidligere. Beslutninger må tas
raskere og kan ha mer omfattende konsekvenser. Dette innebærer
skjerpede krav, særlig til trening av befal i sammensatte
operasjoner.
Arealsituasjonen for Hærens øvelser
på Østlandet er i dag slik at disse utfordringene
ikke kan møtes på en tilfredsstillende måte.
Den alvorlige følgen av dette er at avdelingene ikke makter å føre
sitt personell opp til det økte kompetanse- og effektiviseringsnivå som materiellet
gir mulighet til, og som er nødvendig for å løse
pålagte oppgaver i krise- og krigssituasjoner.
For å imøtekomme kravene til
utdanning av enkeltpersoner og avdelinger, må det gis adgang
til gjennomføring av realistiske øvelser under
feltmessige forhold i egnet terreng. Den tekniske og taktiske utvikling
stiller her nye krav til oppleggene. Det sentrale behov gjelder øvelser
med flere bataljoner i samvirke mellom ulike våpenarter,
infanteri, kavaleri, artilleri - og med koordinert våpenvirkning
i form av skarpskyting mot et fellesmål. Det understrekes
at Hærens øvelser med dette tilføres
en ny dimensjon, som ikke kan øves på tilfredsstillende
måte innenfor de eksisterende skyte- og øvingsfelt
i Sør-Norge. Det følger dels av de eksisterende
feltenes begrensede størrelse, dels av terreng og andre
ytre forhold og dels av sikkerhetsmessige forhold.
Realistiske samvirkeøvelser og tosidige
taktiske øvelser er betinget av tilstrekkelige arealer
for operasjoner over tidsrom opp til fem-seks døgn, med
styrker opp til fire bataljoner. Terreng, grunn og vegetasjon bør
ha en viss variasjon og representere forhold man normalt finner
i Sør-Norge. Det er behov for et system av veger og kjøreløyper
for fremføring og manøvrering av rullende materiell.
Terreng og vegsystem må gi avdelingene anledning til å utvikle
i tilstrekkelig bredde og dybde.
Når de taktiske operasjonene går
over i skarpskyting, må det finnes faste skyteanlegg med
tilhørende mål- og nedslagsområder for
de ulike våpen. Ved utprøving og kontroll av våpen
og ammunisjon vil Hærens Forsyningskommando ha behov for
et prøvefelt for spesialammunisjon.
Øvingsområdet må dimensjoneres
ut fra de rom som kreves rent taktisk for gruppering, forflytning
og angrep, ut fra oppdragets varighet, samt sikkerhetsavstander
for de ulike våpen. Følgende normer kan angis for
realistiske samvirkeøvelser med bruk av skarp ammunisjon:
– Flere
bataljoner, 12 x 20 km eller omkring 240 km2.
– En bataljon, 10 x 15 km eller
omkring 150 km2.
– Kompani/eskadron/batteri,
8 x 12 km eller om-kring 96 km2.
De angitte normene forutsetter at terrenget
tillater en hensiktsmessig arrondering av arealer for bevegelige øvelser
og at det kan oppnås høy utnyttelsesgrad gjennom
flere fremrykningsakser i form av vegnett og kjøreløyper.
Den angitte normen på 240 km2 for flere bataljoner, vil i tillegg gi
rom for faste skyteanlegg og målområder, med andre
ord et samlet felt som dekker Hærens sentrale og tunge øvingsbehov.
Artilleriet vil kunne skyte på korte og midlere avstander
innenfor et slikt område. Videre må det forutsettes
standplasser utenfor området for artilleriets skyting på lange
avstander, 20-35 km, mot mål i feltet. Med ventet teknisk
utvikling kan skyteavstander på opptil 50 km senere bli
aktuelt.
En vesentlig faktor ved dimensjoneringer av
baner og felt, er de sikkerhetssoner som er nødvendige
under alle skarpskytingsøvelser under fredsforhold. Uvedkommende
trafikk i disse soner når feltene er i bruk, reguleres
og kontrolleres av brukende avdelinger avhengig av øvelsens-
og skarpskytingens art.
For å dekke Hærens behov for
et nytt sammenhengende øvingsområde
på Østlandet har Forsvarets overkommando utarbeidet
et konkret prosjekt, med betegnelsen "Regionfelt Østlandet".
Prosjektet er som nevnt varslet i St.meld. nr. 16 (1992-93) og tatt
opp igjen i St.meld. nr. 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for Forsvarets
virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, hvor det fremgår
at Forsvarsdepartementet, etter gjennomførte utredninger,
vil ta det nødvendige initiativ for eventuell videre behandling
og realisering.
Stortinget sluttet seg ved behandlingen av St.meld. nr.
16 (1992-93) til det prinsipp at hver av Forsvarets avdelinger skal
ha tilgang til et fast skyte- og øvingsfelt, knyttet til
de faste etablissementer for stående styrker og skoleavdelinger,
og repetisjonssentrene for mobiliseringsavdelingene. I disse feltene
skal det være muligheter for gjennomføring av
de programmer avdelingene skal øve. Ikke alle avdelinger
kan forvente å disponere et skyte- og øvingsfelt
i umiddelbar nærhet av leir eller oppsettingssted, men
problemene med anskaffelse av nye øvingsområder
vil bli nøye vurdert mot tap av øvingstid og omkostninger
ved lange transporter.
Betegnelsen "regionfelt" er tidligere knyttet
til en modell med kombinerte skyte- og manøverfelt av slik størrelse
at en hel brigade kunne manøvrere innenfor feltets grenser,
samtidig som det måtte tillate skyting med de våpen
som inngår i brigaden. I utgangspunktet skulle slike felt
også kunne brukes til avlevering av skarpe våpen
fra fly. Arealbehovet har vært angitt til omkring 500 km2. Det foreliggende prosjekt er av mindre
omfang. Vår nye hærstruktur tilsier at samvirkeøvelser
i egne felt mest hensiktsmessig gjennomføres av styrker
opp til tre-fire bataljoner. Brigadeøvelser vil man som
hovedregel søke å legge til brigadenes sannsynlige
innsatsområder under krig.
Regionfelt Østlandet skal gi rom for
følgende hovedaktiviteter:
– Taktiske
samvirkeøvelser med skarpskyting, med styrker fra infanteri,
kavaleri og artilleri, totalt inntil fire bataljoner, under realistiske
ytre forhold.
– Andre felttjenesteøvelser
med tilsvarende og lavere styrkenivå uten skarpskyting.
– Rene skarpskytingsøvelser
med styrker opp til bataljonsnivå, med alle Hærens
våpensystemer unntatt luftvernrakettsystem ROBOT 70.
– Skarpskyting med artilleri på lange
avstander inn i feltet fra utenforliggende standplasser.
– Rakettartilleri (MLRS=Multiple
Launch Rocket System) vil bli benyttet med øvingsraketter
uten skarpe ladninger.
– Prøve- og forsøksvirksomhet
med Hærens våpen- og ammunisjonstyper.
– Flystøtte til bakkestyrker
ved taktiske øvelser, uten avlevering av skarpe våpen.
– Skarpskyting, taktiske forflytninger
samt rednings- og sikringstjeneste med helikopter.
Regionfeltet skal ikke brukes som skyte- og
bombefelt for jagerfly.
Det utelukkes ikke at brigadeøvelser
kan bli lagt til rekvirert grunn i distriktene omkring og/eller
i tilslutning til feltet. Dersom ønsket om å øve
brigadene i deres innsatsområder blir imøtekommet,
vil slike øvelser i feltet sjelden bli aktuelt.
Etablering av Regionfelt Østlandet
vil gi Forsvaret bedre mulighet til å oppnå de
målsettinger som er fastlagt i gjeldende øvingsprogrammer,
ikke minst gjennom mulighetene til vesentlig bedre utnyttelse av
tildelte ressurser.
Regionfelt Østlandet må by
på realistiske øvingsterreng innenfor en arealramme
på ca. 240 km2, med utstrekning
omkring 12 x 20 km. Dimensjonene vil kunne variere noe ut fra naturforholdene
i vedkommende område. Feltets arealer vil bli inndelt i
tre soner, betegnet "rød", "gul" og "grønn". Størrelsen
av de enkelte soner vil avhenge av terrengforholdene.
Våpensystemer som skal nyttes og tilhørende
sikkerhetskrav, sammen med samordnet behov for øvelse med
ild og manøver, er gjennom de utlagte alternativene og
soneinndeling fremstilt som minimumskrav. Innskrenkninger i ett
område vil derfor i prinsippet kreve minst tilsvarende
utvidelse i andre områder.
Rød sone vil være risikoområde
og målområde for all ammunisjon som kan gi blindgjengere.
Sonen vil også bli nyttet til gruppering, manøvrering
og standplasser for skyting. Sonen vil inneholde faste skyteanlegg,
målarrangementer, skytelederhus m.v.
Innenfor rød sone vil det bli avgrenset
et mindre område, betegnet "konsentrert målområde",
hvor alle mål for skarpskyting normalt skal være
plassert og hvor skarpe granater skal lande. Hensikten er å begrense
spredning av blindgjengere, og dermed også lette ryddingen,
slik at området blir mer tilgjengelig. Mål for
ammunisjon som kan gi blindgjengere kan bare velges i rød
sone.
Gul sone vil være målområdet
og risikoområde for ammunisjon som ikke kan gi blindgjengere.
Sonen vil også bli nyttet til gruppering, manøvrering
og standplasser for skyting. Sonen vil kunne nyttes til standplasser
for alle våpen.
Utenfor Regionfeltet etableres tre til fire
små gule soner på ca. 600 x 600 m, som standplasser
for artilleriets langdistanseskyting. Disse skal i første
omgang dekke behovet for skyting på avstander inntil 35
km. Senere kan det bli aktuelt å etablere standplasser
for skyting på avstander inntil 50 km.
Grønn sone skal nyttes til gruppering
og manøvrering. Skyting med skarp ammunisjon vil ikke finne sted
i denne sonen.
Regionfeltet forutsettes å være
tilgjengelig for Forsvaret gjennom hele året, men det vil
ikke foregå øvingsvirksomhet i de store høytidene
eller i fellesferietiden. Det antas videre å bli liten
eller ingen virksomhet tidlig på høsten og under
elgjakten. Det betyr at effektiv brukstid ikke vil være
over 45 uker i året.
De fleste bruksuker vil øvelsene ha
lite omfang, med styrker på nivå kompani eller
tilsvarende (ca. 150 soldater). Øvelser med styrker på bataljon
(inntil 1 000 soldater) eller flere bataljoner vil normalt
foregå mindre enn ti uker i året og med tyngden
på vinterstrid, eventuelt også juni og oktober
- november. Det maksimale antall soldater på samtidig øvelse
i feltet kan være inntil fire bataljoner (inntil 4 000
soldater). Slik øvelse gjennomføres normalt inntil én
gang pr. år, og med mindre enn én ukes varighet.
Hovedtyngden av virksomheter med skarpskyting vil
foregå vanlige virkedager på dagtid (kl. 06.00
- 18.00). Det kan bli noe virksomhet på kveldstid (kl. 18.00
- 22.00), men sjelden på nattetid (kl. 22.00 - 06.00).
I forenklet oversikt antas ammunisjonsforbruket
i et år med toppbelastning å bli:
– stridsvogn-,
artilleri- og tyngre infanterivåpen 15000-30000 granater
– lette automatvåpen
500000-1 mill. skudd
– panservern- og luftraketter
400-1000 raketter.
I helgene vil det normalt ikke være øvingsvirksomhet.
Det anslås at opptil åtte helger i året
kan bli belagt med øvelser. Dette vil særlig være
aktuelt under repetisjonsøvelser. Virksomhet med rydding,
vedlikehold, reparasjoner og lignende vil kunne foregå utenom
den regulære øvingstid.
Det er antatt at brigadene i Sør-Norge
vil øve hvert fjerde år, og da på rekvirert
grunn i innsettingsområdene, jf. lov om militære
rekvisisjoner av 29. juni 1951 nr. 19. Dagens situasjon tilsier
ikke at disse øvelser skal skje i eller i tilknytning til
et regionfelt. Det utelukkes likevel ikke at fremtidige reguleringer
og økonomi kan tvinge Forsvaret til å konsentrere øvelser
i tid og rom, for eksempel slik at brigadeøvelser blir
gjennomført i tilknytning til Regionfeltet. I så fall
må grunn i distriktet, utover Regionfeltet, påregnes å bli
rekvirert.
Rød sone vil bli sterkest belastet
av Forsvarets virksomhet, og det anbefales at hele eller store deler
av grunnarealet innenfor denne sonen bør innløses
av staten. Dette vil utgjøre fra 100 til 130 kvadratkilometer. Gul
sone vil bli betydelig mindre belastet, og det anbefales at bare
mindre deler av sonen, anslagsvis 8 til 12 kvadratkilometer, bør
erverves. For resten av gul sone er det tilstrekkelig å erverve
nærmeste fastlagt bruksrett. Grønn sone vil bli
mindre belastet, og her er det i all hovedsak tilstrekkelig med
erverv av bruksrett.
Skader på skog og mark vil først
og fremst være en problemstilling i konsentrert målområde,
som vil utgjøre anslagsvis 20 til 30 km2 i
de sentrale deler av rød sone. Likevel antas det at 30-50pst.
av dette området forblir urørt av skader. I rød
sone utenfor konsentrert målområde antas inntil
70pst. av arealet å forbli urørt. I gul sone vil
permanente inngrep være vesentlig mindre omfattende, og
vil i hovedsak komme i form av veger, enkelte bygninger og noe avskoging
for skuddsektorer og lignende. Ved standplasser for langdistanseskyting
utenfor feltet (gul sone) vil permanente inngrep være små.
I grønn sone kan det være et visst behov for anlegg
av nye veger og kjøreløyper, men generelt vil
inngrepene være lite omfattende.
Under skarpskyting mot mål i rød
sone vil hele eller deler av den være sperret for sivil
ferdsel. Når det ikke foregår skarpskyting, kan
ferdsel i rød sone tillates med visse begrensninger. Skogsdrift
og jakt vil, med visse tilpasninger og reguleringer, kunne foregå i
størstedelen av sonen. Innenfor det konsentrerte målområdet
vil sivil ferdsel bli sterkt regulert og deler av det permanent
avsperret.
De fleste skarpskytinger i gul sone vil bare
beslaglegge en mindre del av sonen. I de deler hvor det ikke pågår
skarpskyting, kan sivil ferdsel tillates. Skogsdrift og jakt vil,
med visse tilpasninger og reguleringer, kunne foregå i
nesten hele den gule sonen. Standplassene for langdistanseskyting
utenfor feltet vil normalt bare være belagt med restriksjoner
3-4 uker pr. år. Overskyting med artilleri vil normalt
ikke medføre ferdselsrestriksjoner.
I grønn sone vil ferdsel og sivil virksomhet
til enkelte tider bli berørt av militær øving
og trafikk, men sonen vil aldri være sperret. Skogsdrift,
jakt og generell ferdsel vil få visse begrensinger under øvelser,
men ellers kunne foregå uhindret.
Det vil bli lagt opp til faste informasjonsordninger gjennom
media, oppslagstavler og skilting.
I meldingen kap. 5 beskrives de muligheter som
foreligger i dagens situasjon uten etablering av Regionfelt Østlandet.
Tre aktuelle modeller blir beskrevet på sidene 17-19:
– Bruk av
eksisterende øvingsområder på Østlandet.
– Bruk av eksisterende øvingsområder
i andre landsdeler.
– Bruk av eksisterende øvingsområder
utenlands.
I kapitlet konkluderes det med at nye øvingsmuligheter
med større samøvelser mellom våpenarter
(infanteriet, kavaleriet og artilleriet) med krav om realistisk og
koordinert våpenvirkning mot et felles mål ikke
lar seg realisere innenfor dagens situasjon.
Modellene kan hverken hver for seg eller samlet
tilfredsstille kravene til øvingsområder med bakgrunn
i krav til beredskap, god kvalitet, god effektivitet og god økonomi.
Dersom Forsvaret og Hæren i særdeleshet
til enhver tid i fremtiden skal kunne løse sine oppgaver
på en god og troverdig måte, vil det være
nødvendig å etablere betydelig bedre øvingsmuligheter
enn det Forsvaret råder over i Sør-Norge i dag.
0-alternativet er således en beskrivelse
av dagens situasjon, og ikke noe godt alternativ til de utvidete øvingsmuligheter
som et eventuelt Regionfelt Østlandet vil gi Hærens
avdelinger. Konsekvensene for Forsvaret ved en 0-løsning,
og for Hæren i særdeleshet, vil være
betydelige og det vil være en forutsetning at feltene Hjerkinn,
Terningmoen og Rødsmoen gjennomgår en ny vurdering
arealmessig og bruksmessig.
Alternativene for lokalisering av Regionfelt Østlandet
er valgt ut fra det hovedkriterium at de skal fremby realistisk øvingsterreng
på inntil 250 km2 i rimelig nærhet
av de store brukernes garnisoner. Samtidig har det vært
viktig å finne frem til lokaliseringer med god avstand
fra bebygde områder eller omfattende fritidsbebyggelse,
for at så få personer som mulig skal bli påført
ulemper, særlig støybelastning.
Det er foretatt omfattende rekognoseringer i
distriktet for å finne egnede alternativer for lokalisering.
Tre alternativer, Osdalen, Gråfjellet og Holmsjøen,
ble opprinnelig valgt ut for nærmere undersøkelser.
Et nytt alternativ, Gravberget, er senere tatt inn i vurderingene.
Osdalen har vist seg mindre godt egnet for Forsvarets bruk og er
derfor frafalt. Kjøretiden for de store brukerne vil, alt
etter bruker og alternativ, variere fra 20 til 120 minutter.
Alternativ Gravberget ligger lengst sør
av de tre aktuelle alternativene, innenfor Åsnes, Våler
og Elverum kommuner. Det strekker seg i nord opp mot Rv 25 mellom
Elverum og Trysil og i sør ned mot grendene Risberget og
Gravberget. Mot øst er det på det minste én
km fra grønn sone til grensen mot Sverige. Feltets område
er uten fast bosetting og med enkelte hytter og skogshusvære.
Minste avstand fra konsentrert målområde til fast
bosetting på norsk side er 8-10 km. På svensk
side ligger grenda Bastuknappen med ca. 10 fastboende personer,
like over riksgrensen. Nærmeste tettbebyggelse på svensk
side er Høljes med ca. 200 innbyggere, omkring 20 km fra
nærmeste standplass for skarpskyting i gul sone.
Alternativ Gravberget ligger lavest av de tre
alternativene, omkring 400-600 mo.h. Det inneholder relativt mye
myr, spesielt i nord-vestre del av rød sone. Dette vil
likevel ikke begrense mulighetene for utbygging og bruk i særlig
grad, ettersom myrområdene for det meste ligger utenfor
aktuelle manøverområder.
Standplasser for artilleriets langdistanseskyting
var opprinnelig vist sør for feltet. Etter gjennomførte
konsekvensutredninger og høring foreslås nå at
disse standplassene legges nord for feltet. Det presiseres at disse standplassene
er identiske med tilsvarende standplasser for alternativ Gråfjellet,
bare med endret skyteretning. De ligger innenfor området
for alternativ Holmsjøen.
Totalt foreslått feltareal er ca. 242
km2. Feltets hovedadkomst er tenkt fra
sør, med anlegg for feltforvaltningen i nærheten
av Gravbergsgrenda.
Alternativ Holmsjøen er et midtre alternativ,
med arealer i Trysil, Elverum og Åmot kommuner. Det ligger
nord for Rv 25 mellom Elverum og Trysil og rett vest for Osensjøen.
I nord strekker feltet seg opp mot Rv 215 Rena - Nordre Osen, og
i vest mot Fv 546. Én fast bosetting og et fåtall
hytter og skogshusvære kan bli direkte berørt
av feltets areal. Minste avstand fra konsentrert målområde
til fast bosetting er rundt 5 km.
Alternativ Holmsjøen ligger gjennomgående
noe høyere enn Gravberget, omkring 400-800 mo.h. Det inneholder
en del myr og våtmark, spesielt i sør-østre del
av rød sone. Dette vil likevel ikke begrense mulighetene
for utbygging og bruk i særlig grad, ettersom myrområdene
for det meste ligger utenfor aktuelle manøverområder.
Standplasser for artilleriets langdistanseskyting er tenkt sørøst
for feltet og vil være innenfor sentrale deler av området
for alternativ Gravberget.
Totalt foreslått feltareal er ca. 237
km2. Feltets hovedadkomst er tenkt fra
Rv 215 i nordvest, med anlegg for feltforvaltning i området
Vollbekken.
Alternativ Gråfjellet er det nordligste
av de aktuelle alternativene, og ligger i sin helhet innenfor Åmot kommune.
Det ligger rett nord for Rv 215 Rena - Nordre Osen, og strekker
seg opp mot Storsjøen i nord, med Fv 607 i vest og Osensjøen/Slemdalen
i øst. Én fast bosetting, ett seterbruk i drift,
ytterligere tre til fire uten drift, og et antall hytter og skogshusvære
kan bli direkte berørt av feltet. Minste avstand fra konsentrert målområde
til fast bosetting er i størrelsesorden 5 km.
Alternativ Gråfjellet er det som ligger
høyest, omkring 400-900 mo.h. Rød sone inneholder
både skogkledde høydedrag, glissen fjellskog og
snaufjell. Omtrent halvparten av denne sonen ligger over tregrensen
og består i stor grad av myr og våtmark. Dette vil
likevel ikke begrense mulighetene for utbygging og bruk i noen avgjørende
grad. Standplasser for artilleriets langdistanseskyting er tenkt
sørøst for feltet, innenfor sentrale deler av
området for alternativ Holmsjøen.
Totalt foreslått feltareal er ca. 226
km2. Feltets hovedadkomst er tenkt fra
Rv 215, med anlegg for feltforvaltning i området Osmoen.
De tre alternativene for lokalisering er vurdert
mot hverandre og gitt individuell prioritet ut fra Forsvarets behov.
De viktigste faktorer er:
– Alternativenes
kvalitet for Forsvaret, uttrykt ved egnethet ut fra lokale forhold
og felles bruksmuligheter med andre militære etablissementer.
– Beregnede utbyggingskostnader.
– Beregnede transport- og tidskostnader.
På sidene 22-24 i meldingen gis en
nærmere redegjørelse for disse faktorene. Avslutningsvis
gis et sammendrag av Forsvarets vurdering av alternativene i tabellform:
| Gravberget | Holmsjøen | Gråfjellet |
Egnethet | Meget godt egnet. | Egnet, men klart dårligere enn
Gravberget og
Gråfjellet. | Meget godt egnet. |
Sambruk | Ingen sambruks-
muligheter. | Godt til rette for sambruk med
Rena leir/Rødsmoen. | Godt til rette for sambruk med
Rena leir/Rødsmoen. |
Utbyggingskostnader | 705 mill. kroner (1997) | 625 mill. kroner (1997) | 680 mill. kroner (1997) |
Transport- og tidskostnader. | 13,1 mill. kroner/år
(1997) | 7,7 mill. kroner/år
(1997) | 7,7 mill. kroner/år
(1997) |
Prioritet | 2 | 3 | 1 |
Det vil fortsatt være behov for næringsfeltene
ved eksisterende etablissementer ved Hærens avdelinger på Østlandet.
Dagens miljøbelastning rundt disse virksomhetene antas å bli
lite endret som følge av Regionfeltet. Manøveraktiviteten
på Rødsmoen kan bli noe redusert. Virksomheten
på Hjerkinn og Terningmoen forutsettes å bli vesentlig
påvirket dersom Regionfeltet etableres.
Hærens bruk av Hjerkinn skytefelt vil
bli avviklet ved etablering av Regionfelt Østlandet.
De viktigste virksomhetene på Hjerkinn
er i dag skyting med artilleri og stridsvognkanon, samt Luftforsvarets
bruk til levering av flybomber og raketter fra jagerfly.
Skytingen foregår innenfor hele det
165 km2 store feltet. Det planlegges muligheter
for langdistanseskyting fra standplasser utenfor feltet.
Flyaktiviteten, som pågår årlig,
ligger innenfor en fireukersperiode med samlet effektiv flytid 8-12
timer i og ved skytefeltet.
Det er anbefalt at Hærens bruk av Hjerkinn
skytefelt avvikles når Regionfelt Østlandet er
ferdigstilt for operativt bruk. Luftforsvarets bruk vil samtidig
bli avviklet. Feltet vil således kunne tilbakeføres
til sivile formål etter nærmere planlegging i
samarbeid mellom Forsvaret og vedkommende sivile myndigheter og
brukere. Tilbakeføringen antas å ta inntil 30 år,
da det kreves meget lang tid for å være sikker
på at alle blindgjengere er funnet og uskadeliggjort.
Dovrefjell, inkludert skytefeltet, er et verdifullt økosystem
som blant annet er leveområde for flere sårbare dyrearter.
Skytefeltet legger beslag på arealer som er attraktive
for friluftsliv. Området brukes også i utstrakt omfang
til friluftsliv, blant annet gir Forsvarets vegnett god adkomst
til fjellet. Jakt og fiske disponeres av lokale rettighetshavere
og blir utøvet med visse restriksjoner. Forurensningssituasjonen
i vassdragene overvåkes regelmessig. Forhøyede
konsentrasjoner av tungmetaller er kun påvist lokalt ved
demoleringsfeltet. Vassdrag som drenerer feltet har ingen målbar
forurensning utenfor feltets grenser. Veger, baner og bygninger
medfører negativ påvirkning på vegetasjon
og landskap. Utvalgte områder er i ferd med å bli
satt i stand og revegetert.
Dersom Hjerkinn skytefelt nedlegges, vil det
være en omfattende oppgave å restaurere landskap
og naturmiljø. Det er også potensiale for økt
utnyttelse til flere formål. Her vil det imidlertid være
målkonflikter mellom verne- og bruksinteresser. Hvilke
formål som skal prioriteres, må avklares gjennom
planprosesser der Forsvaret ikke vil være sentral aktør.
Terningmoen vil fortsatt være et meget
sentralt etablissement for Hæren, først og fremst
som utdannings- og kompetansesenter for infanteriet. Et egnet skyte-
og øvingsfelt hører naturlig til denne virksomheten. Skyte-
og øvingsfeltet på Terningmoen vil derved bestå.
Med et regionfelt i rimelig nærhet åpnes det for en
fleksibilitet som for eksempel muliggjør å trekke deler
av særlig belastende virksomheter ut fra Terningmoen og
til mindre befolkede områder. Slik virksomhet kan både
være bruk av tunge våpen som produserer mye støy,
og skyting til tider som medfører stor belastning (om kvelden
i sommerhalvåret). For arealbruken innenfor selve Terningmoen
antas det ikke at Regionfeltet vil medføre endringer i
form av økte sivile bruksmuligheter, redusert forurensning
eller lignende. Det kan imidlertid antas at en med et regionfelt øker
muligheten for fleksibel og naturtilpasset bruk av Terningmoen.
Avlastningseffekten ved Terningmoen skytefelt
vil i all hovedsak omfatte redusert støybelastning for
Elverums befolkning. Store deler av den mest belastende skytingen
vil kunne flyttes til Regionfeltet. Med dagens virksomhet på Terningmoen
er det beregnet at nær 700 personer er "svært
forstyrret" av støy fra tunge våpen. (Det maksimale
støynivået ved fire barneskoler i Elverum varierer
fra 93 til 101 dB.)
Dersom viksomheten ved Terningmoen reduseres som
angitt, vil antall personer "svært forstyrret" av skytestøy
i Elverum reduseres fra ca. 700 til ca. 200.
Ved en 0-situasjon vil derimot den støyende
viksomheten ved Terningmoen kunne øke de nærmeste årene, og
antall personer "svært forstyrret" i Elverum vil kunne øke
fra ca. 700 til flere enn 1000. For Elverum vil derfor antallet
personer "svært forstyrret" påvirkes betydelig
dersom Regionfelt Østlandet etableres.
Konsekvenser av Regionfelt Østlandet
er utredet etter godkjent program i henhold til bestemmelsene om konsekvensutredning
i plan- og bygningslovens kap. VII-a. Utredningene har omfattet
i alt 18 temaer, og arbeidet har gått over årene
1994-96.
Følgende temaer omfattes av utredningsprogrammet:
– Forurensning:
Utslipp til luft
Utslipp til vann og grunn
Støy
Vibrasjoner
– Landskap, naturmiljø og
kulturmiljø:
Landskap
Vegetasjon og planteliv
Fugler og mindre pattedyr
Rovvilt og hjortevilt
Fisk
Kulturminner og kulturmiljø
– Naturressurser:
Landbruk
Georessurser
– Samfunnsmessige forhold:
Friluftsliv
Samfunn og næringsliv
Sivil luftfart
Luftsport
Tilstanden i og ved eksisterende skyte-
og øvingsfelt.
I tillegg er det etter kommunehelsetjenesteloven utarbeidet
en egen utredning om konsekvenser for helse og trivsel.
Etablering av Regionfelt Østlandet
vil i henhold til utførte utredninger medføre
ulike konsekvenser, som i stor grad oppfattes som negative. Enkelte
fagutredere har også redegjort for mulige avbøtende
tiltak, som i stor grad antas å kunne ha god effekt. Konsekvenser
av positiv art gjelder i hovedsak etterspørsel etter varer
og tjenester og tilhørende utvikling av arbeidsplasser
i distriktet.
Ingen av delutredningene har konkludert med
negative konsekvenser av slik karakter at Regionfeltet av den grunn
frarådes etablert. Det synes heller ikke til noe alternativ å være
knyttet noen sum av negative konsekvenser fra flere ulike saksområder,
som samlet bør føre til at alternativet frarådes
etablert. Dette følger for en stor del av at de forskjellige
alternativene viser seg å ha ulike "konsekvensprofiler",
med "topper" innenfor hver sine saksområder.
Flertallet av høringsuttalelser fra
interesseorganisasjoner og lokalt hold uttrykker motstand mot regionfeltprosjektet.
En stor del av uttalelsene kritiserer konsekvensutredningene for å være
mangelfulle. Høringsuttalelsene fra myndigheter på regionalt
og sentralt nivå er mer nyansert. De statlige fagmyndigheter
godkjenner i det alt vesentlige de utførte utredninger
om feltalternativene innenfor sine respektive saksområder.
Mange uttalelser uttrykker tvil om Forsvarets
behov for Regionfelt Østlandet og/eller krav om
fullstendig utredning av det såkalte "0-alternativet",
det vil si en situasjon hvor Regionfeltet ikke tillates etablert.
På sidene 27-37 gis det i meldingen
et sammendrag av hovedkonklusjonene i konsekvensutredningene for de
enkelte saksområder. I tillegg gjengis i meldingen de vesentligste
momentene i høringsuttalelsene, med vekt på fagmyndighetene.
Avslutningsvis gis det en konsekvensprofil for
de tre alternativene:
Alternativ Gravberget karakteriseres først
og fremst av at konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø er vurdert
som større enn for de to andre alternativer. Etablering
av et regionfelt i Gravberget vil ikke kunne gjennomføres
uten betydelige inngrep i faste kulturminner, og det vil berøre
kulturhistoriske sammenhenger knyttet til finnekulturen. Etablering
kan imidlertid ikke finne sted uten omfattende undersøkelser
og utgravinger på forhånd. Kulturminnene vil dermed
bli dokumentert og gi økede kunnskaper om områdets
kulturhistorie. Høyt prioriterte kulturminner som ønskes bevart
på stedet kan søkes "fredet" i detaljplanleggingen,
ved at Forsvarets faste anlegg trekkes unna, og ved at bevegelige øvelser
styres utenom.
Dette alternativet bedømmes også som
det minst gunstige når det gjelder utslipp til vann og
grunn. Konsekvensgraden bedømmes som middels, og det er
på det rene at effektive avbøtende tiltak kan
settes inn.
Innenfor saksområdet naturmiljø skiller
Gravberget seg ut som det gunstigste, med konsekvenser av liten betydning
for samtlige temaer.
Innenfor øvrige saksområder
viser Gravberget ingen trekk som i avgjørende grad avviker
fra de andre alternativene.
Alternativ Holmsjøen fremstår
klart som det mest støybelastende ved at det berører
det største antall personer. Alternativet medfører
mulig støysjenanse for to til tre ganger så mange
bosatte personer som de øvrige alternativer. Saksområdet
tillegges stor vekt og har relasjon til temaet helse og trivsel.
Avbøtende tiltak for skyting med tunge våpen vil
ligge i valg av standplasser, reduksjon av ladningsstørrelser
ved standplasser i ytterkant av feltet, og til en viss grad styring
av skarpskyting i tid etter aktuelle meteorologiske forhold.
Under temaer knyttet til naturmiljø viser
Holmsjøen ved en samlet betraktning relativt klar tendens
til mer negative konsekvenser enn Gravberget. Det gjelder vegetasjon
og planteliv, fugler og mindre pattedyr, rovvilt og hjortevilt.
For kulturminner og kulturmiljø bedømmes
alternativ Holmsjøen å ha mindre konfliktpotensiale
enn Gravberget, men områdets varierte kulturminnebilde er
ikke uten betydning.
Et spesielt trekk er at Holmsjøen som
det eneste alternativ vil innebære problemer for to av
NORSARs målestasjoner, ved vibrasjoner i grunnen (middels vekt).
En viss avbøting kan oppnås ved oppgradering av
målestasjonene.
Innenfor øvrige saksområder
viser Holmsjøen ingen trekk som i avgjørende grad
avviker fra de andre alternativene.
Alternativ Gråfjellet er karakterisert
av å medføre de klart største ulemper
innenfor det omfattende saksområdet knyttet til naturmiljø,
med stor vekt. Det gjelder først og fremst vegetasjon og
planteliv samt rovvilt og hjortevilt. Tendensen fremkommer også under
temaet fugler og mindre pattedyr. Det er generelt klarlagt hvilke
typer av avbøtende tiltak som kan settes inn. De må for
alle faste anlegg, målområder for eksplosiver
og bevegelige øvelser gå ut på å unngå sårbare
lokaliteter i tid og rom. Det vil her være nødvendig å prøve
seg frem og justere tiltakene etter erfaringer over tid, for å oppnå optimal
effekt.
Gråfjellet har verdifulle kulturminner,
men etablering av Regionfelt Østlandet vil medføre
de minste ulempene på dette alternativet.
Et spesielt trekk er at Gråfjellet
som det eneste alternativ vil ha konsekvenser av betydning for sivil
luftfart, ved å berøre traseer for nordgående
ruter (middels vekt). Disse må i tilfelle justeres noe.
Innenfor øvrige saksområder
viser Gråfjellet ingen trekk som i avgjørende
grad avviker fra de andre alternativene.
Konsekvensprofilene for de tre alternativene
gjengis konsentrert i oppstillingen nedenfor. For postene med de største
konsekvenser er avbøtende tiltak angitt i kursiv:
| Gravberget | Holmsjøen | Gråfjellet |
Saksomr.
med stor vekt | | | |
Støy | Middels konsekvenser | Størst
negative konsekvenser, flest berørte. Avbøtende: Valg
av
standplasser, ladning,
skyting etter værforhold | Middels konsekvenser |
Naturmiljø | Minst konsekvenser,
lite sårbar vegetasjon,
del av kjerneområde
bjørn | Middels konsekvenser,
noe sårbar vegetasjon,
del av kjerneområde
bjørn. | Størst
negative konsekvenser, sårbar vegetasjon, bjørn. Avbøtende: Lokalisering av
faste anlegg, styring av bevegelig virksomhet |
Kulturminner
og kulturmiljø | Størst
negative konsekvenser, fornminner, finnekultur | Middels konsekvenser, fornminner,
skogsdrift, fløting, skogssetre | Middels konsekvenser, storgårdssetre Avbøtende: Utgravinger, lokale
"fredninger» |
Saksomr.
med middels vekt | | | |
Utslipp vann og grunn | Middels negative konsekvenser Avbøtende: Valg
av
målområder,
"kalksperrer" m.v. | Minst konsekvenser | Minst konsekvenser |
Vibrasjoner | Minst konsekvenser | Middels konsekvenser Avbøtende:
Oppgradering NORSAR | Minst konsekvenser |
Sivil luftfart | Minst konsekvenser | Minst konsekvenser | Middels konsekvenser Avbøtende: Omlegging
av traseer |
Oppstillingen viser at konsekvensprofilene for
de enkelte alternativer "topper seg" på de tre ulike saksområder,
som alle er tillagt stor vekt. For Gravberget ligger toppen på kulturminner
og kulturmiljø, for Holmsjøen på støy
og for Gråfjellet på naturmiljø. Ved valg
av alternativ for etablering av Regionfeltet, må det foretas
en rangering basert på skjønnsmessig bedømmelse
av saksområdenes innbyrdes vekt og utsiktene til å oppnå resultater
med avbøtende tiltak.
Det vises til at støy - i denne saken
for det meste skytestøy fra tunge våpen - er å betrakte
som en vesentlig ulempe, med relasjon til helse og trivsel. Støy
fra Regionfeltet vil være et permanent fenomen for bosatte
som berøres. Støyen kan også ha en viss
innvirkning på friluftsliv og utvikling av turisme. Alternativ
Holmsjøen medfører mulig støysjenanse
for to til tre ganger så mange bosatte personer som de øvrige
alternativer.
Det finnes muligheter for tiltak som i noen
grad vil dempe støyutbredelsen fra tung skyting, men effekten antas å være
begrenset. Tiltakene vil i noen situasjoner kunne gi restriksjoner
på ønsket virksomhet fra Forsvarets side.
Alternativene Gravberget og Gråfjellet
viser innbyrdes nærmest speilvendte konsekvensprofiler.
Gravberget har tallrike forekomster av kulturminner knyttet til jernutvinning
og er en del av det norsk-svenske finnekulturområdet. Området
fremhever seg derimot ikke ved verdier knyttet til naturmiljø.
Gråfjellet har på sin side et høyt biologisk
mangfold, herunder et rikt fugleliv og rike, men sårbare
vegetasjonstyper. Det er videre et viktig hiområde for
bjørn. Gråfjellet har også verdier på kulturminnesiden,
men etter art og omfang vil de representere klart mindre konflikter
enn de tilsvarende i Gravberget.
Verdiene knyttet til kulturminnesiden i Gravberget respektive
naturmiljøsiden i Gråfjellet er til dels av nasjonal
eller regional karakter. Fagutredningene har imidlertid gitt føringer
for videre undersøkelser og avbøtende tiltak som
vurderes å kunne gi gode resultater. Forsvaret anser det
mulig å gjennomføre slike tiltak under anlegg
og drift av feltet, uten å tape vesentlige muligheter for
hensiktsmessige faste anlegg eller gjennomføring av bevegelig
virksomhet.
Utrederen finner etter samlet vurdering at støyspørsmålet
bør tillegges størst vekt og at alternativ Holmsjøen
primært ut fra støybelastningen bør betraktes som
det minst ønskelige. Tiltakshaveren er enig i denne betraktning,
og finner videre at alternativene Gravberget og Gråfjellet
bør stilles på lik linje ut fra vurdering av konsekvenser
for kulturminner/kulturmiljø respektive naturmiljø.
Dette innebærer at alternativene Gravberget og Gråfjellet
ut fra en vurdering av konsekvenser gis første prioritet
for gjennomføring, mens Holmsjøen settes som tredje
prioritet.
Fra flere av høringsinstansene, herunder
også statlige sektormyndigheter og myndigheter med samordnende
ansvar, påpekes forutsetningen om iverksetting av avbøtende
tiltak ved etablering av skytefeltet. De avbøtende tiltakene
vil kunne være både fysiske tiltak i forbindelse
med utbyggingen av feltet, og administrative tiltak knyttet til
driften (virksomhetsplan og retningslinjer for egen virksomhet,
avtaler om tilrettelegging for flerbruk etc.).
Med unntak av landskapsutredningens forslag
om omfattende flytting av faste baner og målområder,
er de avbøtende tiltak som anbefales i de forskjellige
delutredningene lagt til grunn for konsekvensutredningene. Det forutsettes
derfor at disse tiltakene gjennomføres såvidt
mulig gjennom iverksetting av tiltaket og gjennom planlegging av
de administrative rutiner for feltets drift. Det forutsettes også utarbeidet
et eget program for miljøoppfølging, i nødvendig
grad i samarbeid med de sivile plan- og miljøvernmyndighetene.
I vedlegg i meldingen tabell 1.1 til 1.3, oppsummeres konsekvensene
tematisk for alternativene, med tilhørende forslag til
avbøtende tiltak. De avbøtende tiltakene, som
er beskrevet i vedleggets annen kolonne, skal være utgangspunkt
for nærmere diskusjon i den videre planlegging og iverksetting
av tiltaket.
Som ramme for oppfølgende undersøkelser
og overvåkning forutsettes for øvrig utarbeidet
et program for miljøoppfølging i nødvendig
samarbeid med plan- og miljøvernmyndigheter lokalt og regionalt.
Programmet bør beskrive undersøkelsene som skal
gjennomføres i detaljplanfasen, program for videre overvåkning
og etterprøving bl.a. av tungmetallforurensning og støy,
og beredskapsplan for drift av øvingsfeltet i forhold til miljø.
De videre undersøkelser skal også innbefatte en miljørisikovurdering.
Miljøoppfølgingsprogrammet bør sendes
på høring i forbindelse med oppstart av planprosessen.
Tiltakshaveren presiserer betydningen av gode
avbøtende tiltak innenfor:
– Naturmiljø,
herunder begrensning av mulige negative virkninger for bjørn
(særlig i hiperioden) i alternativ Gråfjellet.
– Kulturmiljø, herunder
begrensning av negative virkninger for verdier knyttet til finnekulturen
i alternativ Gravberget.
Nærmere spesifikasjon for oppfølging
og etterprøving i forbindelse med støy generelt
forutsettes gitt gjennom konsesjonsbehandling etter forurensningsloven.
For øvrig forutsettes utvikling av
program for overvåkning av tungmetallforurensning i likhet
med foreliggende overvåkningsprogram for eksisterende skytefelt.
Hensiktsmessige forebyggende tiltak ved etablering av målområdene
forutsettes iverksatt.
I meldingens kapittel 9 beskrives administrative
og økonomiske konsekvenser med kostnader for selve iverksettingen
av tiltaket og kostnader knyttet til forvaltning og drift.
Ut fra beskrivelser av nødvendige anlegg
er det utført foreløpige beregninger av de vesentligste
utbyggingskostnader for de tre alternativene. Totale utbyggingskostnader
er beregnet å ligge mellom 625 og 705 mill. kroner i 1997-verdi.
Holmsjøen kommer ut med lavest kostnad og Gravberget med
høyest, men Gråfjellet ligger i et mellomsjikt.
Hovedårsaken til at Gravberget kommer høyest,
ligger i eksterne anlegg. Alle interne felleskostnader vil være
like for alternativene. Det er imidlertid forskjeller mellom de
enkelte våpenartenes spesielle anlegg. Hovedtrekket her
er at Gråfjellet faller noe dyrere enn de andre ved anlegg
for kavaleriet og Hærens forsyningskommando, vesentlig som
følge av antatte grunnforhold. Kostnadsforskjellene er
likevel begrenset og ikke avgjørende for prioriteringen
mellom alternativene.
Alle grunneiere som berøres skal få sine
tap dekket. Dette vil skje ved at de områder erverves hvor
Forsvarets behov er så omfattende at grunneiers rett fullstendig,
eller tilnærmet fullstendig, må falle bort. Der
fortsatt drift er hensiktsmessig, men med pålagte restriksjoner,
vil Forsvarets erverve nødvendige rettigheter og la grunneier
fortsette å drifte eiendommen for øvrig.
Alle de tre fremlagte lokaliseringsalternativer
er delt inn som tidligere beskrevet i en rød, gul og grønn
sone.
Rød sone er risikoområde for
all ammunisjon som kan gi blindgjengere og nyttes til gruppering,
manøvrering og skyting. Ferdsel vil bli hindret under pågående
skyting. Når skyting eller øvelse ikke pågår,
kan ferdsel tillates, men vil da måtte bli underlagt begrensninger.
Skogsdrift og jakt vil, med tilpasninger og reguleringer, kunne
gjennomføres innen størstedelen av sonen. Hele
eller store deler av rød sone vil måtte erverves
til eie.
Gul sone er risikoområde og målområde
for ammunisjon som ikke kan gi blindgjengere og nyttes til gruppering,
manøvrering og skyting. Ved de fleste typer skarpskytingsøvelser
vil kun en mindre del av gul sone bli benyttet. I områder
hvor øvelse eller skarpskyting ikke pågår,
kan ferdsel og sivil virksomhet tillates. Skogsdrift og jakt vil,
med tilpasninger og reguleringer, kunne gjennomføres innen
nesten hele gul sone. Regulering og utbygging vil bli vesentlig
mindre i gul enn i rød sone. Permanente inngrep vil i hovedsak
være veier, enkelte bygninger, utbygde stillings-/standplasser
samt noe avskoging for å gi innsyn. Det forventes at en
mindre del av gul sone må erverves. Resterende deler kan
her sikres ved rettighetserverv/klausulering.
Grønn sone nyttes til grupperingsområde
og manøvrering ved øvelser. Det vil ikke bli foretatt
skyting med skarp ammunisjon. Ferdsel og annen sivil virksomhet vil
til enkelte tider kunne bli noe berørt av militær øvingsvirksomhet
og økt trafikk. Jakt kan gjennomføres med mindre
reguleringer. Behov for nye veier eller bygg og anlegg samt avskoging
innenfor grønn sone vil generelt bli lite og mindre enn
i gul sone. Videre vil grønn sone bli nyttet mer sjeldent
og i mindre grad enn gul sone.
Forsvaret vil ikke erverve større deler
av feltet enn det som er nødvendig for å sikre
forsvarlig gjennomføring av øvelser med skarp
ammunisjon for inntil fire bataljoner (4000 mann). Der det vil være
tilstrekkelig å erverve rettigheter vil dette bli foretrukket.
Den som må avstå grunn eller
rettigheter til et regionfelt, skal ha sitt tap dekket, i henhold
til prinsippet i Grunnlovens §105. Dette skjer i all vesentlighet
ved at eiendommen eller rettigheten verdsettes og erstatningen gis
som økonomisk engangsvederlag.
I visshet om at mye av makeskiftepotensialet
er brukt opp gjennom prosessen ved etableringen av Rena leir og
Rødsmoen øvingsområde, vil et makeskifte
i Åmot kommune (alternativ Gråfjellet og delvis
alternativ Holmsjøen) være meget vanskelig å gjennomføre
i sin fulle bredde (inntil 140 km2). For
alternativ Gravberget vil mulighetene for et makeskifte være
betydelig bedre enn for alternativ Gråfjellet og bedre
enn for alternativ Holmsjøen.
Imidlertid ser tiltakshaver makeskifte som et
klart konfliktdempende tiltak med betydelig avbøtende effekt.
Forsvaret har således stor forståelse for de mange ønsker
og krav om makeskifte fra grunneiersiden.
Med bakgrunn i erfaringen fra makeskifteprosessen fra
Rødsmoen, er Forsvaret klar over den økonomiske risiko
og usikkerhet en slik prosess er forbundet med. Dette gjelder både
muligheter til å kunne erverve makeskiftearealer i nærmiljøet
i tilstrekkelig omfang, pris på arealer og selve prosessen,
som i seg selv er komplisert og usikker. I prosessen med makeskifte
på Rødsmoen har partene fått uvurderlig
hjelp av jordskifteverket.
Målsettingen er å gjennomføre
grunn- og rettighetserverv ved frivillig avtale, men i saker av
denne størrelse må vi forvente at skjønn
- avtale eller ekspropriasjon - vil kunne bli benyttet. Skal frivillig
avtale la seg gjennomføre er det påkrevet at berørte
grunneiere gis en god orientering med hensyn til hvorledes Forsvaret ser
for seg behov, restriksjoner og gjennomføringen av tiltaket.
Videre vil grunneierne få dekket nødvendig bistand
til advokat i henhold til gjeldende bestemmelse, samt eventuelt
annen fagkyndig bistand etter nærmere vurdering. Det vil
på det nåværende tidspunkt ikke være
mulig å foreta en klar tallfesting av erstatninger til
grunneiere og rettighetshavere.
Kostnader ved oppfølgende undersøkelser
og avbøtende tiltak er anslått til ca. 200 mill.
kroner. Program for oppfølgende undersøkelser
vil foreligge før planprosessen starter opp. Forsvaret
må forutsette et visst økonomisk bidrag for å øke
de respektive kommuners plankapasitet.
Hærens virksomhet på Hjerkinn
opphører fra samme tid som Regionfelt Østlandet
settes operativt i bruk. Samtidig vil også Luftforsvarets
virksomhet bli avviklet.
Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt
tar til snarest etter Hærens opphør av virksomheten
og forutsettes fullført i løpet av den etterfølgende
30-årsperiode. Totale kostnader ved avvikling og istandsetting
av Hjerkinn skytefelt er anslått til ca. 200 mill. kroner. Beløpet
er anslåtte kostnader til rydding av blindgjengere og skrot,
fjerning av bygg og anlegg, re-vegetering og rydding, samt administrasjonskostnader.
Årsaken til den forholdsvis lange tilbakeføringstiden (30 år)
er risiko knyttet til blindgjengere. Hjerkinn har fungert som militært
skytefelt siden 1923, og blindgjengere (udetonerte granater) kan
forekomme i hele feltet. Ikke registrerte blindgjengere finnes også under bakkenivå og
trykkes til overflaten gjennom den årlige teleløsning.
Store deler av Hjerkinn skytefelt som i de senere år ikke
er nyttet til målområde (ca. 30 pst.) kan tilbakeføres
i løpet av få år. Ca. 30 pst. av det
totale området har også de senere år
vært nyttet intensivt som målområde, og
tilbakeføringen vil ta lang tid (inntil 30 år).
Tilbakeføringen vil således måtte gjennomføres
etappevis.
Gjennom den 30-årsperioden som forutsettes
brukt på tilbakeføring av Hjerkinn planlegges
med 2 til 3 årsverk årlig for oppsyn og regulering
i den samme perioden. Årlig vil det bli organisert og gjennomført
større ryddeaksjoner. Øvrige arbeidsplasser ved
Skytefeltadministrasjonen Hjerkinn samt ved ammunisjonslageret på Dombås
som til sammen omfatter i underkant av 30 årsverk, forutsettes
avviklet fra den dag et Regionfelt Østlandet tas i bruk.
De fremlagte kostnadsoverslag er foreløpige
beregninger. Det valgte alternativ er planlagt avviklet i form av
forprosjekt som vil danne grunnlag for totale kostnader som vil
bli forelagt Stortinget i en av de faste budsjett- og investeringsproposisjoner.
De tre alternative områdene skiller
seg lite fra hverandre hva angår organisasjon og forvaltning.
Bemanningen ved hvert enkelt alternativ er beregnet til 20-25 befal
og sivile samt et tilsvarende antall soldater.
Årlige driftskostnader ved Regionfelt Østlandet anslås
til ca. 30 mill. kroner, avhengig av alternativ som velges.
Det er utarbeidet et overslag over årlige
transport- og tidskostnader for de tre alternativene. Slike kostnader er
beregnet til 13,1 mill. kroner for Gravberget, 7,7mill.kroner for
Holmsjøen og 7,7 mill. kroner for Gråfjellet.
Tiltakshaveren Forsvarets bygningstjeneste har
vist til at selve utgangspunktet for prosjektet Regionfelt Østlandet
ligger i hovedretningslinjene for Forsvarets virksomhet og utvikling,
som Stortinget har sluttet seg til, og som bl.a. har sin bakgrunn
i den faktiske militærfaglige utvikling gjennom flere år.
Utviklingen stiller høyere krav til utdanning av soldater
og befal, i form av kunnskap og ferdigheter, evne til raske beslutninger og
mestring av samvirke mellom avdelinger og våpenarter. Det
overordnede mål må være å kunne
møte krisesituasjoner med bakgrunn i tilstrekkelig realistisk trening.
For å nå et forsvarlig utdanningsnivå må Hærens styrker
på Østlandet få adgang til å drive
realistiske øvelser med skarpskyting og samvirke mellom
bataljoner. Den eneste reelle løsning vil være å etablere
et nytt, samlet øvingsområde som kan by på realistiske øvingsforhold,
i størrelsesorden ca. 240 km2.
Området må ligge i tilfredsstillende nærhet
av utdannings- og kompetansesentrene for de store brukerne infanteriet, kavaleriet
og artilleriet. Området bør samtidig trekkes lengst
mulig vekk fra tett bebodde områder. Etter omfattende forundersøkelser
er det fremlagt tre konkrete alternativer som tilfredsstiller disse
grunnleggende kravene.
Foretatte utredninger viser at det til alle
tre alternativer vil være knyttet negative konsekvenser
innenfor ulike saksområder. Konsekvensene vil ha noe ulik karakter
og tyngde, avhengig av alternativ som betraktes. De vesentligste
konsekvenser er påvist innenfor saksområdene skytestøy,
naturmiljø respektive kulturminner og kulturmiljø.
De forskjellige fagutredningene peker imidlertid også på muligheter
for å sette inn avbøtende tiltak som i til dels
betydelig grad vil kunne begrense negative konsekvenser. Ut fra
foreliggende utredninger og faglig begrunnede høringsuttalelser
kan tiltakshaveren ikke se at noe enkelt alternativ må utelukkes
fordi det vil medføre ubotelige skader eller uakseptable
ulemper.
Tiltakshaveren viser til at etablering av et
Regionfelt Østlandet etter alle de aktuelle alternativer
også vil ha positive konsekvenser for distriktet i form
av øket etterspørsel etter varer og tjenester,
både i utbyggingsfasen og i driftsfasen. I driftsfasen
vil feltet medføre et antall nye, permanente arbeidsplasser.
Ulempene i distriktet ved å etablere
Regionfelt Østlandet vil delvis bli kompensert ved avlastning
i og omkring eksisterende skyte- og øvingsfelt i landsdelen. Ved
en samlet vurdering av prosjektet må disse fordelene tas
i betraktning på lik linje med ulempene.
Avlastningen vil særlig komme til syne
ved at Hærens bruk av Hjerkinn skytefelt avsluttes og området
tilbakeføres etter hvert til sivil bruk og forvaltning. Som
kjent knytter det seg store nasjonale og internasjonale interesser
til forvaltningen av Dovrefjellområdet som et av Europas
siste referanseområder for høyfjellets opprinnelige økosystem.
Hjerkinn representerer her et kjerneområde. Dette er også uttalt i
høringsuttalelse fra Direktoratet for naturforvaltning.
Ved andre eksisterende felt på Østlandet
forutsettes en viss redusert bruk, noe som vil ha betydning lokalt. Fra
Terningmoen vil tettbebyggelsen i Elverum får en klart
redusert støybelastning. Av denne grunn vil etablering
av Regionalfeltet gi en betydelig reduksjon av totalt antall personer
"svært forstyrret" av skytestøy på Østlandet.
Tiltakshaveren konkluderer med at Forsvarets
behov i regionfeltsaken representerer en overordnet nasjonal interesse
med stor betydning for vår beredskap og forsvarsevne. Gjennom
valg av alternativ og hensiktsmessige avbøtende tiltak
synes det mulig å finne en optimal løsning i distriktet.
Gjennomføring av prosjektet vil også ha flere
positive ringvirkninger i distriktet. Avlastningseffekten ved eksisterende
skyte- og øvingsfelt vil til dels være av betydning.
På denne bakgrunn anbefales at Regionfelt Østlandet tillates
etablert i hovedsak som utredet, etter ett av de tre presenterte
alternativer. Iverksettingen forutsettes gjennomført under
nøye oppfølging av lokale forhold, med sikte på optimal
innpassing av feltet og de militære virksomheter. Det forutsettes
videre at Hjerkinn skytefelt avvikles og rehabiliteres etter nærmere
planer og at reduksjoner i bruk av andre eksisterende skyte- og øvingsfelt
på Østlandet følges opp.
Ved samlet vurdering av de kvalitative faktorer egnethet
og sambruksmuligheter, fremstår alternativ Gråfjellet
som det beste for Forsvaret. Gråfjellet gir dessuten noe
lavere utbyggingskostnader enn Gravberget og lavere årlige
kostnader knyttet til transport og tidsforbruk.
Holmsjøen gir de samme muligheter til
felles bruk med Rødsmoen som Gråfjellet. Alternativet
har de laveste utbyggingskostnader og har kostnader for transport/tidsforbruk
på samme nivå som Gråfjellet, men klart
dårligere egnethet for øvelser. Denne svakheten
bedømmes så vidt vesentlig at alternativet samlet rangeres
etter både Gråfjellet og Gravberget.
Gråfjellet er derfor satt som Forsvarets
første prioritet, med Gravberget på andre plass
og Holmsjøen på tredje.
For de enkelte alternativer er det fremkommet
konsekvensprofiler som "topper seg" på tre ulike saksområder,
som alle er tillagt stor vekt. For Gravberget ligger toppen på kulturminner
og kulturmiljø, for Holmsjøen på støy
og for Gråfjellet på naturmiljø.
Verdiene knyttet til kulturminnesiden i Gravberget respektive
naturmiljøsiden i Gråfjellet er til dels av regional
eller nasjonal karakter. Fagutredningene har imidlertid gitt føringer
for videre undersøkelser og avbøtende tiltak som
vurderes å kunne gi gode resultater. Forsvaret anser det
mulig å gjennomføre slik tiltak under anlegg og
drift av feltet, uten å tape vesentlige muligheter for
hensiktsmessige faste anlegg eller gjennomføring av bevegelig
virksomhet.
Utrederen finner etter samlet vurdering at støyspørsmålet
bør tillegges størst vekt, og at alternativ Holmsjøen
primært ut fra støybelastningen må betraktes
som det minst ønskelige. Alternativene Gravberget og Gråfjellet,
hva konsekvenser av tiltaket angår, stilles på lik linje.
Etter sammenveiing av Forsvarets interesser
og konsekvenser for det sivile samfunn anbefales det følgelig at
alternativ Gråfjellet velges for etablering av Regionfeltet.
Gravberget settes som andre prioritet og Holmsjøen som
tredje prioritet.
Regjeringen viser til det omfattende utredningsmaterialet
som er fremlagt, og gjengitte uttalelser. Regjeringen legger stor
vekt på at det er en nasjonal forpliktelse å sikre
Forsvarets avdelinger øvingsmuligheter som samsvarer med
våre forsvarspolitiske mål og den forsvarsteknologiske
virkelighet. I ytterste konsekvens er dette et spørsmål
om å gi våre soldater og befal nødvendig
trygghet basert på grundig og realistisk trening.
Regjeringen legger også stor vekt på at
det er en nasjonal forpliktelse å sikre natur og miljø for
etterfølgende generasjoner. Gjennom de fremlagte rapporter fra
konsekvensutredningene er det påvist at etablering av et
regionfelt vil medføre til dels meget store negative konsekvenser.
I de omfattende høringsuttalelser som følger saken,
er de utredede konsekvenser gjennomgående negativt forsterket.
Regjeringen legger til grunn i sine vurderinger
at det i denne sak er to viktige samfunnsinteresser på nasjonalt
nivå som er kommet i sterk konflikt med hverandre. Vårt
nasjonale forsvar er å anse som en forsikring mot mulige
fremtidige hendelser som kan true nasjonens suverenitet, og det
blir her spørsmål om hvor stor vår sikkerhet
skal være, og til hvilken pris. Regjeringen er av den oppfatning
at den nasjonale sikkerhet for tiden ivaretas på et akseptabelt
nivå, og at de inngrep som vil følge av etablering
av et regionfelt vil bli for kostbare for nasjonens samlede miljøinteresser.
I denne sak, og i dette område, er Regjeringen av den oppfatning
at tiltakets karakter bebuder så store og permanent negative
konsekvenser for natur, miljø og samfunn at Forsvaret må henvises
til andre løsninger, selv om disse ikke tilfredsstiller
Forsvarets behov fullt ut.
I fall Stortinget likevel ut fra tidligere føringer
vil foretrekke at det etableres et nytt større skyte- og øvingsfelt
for Forsvarets avdelinger i Østlandsregionen, vil Regjeringen
i et eventuelt valg mellom alternativene Gråfjellet og
Gravberget, ut fra en samlet vurdering prioritere Gravberget.
Ved at Regjeringen ikke går inn for å etablere
Regionfelt Østlandet til ett av de utredede alternativene,
har Regjeringen samtidig vurdert konsekvensene for Forsvaret å være
så betydelige at Forsvarsdepartementet gis i oppdrag å utrede
andre nasjonale løsninger. Slike løsninger må gi
Forsvaret og Hæren i Sør-Norge bedre og mer realistiske øvingsmuligheter
enn dagens situasjon, det såkalte 0-alternativet. Samtidig
må inngrepet/løsningen være
av betydelig mindre omfang og gi mindre negative konsekvenser enn
det som er blitt synliggjort gjennom utredningen av de tre alternativene
for Regionfelt Østlandet.
Regjeringen er av den oppfatning at slike alternative løsninger
må knyttes opp mot mer omfattende bruk av eksisterende
skyte- og øvingsfelt på Østlandet, eventuelt
med nødvendige tillempninger og utvidelser. Forsvarsdepartementet
gis således i oppdrag å vurdere begrenset utvidelse
i areal og bruk av aktuelle eksisterende skyte- og øvingsfelt
i Sør-Norge, herunder også Hjerkinn. Målsettingen
skal være å legge forholdene til rette for bedre
og mer realistiske øvelser enn de som kan gjennomføres
i dagens situasjon.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen og Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen, Hans J. Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Einar Holstad, fra Høyre, Ingvald Godal, og fra Senterpartiet, Tron Erik Hovind, vil vise til at forslag om etablering av regionale skyte- og øvingsfelt er en følge av vedtakene om ny forsvarsstruktur slik Stortinget har slått fast gjennom Innst. S. nr. 150 (1992-93), jf. St.meld. nr. 16 (1992-93).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre viser til at meldingen inneholder en sammenhengende argumentasjon for nødvendigheten av opprettelse av et Regionfelt Østlandet for å ivareta Forsvarets behov både med basis i landforsvarets oppbygging i Sør-Norge og behovet for å kunne delta med egnede styrker i internasjonale operasjoner. Disse medlemmer finner det derfor oppsiktsvekkende og kritikkverdig at Regjeringen uten forbehold i sin oppsummering kort avviser forslagene om et slikt felt samtidig som det foreslås utredning av et utvidet 0-alternativ. Dette alternativ er klart avvist av Forsvaret, slik det også fremgår av meldingen. Særlig kritikkverdig mener disse medlemmer det er at det foreslås å utrede utvidelse av Hjerkinn skytefelt. Dette vil skape forlenget usikkerhet om ivaretakelsen av grunnleggende naturverninteresser i Dovrefjell og tilgrensende områder og sette den nye landsplan for nasjonalparker i fare, jf. St.meld. nr. 62 (1991-92). Det utvidede 0-alternativ vil dessuten gi økt støybelastning ved eksisterende skytefelt, særlig ved Terningmoen i Elverum.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til at meldingen vurderer hvordan Forsvarets behov for skyte- og øvingsfelt kan ivaretas samtidig som det blir lagt vekt på andre hensyn som miljø og samfunn. Ifølge rapportene fra konsekvensutredningen, og i de omfattende høringsuttalelsene, er det påvist at etableringen av et regionfelt vil ha store negative konsekvenser. Regjeringen har kommet til den konklusjon at et slikt skyte- og øvingsfelt vil medføre så store permanente negative konsekvenser for natur, miljø og samfunn at Forsvaret må henvises til andre løsninger. På bakgrunn av dette støtter disse medlemmer Regjeringens konklusjon om en nærmere vurdering av et utvidet 0-alternativ.
Totalbelastningen på andre interesser vil bli mindre, men fordelingen i Sør-Norge vil bli noe annerledes fordelt enn ved den utredede modell.
Regjeringens modell berører i all hovedsak områder som har vært brukt til slik aktivitet i lang tid.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at behovet for et regionfelt blitt stadfestet og utdypet gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 22 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 245 (1997-98). Flertallet viser i denne sammenheng til at en samlet komité i Innst. S. nr. 150 (1992-93) slo fast "betydningen av at hver militære avdeling skal ha tilgang til et fast skyte- og øvingsfelt, knyttet til de faste etablissementer for stående styrker og skoleavdelinger og repetisjonssentre for mobiliseringsavdelinger". Flertallet viser til at endret hærstruktur, militærfaglig utvikling, endret våpenteknologi samt nye utfordringer knyttet til internasjonale operasjoner, stiller større krav til samtrening av militære avdelinger.
Flertallet peker videre på at de operative konsepter er endret som en følge av denne utviklingen, noe som betyr en overgang fra statiske stridsformer til mer mobile konsepter der manøver og strid sees i sammenheng. Dette innebærer at forsvarsstriden må føres mer offensivt samtidig som mobilitet og utnyttelse av terrenget er en betingelse. Evne til raske forflytninger og samvirkende bruk av moderne våpensystemer og utnyttelse av terrenget er en nødvendighet også for å beskytte egne styrker.
Det er avgjørende å kunne benytte stridsmidlene på en måte som gir avdelingene så langt som mulig realistiske øvinger både i angrep og forsvarsstrid. Dette er i tråd med Stortingets tidligere vedtak.
Flertallet viser også til at den vedtatte omstilling til en mindre men bedre Hær har som forutsetning at de gjenværende avdelingers stridsevne styrkes. Det må også sørges for samsvar mellom de store investeringer som gjøres i våpensystemer og materiell på den ene side, og opplæringen i bruk og utnyttelse av disse systemene på den annen side.
Flertallet slår som departementet, fast at arealstatus tilgjengelig for Hærens øvelser på Østlandet i dag er slik at behovene ikke kan møtes på en tilfredsstillende måte. Den alvorlige følgen av dette er at avdelingene ikke makter å føre sitt personell opp til det økte kompetanse- og effektivitetsnivå som materiellet gir muligheter til, og som er nødvendig for å løse pålagte oppgaver i krise- og krigssituasjoner.
Flertallet er kjent med at det sentrale behov gjelder øvelser med flere bataljoner i samvirke mellom ulike våpenarter, infanteri, kavaleri, artilleri og med koordinert våpenvirkning i form av skarpskyting mot et felles mål. I meldingen understrekes det at Hærens øvelser med dette tilføres en ny dimensjon, som ikke kan øves på tilfredsstillende måte innenfor de eksisterende skyte- og øvingsfelt i Sør-Norge.
Flertallet viser til at en overføring av den planlagte aktiviteten ved Regionfelt Østlandet til Nord-Norge vil medføre betydelige økninger i transportutgifter og tap av øvingstid, samt at skyte- og øvingsfelt er dimensjonert for landsdelens egne avdelinger slik at avdelinger fra andre landsdeler ikke vil få tildelt nødvendig øvingstid. Det vises for øvrig til vedlegg 1.
Flertallet viser til at departementet i meldingen slår fast at det er en overordnet forpliktelse å sikre Forsvarets avdelinger muligheter til å nå de mål som pålegges dem.
Flertallet viser videre til at det i meldingen heter at det i opplæringen må legges stor vekt på realistiske øvelser under feltmessige forhold i egnet terreng. Flertallet er enig i at nøkkelen til dette er adgang til egnede øvingsområder med særlig bruksrett for Forsvaret.
Flertallet har merket seg de hovedaktiviteter som Regionfelt Østlandet skal gi rom for, og har samtidig merket seg at regionfeltet ikke skal brukes som skarpt skyte- og bombefelt for jagerfly.
Flertallet har merket seg den virksomhetsplan som er presentert i meldingen.
Flertallet har videre merket seg at regionfeltet forutsettes å være tilgjengelig for Forsvaret gjennom hele året, men at det ikke vil foregå øvingsvirksomhet i de store høytidene eller i fellesferien, enn videre at det antas å ville bli liten eller ingen virksomhet tidlig på høsten og under elgjakten.
Flertallet har merket seg at det i helgene normalt ikke vil være øvingsvirksomhet. Videre har flertallet merket seg at hovedtyngden av virksomheter med skarpskyting vil foregå på vanlige virkedager på dagtid, at det kan bli noe virksomhet på kveldstid, men sjelden på nattetid.
Flertallet vil også peke på at det i spesielle situasjoner, særlig i forbindelse med brigadeøvinger som foregår sjelden, kan bli behov for å gjennomføre øvelser på rekvirert grunn på vanlig måte med hjemmel i lov om militære rekvisisjoner.
Flertallet har merket seg den soneinndeling som legges til grunn for virksomheten innen feltet og har merket seg at: Rød sone vil være risikoområde og målområde for all ammunisjon som kan gi blindgjengere, og at det innenfor denne sone vil bli avgrenset et mindre område, såkalt "konsentrert målområde" hvor alle mål for skarpskyting normalt skal være plassert og hvor skarpe granater skal lande. Av dette følger at Rød sone vil bli sterkest belastet og at det derfor anbefales at hele eller store deler av grunnarealet innenfor denne sonen bør innløses av staten.
Gul sone vil være målområde og risikoområde for ammunisjon som ikke kan gi blindgjengere og at sonen vil bli nyttet til gruppering, manøvrering og standplasser for skyting. Gul sone vil bli betydelig mindre belastet enn rød og det anbefales at bare mindre deler av sonen bør erverves, samt at det erverves bruksrett for resten av gul sone.
Grønn sone skal nyttes til gruppering og manøvrering, samt at skyting med skarp ammunisjon ikke vil finne sted i denne sonen, noe som medfører at det her i all hovedsak vil være tilstrekkelig med erverv av bruksrett.
Flertallet har merket seg at skader på skog og mark først og fremst vil være en problemstilling innenfor konsentrert målområde, som vil utgjøre anslagsvis 20-30 km2, i de sentrale deler av rød sone, og at 70pst. av arealet i denne sonen utenfor konsentrert målområde antas å forbli urørt. Flertallet har videre merket seg at permanente inngrep i gul sone vil være vesentlig mindre omfattende og i hovedsak vil bestå av veger, enkelte bygninger og noe avskogning for skuddsektorer og liknende, samt at det i grønn sone vil være behov for anlegg av nye veier og kjøreløyper.
Flertallet har videre merket seg de ferdselsreguleringer innenfor de respektive soner som meldingen beskriver.
Flertallet vil peke på at de områder som tas i bruk av Forsvaret der det ikke kan videreføres normalt drift må erstattes enten gjennom direkte økonomisk oppgjør eller gjennom makeskifte. Flertallet forutsetter at statlig eiet skog inngår i gjennomføring av eventuelle makeskifter der dette er nødvendig for at berørte grunneiere ikke påføres uakseptable tap, samt at vanlige regler for offentlig ervervelse av grunn og bruksrettigheter blir gjort gjeldende.
Flertallet viser til virksomhetsplanen for feltet og beskrivelsene av øvingsaktivitetene. For å minske ulempene ytterligere går flertallet inn for at det innføres virksomhetsfri periode på til sammen tre måneder innenfor tidsrommet fra St. Hans til 1. november, slik at sommermånedene og høsten skjermes i større grad enn det er lagt opp til i meldingen. Flertallet viser videre til at de største øvelsene (med inntil 4 bataljoner) vil gi de største samlede belastningene. Disse bør derfor begrenses mest mulig og normalt finne sted én gang i året og vanligvis med mindre enn én ukes varighet. Flertallet viser også til at det er forutsatt at det ikke skal drives øvelsesskyting eller øvelsesbombing fra fly. Bruk av fly bør begrenses til et minimum, i det flertallet viser til at fly brukes 8-12 timer i året ved Hjerkinn. Dette bør legge en mal for flybruk i Regionfeltet.
Flertallet viser til at støyproblematikk har stått sentralt i tiltakshavers utredning og i de høringsuttalelser som er avgitt i prosessen. Flertallet har merket seg at alle de tre alternativene medfører støybelastning for en del av befolkningen som blir berørt, noe høringsuttalelsene også har pekt på. Samtidig har flertallet merket seg at utredningene knyttet til støy har basert seg på meget konservative grunnlagsberegninger og spesielle værforhold. Flertallet legger også vekt på at et valg mellom de tre alternativene samlet sett reduserer støybelastningen for et stort antall mennesker ved at støybelastningen for den sentraliserte bebyggelsen i Elverum blir vesentlig redusert.
Flertallet viser til tidligere merknader knyttet til konsekvenser for vegetasjon innenfor de respektive soner. Etablering av et regionfelt vil nødvendigvis medføre et press på vegetasjon og dyreliv i det berørte område, og det synes klarlagt at det er et mål å redusere inngrepene til et nødvendig minimum. Flertallet har merket seg at tiltakshaver i sin oppsummering konkluderer med at Gråfjellet har størst konsekvenser for natur og miljø. Flertallet vil allikevel peke på at uansett valg vil forskjellen i konsekvenser mellom de forskjellige alternativ på dette området ikke være betydelige. Det vises i denne sammenheng til høringsuttalelse fra Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging der det framgår at Gråfjellet har mye verdifull skog og det høyeste konfliktpotensiale, selv om det er relativt liten forskjell mellom de tre ulike alternativ.
Når det gjelder dyrelivet er flertallet kjent med at elg, særlig i vinterbeiteområdene i sør og lavereliggende deler av Gråfjellet, vil kunne utsettes for press som en følge av Forsvarets virksomhet. Videre er flertallet kjent med at det i Gråfjellet er viktige hiområder for bjørn. Flertallet har også merket seg at alle alternativene ligger innenfor kjerneområdet for bjørn.
Flertallet er kjent med at erfaringene fra skyte- og øvingsfelt andre steder i landet og i utlandet viser at dyrelivet synes å tilpasse seg Forsvarets aktivitet også på en slik måte at områder med restriksjoner kan virke som et fristed for vilt og fugl, og således kunne gi større bestandstetthet. Flertallet er kjent med at det finnes en bjørnestamme innenfor Älvdalen skytefelt i Sverige.
Flertallet viser til at flora og fauna innen eksisterende skyte- og øvingsfelt i utlandet synes å utvikle seg positivt parallelt med militær aktivitet. Således synes øvingsfelter å gi beskyttelse for flere arter. Det vises i denne sammenheng til at et 100 km2 øvingsfelt i Sverige, Villingsberg, beskrives slik: "Feltet inneholder mange sjeldne fuglearter. Dyrelivet er generelt rikt og rikere innenfor feltet enn utenfor.»
Flertallet viser i denne sammenheng til svar fra departementet se vedlegg 2 i innstillingen.
Flertallet viser til at tiltakshaver i informasjonsskriv av oktober 1996 sier at i forhold til nasjonale interesser ansees ingen av de berørte verdiene å være vesentlig truet av tiltaket.
Flertallet viser til pkt. 7.5 (side 35) i meldingen som redegjør for arbeidet med ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, jf. St.meld. nr. 62 (1991-92), og til den framdriftsplan for avvikling av Hjerkinn skytefelt som er beskrevet i samme punkt. Flertallet viser til at etablering av Regionfelt Østlandet vil kunne gi en betydelig økt naturverngevinst og helt nye perspektiver for vern og helhetlig forvaltning av Dovrefjell og tilstøtende områder gjennom Sunndalsfjella nasjonalpark, som forlengelse av Dovrefjell nasjonalpark og landskapsverneområder vestover fra Rondane nasjonalpark. Flertallet viser for øvrig til forslag til vedtak II.
Flertallet peker på at det fra flere av høringsinstansene, herunder også statlige myndighetssektorer og myndigheter med samordnende ansvar, understrekes forutsetningene om iverksetting av avbøtende tiltak ved etablering av skytefeltet. De avbøtende tiltak vil kunne være både fysiske tiltak i forbindelse med utbyggingen av feltet og administrative tiltak knyttet til driften. Flertallet forutsetter at slike tiltak gjennomføres så vidt mulig gjennom iverksetting av tiltaket og gjennom planleggingen av de administrative rutiner for feltets drift. Flertallet viser i denne sammenheng til meldingens undervedlegg 1.
Flertallet viser til at Regjeringens ramme for oppfølgende undersøkelser og avbøtende tiltak er satt til 200 mill. kroner. Disse tiltakene er av avgjørende betydning for å redusere ulempene ved regionfeltet, slik som støy, naturinngrep, vern av flora og fauna, fare for avrenning m.v. Rammen bør økes for derved bedre å kunne ivareta nødvendig avbøtende tiltak. Det er viktig at Fylkesmannens miljøvernavdeling, Hedmark fylkeskommune og berørte kommuner er i stand til å yte best mulig bistand i arbeidet med å begrense ulempene, samt å utarbeide flerbruksplaner med etterprøvingsprogram bygd på miljøvernfaglig og landbruksfaglig kompetanse. Forsvaret må derfor være forberedt på å styrke kapasiteten i de sivile forvaltningsorganer som har særlige oppgaver i forbindelse med regionfeltet for den tid planleggingen pågår. Rammen bør disponeres i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune, Åmot kommune og andre direkte berørte kommuner.
Flertallet viser til at det er knyttet vesentlige økonomiske spørsmål til en etablering av et regionfelt på Østlandet. Flertallet har merket seg at kostnadsforskjellene mellom de tre alternativene er begrenset og at disse ikke er avgjørende for prioriteringen mellom alternativene.
Flertallet har merket seg at Regjeringen i meldingen legger vekt på at alle grunneiere som berøres skal få sine tap dekket, og støtter Regjeringen i dette spørsmålet. Flertallet har også merket seg at Forsvaret ikke vil erverve større deler av feltet enn det som er nødvendig for å sikre forsvarlig gjennomføring av øvelser med skarp ammunisjon for inntil fire bataljoner, og at der det vil være tilstrekkelig å erverve rettigheter vil dette bli foretrukket. Flertallet deler et slikt syn.
Flertallet viser til tiltakshavers uttalte ønske om at makeskifte benyttes som et klart konfliktdempende tiltak med avbøtende effekt, og forutsetter at departementet i sitt videre arbeid legger dette til grunn for det videre arbeid med saken.
Flertallet legger også til grunn at grunneiere vil få dekket nødvendig bistand til juridisk hjelp i henhold til gjeldende bestemmelse.
Flertallet har merket seg at departementet på det nåværende tidspunkt ikke kan foreta en klar tallfesting av erstatninger til grunneiere og rettighetshavere, flertallet har forståelse for dette.
Flertallet har også merket seg at de fremlagte kostnadsoverslag er basert på foreløpige beregninger, og at det vil bli iverksatt et forprosjekt som vil danne grunnlag for de totale kostnader, og at dette vil bli forelagt Stortinget.
Flertallet viser til at utbyggingen av Regionfelt Østlandet er et stort og økonomisk krevende prosjekt. Det er derfor viktig at erfaringer og ressurser fra vellykkede prosjekter som gjennomføringen av Forsvarets relokalisering Gardermoen trekkes på og legges til grunn for utbyggingen av regionfeltet.
Flertallet har merket seg at alternativ Gravberget vil kunne være egnet som regionfelt, men at gjennomgangen av konsekvensprofilen viser at kulturminner og kulturmiljø er vurdert til å gi større konsekvenser for dette alternativ enn for Holmsjøen og Gråfjellet. Flertallet vil i denne sammenheng peke på at det også gjennom Forsvarets utredninger er gjort funn som knytter området kulturhistorisk til finnekulturen innenfor området. Flertallet vil imidlertid peke på at alternativ Gravberget bare er en del av det betydelige området som kan sies å inneholde minner om finnekulturen og således vanskelig kan sies å være unikt i en slik sammenheng.
Flertallet viser imidlertid til at høyt prioriterte kulturminner som ønskes bevart på stedet kan skjermes i detaljplanleggingen ved at faste anlegg trekkes unna og ved at bevegelige øvelser styres utenom.
Flertallet har videre merket seg at dette alternativet bedømmes som det minst gunstige når det gjelder utslipp til vann og grunn.
Flertallet viser i denne sammenheng til de konsekvenser for vassdrag og fisk som er beskrevet i meldingen og som har fremkommet under høringene.
Flertallet har registrert at innen saksområdet natur og miljø synes Gravberget å fremstå som det gunstigste, samtidig viser flertallet til at Gravberget gjennom utbygging av feltet vil få de høyeste kostnadene, mens Gråfjellet vil bli rimeligere.
Flertallet viser til at av de tre alternativer som er utredet fremstår Gråfjellet som det alternativ der konflikter med sivil luftfart synes størst. Flertallet viser videre til at det ikke dreier seg om et konfliktpotensiale der ett valg utelukker annen virksomhet. Flertallet peker i denne sammenheng til Forsvarsdepartementets brev med referat fra møte mellom Luftfartsverket og Forsvarets bygningstjeneste 8.januar 1999, der det skisseres to alternative løsninger til sambruk av luftrom. Flertallet viser til at det konkluderes med at dersom Gråfjellet blir valgt, vil det arbeides for ordninger som reduserer skadevirkningene for sivil luftfart mest mulig. Videre fremgår det at ingen av de beskrevne alternativer innebærer noe kompromiss som går utover sikkerhet generelt og flysikkerhet spesielt.
For øvrig viser flertallet til vedlegg 3 til innstillingen.
Flertallet legger til grunn at berørte grunneiere får oppgjør i henhold til Grunnlovens §105.
Flertallet mener at et makeskifte er den erstatningsform som er mest tjenlig når offentlige inngrep finner sted. Dette vil i særlig grad gjelde de som må avstå eiendom og som fortsatt ønsker å drive næring på samme grunnlag som før et offentlig inngrep.
Flertallet vil peke på at et makeskifte knyttet til etablering av regionfelt på Gråfjellet må være hovedfremgangsmåten i erstatninger. Da dette dreier seg om makeskifte av et betydelig omfang og dels innenfor et område der makeskifte tidligere ved etablering av Rena Leir har redusert fleksibiliteten innenfor private eiendommer, vil flertallet understreke at det er nødvendig at Statskog og Opplysningsvesenets Fond-skog medvirker til makeskifte.
Flertallet legger til grunn at det stilles midler til rådighet for å gjennomføre jordskifte i den regionen som blir belastet og på denne måten styrke eksisterende eiendomsstruktur. Flertallet ber videre om at det vurderes muligheter for trekantbytter der grunneiere bosatt i andre kommuner gis mulighet for å få tilført arealer i sin hjemkommune for derved å frigjøre makeskiftearealer.
Flertallet legger videre til grunn for slikt makeskifte at det ikke oppstår problemer i forhold til bestemmelser i landbrukslovgivningen f.eks. når det gjelder bo- og driveplikt.
Flertallet vil peke på at ny eiendom i størst mulig grad må gi tilsvarende handlefrihet etter overtakelse som eier hadde på den opprinnelige eiendom.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 11 (1998-99) Regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet - Regionfelt Østlandet - ikke anbefaler etablering av et slikt felt. Regjeringen begrunner dette med at et slikt regionfelt vil medføre til dels meget store negative konsekvenser. Regjeringen viser videre til at Forsvaret vil være i stand til å ivareta Norges sikkerhet uten å etablere et slikt felt. Disse medlemmer stiller seg bak disse vurderingene, og vil gå mot etablering av et regionfelt på Østlandet.
Disse medlemmer viser videre til at denne saken behandles nå fordi forsvarskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, i en fellesmerknad ved behandling av Langtidsmelding for Forsvaret 1999-2002 viste til meldingens formuleringer om etableringen av et nytt skyte- og øvingsfelt og "forutsetter at dette forelegges Stortinget som egen sak så tidlig at det er mulig å behandle den i høstsesjonen inneværende år". Disse medlemmer finner grunn til å beklage at flertallet på denne måten fremskynder en sak som burde ha blitt underlagt ytterligere utredninger av alternativer som ville bety mindre negative konsekvenser for miljø og samfunn. Disse medlemmer registrerer imidlertid at komiteens flertall ikke synes å legge stor nok vekt på de meget negative miljøkonsekvensene som etter alt å dømme vil oppstå som en følge av at en nå etablerer et slikt skytefelt.
Disse medlemmer registrerer at de endringer som har vært gjort i Forsvaret de senere år, med vekt på mer mobilitet og nye våpensystemer, er grunnlag for de utredninger om etablering av nytt regionfelt som er gjennomført av Forsvarets bygningstjeneste.
Disse medlemmer registrerer at et regionfelt på ca. 250000 dekar er sett på som optimalt, og ligger til grunn for utredningen. Det er utredet tre ulike alternativer øst i Hedmark fylke med dette som grunnlag. I tillegg til selve feltet, er det også behov for 3-4 standplasser for langdistanseskyting utenfor feltet. Disse standplassene er skissert med en størrelse, inklusiv sikkerhetssoner, på 600 ganger 600 m, eller 360 dekar pr. plass. Alle tre alternativer er utredet ut fra den optimale prinsippmodell Forsvaret har lagt til grunn. Utredning av en alternativ modell, basert på en mer optimal bruk av eksisterende skytefelt, noe som ikke er helt optimalt for Forsvaret, men som i mye større grad tar hensyn til de mange negative konsekvenser som dokumenteres gjennom konsekvensutredningen, har dessverre ikke vært mulig å gjennomføre innenfor de stramme tidsrammer flertallet i forsvarskomiteen satte for fremleggelse av denne sak. Disse medlemmer mener saken må sendes tilbake til Regjeringen for utredning av et slikt alternativ, og vil fremme forslag i tråd med dette.
Disse medlemmer registrerer at det er antatt at brigadene i Sør-Norge vil øve hvert fjerde år, og da på rekvirert grunn i innsettingsområdene, jf. lov om militære rekvisisjoner av 29.juni 1951 nr. 19. Dagens situasjon tilsier ikke at disse øvelsene skal skje i eller i tilknytning til et eventuelt nytt regionfelt.
Disse medlemmer registrerer at øvelser med 4 bataljoner (inntil 4000 soldater) er den dimensjonerende enhet for etablering av et regionfelt. Slike øvelser gjennomføres normalt inntil én gang pr. år, med mindre enn én ukes varighet. Under slike øvelser vil regionfeltets kapasitet bli tilnærmet fullt utnyttet. I de resterende deler av året vil det være mindre øvelser og deler av feltets kapasitet ligge unyttet.
Disse medlemmer viser til at de fremlagte konsekvensutredninger konkluderer med at etablering av et regionfelt vil medføre til dels meget store negative konsekvenser på miljø og samfunn, uansett hvilket alternativ som skulle bli valgt. I de omfattende høringsuttalelsene som er avgitt til konsekvensutredningene, er de utredede konsekvenser gjennomgående negativt forsterket. Dette er sammenfallende med det inntrykk komiteen har fått gjennom befaringer og omfattende høringer med en rekke instanser.
Disse medlemmer viser videre til at et flertall i komiteen bestående av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil anbefale at regionfeltet blir etablert i Gråfjell. Disse medlemmer går imot etableringen av et regionfelt etter alle de utredede alternativer. Når det gjelder alternativ Gråfjell som flertallet innstiller på, vil disse medlemmer påpeke at dette alternativet gir store negative konsekvenser på miljøet, natur og samfunn. Når det gjelder forhold knyttet til hovedflyplassen på Gardermoen ved etablering på Gråfjell, vises til brev til komiteen fra forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll, vedlegg 3 til denne innstilling.
Komiteens medlem fra Senterpartiet beklager at bruk av Älvdalen skytefelt i Dalarne Län i Sverige ikke ble vurdert som et aktuelt alternativ tidlig i prosessen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet konstaterer at et flertall i komiteen ønsker etablering av regionfelt etter alternativ 1 som beskrevet i stortingsmeldingen. For at de negative konsekvenser av en slik etablering, som er dokumentert gjennom konsekvensutredningene og gjennom forsvarskomiteens høringer, skal minimaliseres, er det viktig at alle avbøtende tiltak som er beskrevet i meldingen og underliggende dokumenter, gjennomføres.
Disse medlemmer legger videre vekt på at tiltaket ikke utvides arealmessig i forhold til denne melding, verken i gjennomføringsfasen eller senere. Konsekvensutredningene peker blant annet på faren for vannforurensing fra feltet som et problem. Disse medlemmer ser dette som et stort problem, og konkluderer med at nødvendige tiltak må gjennomføres slik at vannforurensing ikke oppstår.
Regionfeltet skal etableres i et område som er preget av veldig få eksisterende støykilder. Etablering av regionfeltet innebærer en drastisk økning av støybelastningen i området. Disse medlemmer forutsetter derfor at det etableres rutiner som reduserer støyen, og at støyisolering av eksisterende boliger og fritidsboliger gjennomføres slik at innendørs støy ikke overstiger krav stilt av Miljøverndepartementet.
Etablering av regionfeltet medfører erverv av en rekke private arealer i rød og gul sone. Disse medlemmer ser det som meget viktig at de grunneiere som berøres får fullt oppgjør i henhold til Grunnlovens §105, og at alle som ønsker det får oppgjør i form av makeskiftearealer. For å få til dette må skog i området eiet av Statskog SF og Opplysningsvesenets fond stilles til rådighet for et slikt makeskifteoppgjør/jordskifte.
For store deler av gul og det aller meste av grønn sone skal Forsvaret kun erverve bruksrett. Disse medlemmer legger vekt på at disse bruksrettsavtaler etableres etter direkte avtale med den enkelte grunneier, og at Forsvaret gir grunneier og eventuelle andre rettighetshavere full kompensasjon for de ulemper de påføres. Ved etablering av anlegg på disse eiendommene, f.eks. veier eller kjøreløyper, må disse anlegges i samarbeid med den aktuelle grunneier, slik at de er til minst mulig ulempe for videre drift av eiendommen i forhold til f.eks. skogbruk og utmarksnæring. Videre må den enkelte grunneier få innvirkning på hvor grensen mellom erverv av full eiendomsrett og bruksrett vil bli etablert.
I tillegg til de direkte jord- og skogbruksinteresser på de berørte eiendommer, vil det være interesser fra både grunneiere og allmennhet knyttet til rekreasjon, jakt/fiske, beiting, utmarksturisme m.m. Disse rettigheter må også kompenseres gjennom avbøtende tiltak eller økonomisk kompensasjon.
Disse medlemmer konstaterer at flertallet ønsker å legge ned Hærens bruk av Hjerkinn skytefelt. Disse medlemmer mener at denne del av tiltaket må fremmes som egen sak for Stortinget. En slik sak må inneholde nedleggelse også av Luftforsvarets bruk av Hjerkinn, samt program for rehabilitering av skader på vegetasjon og terreng, slik at det som nå blir anvendt til skytefelt blir hundre prosent rehabilitert. Disse medlemmer er kjent med at det har vært drevet øvelsesskyting på Hjerkinn gjennom nesten 80 år, slik at det vil være svært arbeidskrevende å sette området tilbake i opprinnelig stand. De ulike områder har gjennom tidene hatt ulik belastning, slik at deler av arealet kan tilbakeføres raskere enn den skisserte 30-års periode. Disse medlemmer legger vekt på at de ulike deler av feltet frigis etter at de er ryddet for installasjoner og blindgjengere, og at hele feltet er ryddet i løpet av 30 år.
Disse medlemmer finner dessuten grunn til å understreke at Hjerkinn ligger i et næringssvakt område, og at enkelte kommuner gjennom store deler av dette århundre har bygget sin utvikling på basis av den aktivitet Forsvaret har hatt, blant annet i Hjerkinn skytefelt. I tråd med tilsvarende saker i andre næringssvake områder, bør også en slik sak inneholde forslag til kompensasjon til berørte kommuner for tap av aktivitet og arbeidsplasser.
Komiteen viser til den omfattende konsekvensutredning og høringer som har funnet sted i perioden 1994-1997 og viser i denne sammenheng til opplistingen av milepæler slik det fremgår av meldingen. I forbindelse med behandlingen av denne meldingen har komiteen høsten 1998 gjennomført oversiktsrekognosering fra luft samt barmarksbefaring av de tre alternativene og gjennomført 31 møter med berørte interesseorganisasjoner og høringsinstanser slik det fremgår av vedlegg 4 i innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, legger til grunn at skytefeltet på Hjerkinn ikke vil kunne tilfredsstille de nye krav til utdanning som er nødvendig. En utvidelse av eksisterende felt ville i så fall også måtte være nødvendig. Dette målt opp mot bl.a. naturvernhensyn og at terrenget generelt sett ikke er egnet for formålet, sett sammen med antatt store driftskostnader gjør at det ikke vil være naturlig å utrede et slikt alternativ. Flertallet viser til omtale av Hjerkinn i pkt. 3 og til særskilt romertallsforslag i innstillingen.
Flertallet er videre, basert på kontakter mellom den norske og svenske regjering, kjent med at det ikke er aktuelt å utrede eventuell bruk av Älvdalen skytefelt i Sverige. Flertallet viser i denne sammenheng til at Norge er NATO medlem, mens Sverige ikke er medlem.
Flertallet viser til ovenstående merknader knyttet til eventuell bruk av andre eksisterende skyte- og øvingsfelter i Sør-Norge. Slik bruk tilfredsstiller ikke Forsvarets behov for et regionfelt, slik det er beskrevet i meldingen.
Flertallet finner blant annet av disse grunner det ikke aktuelt å pålegge departementet å utrede slike løsninger.
Flertallet legger derfor til grunn at det innenfor de områder som er utredet av Forsvaret må finnes en løsning for et fremtidig regionfelt for samordnet utdanning av Hærens enheter.
Av de tre alternativer som er utredet av tiltakshaver har flertallet merket seg at den konsekvensutredning som er gjort konkluderer med at det minst attraktive alternativet er Holmsjøen, samt at det i en vurdering av de to gjenstående alternativer konkluderes med at alternativ Gråfjellet er å foretrekke fremfor alternativ Gravberget.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, deler denne oppfatning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at konsekvensutredninger etter plan- og bygningslovens bestemmelser skal avdekke hvilke konsekvenser etablering av et nytt tiltak, i dette tilfellet et nytt regionfelt, har for miljø og samfunn. Disse konsekvenser skal så ses opp mot de fordeler etableringen har for tiltakshaver.
Avveining av disse hensyn blir da grunnlaget for om en skal tilrå etablering eller ikke. I denne sak konkluderer disse medlemmer på samme måte som Regjeringen. En etablering har større negative konsekvenser for miljø og samfunn enn de fordeler Forsvaret oppnår. Dette forhold har etter disse medlemmers oppfatning blitt forsterket gjennom den omfattende høring komiteen har gjennomført med en rekke instanser.
Disse medlemmer konkluderer derfor med at det ikke bør etableres et nytt regionfelt innenfor noen av de utredede alternativer som er presentert i denne melding. Dette betyr at den løsning som er optimal for Forsvaret ikke kan realiseres, og at Forsvarets behov må løses på annen måte.
Disse medlemmer legger til grunn at Forsvarets behov må løses ved at det tas utgangspunkt i de allerede etablerte skyte- og øvingsområder i Sør-Norge. Det må utredes en mer optimal bruk av disse feltene, og om nødvendig må det også kunne utredes begrensede utvidelser. Samtidig må totalinngrepet være av betydelig mindre omfang og gi betydelig mindre negative konsekvenser enn det som er avdekket gjennom utredning av de tre alternativene for regionfelt Østlandet. En slik prosess forutsettes å skje i nært samarbeid og forståelse med berørte kommuner.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Forsvarsdepartementet gis i oppdrag å vurdere begrenset utvidelse i bruk, eventuell utvidelse i areal av eksisterende felt i Sør-Norge, herunder også Hjerkinn. Det forutsettes god kontakt og nært samarbeid med berørte kommuner og fylkeskommuner.»
Komiteens medlem fra Høyre viser til at Forsvaret vurderer alternativene Gravberget og Gråfjellet som langt på vei likeverdige. Etter en totalvurdering der også hensynet til skogbruket og synet til partiets fylkeslag i Hedmark er tillagt vekt, har Høyres stortingsgruppe besluttet primært å gå inn for Gravberget-alternativet. Dersom dette ikke får flertall vil gruppen subsidiært støtte Gråfjell-alternativet. På denne bakgrunn fremmer Høyre følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om å etablere et nytt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger i Østlandsregionen i området Gravberget for å dekke Forsvarets øvingsbehov slik det er beskrevet i St.meld. nr. 11 (1998-99).»
Forsvarskomiteen har i brev av 18. mars 1999 mottatt følgende uttalelse fra energi- og miljøkomiteen:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet lederen Jens Stoltenberg, Olav Akselsen, Aud Blattmann, Bent Hegna og Torny Pedersen, fra Høyre Jan Johnsen og Jan Tore Sanner, og fra Fremskrittspartiet Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, viser til flertallet i forsvarskomiteens innstilling for så vidt gjelder avbøtende tiltak, og har merket seg at dette flertall foreslår begrensninger i virksomhetsplanen og øvingsaktiviteten. Flertallet viser til forslag til vedtak III om å nedlegge Hjerkinn skytefelt og innlemme dette i den utvidede verneplan for Dovrefjell. Dette vil innebære en betydelig utvidelse av verneområdet og sikre en helhetlig og sammenhengende forvaltning av Dovrefjell og tilstøtende område gjennom Sunndalsfjella Nasjonalpark. Dermed vil viktige natur- og miljøinteresser bli sikret. Flertallet vil understreke at det vil være en svært krevende oppgave å restaurere landskap og naturmiljø på Hjerkinn. En innlemmelse av dette området i verneplanen for Dovrefjell forutsetter at området tilbakeføres til opprinnelig tilstand i henhold til de vernekrav som stilles til et slikt område.
Flertallet mener at selv om området drives uten konsesjonsvilkår må Forsvaret pålegges å foreta en opprydding og sette av tilstrekkelige midler til kultivering slik at området reetableres så nær opp til sin opprinnelige tilstand som mulig.
Flertallet viser for øvrig til de respektive partienes merknader i forsvarskomiteens utkast til innstilling.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Bror Yngve Rahm og Lars Rise, fra Senterpartiet, John Dale, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, merker seg at Regjeringen er av den oppfatning at Forsvarets behov kan ivaretas uten etablering av et Regionfelt Østlandet. Disse medlemmer vil påpeke de store og permanent negative konsekvenser for natur, miljø og samfunn som etableringen av et regionalt skyte- og øvingsfelt vil medføre. Ut over dette vil disse medlemmer henvise til, og støtte, Kristelig Folkeparti og Senterpartiets merknader i forsvarskomiteens innstilling til denne stortingsmelding.
Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, er i mot etablering av Regionfelt Østlandet pga. de store naturinngrep dette vil representere.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, viser til at saken om Regionfelt Østlandet (RØ) dreier seg om tidenes største naturinngrep, og bidrar til den kontinuerlige nedbyggingen av uberørte naturområder. Dette medlem beklager at den komiteen som bl.a. har natur og miljø som sitt hovedarbeidsfelt velger å behandle saken på snaue to dager. Selv om saken kun er til uttalelse i komiteen, forutsettes det at dette "tidenes største naturinngrep" får en grundig og seriøs behandling. Dette medlem viser til at flertallet i energi- og miljøkomiteen valgte ikke å bruke mer tid på bl.a. de mange konsekvenser av utbyggingen, da de mente dette var klargjort tidligere under tidligere behandling i bl.a. forsvarskomiteen, selv om ikke alle partier har representanter der.
Dette medlem vil i den forbindelse vise til Den nasjonale forskningsmessige komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) sin påpeking av den uheldige situasjon som nå er oppstått på Gardermoen i forbindelse med bl.a. bruken av avisingsvæsker, og det faktum at en del miljøforbehold ikke ble skikkelig belyst, ja endatil holdt tilbake i utrednings- og konsekvensanalysestadiet. Hovedpoenget fra NENT nå i etterkant er bl.a. å rette søkelyset på fornuften av en praksis der utbygger styrer konsekvensutredninger hvor store samfunnsmessige verdier står på spill. Professor Matthias Kaiser sier følgende til Dagsavisen 17. mars 1999: "For komiteen (NENT) er det viktigst at man prøver å ta lærdom av det som har skjedd, og ser på rutinene for miljøvurderinger i større utbyggingssaker".
Dette medlem mener RØ er en sak hvor forsvarets påståtte behov overskygger alle andre samfunnsmessige behov og vurderinger. Og dette skjer i en forsvars- og sikkerhetspolitisk situasjon hvor det nettopp er tid til å tenke seg om. I saken om RØ må vi "ta lærdom", slik at alle sider blir grundig belyst før beslutning fattes, slik at vi unngår at RØ blir som Gardermoen: En arena for etterpåklokskap.
Dette medlem mener at RØ er i konflikt med konvensjonen om biologisk mangfold og Bern-konvensjonen om vern av ville arter og deres leveområder. Det finnes 127 fuglearter og 30 pattedyr, inklusiv de fire store rovdyra. 25 av artene står på nasjonal rødliste over truede/sårbare arter og mange av artene er særlig sårbare for støy og forurensing. RØ berører landskapsmessige kvaliteter der natur- og villmarksområder veksler med velholdte kulturlandskap, og vil delvis ødelegge disse. Det anslås å være 3500 - 8000 automatisk fredede kulturminner, som vil bli frigitt og deretter bygd ned og rasert. Området er svært godt egnet for tradisjonelt friluftsliv og egner seg meget bra for rekreasjon og turisme, noe som det sier seg selv blir svekket ved RØ.
Dette medlem vil peke på at energi- og miljøkomiteen har et spesielt ansvar for å tenke på kommende generasjoners behov for f.eks. uberørt natur. Ved å bygge ut RØ fratas de muligheten til å velge. I en fredstid hvor vi har tid og mulighet for å tenke oss om bl.a. i forhold til hvilket forsvarskonsept vi har behov for, må vi sørge for at kommende generasjoner gis mulighet til å velge det de vil.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem:
«Regionfelt Østlandet bygges ikke. Saken drøftes på ny når et nytt forsvarskonsept er utviklet og vedtatt av Stortinget.»
Komiteen viser til brev til energi- og miljøkomiteen fra Forsvarsdepartementet ved statsråden, av 17.mars og 18.mars 1999, som er svar på spørsmål fra komiteen. Brevene er vedlagt denne uttalelsen, og komiteen forutsetter at brevene vil følge som vedlegg til den endelige innstillingen fra forsvarskomiteen.»
Forslag fra Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen om å etablere et nytt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger i Østlandsregionen i området Gravberget for å dekke Forsvarets øvingsbehov slik det er beskrevet i St.meld. nr. 11 (1998-99).
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet:
Forslag 2
Forsvarsdepartementet gis i oppdrag å vurdere begrenset utvidelse i bruk, eventuell utvidelse i areal av eksisterende felt i Sør-Norge, herunder også Hjerkinn. Det forutsettes god kontakt og nært samarbeid med berørte kommuner og fylkeskommuner.
Komiteen viser til meldingen og rår Stortinget til å fatte slikt
vedtak:
I.
Stortinget ber Regjeringen opprette et regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet innenfor de alternativer som er utredet av Forsvarets bygningstjeneste etter oppdrag fra Forsvarsdepartementet.
II.
Stortinget ber Regjeringen etablere et nytt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger i Østlandsregionen i området Gråfjellet i Åmot kommune for å dekke Forsvarets øvingsbehov slik de er beskrevet i St.meld. nr. 11 (1998-99), og med de justeringer i virksomhetsplanen som følger av Innst. S. nr. 129 (1998-99).
III.
Hjerkinn skytefelt legges ned i samsvar med pkt. 7.2 i St.meld. nr. 11 (1998-99) som ledd i en omfattende plan for utvidet vern av Dovrefjell gjennom Sunndalsfjella nasjonalpark, som forlengelse av Dovrefjell nasjonalpark, og landskapsområder vestover fra Rondane nasjonalpark, jf. Ny landsplan for nasjonalparker i St.meld. nr. 62 (1991-92).
IV.
St.meld. nr. 11 (1998-99) om regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet –Regionfelt Østlandet, vedlegges protokollen.
Det vises til at det etter vedtak om sammenbinding av
Blåtind-Mauken skytefelt i Indre Troms er blitt mulig å etablere
et regionfelt i Nord-Norge. Hva er kjernen i de spesifikke behov
som ligger til grunn for etablering av et regionfelt i Sør-Norge?
Regionfelt Østlandet skal dekke Hærens
behov for et skyte- og øvingsfelt for avdelingene i Østlandsregionen
som tillater både manøvrering av avdelinger og skarpskyting
med alle Hærens våpen. Behovet for et slikt felt
er blitt påtrengende for å opprettholde Hærens stridsevne
sett på bakgrunn av nedskjæringene i krigsoppsetningene,
samt innføring av nye våpen og nytt offensivt
manøverkonsept. For å gjennomføre utdannelse
av avdelingene, er det nødvendig å gjennomføre realistiske
og effektive øvelser under feltmessig forhold i et egnet
terreng. Slike øvelser må gjennomføres så nært
opp til krigens krav som mulig. Den tekniske og taktiske utvikling
stiller her nye krav til øvingsterrenget som vanskelig
oppfylles i noen av de eksisterende øvingsfelt i Sør-Norge.
Det sentrale behov er å få øvet flere
bataljoner i samvirke mellom ulike våpenarter - infanteri,
kavaleri og artilleri - med realistisk og koordinert avdelingsmanøvrering
frem til et punkt hvor det avgis skarpskyting mot felles mål.
Hærens øvelser tilføres på denne
måten en ny dimensjon, som ikke kan øves i noen
av de eksisterende øvingsfelt i Sør-Norge. Dette
er begrunnet til dels i feltenes størrelse, dels av terrengforholdene
og dels av sikkerhetsmessige forhold. For ordens skyld nevnes at
Forsvaret ikke skyter med skarpt i rekvirerte områder.
Behovet er altså å gjennomføre
realistiske øvelser med én til to manøverbataljoner
støttet av en til to ildstøttebataljoner, samlet
inntil fire bataljoner i angrep med skarpe våpen mot et
felles mål.
Hvilke kostnadsestimater foreligger eventuelt
for ekstra merutgifter ved å gjennomføre de planlagte øvelser
i Regionfelt Østlandet i et regionfelt i Nord-Norge?
Dersom samlet øvingsvirksomhet, planlagt
ved Regionfelt Østlandet gjennomføres i Hjerkinn
skytefelt, er merutgiftene beregnet og presentert i St meld nr 11
(1998-99) på side 41. Merkostnadene pr år vil
være ca 25 mill kroner i tids- og transportkostnader. Ved å overføre
den samme virksomhet til Nord-Norge, f eks til Mauken-Blåtind,
vil merkostnadene øke ytterligere med 40-50 mill. kroner
pr år. Dette skyldes betydelige økninger i transportutgiftene
(i hovedsak personelltransport) og ytterligere tap av øvingstid.
Samlet merkostnad er således anslått til å bli
65-75 mill kroner pr år. Det er her ikke tatt hensyn til
tap av avdelingenes effektive øvingstid, som i så fall
må økes med ca 30 %.
I tillegg må det nevnes at øvingsforholdene
i Nord-Norge ikke er særlig representative for sør-norsk
terreng. Kapasiteten i Mauken-Blåtindfeltet er dimensjonert
for de avdelinger som er stasjonert i Indre Troms, slik at avdelinger
fra andre landsdeler ikke kan forvente å få tildelt
nødvendig øvingstid.
Borris øvingsfelt i Danmark er på 47
kvadratkm. Feltet ble anlagt i 1903 etter anbefaling fra Universitetets Botaniske
Hage i København som anså feltet som enestående
kulturlandskap. Botanisk hage i København anbefalte at
landskapets naturverdier skulle bevares for ettertiden ved å bli
stillet til hærens disposisjon som treningsfelt. Feltet
har i dag et rikholdig inventar av sjeldne planter. Siden 1953 har
bestanden av rådyr øket
fra omtrent 20 til 700-900 individer og utgjør et tydelig
innslag i småviltjakt som hvert år blir arrangert av
den lokale jegerforening. Området er i dag det største
område i Danmark der røsslyng
kulturlandskap er bevart fra gammel tid i samsvar med intensjonene
fra århundreskiftet.
Otterburn øvingsfelt i England er på 229
kvadratkm. Feltet inneholder en av Englands sjeldneste hei-sommerfuglearter som her kan observeres
når den svever lavt over terrenget med sine hoppende vingeslag.
Det er sørgelig at denne og mange andre arter nå har
forsvunnet i landskapet utenfor øvingsfeltet på grunn
av aktiviteten til moderne skog- og jordbruk.
Salisbury øvingsfelt i England er på 108
kvadratkm. Feltet er velkjent for sitt innhold av kulturminner og sitt
rike fugleliv som omfatter blant andre hønse-hauk og
dvergfalk samt storspove. Det er
også et stort utvalg av sommerfulger på grassflatene
i feltet. I de senere årene har det innvandret en bestand
av hjort i dette øvingsfeltet.
Hjortedyrene har tilpasset seg den moderne militære virksomhet.
Bestanden er i framgang og fyller nå ut sin egen nisje
i øvingsfeltet.
Otmoor er et mindre skytefelt der en finner
en av Englands sjeldneste planter nemlig den lille myr-fiol som
ellers har forsvunnet andre steder på grunn av drenering
i skog- og jordbruk.
Ca. 540 km2. 10-15 bjørner lever og
overvintrer innenfor feltgrensene. Bjørnestammen innenfor
feltet er stadig økende. Dyrelivet innenfor feltet er generelt like
rikt innenfor som utenfor feltgrensene.
Ca. 100 km2. Feltet nyttes intensivt. En elgstamme på 50-60
dyr i 1970 er i 1998 økt til 110-120 dyr. Feltet inneholder
mange sjeldne fuglearter. Dyrelivet er generelt rikt og rikere innenfor
feltet enn utenfor. Gjennom 55 års militær bruk
av feltet er det aldri påvist dyreskader.
Vi har i ettertid også mottatt informasjon
om at Statens Naturvårdsverk i Sverige i 1989 foranlediget
en undersøkelse av samtlige militære skyte- og øvingsfelt i
Sverige, der det blant annet konkluderes: Skjutfälten ger
självklart genom sin fördeling över hela
riket en bild av tilståndet i stort i naturen. Generellt
gäller att de är rikare i fauna och flora än
omgivande marker. Genom hänsynen till hovudanvändingen
- att vara en (övings)plats för militär
verksomhet - blir det angeläget att båda bevara
(hålla öppet) gammelt kulturlandskap och att bedriva
skogsbruket småskaligt med hänsynstagande till
utbildingens behov. Skador genom granater, sprängning och
markskador bidrar till at små våtmarker, skadade
träd etc tillkommer, som oftest gynnar det vilda.» Med
andre ord, naturtilstanden i de svenske militære feltene
er bra ifølge rapporten til naturvernmyndighetene.
1. Bakgrunn
Luftfartsverket har utredet konsekvenser for sivil luftfart ved
en ev etablering av Regionfelt Østlandet. Luftfartsverket
konkluderte i utredningen og i den påfølgende
høring (1996-97) at konsekvensene for sivil luftfart ville
være betydelige, og spesielt ved valg av alt Gråfjellet.
Nordgående ruteflykorridor fra Gardermoen passerer sentralt
over alt Gråfjellet, og innebærer direkte konflikt
under pågående skarpskyting eller annen bruk av
luftrommet knyttet til alternativet. På møtet
var temaet/målsettingen å finne mulige
løsninger gjennom et kompromiss mellom sivil luftfart og
Forsvarets behov dersom Stortinget vedtar alt Gråfjellet
som et regionfelt.
2. Forutsetninger
Forsvarets bruk av Regionfeltet kan innebære virksomhet
i inntil 45 uker pr år. Mye av øvingstiden i feltet
vil imidlertid ikke innebære skarpskyting, eller er begrenset
til bruk av flatbanevåpen. Den totale konflikttiden pr år
kan derfor anslås til ca 10% eller mindre av årets
totale timer. En mulig vekselbruk av luftrommet med disse forutsetninger innebærer
kontinuerlig samband og en time – til timeregulering mellom
Forsvaret og flykontrollen (Oslo kontrollsentral). En slik løsning
synes ikke å innebære avgjørende problemer.
3. Muligheter
Alt I: All trafikk til/fra Trøndelag og Nord-Norge rutes
permanent øst eller vest for alternativ Gråfjellet.
Dette innebærer en merkostnad pr fly på ca kr
300, og totalt pr døgn anslått til ca kr 30 000 (dagens
trafikk). Grunnet en kombinasjon av skytefelt og Luftforsvarets øvingsområder
"Romeo" og "Oscar" kan konsekvensene videre være at fly må ledes
ved bruk av radar i passeringen av feltet når både
skytefelt og Luftforsvarets øvingsområde er aktivt.
Dette vil i perioder føre til redusert kapasitet i luftledsystemet
og føre til forsinkelse for ruteflytrafikken.
ALT II: All trafikk til/fra Trøndelag
og Nord-Norge rutes øst eller vest for alternativ Gråfjellet når
skarpskyting pågår, eller virksomheten medfører
bruk av luftrommet på annen måte. Dette innebærer
en merkostnad pr fly på ca kr 300 og totalt pr døgn
anslått til ca kr 30000 (dagens trafikk). Grunnet en kombinasjon
av skytefelt og Luftforsvarets øvingsområder "Romeo"
og "Oscar" kan konsekvensene videre være at fly må ledes
ved bruk av radar i passeringen av feltet når både
skytefelt og Luftforsvarets øvingsområder er aktivt. Dette
vil i perioder føre til redusert kapasitet i luftledsystemet
og føre til forsinkelse for ruteflytrafikken. Når
Forsvarets virksomhet ikke berører luftrommet over Gråfjellet
rutes flytrafikken gjennom området. Dvs en vekselbruk av
området mellom sivil luftfart og Forsvaret.
4. Konklusjon:
Gråfjellet er det skytealternativet som i størst
grad gir konsekvenser for sivil luftfart. Når det gjelder de
i pkt 3 beskrevne alternativer/muligheter fastholder Luftfartsverket
at konsekvensene for sivil luftfart vil være betydelige
ved valg av Gråfjellet selv ved valg av alt II og den bruksfrekvens
som Forsvaret legger opp til.
Sammen med Forsvaret vil Luftfartsverket, om det besluttes at Gråfjellet
blir valgt, arbeide for ordninger som reduserer skadevirkningen
for sivil luftfart mest mulig. Ingen av de beskrevne alternativene innebærer
noe kompromiss som går utover sikkerhet generelt og flysikkerhet
spesielt.
Mandag 7 desember kl 1230-1300
Mandag 7 desember kl 1315-1345 |
Høring Den Norske Turistforening
Høring Norges Naturvernforbund |
Onsdag 9 desember kl 1100-1130
Onsdag 9 desember kl 1145-1215
Onsdag 9 desember kl 1230-1300
Onsdag 9 desember kl 1400-1430
Onsdag 9 desember kl 1445-1515 |
Høring Norges Bondelag
Høring Natur og Ungdom
Høring Borregård Skoger
Høring Risberget Skogbrukerforening
Høring Norges Skogeierforbund |
Fredag 11 desember kl 1100-1130
Fredag 11 desember kl 1145-1215
Fredag 11 desember kl 1230-1300 |
Høring Norges Jeger- og Fiskerforbund
Høring Stopp regionfelt Østlandet
Høring Nei til skytefelt på Finnskogen |
Mandag 14 desember kl 1215-1245
Mandag 14 desember kl 1300-1330 |
Hedmark fylkeskommune
Høring Grunneierutvalget i Gråfjell |
Mandag 14 desember kl 1345-1415
Mandag 14 desember kl 1430-1500 |
Høring NROF
Høring Bellona |
Tirsdag 15 desember kl 1100-1130 |
Høring Ja-aksjonen, Regionfelt Østlandet |
Tirsdag 15 desember kl 1145-1215 |
Høring Elverum kommune |
Tirsdag 15 desember kl 1230-1300 |
Høring Åmot kommune |
Tirsdag 15 desember kl 1400-1430 |
Norskog |
Tirsdag 15 desember kl 1445-1515 |
Lindeberget Vel |
Onsdag 16 desember kl 1100-1130 |
Åmot Utmarkslag |
Onsdag 16 desember kl 1145-1215 |
WWF |
Onsdag 16 desember kl 1230-1300 |
Föreningen for nej til skjutfelt i Finnskogen |
Onsdag 16 desember kl 1400-1430 |
Folkeaksjonen redd Dovrefjell |
Onsdag 16 desember kl 1445-1515 |
Dovre kommune |
Torsdag 17 desember kl 1030-1100 |
Hedemark Reiseliv |
Torsdag 17 desember kl 1115-1145 |
Ordførere Våler, Grue, Åsnes |
Tirsdag 12 januar kl 1330 |
Forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll |
Onsdag 13 januar kl 1115-1145 |
FRIFO |
Onsdag 13 januar kl 1200-1230 |
Torsby kommun |
Onsdag 13 januar kl 1300-1330 |
Solør -Värmland Finnkultur forening |
Onsdag 13 januar kl 1345-1415 |
Hedemark Bondekvinnelag |
Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens
brev av 16 mars 1999 med spørsmål vedrørende
St meld nr 11, og kan gi følgende svar:
Hvilke konsekvenser har ratifiseringen
av "Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter"
for en eventuell etablering av et regionalt skyte- og øvingsfelt
for Østlandet på Gravberget som er et kjerneområde
for den skogfinske minoriteten i Norge?
Forsvarsdepartementet er gjennom konsekvensutredningen
og høringsrunden kjent med at alternativ Gravberget kan
berøre områder som lokalt anses å inngå i
områder hvor "Finnskogkulturen" står sterkt. Det
området som eventuelt måtte bli berørt
av et Regionfelt Østlandet, alternativ Gravberget, må imidlertid regnes
som noe perifert i forhold til kjerneområdet for den skogsfinske
kulturen.
I hvilken grad vil etablering
av et regionalt skyte- og øvingsfelt i Gråfjell-området
komme i konflikt med Bern-konvensjonen?
Bern-konvensjonen har som formål å verne
om europeiske arter av dyr og planter, samt deres levesteder. Artene
som konvensjonen omfatter er ført opp på ulike lister.
For dyrearter inneholder Liste II 23 arter, herunder bjørn,
som er registrert i de alternative områdene for et eventuelt
regionfelt på Østlandet. I henhold til konvensjonen
skal disse arter beskyttes mot jakt, fangst, innsamling av egg og
handel.
I denne sammenheng oppfattes forholdet til Bern-konvensjonen å gjelde
bjørn i alternativ Gråfjellet. Det vises her til
NINAs utredning som er tilstillet Stortingets forsvarskomite som
utrykt vedlegg til St meld nr 11. Utredningen fastslår
at gjennom de siste 20 år er det registrert 10 bjørnehi
i det aktuelle området. Normalt bruker bjørnen
sitt hi bare ett år. Statistisk innebærer dette
overvintring av én bjørn annet hvert år. Konsekvensutredningen
fastslår at et regionfelt i alternativ Gråfjellet
ikke vil ha noen betydning for utviklingen av bjørnestammen
i Hedmark. Den nylig offentlige rapport fra Høgskolen i
Hedmark, avd Evenstad, som har preget nyhetsbildet i den siste tid,
bygger på og er i prinsippet identisk med den konsekvensutredning
som Forsvaret har gjennomført. Forsvarsdepartementet kan
på grunnlag av foreliggende utredningsmateriale og gjennomført
høring ikke se at et regionfelt vil true bestanden av arter
i strid med verneforpliktelsene etter Bern-konvensjonen.
Hvilke økonomiske
konsekvenser vil etableringen av et regionalt skyte- og øvingsfelt
i Gråfjell-området ha for turistnæringen
i Trysil kommune?
Det vises til to utredninger om dette tema,
direkte knyttet opp mot virksomheten i Trysilfjellet. Den ene er
en supplerende støyutredning fra januar 1998, og den andre
knyttet til temaet "Utmarksbaserte næringer". Begge rapporter
konkluderer med at turistnæringen i Trysil og spesielt
Trysilfjellet vil bli svært lite berørt av et
eventuelt regionfelt i Gråfjellområdet.
Hvilke konsekvenser vil
en etablering av skyte- og øvingsfelt ha for de mange kulturminner
i de aktuelle områdene?
Kulturminner vil bli registrert, og ingen utbygging vil
skje uten klarering med de arkeologiske myndigheter, jfr kulturminnelovens §§ 8
og 9. Konsekvensutredningen viser at områder hvor kulturminner
kan bli sterkt berørt utgjør ca 10 % av
det totale området, og man anser at antallet kulturminner
som berøres direkte, kan begrenses gjennom god planlegging
av utbygging og drift av feltet. Det kan også legges til
at i Hjerkinn skytefelt hvor Forsvaret har drevet øvelser
siden 1923, er det gjennom registrering de siste år slått
fast at skader på kulturminner innenfor feltet ikke er
noe større enn skader på kulturminner i området
utenfor feltet.
Hvilke tiltak vil måtte
iverksettes for å redusere konsekvensene for den sivile
luftfarten på Gardermoen ved etablering av et regionalt
skyte- og øvingsfelt på Gråfell?
Ved bruk av skytefeltet til bestemte typer skyting,
vil det være konflikt med den luftled som går
over alternativ Gråfjellet. Slik skyting er beregnet til å utgjøre
ca 10 % av året timer. Konflikttiden kan ytterligere begrenses
gjennom horisontal separasjon. Gjennom direkte samband mellom skyteledelsen
og luftkontrolltjenesten vil det bli foretatt nødvendig
kontroll og omdirigering på minutt-til-minutt basis. Konflikten
vil ikke medføre sikkerhetsmessige konsekvenser for flysikkerheten,
jfr vedlagte kopi av møtereferat fra møte med
Luftfartsverket.
Hvilke konkrete tiltak
vil bli iverksatt for å hindre avrenning av tungmetaller
fra øvingsfeltet?
Følgende konkrete tiltak vil bli iverksatt:
I hovedsak snakkes det om deponier av bly og
kobber fra småkalibrete våpen. For denne type
våpen vil skytingen i hovedsak bli konsentrert til faste
baner og anlegg hvor fangvoller vil fange opp og samle prosjektilene.
Disse begrensede områder vil være under full kontroll
med hensyn til avrenning mv.
Hva innebærer
"flystøtte til bakkestyrker ved taktiske øvelser"
og hvilke støymessige konsekvenser vil dette ha for omgivelsene?
Flystøtte er aktuelt ved større øvelser
i feltet på høst- og vinterstid, og således
begrenset til mindre enn 10 dager pr år. Flystøtte
til bakkestyrker ved taktiske øvelser innebærer
simulerte flyangrep mot bakkemål uten avfyring av våpen.
Det vil således ikke bli noe støy fra våpenlevering.
Tilleggsstøy fra fly og helikopter er beregnet til å utgjøre
mindre enn 10% av det totale støybildet. Videre
kan nevnes at flystøy i tid vil sammenfalle med støybildet
fra skyting med tunge våpen.
Hvor mange skoler, barnehager
og aldershjem vil bli berørt av et støynivå på 85dB
ved alternativene Gråfjellet og Gravberget?
Alternativ Gråfjellet
N. Osen | - barne- og ungdomsskole - barnehage - aldershjem |
Deset | - barneskole - barnehage - aldershjem |
S. Osen | - barneskole - barnehage |
Gravberget: | |
N. Osen | - som over |
S. Osen | - som over |
Det kan for øvrig nevnes at de fire
barneskolene i Elverum allerede utsettes for 93-101 dB fra dagens virksomhet
ved Terningmoen.
Hvor lang levetid har skytefeltet
slik det nå er planlagt?
Skytefeltet er ikke planlagt med noen begrenset
levetid. Derimot er Forsvarets planhorisont foreløpig satt til
50 år.
Er de meteorologiske forholdene
ved de ulike alternativene kartlagt?
Det er foreløpig ikke foretatt noen
undersøkelser av de meteorologiske forhold. Dette vil imidlertid
bli iverksatt for det alternativ som måtte bli valgt som
et ledd i den videre støykartlegging.
Ifølge arkeologiske
eksperter er utredningen av kulturminner utilstrekkelig, og gir
ikke skikkelig oversikt over verken typen eller det antall freda
kulturminner som vil gå tapt. Særlig gjaldt dette
Gråfjellet, der utrederne fikk redusert tilgang til veisystemer,
noe som gjorde at områdene som ble undersøkt var
begrenset. Dessuten forårsaket det faktum at konsulentfirmaet Rossland
er privat at deler av forvaltningen ikke tillot at firmaet fikk
tillatelse til å foreta søk etter kulturminner
med prøvestikking, som er nødvendig for å finne blant
annet steinalderlokaliteter. Som et resultat ble det bare påvist
en steinalderlokalitet på 900 km2. Dette er langt under
det eksperter tror finnes, ikke minst i lys av områdets
fauna (eksperter venter å finne mange lokaliteter i områder
hvor det også finnes stort antall storvilt, som elg, noe
som er tilfelle her). Hva sier den arkeologiske ekspertise og departementet
om disse forholdene?
Konsekvensutredningen er brakt frem til et nivå som gir
grunnlag for valg mellom de tre foreliggende alternativer. For det
valgte område må det iht kulturminnelovens §9
utføres nærmere undersøkelser som mer detaljert
dokumenterer enkeltobjekter som kan bli berørt av utbygging
og drift. I egen søknad om frigivning av automatisk fredete
kulturminner vil det bli redegjort for tiltak for å sikre
og i nødvendig omfang dokumentere kulturminnene. Det må understrekes
at det var Hedmark fylkeskommune som gjennomførte den nødvendige
prøvestikking for å finne bl a steinalderlokaliteter.
I hovedrapporten nevnes
det innledningsvis at Osdalen klart har minst konsekvenser i forhold
til kulturminner, men at alternativet ikke ble utredet nærmere. Hvorfor
stoppet Forsvaret utredningen av det eneste alternativet som syntes
akseptabelt i forhold til vern av kulturminner?
Undersøkelsene viste at bruk av alternativet
Osdalen ikke var kosteffektivt for Forsvaret.
Alle tre alternativene
ble vurdert til å ha store konsekvenser for kulturminner.
Imidlertid er kildegrunnlaget utilstrekkelig for et valg mellom
alternativene. Det er meget uheldig at den relative rangeringen
ble lagt til grunn i den videre høringsprosessen. Ikke
minst er det uheldig at de tre fremlagte alternativene er stilt opp
mot andre alternativer, som samarbeid med Älvdalen i Sverige.
En ny evaluering hvor et alternativ uten store konsekvenser også er
med bør foretas for å gi et riktig bilde av konsekvensen
for kulturminner. Vil dette bli gjort?
Konsekvensutredningen er brakt frem til et nivå som gir
grunnlag for valg mellom de tre alternativer som omfattes av utredningsprogrammet.
Bruk av Älvdalen er ingen aktuell del av utredingsprogrammet.
For øvrig vises til pkt 11 over.
Registreringene i skytefeltet
ble gjennomført i forhold til en metode for beregning av
antall kulturminner i hvert alternativ. Dette fremgår eksplisitt
i innledningen av Rosslands dokumentasjonsrapport. Imidlertid fremgår
ikke beregningen verken i dokumentasjonsrapporten eller hovedrapporten.
Beregninger foretatt av arkeologer indikerer at tallet på tapte
kulturminner er i området 3500-8300. Hvor mange fredete
kulturminner inngår i formuleringen "meget store konsekvenser"?
Dette må tallfestes nærmere.
Konsekvensutredningens tema Kulturminner har hatt
som målsetting å skaffe et godt nok beslutningsgrunnlag
for å evaluere mellom alternativene samt synliggjøre
at kulturminner eksplisitt eller i sum med alle øvrige
konsekvenser ikke skulle være av en slik art og størrelse
at tiltaket ikke kunne tilrådes. På et evalueringsmøte
med fagutrederne primo 1997 ble det fastslått at sum av
konsekvenser ikke var av en slik art og størrelse på noe
alternativ at noen av alternativene burde utgå.
Hva gjelder utsagnet meget store konsekvenser
nyttet i kulturminnerapporten er dette basert på en faglig men
generell vurdering, uten tallfesting.
Kulturminneprosjektet vil bli videreført
på valgt alternativ hvor betydelig arbeid er planlagt over
flere år. En slik videreføring kan starte opp
allerede juni 99 om ønskelig.
Støyspørsmålet
er kontroversielt og problematisk. For det første er deler
av støyberegningene som er gjort basert på en
gjennomsnittsverdi over en periode, og ikke det nøyaktige
nivået på bestemte tidspunkter, som jo er det
som er av interesse for de som er berørt av støyen.
Videre er kun noe aktivitet fra Rødsmoen medregnet i en
sumstøyberegning. Imidlertid bør man merke seg
at pr. i dag er ikke støykonsesjon for Rødsmoen
ferdigbehandlet i Miljøverndepartementet. Ca. 100 hus er
under observasjon i den sammenheng, med mulig utgang innløsing
eller etterisolering. En avgjørelse om Regionfelt Østlandet
til Gråfjellet vil bl.a. ramme samme område, og
en etterprøving og oppfølging av konsesjonsvilkårene
for Rødsmoen vil dermed bli forstyrret. Anser departementet
dette som uproblematisk?
Støyutredningene redegjør
både for maksimalstøy og gjennomsnittstøy.
Videre er det beregnet sumstøy fra Rødsmoen øvingsområde
og et eventuelt regionfelt i alternativ Gråfjellet. Forskjell
i tid for etterprøving av støy fra Rødsmoen
og støy fra et eventuelt regionfelt som vil komme 6 til
8 år senere, gjør det problematisk å fastslå den
reelle sumstøy.
Problemet med støyforstyrrelse
ved de forskjellige alternativene må utredes langt bedre,
ikke minst når det gjelder maksimalverdier. Dessuten må man
utrede konsekvensen støyforurensning kan ha på fremtidig utvikling
av friluftsliv og turisme nærmere. Det er god grunn til
tro at etterspørselen etter slike naturkvaliteter en finner
i disse områder vil øke i årene som kommer,
ikke minst fra utenlandske turister. Hvordan vurderer departementet
denne problemstillingen?
Forsvarsdepartementet har i samråd
med Miljøverndepartementet godkjent det foreliggende utredningsprogram
samt de foretatte utredninger. Dette også på området
støy. Forsvarsdepartementet er av den oppfatning at støyutredningen,
og avledede utredninger om friluftsliv og turisme, er utført
tilstrekkelig detaljert til å gi et godt beslutningsgrunnlag
for valg mellom de aktuelle alternativene. For det valgte alternativ
vil imidlertid støy bli tillagt stor oppmerksomhet og videre
utredet for å finne frem til egnede avbøtende
tiltak. Det vises også til forslaget til virksomhetsplan
som i seg selv er et viktig bidrag til avbøtende tiltak
for støy.
Det synes helt klart at
når det gjelder områder som vegetasjon og planteliv,
fugler og mindre pattedyr, rov- og hjortevilt og fisk, er Gråfjell-alternativet
det verst tenkelige av de fremlagte alternativene. For å sitere
fylkesmannen i Hedmark: "Når det gjelder prioritering mellom
alternativene …. Delutredningene om støy, om næring
og samfunn og om helse er for ufullstendige til at det kan foretas
noen prioritering …. Dersom det legges vekt på naturlig
produktivitet, biologisk mangfold og inngrepsfrie naturområder
(delutredningene om vegetasjon og planteliv, rovvilt, annet vilt
og fisk) vil konflikten i forhold til etablering av et regionfelt
være størst for alternativ Gråfjellet
og minst for alternativ Gravberget."
Videre: "Flere av delutredningene (for eksempel landskap, landbruk
og luftforurensning) ikke gir grunnlag for å prioritere
mellom de tre alternativene for et regionfelt fordi forskjellene
i konsekvensene for de ulike alternativene synes å bli
små …" Her setter fylkesmannen dessuten fingeren
på noe meget sentralt: nemlig at det ikke er tre forskjellige
alternativer som er utredet, men tre varianter av samme alternativ.
Igjen strander det arbeidet som ligger til grunn for innstillingen
fra forsvarskomiteen på manglende alternativer til de tre som
er fremlagt. Anser departementet det som uproblematisk at en av
høringsinstansene har såpass kritisk vurdering
av de fremlagte alternativene?
Forsvarsdepartementet tolker ikke høringsuttalelsen fra
Fylkesmannen i Hedmark som kritisk til antallet utredede alternativer.
Det vises også til at de dominante og største
konsekvenser (naturmiljø og kulturmiljø) er forskjellige
og i stor grad speilvendte mellom alternativene Gravberget og Gråfjellet.
I innstillingen skrives
det at "tiltakshaver i informasjonsskriv av oktober 1996 sier at
i forhold til nasjonale interesser ansees ingen av de berørte
verdiene (dvs. flora og fauna) å være vesentlig
truet av tiltaket." I hvilken grad dreier de berørte verdiene
(fauna) seg om barskogvern, og i hvilken grad behandler det omtalte
informasjonsskriv dette problemområdet?
Nevnte informasjonsskriv er et sammendrag av
konsekvensutredningsrapporten og lister på side 4 hvilke nasjonale
verneverdier som berøres av alternativene for et eventuelt
regionfelt. Ingen av disse verneverdiene er spesielt knyttet til
barskogvern. Ingen foreslåtte eller etablerte områder
for barskogvern kommer i konflikt med noen av de utredede alternativer.
Konsekvensutredningen gjør
det klart at frigjøring av tungmetaller ved fragmentering
og korrosjon av deponerte prosjektiler, og deretter utslipp til
vann, er en aktuell forurensning man må regne med. De deponerte
mengder kan allerede etter 10 års bruk av feltet komme
opp i 70 tonn bly og 100 tonn kobber. Konsekvensutredningen avfeier
denne problemstillingen med at "Generelt sett vil ikke metallforurensninger
fra feltet være av noen betydning før etter flere års
bruk ...". Med tanke på at målområdet
i et av alternativene, Gråfjellet, ligger i et område
der myrandelen er relativt stor, og det avvannes av Deia og Vestre Æra
som renner ut i henholdsvis Rena og Søre Osa, må denne
miljøkonsekvensen utredes nærmere. Vil departementet gjøre
dette, evt. kan det få konsekvenser for valg av alternativer?
I hovedsak snakkes det om deponier av bly og
kobber fra småkalibrete våpen. Disse våpen
vil i all hovedsak bli nyttet mot faste etablerte og utbygde målområder
med fangvoller. Disse anlegg vil bli optimalt plasser i forhold
til forurensningsproblematikken uten om myrområder. For
avrenning av sigevann mv vil det bli etablert faste kontrollrutiner
for å regulere avbøtende tiltak.
Ifølge organisasjonen
"Stopp Regionfelt Østlandet" har sekretariatet ved Bern-konvensjonen
to ganger henvendt seg til Direktoratet for Naturforvaltning for å få informasjon
om hva konsekvensen for fauna i området feltet skal etablere
vil bli. Hittil har de ikke fått svar. Energi- og miljøkomiteen ønsker
klarhet om forholdet til Bern-konvensjonen. Er det noen konflikt
mellom etableringen av skytefeltet og Bern-konvensjonen evt. knyttet
til det biologiske mangfoldet?
Bern-konvensjonen har som formål å verne
om europeiske arter av dyr og planter, samt deres levesteder. Artene
som konvensjonen omfatter er ført opp på ulike lister.
For dyrearter inneholder Liste II 23 arter, herunder bjørn,
som er registrert i de alternative områdene for et eventuelt
regionfelt på Østlandet. I henhold til konvensjonen
skal disse arter beskyttes mot jakt, fangst, innsamling av egg og
handel. I denne sammenheng oppfattes forholdet til Bern-konvensjonen å gjelde
bjørn i alternativ Gråfjellet. Det vises her til NINAs
utredning som er tilstillet Stortingets forsvarskomite som utrykt
vedlegg til St meld nr 11. Utredningen fastslår at gjennom
de siste 20 år er det registrert 10 bjørnehi i
det aktuelle området. Normalt bruker bjørnen sitt
hi bare ett år. Statistisk innebærer dette overvintring
av én bjørn annet hvert år. Konsekvensutredningen
fastslår at et regionfelt i alternativ Gråfjellet ikke
vil ha noen betydning for utviklingen av bjørnestammen
i Hedmark. Den nylige offentlige rapport fra Høgskolen
i Hedmark, avd. Evenstad, som har preget nyhetsbildet i den siste
tid, bygger på og er i prinsippet identisk med den konsekvensutredning
som Forsvaret har gjennomført. Forsvarsdepartementet kan
på grunnlag av foreliggende utredningsmateriale og gjennomført
høring ikke se at et regionfelt vil true bestanden av arter
i strid med verneforpliktelsene etter Bern-konvensjonen.
Hva er samlet kalkyle for
verdiforringelse av eiendommer, hytter eller boliger? Dette er ikke
nevnt i verken konsekvensutredningen eller tilleggsutredningen, annet
enn at det gjøres klart (bl.a. i spørsmålet
om støyforurensning) at det vil føre til en redusert
kvalitet.
I forbindelse med grunnerverv og fastsettelse
av ulempeerstatninger, vil det i valgt alternativ måtte
gjøres med detaljerte registreringer av berørte
interesser. Fastsettelser av erstatninger for grunn og ulempeerstatning
i naboforhold vil bli fastsatt i henhold til norsk erstatningsrett.
I et skriftlig spørsmål
til miljøvernministeren 16. februar 1998 ble ministeren
spurt om hva forskjellige alternativer ville ha å si for
Regjeringens holdning til etablering av skytefeltet. I svaret skriver
ministeren at hun "… legger til grunn at det blir foretatt
en slik vurdering (av konsekvensene av regionfeltet i forhold til alternative
arealbruksstrategier) som grunnlag for det forslaget som blir lagt
frem for Stortinget om denne saken. Før en slik vurdering
er gjennomført kan jeg ikke ta stilling til om det er mulig å finne
andre løsninger for å tilfredsstille Forsvarets
skyte- og øvingsbehov enn etablering av nytt skytefelt.»
Vi kan ikke se at en slik
vurdering har vært presentert, særlig når
det gjelder spørsmålet om samarbeid med Älvdalen
i Sverige som et alternativ til etablering av Regionfelt Østlandet.
Som kjent har dette feltet kapasitet til overs, er vel egnet til
formålet, vil falle billigere, ha mindre miljøkonsekvenser
og ikke true fredete kulturminner.
Forsvarets forutsetning for et regionfelt er å etablere tilfredsstillende øvingsmuligheter
for de avdelinger som er lokalisert til Østlandet, med
et kjerneområde i Hedmark hvor kompetansesenterne og hovedgarnisonene
for artilleriet, infanteriet og kavaleriet er lokalisert. Så vel
det eksisterende øvingsfeltet på Hjerkinn som Älvdalen
skytefelt i Dalarne i Sverige, ligger for langt borte til at det
er mulig å gjennomføre opplæring av den
enkelte soldat og mindre avdelinger i bruk av tyngre våpen,
samt gjennomføre større øvelser, innenfor
gitte økonomiske rammer for drift. Et annet styrende moment
av overordnet karakter er tidsrammer for avdelingenes tilgjengelighet
i en beredskapssituasjon. Avstanden fra Elverum til Älvdalen
er 170 km med vei som må opprustes for flere hundre millioner kroner
for å nå den standard som er nødvendig
for å overføre tungt militært materielle.
Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens
brev av 16 mars 1999 med spørsmål vedrørende
St meld nr 11, og mitt svar av 17 mars 99 som er basert på forutsetningene
for, og konklusjonene i de foreliggende konsekvensutredninger.
Basert på Forsvarets forutsetninger
for å søke bedre øvingsmuligheter, klargjør
konsekvensutredningen hvilke følger etableringen av et
nytt regionfelt vil få for natur, miljø og samfunn,
slik at Regjeringen hadde et godt grunnlag for å treffe
et verdivalg når den valgte ikke å tilrå etablering
av noe regionfelt i noen av de utredede alternativer.
Regjeringen er av den oppfatning at Forsvarets behov
kan ivaretas uten etablering av et Regionfelt Østlandet.
Selv om driftsutgiftene ved fortsatt bruk -
og utvidet bruk av Hjerkinn - blir meget høye, mener Regjeringen at
etablering av et regionfelt vil innebære for store konsekvenser
for natur, miljø og samfunn.
Jeg viser til hva Regjeringen har uttalt i sin
konklusjon i St meld nr 11 (1998-99),
«I denne sak, og i dette
området, er Regjeringen av den oppfatning at tiltakets
karakter bebuder så store og permanent negative konsekvenser
for natur, miljø og samfunn at Forsvaret må henvises
til andre løsninger, selv om disse ikke tilfredsstiller
Forsvarets behov fullt ut.
I fall Stortinget likevel
ut fra tidligere føringer vil foretrekke at det etableres
et nytt større skyte- og øvingsfelt for Forsvarets
avdelinger i Østlandsregionene, vil Regjeringen i et eventuelt
valg mellom alternativene Gråfjell og Gravberget, ut fra
en samlet vurdering prioritere Gravberget."
Oslo, i forsvarskomiteen, den 19.mars 1999.
Hans J. Røsjorde,
leder og ordfører. |
Bjørn Tore Godal,
sekretær. |