Datatilsynet ble opprettet med hjemmel i lov
om personregistre og har vært i virksomhet siden 1. januar 1980.
Datatilsynet har fått viktige oppgaver
etter personregisterloven og skal bl.a. behandle og avgjøre
søknader om konsesjon for personregistre og for annen bruk
av personopplysninger i visse typer virksomheter, kontrollere at
lover og regler som gjelder for personregistre/bruk av
personopplysninger blir fulgt, og informere om personvern.
I NOU 1997:19 Et bedre personvern foreslås
personregisterloven erstattet med en ny lov om behandling av personopplysninger,
og departementet arbeider med en proposisjon om loven.
Meldingsperioden har for Datatilsynet til dels
vært preget av en konflikt om kompetansefordelingen mellom
styret og administrasjonen. Konflikten dreide seg om hvorvidt styret
skulle ha det totale ansvaret for virksomheten og dermed også behandle
administrative saker. Det ble ikke oppnådd enighet mellom
styret og administrasjonen, og Datatilsynets styremedlemmer valgte å fratre
sine verv. Departementet henstilte det nye styret om å videreføre
etablert praksis i forholdet mellom styre og direktør i
påvente av at Stortinget i en bredere sammenheng snart
vil behandle spørsmålet om organiseringen av Datatilsynet.
Til det som er nevnt i årsmeldingen
om prinsipielle saker, bemerkes at Justisdepartementet sendte utkast
til forskrifter om opprettelse av et sentralt reservasjonsregister
på høring våren 1998. Departementet antar
at registeret kan komme i virksomhet i løpet av 1999. Justisdepartementet
bemerker videre at personvernhensyn vil bli vurdert i forbindelse
med endringen av lotteriloven.
Det opplyses at Sosial- og helsedepartementet
arbeider med en ny lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger.
Det tas sikte på å fremlegge forslag til ny lov
medio 1999.
Justisdepartementet arbeider for tiden med oppfølgning
av Metodeutvalgets innstilling, NOU 1997:15, og departementet tar
sikte på å legge frem et lovforslag om nye etterforskningsmetoder
i løpet av 1999.
Det vises til at Datatilsynet gir uttrykk for
at personvernrelaterte saker og områder har økt
i omfang og tyngde. Departementet vurderer ressursbehovet ved innføring
av ny lov i tillegg til den løpende vurdering departementet
foretar av ressursgrunnlaget for Datatilsynet.
Komiteen viser til
at årsmeldingen for Datatilsynet 1997 inneholder rapporter
fra hhv. Datatilsynets styre og direktør, samt Justisdepartementets
kommentarer.
Komiteen vil fremheve at en av
hovedtankene bak personregisterloven og Datatilsynets virksomhet,
er å ta vare på det personvern enhver har krav
på når personopplysninger om vedkommende
blir registrert eller benyttet på annen måte.
Sett i forhold til den teknologiske utviklingen blir dette
hensynet etter komiteens mening stadig
mer sentralt.
Komiteen viser til at departementet
arbeider med forslag til ny lov om behandling av personopplysninger,
og at lovforslaget er varslet oversendt Stortinget i juni. Komiteen vil
ikke kommentere lovforslaget på dette tidspunkt, men vente
til saken blir lagt fram for Stortinget.
Komiteen viser til at spørsmålet
om kompetansefordelingen mellom styret og direktøren/administrasjonen
ble kommentert av justiskomiteen i Innst. S. nr. 107 (1997-98),
i forbindelse med årsmeldingen for 1996.
Komiteenviser
til bemerkning i Justisdepartementets merknader til Datatilsynets årsmelding
for 1997 der det på side 7 heter:
«Departementet tillater seg å bemerke at
Stortinget fra år til annet har kommet frem til at Datatilsynet
trenger en større bevilgning enn det Justisdepartementet
på et faglig grunnlag har sett behov for.»
Komiteen vil understreke
at det er Stortingets rett og plikt å vurdere behovet for
et sterkt Datatilsyn. Det er Stortingets vurdering av dette behovet
som fører til Stortingets bevilgninger til Datatilsynet.
Etter komiteens syn må departementets vurderinger
i denne sammenheng være et råd til Stortinget.
Komiteenviser
videre til komiteens merknader ved behandlingen av Datatilsynets årsmelding
for 1996, Innst. S. nr. 107 (1997-98) om ny personregisterlovgivning. Komiteen merker
seg at det fremdeles ikke foreligger noe utkast til ny, oppdatert
personregisterlovgivning, men at denne er varslet fremmet i år.
Komiteen understreker behovet
for et godt fungerende og operativt Datatilsyn. Etter komiteens mening
er det svært viktig med et sterkt Datatilsyn. Med tempoet
i den teknologiske utviklingen og de samfunnsmessige endringene
ny teknologi fører med seg, ser det ikke ut til at Datatilsynets
betydning vil bli redusert i fremtiden.
Komiteenvil
understreke betydningen av Stortingets behandling av Datatilsynets årsmelding.
Denne behandlingen gir Stortinget en anledning til å se
de personvernrettslige utfordringene vi står overfor i
en større sammenheng. Med tanke på den forestående lovrevisjonen
på dette området, må en slik behandling sikres
også for fremtiden.
Komiteen peker på at
når Stortinget behandler årsmeldingen for 1997
i 1999, mister Stortinget mye av aktualiteten av årsmeldingen. Komiteen anmoder derfor
departementet om å være raskere med sine merknader
slik at Stortinget kan behandle Datatilsynets årsmelding
for det foregående år. Komiteen anmoder
Regjeringen om å fremme årsmeldingen for 1998
så raskt som mulig, slik at denne kan behandles i inneværende år.
Datatilsynets styre har primært behandlet
klagesaker, saker som aktualiserer nye eller endrede problemstillinger
for personvernet og saker som berører sentrale samfunnsmessige
spørsmål.
Av større prinsipielle saker nevnes
bl.a. rammekonsesjon for føring av personregistre i Statistisk
sentralbyrå, standardkonsesjon for føring av kunderegister
i forsikringsvirksomhet, personregistre i kredittopplysningsvirksomhet,
og bruk av kommunale registre. Tilsynet har i 1997 startet
arbeidet med retningslinjer for informasjonssikkerhet ved behandling
av personopplysninger.
Datatilsynet har forsøkt å bremse
selgers ønske om å kartlegge enkeltpersoners innkjøp
og forbruksvaner. Likedan ser tilsynet med bekymring på eventuell
varig registrering av de som deltar i de mange spill. Den stadig
mer omfattende overvåking ved hjelp av TV-kamera har gjort
det nødvendig å ha stramme regler for oppbevaring
av slike billedopptak. Det er også lagt mye arbeid i å utforme
vilkårene for tilknytning til internett.
Loven bestemmer at Datatilsynet skal ha et styre. Justisdepartementet
har konkludert med at styrets kompetanse etter gjeldende rett omfatter
så vel faglige som administrative spørsmål.
Styret har imidlertid konstatert at det er ulike oppfatninger av
styrets oppgaver innenfor rammen av gjeldende lov. I høringsuttalelsen
til Personregisterlovutvalgets innstilling sier Datatilsynet at
Tilsynet bør ledes av et styre som forutsettes å behandle
både faglige og administrative spørsmål.
I innstillingen fra utvalget sammenlikner en del av medlemmene Datatilsynet
med en ombudsmannsordning. Dersom denne rollen rendyrkes, bør
det vurderes om ikke Datatilsynets andre forvaltningsoppgaver bør ivaretas
av andre. En oppfølging av innstillingen vil for øvrig øke
ressursbehovet for Datatilsynet, særlig i en innføringsperiode.
Internasjonaliseringen av informasjonssamfunnet innebærer
utfordringer til nasjonalt regelverk og nasjonale tilsynsorganer
som Datatilsynet.
Behovet for å styrke ombuds- og tilsynsvirksomheten
har økt markert. Henvendelser og oppgaver som innebærer
deltagelse i utrednings- og planleggingsgrupper har vist klar økning.
Denne egentlig gledelige utviklingen har innebåret forsterkede
krav til personalplanlegging.
Meldingsåret førte med seg
en utfordring til etablert praksis mht. arbeidsfordelingen mellom
styret og administrasjonen i Datatilsynet. Etter meldingsårets utløp
har uenigheten funnet sin løsning.
Tilsynets ombudsfunksjon er blitt enda viktigere
enn hva man tidligere forutså. Ved utøvelsen av
en ombudsfunksjon er det ikke mulig å anse departement, regjering
eller et styre som instruerende overordnet. Uavhengigheten er imidlertid
ikke på samme måte en grunnforutsetning når
det gjelder utøvelse av tradisjonelle forvaltningsoppgaver
som for eksempel å gi tillatelser eller behandle
klager.
Personregisterlovutvalgets forslag til ny lov
om behandling av personopplysninger bygger i stor utstrekning på EUs
personverndirektiv. I hovedtrekk innebærer forslaget en
styrking av personvernet. Loven inneholder materielle regler i større
utstrekning enn dagens lovgivning. Forslaget styrker også de
registrertes rettigheter. I meldingen kommenteres kort noen hovedpunkter
i lovforslaget.
Datatilsynet har i løpet av meldingsåret
gjennomført en kartlegging knyttet til elektroniske spor
i varehandelen. Både enkeltstående forretninger
og bonussamarbeidende ønsker å registrere hvilke
varer kundene kjøper. Først og fremst oppgir registereierne
at de vil bruke opplysningene til å beregne oppsamlet bonus, men
opplysningene er også av interesse i markedsføringssammenheng.
Etter Datatilsynets oppfatning skal det mye til før det
kan tillates registrert hvilke varer kundene kjøper. Datatilsynet
har fokusert på at varehandelen må informere kundene
godt slik at de kjenner betingelsene ved bruk av bonuskortet.
Datatilsynet har i løpet av 1997 kartlagt
omfanget av elektroniske spor i samferdselssektoren, og har utarbeidet
et utkast til konsesjon for elektroniske billetteringssystemer.
I utkastet er det lagt opp til at kundenes reiseopplysninger i stor
grad skal holdes atskilt fra opplysninger som identifiserer den
enkelte passasjer.
Opplysninger om når og hvor man har
vært kan også finnes i de elektroniske innkrevingssystemene
som benyttes av bompengeselskapene. Av personvernhensyn har Datatilsynet
begrenset selskapenes adgang til å registrere tidspunkt
og sted for passering. Ved passering av bomstasjonen uten gyldig
abonnement blir kjøretøyet fotografert. Bilderegisteret
skal bare brukes i forbindelse med innkreving av tilleggsavgift.
Datatilsynet behandlet i 1997 en henvendelse
om bankenes adgang til å bruke opplysninger om innskudd og
uttak av penger på en bankkonto (transaksjonsdata) som
grunnlag for direktemarkedsføring til kunden. Personregisterloven
tillater bare bruk av slike data i ordinær bankvirksomhet.
Registrering og bruk av transaksjonsdata til markedsføringsformål
faller etter Datatilsynets mening utenfor reglene, og er derfor
konsesjonspliktig. Ved behandling av en eventuell konsesjonssøknad
vil Datatilsynet legge stor vekt på om den aktuelle bruk
av opplysningene er basert på kundens samtykke eller ikke.
Europarådsrekommandasjonen om beskyttelse
av persondata legger opp til at om transaksjonsopplysninger skal
brukes i markedsføringssammenheng, skal det være
basert på at kunden er gitt mulighet til å reservere seg
mot dette. Etter Datatilsynets oppfatning er kundene i
dag ikke gitt en slik mulighet.
Sentrale helseregistre vil utgjøre
et enormt kontroll- og styringspotensiale i forhold til store deler
av befolkningen. Sett fra et personvernsynspunkt er det svært uheldig.
Det kan synes som om behovet for opprettelse av sentrale helseregistre
i den form det i dag legges opp til i lovforslagene om slike registre,
ikke er drøftet. Dersom det i det hele tatt skal bygges
opp helseregistre, vil Datatilsynet anbefale små regionale
registre med nært samarbeid, men uten utveksling av person-identifiserende
data.
Sosial- og helsedepartementet la i 1997 frem
forslag om at helsevesenet skal kunne drive oppsøkende
genetisk virksomhet. Helsevesenet kan da oppsøke en pasients
slektninger med sikte på å avklare om også de
kan være i samme situasjon som pasienten. Dersom forslaget
gjennomføres vil det bety at sensitiv personkunnskap avdekket
for et formål brukes til et annet. Dette bryter med viktige
personvernhensyn.
Datatilsynet stiller krav om at sensitive personopplysninger
skal føres i et dedikert edb-system (edb-sy-stem fysisk
atskilt fra uvedkommende brukere). Fra dette kravet kan det søkes
dispensasjon. En rekke dispensasjonssøknader
er innvilget, blant annet fra om lag 100 kommuner. Samtlige godkjente
løsninger omfatter virksomhetenes interne datanett. Ingen
tillatelser er gitt for tilkopling til eksterne nett.
Datatilsynets retningslinjer for informasjonssikkerhet
ved behandling av personopplysninger trådte i kraft i 1998.
Datatilsynet vil utdype retningslinjene i forhold til enkelte tekniske
problemstillinger og for enkelte samfunnssektorer ved hjelp av egne
veiledninger.
Justisdepartementet oppnevnte i 1994 Metodeutvalget,
jf. delinnstilling II NOU 1997:15 Etterforskningsmetoder for bekjempelse
av kriminalitet.
Datatilsynet mener at innstillingen i for stor
grad er preget av partsinteresser og ikke gir et rimelig avveid bilde
av de hensyn som må tas når slike omfattende endringer
foreslås. Tilsynet har derfor bedt om at innstillingen
blir supplert med en tilleggsinnstilling. Forslagene som
er fremsatt innebærer uansett for store konsekvenser for
den uskyldige tredjemann og hans integritet, til at de bør
gjennomføres.
Hovedproblemstillingen i Datatilsynets arbeid
med forsikringsselskapenes personregistre har vært innsamling
og bruk av sensitive opplysninger. Det har vært lagt spesiell
vekt på at forsikringsselskapene bare skal innhente og
registrere opplysninger som er relevante i forhold til den forsikringen
kunden kjøper.
Innsamling av helseopplysninger krever som oftest kundens
medvirkning. Dette har til nå blitt gjort ved hjelp av
en erklæring som nærmest har fungert som en blankofullmakt
for forsikringsselskapet til å hente de opplysninger selskapet
har ønsket.
Etter de nye konsesjonsvilkårene må selskapene
nå oppgi hvilke helseopplysninger som ønskes og
hvilken kilde de skal hentes fra. Lagring av kopier av fullstendige
pasientjournaler bør unngås. Derfor bestemmer konsesjonen
at når opplysninger innhentes fra tredjemann, for eksempel
fra behandlende lege, skal det oppgis hva opplysningene skal brukes
til. Konsesjonsvilkårene innebærer også en
utvidet informasjonsplikt for forsikringsselskapene.
Konsesjonsarbeidet for kredittopplysningsbyråene og
deres virksomhet ble ferdigstilt i 1997. Kredittopplysningsbyråene
skal etter de nye vilkårene sende forhåndsvarsel
til registrerte privatpersoner i forbindelse med nyregistrering
av opplysninger som har betydning for kredittvurderingen. Den registrerte
oppfordres til å rette eventuelle uriktige opplysninger
innen en gitt tidsramme.
Datatilsynet har i løpet av 1997 sett
ulike eksempler på hvordan elektronisk overvåking
kan gjennomføres på både arbeidsplassen,
skoler og i sammenhenger hvor kundeforhold har betydning for virksomheten.
Aktivitetsloggen i et edb-system eller datanett
forteller hva brukeren har foretatt seg i nettverket. Loggen kan
ikke brukes til å kontrollere de ansattes bruk av systemet.
Enkelte virksomheter sjekker de ansattes e-postmeldinger.
Denne typen overvåking er hverken lovlig eller akseptert
i Norge.
Mange virksomheter skreddersyr utseendet på hjemmesiden
etter registrerte preferanser og ønsker fra den enkelte
bruker. En måte å gjøre dette på er å bruke
en "cookie" som identifiserer brukeren ved neste besøk. En
"cookie" er en slags oppsamler av informasjon om brukerens bevegelser
på nettet. Det kan oppstå spørsmål
om slike registreringer går utover det som er tillatt i
ordinære, konsesjonsfritatte kunderegistre. Dette må vurderes
i hvert tilfelle. Det er derfor viktig at både virksomheter,
leverandører og brukere er kjent med denne overvåkingsmuligheten.
Slike spørsmål vil Datatilsynet arbeide mer med
i 1998.
Datatilsynet mottok flere henvendelser høsten
1997 om opptak av telefonsamtaler man selv deltar i. Mange reagerte
negativt på at samtaler med tilbud om et produkt ble tatt
opp uten at samtykke ble innhentet på forhånd.
Opptaket ble senere benyttet som bevis for at en konkret avtale
var inngått. Datatilsynet kunne konstatere at opptakene
måtte være å anse som en del av selskapets
kunderegister som er konsesjonspliktig. I forbindelse med konsesjonsbehandlingen
satte Data-tilsynet som konsesjonsvilkår at det aktuelle firmaet
på forhånd skulle varsle at telefonsamtalen ble
tatt opp på lydbånd. Datatilsynet har ofte sett
at regelsettet når det gjelder lydbåndopptak ikke
er tilfredsstillende dersom opptakene ikke rammes av konsesjonsplikt.
Datatilsynet har fått mange henvendelser
om overvåking i drosjer. Personregisterloven setter som
vilkår for fjernsynsovervåking at det skal foreligge
et saklig behov for at overvåking kan iverksettes. Etter
Datatilsynets vurdering er det tvilsomt om iverksettelse av overvåking
i drosjene er i overensstemmelse med personregisterlovens regler
om overvåking.
Det ble gjennomført to undersøkelser
om holdninger til personvernspørsmål i Norge i
1997 - én rettet mot journalister og én mot publikum.
Publikumsundersøkelsen bekrefter at
retten til et personvern oppfattes som viktig for enkeltmennesket, men
at kriminalitetsbekjempelse likevel generelt oppfattes som viktigere.
48pst. av utvalget mener at dagens lover og regler er stort sett
slik de bør være. Svært få,
bare 9pst., har benyttet seg av innsynsretten og bedt om å få se
opplysninger om seg selv i et personregister. Det oppleves som lite
problematisk å bli overvåket med videokamera på offentlige
steder. Men når kameraet beveger seg nærmere den
personlige sfære blir overvåking sett på som
mer problematisk av et flertall.
Datatilsynet arbeider aktivt for å distribuere
rett informasjon til aktuelle målgrupper og for å opprettholde
en god mediekontakt. I 1997 har dette spesielt vært knyttet
til elektroniske spor i varehandelen, og bruk av personopplysninger
i forsikring og kredittopplysningsvirksomhet.
Datatilsynet har etablert en egen web-server
og egenproduserte hjemmesider med informasjon, nyheter og bestillingsmuligheter.
Det er planlagt å utvide den eksterne web-tjenesten ytterligere.
I 1997 hadde Datatilsynet 19 faste stillingshjemler. Datatilsynet
har i flere år bedt om økte bevilgninger for å kunne
imøtekomme de utfordringer som virksomheten stadig stilles
overfor. Datatilsynet har også påpekt behovet
for ressurser også for å kunne vedlikeholde og oppdatere
kompetanse, både juridisk og teknologisk.
I 1997 var det en nedgang i antall konsesjonssaker
i forhold til 1996, men det var en kraftig økning i antall konsesjoner
gitt til private registre.
Personregisterloven omfatter også kreditt-
og personopplysningsvirksomhet, databehandlingsvirksomhet, adresserings-
og distribusjonsvirksomhet og opinions- og markedsundersøkelsesvirksomhet.
Datatilsynet har i løpet av 1997 utarbeidet flere typer
standardkonsesjoner.
En arbeidsgruppe har utarbeidet en metode for å kartlegge
behov for hjelp til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Datatilsynet
ga i 1997 konsesjoner til de 118 kommuner som deltar i helhetlig
psykiatriplanlegging.
Adressert reklame i posten eller telefonmarkedsføring
er noe publikum er svært opptatte av. Datatilsynet har
tidligere utarbeidet et konkret forslag til et sentralt reservasjonsregister
mot adressert reklame og telefonmarkedsføring. Forslaget
ble overlevert Justisdepartementet i 1994.
Datatilsynet legger stor vekt på forskjellig
høringsarbeid, og antall høringssaker økte
i 1997.
I 1997 har Datatilsynet foretatt juridiske og
teknologiske kontroller fordelt på ulike kunderegistre,
bydeler i Oslo, adgangskontrollsystemer, videoovervåking
på offentlige steder og ett legesenter. Kontrollene har
vist varierende sikkerhetsnivå og kunnskaper om gjeldende lover
og regler. Kontrollene i bydelene ga signal om at bydelene ikke
har tilstrekkelig med kunnskap om sine plikter i forhold til reglene
i loven. Dette vil Datatilsynet arbeide videre med.
Kontrollene av videoovervåking av offentlige
områder viste bl.a. at overvåking brukes som problemløser, og
at bevisstheten om lovverket er lav, men at viljen til å gjøre
ting riktig er til stede. Til tross for lite kunnskap om lovverket,
holder likevel de fleste seg innenfor reglene.
Komiteen har merket
seg Datatilsynets omtale av bonuskort og elektroniske spor i varehandelen. Komiteen støtter
Datatilsynet i at det må foreligge et saklig behov for
innsamling av opplysninger. Etter komiteens mening
kan det ikke defineres som et saklig behov å samle inn
opplysninger med tanke på markedsføring. Komiteen har
merket seg at en av Datatilsynets problemstillinger i denne forbindelse
er om man kan se personopplysninger som et slags betalingsmiddel;
i bytte mot bonuspoeng gir kunden fra seg opplysninger om seg selv.
Komiteen antar at mange av kundene
ikke er klar over hvordan de innsamlede opplysningene benyttes. Det
er viktig at varehandelen informerer kundene godt om hvilke opplysninger
som blir registrert, og hva opplysningene brukes til. Komiteen støtter
Datatilsynets synspunkt om at kunden bare kan foreta bevisste valg
om hvordan man vil bruke bonuskort, dersom man er godt nok informert.
Komiteen har merket seg Datatilsynets
arbeid med elektroniske spor i samferdselssektoren. Komiteen ser
positivt på at Datatilsynet har utarbeidet et utkast til
konsesjon for elektroniske billetteringssystemer.
Komiteen er enig med Datatilsynet
i dets kritiske syn på at bankene bruker transaksjonsdata
som grunnlag for å markedsføre spesielle tilbud
til kunden. Komiteen mener at bankkunder flest ikke
forventer at banken går inn på den enkelte transaksjon
på kundens konto, for så å benytte disse
opplysningene i markedsføring rettet direkte mot kunden.
Komiteen har merket seg Datatilsynets
innvendinger mot sentrale helseregistre, blant annet ut fra det store
kontroll- og styringspotensiale slike registre gir. Komiteen har
også merket seg at et grunnleggende personvernprinsipp
er retten til å ha og kontrollere kunnskap om seg selv,
og at det også innebærer retten til ikke å ha
kunnskap. Komiteen tar til etterretning at Datatilsynet
mener at dersom forslaget om å gi informasjonsrett til
legen gjennomføres, vil det bryte med viktige personvernhensyn
nedfelt i personregisterloven og forvaltningspraksis.
Komiteen er tilfreds med at Datatilsynet
har utarbeidet nye retningslinjer for informasjonssikkerhet, og at
disse ble satt i verk i løpet av første kvartal
1998. Komiteen vil understreke betydningen av at
hovedregelen skal være at sensitive personopplysninger føres
i et dedikert edb-system. Komiteen har merket seg
at det er gitt en rekke dispensasjoner fra hovedregelen, men at
ingen tillatelser er gitt for tilkopling til eksterne nett. Komiteen er
videre tilfreds med at Datatilsynet vil utarbeide egne veiledninger
om informasjonssikkerhet i forhold til enkelte tekniske problemstillinger
og for enkelte samfunnssektorer.
Komiteen har merket seg Datatilsynets
kritiske synspunkter til Metodeutvalgets delinnstilling II. Komiteen finner
det ikke naturlig å kommentere de konkrete synspunktene
før saken blir lagt fram for Stortinget til behandling.
Komiteen har merket seg at Datatilsynet
er kritisk til den måten forsikringsselskapene har samlet
inn opplysninger om kunden på. Komiteen har
merket seg at Datatilsynet har funnet det nødvendig å innskjerpe reglene
for forsikringsselskapenes innsamling av helseopplysninger. Komiteen vil
understreke betydningen av at kundene er klar over hva de gir samtykke
til, og rekkevidden av samtykket. Komiteen er tilfreds med
at forsikringsselskapene heretter skal oppgi hvilke opplysninger
som ønskes og hvilken kilde de skal hentes fra. Komiteen mener
også at det er positivt at man ikke skal lagre kopier av
fullstendige pasientjournaler, men heller skille ut de opplysningene
som er relevant for saken.
Komiteen har merket seg at Datatilsynet
har utarbeidet regler som ivaretar personvernet til den registrerte
på en bedre måte og samtidig tar hensyn til kreditors
mulighet til å drive inn utestående fordringer,
og at Datatilsynet etter dette har gitt nye konsesjoner for kredittopplysningsbyråene.
Komiteen vil understreke den
viktige oppgaven Datatilsynet har i å gjøre kjent
for både overvåker og den overvåkede
hvilket overvåkingspotensiale som ligger i teknologien. Komiteen har
merket seg at aktivitetsloggen i et edb-system ikke skal brukes
for å kontrollere brukerne/de ansatte. Komiteen vil understreke
at arbeidsgiver ikke kan kontrollere de ansattes e-post, hvilke
web-sider man har vært inne på eller lignende,
og at slik overvåking verken er lovlig eller akseptert
i Norge. Komiteen vil med interesse følge
Datatilsynets arbeid med cookies (en slags oppsamler av informasjon
om brukernes bevegelser på nettet) og profilbasert annonsering.
Komiteen har spesielt merket
seg Datatilsynets synspunkter på overvåking i
drosjene.
Komiteen har med interesse merket
seg Datatilsynets undersøkelse om holdninger
til personvern. Regler om beskyttelse av privatlivet og retten til
et personvern oppfattes som viktig for enkeltmennesket. Komiteen har
videre merket seg at kriminialitetsbekjempelse og oppklaring
av kriminelle handlinger oppfattes som viktigere enn personvernet
generelt sett, og at økt kontroll og overvåking
kan gjennomføres på bekostning av andre verdier,
som for eksempel personvernet.
Komiteen har spesielt merket
seg at Datatilsynet har sett nærmere på Oslo kommunes
bruk av personregistre, og at enkelte bydeler ble valgt
ut for kontroll. Komiteen viser til at Datatilsynet
fant flere mangler, og har merket seg at Datatilsynet vil arbeide
videre med saken.
Komiteen viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
St.meld. nr. 15 (1998-99) - Årsmelding for Datatilsynet 1997 - vedlegges protokollen.
Oslo, i justiskomiteen, den 22. april 1999.
Kristin Krohn Devold,leder. |
Finn Kristian Marthinsen,ordfører. |
Jan Simonsen,sekretær. |