Representantene Trond Helleland, Kristin Krohn Devold
og Erna Solberg fremmer i dokumentet forslag om at Stortinget skal
be Regjeringen utrede og igangsette ulike prøveprosjekter
med norskundervisning for barn i førskolealderen som har
dårlig norskforståelse, og legge frem et opplegg
for dette senest i budsjettet for år 2000.
Forslagsstillerne mener at det over tid bør
etableres et obligatorisk treningstilbud for barn som scorer særlig
lavt på norskforståelse i 4- til 5-årsalderen.
For å skape bredere erfaringer bør likevel dette
startes som et frivillig tilbud, samtidig som kommunene bør
gis stor grad av frihet når det gjelder organisering og
gjennomføring av tiltaket.
Forslagsstillerne mener det bør settes
i gang prøveprosjekter med norskundervisning for barn i
førskolealderen som har så dårlig norskforståelse
at det vil bli til hinder for deres muligheter til å følge
med i undervisningen når de begynner på skolen.
Komiteen vil vise til Innst.
S. nr. 225 (1996-97) om innvandringsmeldingen og Innst. S. nr. 110
(1998-99) om morsmålsopplæring i grunnskolen og
de respektive partiers merknader til disse meldingene.
Komiteen vil understreke at førskolealderen
er den viktigste perioden for utvikling av muntlig språk og
dermed en avgjørende faktor for den enkeltes evne til å delta
i det sosiale fellesskapet og den faglige utviklingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til brev fra
Barne- og familiedepartementet av 25. mars 1999, tatt inn som vedlegg,
som peker på barnehagetilbud til barn med et annet morsmål
enn norsk som et spesielt nyttig tiltak, og likeledes de tospråklige
assistentene som en veldig viktig ressurs for å trene barn
i norsk språk.
Flertallet er kjent med at Barne-
og familiedepartementet finansierer et treårig prøveprosjekt
med gratis korttidstilbud i barnehager for alle 5-åringer
i bydel Gamle Oslo, og at formålet med prosjektet er å bringe flere
barn med innvandrerbakgrunn inn i barnehagene, slik at de blir bedre
integrert og får bedre språkopplæring
før skolestart. Det er også satt i gang liknende
tilbud i andre bydeler. Dette er imidlertid en problemstilling som
er aktuell også i andre deler av landet.
Flertallet har merket seg at
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet sammen med Barne-
og familiedepartementet vil ta initiativ til et prosjekt med systematisk
språktrening for grupper av 5-åringer i utvalgte
kommuner.
Flertallet mener at tilbud om
og trening i norsk er et viktig virkemiddel for å integrere
mennesker med minoritetsbakgrunn. Derfor er det viktig at det skjer
et kontinuerlig arbeid for å bedre de virkemidlene som tilbys,
og utvikle nye tilbud rettet mot ulike målgrupper som f.eks.
barn i førskolealder. Det legges vekt på at forslagsstillerne
understreker at det skal være et frivillig tilbud til disse
barna. Flertallet vil understreke at en grundig prosess
for å utvikle nye tilbud og igangsette disse er nødvendig
også for å få oppslutning fra målgruppen.
Flertallet vil derfor fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utrede
ulike prøveprosjekter for å bedre norskkunnskapene
for barn i førskolealder, og legge fram dette for Stortinget
på en egnet måte.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at kontantstøtten
vil bidra til å undergrave den viktige funksjonen barnehager
har i integrering og norsktrening for barn med minoritetsbakgrunn.
På bakgrunn av den uheldige utviklingen som de borgerlige partiene
har skapt i barnehagesektoren er det viktig at det settes inn flere
tiltak for å motvirke den negative virkningen kontantstøtten
har også på dette feltet. Disse medlemmer ønsker å få utviklet
flere tilbud slik at vi kan sikre barna et best mulig tilbud uavhengig av
de borgerlige partienes budsjettprioriteringer.
Komiteens medlemmerfra
Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes oppfatning i
forhold til hvilke konsekvenser dårlig norskforståelse
blant innvandrerbarn vil medføre. Dette både for
barnet selv og ikke minst for samfunnet ellers. Dette har Fremskrittspartiet
påpekt flere ganger, senest i forbindelse med behandlingen
av morsmålsundervisningen i grunnskolen.
Disse medlemmer mener imidlertid
at forslaget eller meningen med forslaget, ikke setter fokus på hvem
som må ta ansvaret for barnas norskkunnskaper. Fremskrittspartiet
har påpekt flere ganger at dette må være
foreldrenes ansvar, og at dette må tydeliggjøres
i lovs form blant annet i barnevernlovgivningen. Forslaget fra Høyre
vil på sikt kunne medføre at det offentlige vil
få et større ansvar for dette.
Fremskrittspartiet fremmet i forbindelse med St.meld.
nr. 25 (1998-99) om morsmålsopplæring i grunnskolene
følgende:
«Det bør være samme plikt for foreldre
til barn fra språklige minoriteter til, på samme
måte som det er norske foreldres plikt, etter barneloven, å sørge
for at barn født i Norge har tilstrekkelige norskkunnskaper når
de presenteres for opptak i de ordinære offentlige skoler.
I de tilfeller der det avdekkes at foreldre ikke har fulgt opp sine
plikter på dette felt, bør det medføre reaksjoner
som bøter og/eller oppfølging fra barnevernet.»
Fremskrittspartiet hadde dessuten i Ot.prp.
nr. 61 (1998-99) Barnevernstjeneste følgende merknader:
«Det regnes som omsorgssvikt dersom foreldre med norsk
statsborgerskap eller permanent opphold i landet ikke treffer forsvarlige
tiltak for å sikre at barn bosatt i landet har tilegnet
seg nødvendige norskkunskaper når de skal begynne
i den offentlige finansierte skolen.»
I tillegg må det påpekes hvor
viktig god norskundervisning er for disse barna når de
kommer i skolepliktig alder og skal ta imot kunnskap. Hvis disse
merknader hadde blitt fulgt opp av flere partier, ville kanskje
ikke forslaget vært nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til St.meld. nr. 25 (1998-99) Morsmålsopplæring
i grunnskolen, der Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet i samarbeid med Barne- og familiedepartementet
vil ta initiativ til et prosjekt med vekt på systematisk
språktrening for grupper av 5-åringer i noen utvalgte
kommuner.
Disse medlemmer vil understreke
at kontantstøtten ikke undergraver betydningen av barnehagene, men
legger til rette for at småbarnsforeldre får større valgfrihet
i omsorg for egne barn i alderen ett og to år.
Disse medlemmer vil peke på den
viktige funksjon barnehagene har både i forhold til integrering
og norsktrening. Det er derfor viktig å kunne tilby barnehageplass
til dem som ønsker det.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
bør settes i gang prøveprosjekter med norskundervisning
for barn i førskolealder som har dårlig norskforståelse.
For at barn med bakgrunn fra andre kulturer skal kunne følge
undervisningen når de begynner på skolen, er ferdigheter
i norsk avgjørende. Studier har vist at elever fra språklige
minoriteter i Norge har betydelig svakere skoleprestasjoner enn
hva tilfellet er for barn av norske foreldre. Minoritetselever blir
ofte plassert i klasser med norske elever, uten at de har språklige
forutsetninger for å kunne følge undervisningen eller
ta del i det sosiale miljøet på skolen.
Disse medlemmer mener et tilbud
om norskundervisning til barn som har dårlig norskforståelse
vil være et målrettet integreringstiltak. Over
tid bør dette etableres som et obligatorisk treningstilbud
for barn som scorer særlig lavt på norskforståelse
i 4 til 5-årsalderen.
Disse medlemmer mener likevel
det er hensiktsmessig å starte opp prøveprosjekter
basert på et frivillig tilbud, hvor kommunene gis betydelig
frihet når det gjelder organisering og gjennomføring
av tiltaket.
Disse medlemmer viser til at
mange barn i den aktuelle aldersgruppen går i barnehage,
og at kontantstøtte for 1- og 2-åringer ikke påvirker
denne andelen. Det er naturlig å knytte et tilbud om norskundervisning til
barnehagen, men andre løsninger bør også utredes. Det
vises til Høyres forslag om at man gjennom 4-årskontrollene
enkelt kan kartlegge behovet for slike tiltak, og at norskundervisning
også bør kunne gis utenom barnehagene.
Disse medlemmer ser positivt
på de initiativ departementet har tatt, men vil likevel
påpeke betydningen av å utrede ulike måter å gjennomføre
slike tiltak på.
Disse medlemmer beklager at departementet ikke
ser grunn til å vurdere nye prosjekter på dette området.
Disse medlemmer viser for øvrig
til premissene i Dokument nr. 8:28 (1998-99).
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget ber Regjeringen utrede ulike prøveprosjekter
for å bedre norskkunnskapene for barn i førskolealder, og
legge fram dette for Stortinget på en egnet måte.
Eg viser til brev av 2. mars 1999 der familie-, kultur- og administrasjonskomiteen ber om departementet si vurdering av Dokument nr. 8:28 (1998-99) Forslag frå stortingsrepresentantane Trond Helleland, Kristin Krohn Devold og Erna Solberg om utgreiing og igangsetjing av prøveprosjekt med norskundervisning for born i førskulealderen som har dårleg norskforståing.
Førskulealderen er den viktigaste perioden for utvikling av muntleg språk. Å stimulere born til å bruka talespråket blir difor ei høgt prioritert oppgåve i arbeidet med born i denne alderen. Det er òg viktig at det språklege samspelet er knytt til den uformelle læringa i kvardagslivet, til leiken og til sosial læring og utvikling. Born i førskulealder treng tryggleik og tillit for at optimal språkutvikling skal finne stad. For bort frå tospråklege og kulturelle minoritetar blir språkleg stimulans i barnehage særskilt viktig, fordi det ikkje er like vanleg at dei får norskspråkleg stimulans heime. Barnehagen bør medverka til at desse borna utviklar kompetanse i å bruka to språk, dels gjennom å styrkja morsmålet, dels gjennom å arbeida aktivt med norsk som andrespråk. Å styrkja morsmålet er viktig både for barnet si kultur- og identitetstilknytting, men og som eit betre grunnlag for å utvikla forståinga av det norske språket. Difor er det særleg nyttig at born med eit anna morsmål enn norsk får plass i barnehagen.
Å få plass i norskspråkleg barnehage er likevel ikkje nok for at born med minoritetsbakgrunn skal læra seg norsk. Dei treng ofte aktiv hjelp frå dei vaksne for å koma inn i leik og språkleg samspel med dei andre borna. Her kjem mellom anna dei tospråklege assistentane inn som ein veldig viktig ressurs. Deira oppgåve er å gje dei minoritesspråklege borna høve til å utvikle sitt eige morsmål og læra om eigen kultur. Dei tospråklege assistentane skal samstundes byggja bru mellom ulike kulturar og skapa tillit mellom borna.
Ei undersøking gjennomført av Høgskolen i Oslo i 1995 syner at de borna som har fått tospråkleg assistanse, har gode høve for å utvikla språkkompetanse både på morsmål og på norsk. I 1997 fekk 54 prosent av om lag 8 700 born frå språklege minoritetar i barnehagar tilbod om tospråkleg assistanse. Born med etnisk minoritetsbakgrunn utgjer ca. 5 prosent av alle born i barnehage.
Regjeringa har som mål å auka deltakinga av born frå etniske minoritetar i barnehagen og oppmuntra til bruk av tospråklege assistentar.
Som eit ledd i oppfølginga av St.meld. nr. 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge vart det hausten 1998 sett i gong eit treårig prosjekt med gratis korttidstilbod i barnehagar for alle 5-åringar i bydel Gamle Oslo. Føremålet med prosjektet er å auka deltakinga av born med innvandrarbakgrunn i barnehagen, slik at dei blir betre integrert og får betre språkopplæring før skulestart. Korttidstilbodet legg særskilt vekt på språk- og omgrepsopplæring ved bruk av ulike modellar for språkopplæring. Det er rimeleg å tru at born frå etniske minoritetar som får god språkstimulering før skulestart vil ha lettare for å få ein god skulegong enn dei som ikkje får eit slikt tilbod.
Helsestasjonen har i denne samanhengen vore ein viktig samarbeidspart for spreiing av informasjon om tilbodet til 5-åringar og om tilbod om norskopplæring for mødre med innvandrarbakgrunn. Samarbeid med helsestasjonane og andre arenaer der foreldre og born frå etniske minoritetar treff kvarandre, er avgjerande for å lukkast med slike tiltak.
Barne- og familiedepartementet finansierer prosjektet i bydel Gamle Oslo, med ei budsjettramme på 30 millionar kroner fordelt over tre år. Prosjektet skal evaluerast grundig, og det vil gje røynsle som andre kommunar og bydelar kan dra nytte av. Samstundes vil sentrale og lokale styresmakter få kunnskap om kva for verkemiddel som må til for å auka andelen av born med innvnandrarbakgrunn i barnehagane og kva slags modellar for språkopplæring som er høvelege for ei betre språkopplæring før skulestart.
Det er òg sett i gang liknande tiltak i ytterlegare to bydelar i Oslo, som vert finansiert gjennom handlingsprogrammet for Oslo indre øst. Departementet har registrert at det er stor interesse for å setta i gang slike prosjekt også i andre bydelar der andelen av born frå etniske minoritetsgrupper er stor.
Utover tiltaka nemnt ovanfor, vil eg òg visa til St.meld. nr. 25 (1998-99): Morsmålsopplæring i grunnskolen der Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet i samarbeid med Barne- og familiedepartementet vil ta initiativ til eit prosjekt med vekt på systematisk språktrening for grupper av 5-åringer i nokre utvalde kommunar.
Røynsler og kunnskap frå desse prosjekta skal vera med å danna grunnlag for framtidige tiltak for å betra språkopplæringa for born i førskulealderen med minoritetsbakgrunn. Barne- og familiedepartementet vil difor ikkje vurdera å sette i gang fleire nye prosjekt på dette området før konklusjonane ligg føre.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 4. mai 1999.
May-Helen Molvær Grimstad,
leder. |
Jon Olav Alstad,
ordfører. |
Grethe G. Fossum,
sekretær. |